Jeg fant en genial animasjon via Stumble, som viser Midt-Østens erobringshistorie på 90 sekunder. Du kan se den her.
Rett etter, snublet jeg over denne geniale klokka.
Jeg fant en genial animasjon via Stumble, som viser Midt-Østens erobringshistorie på 90 sekunder. Du kan se den her.
Rett etter, snublet jeg over denne geniale klokka.
"The capture of Jerusalem by Jacques de Molay in 1299", by Claude Jacquand, Versailles, Musée National Chateau et Trianons. This depiction was commissioned in the 1800s, but is about an event in 1299 that did not actually occur. There was no battle, and Molay was nowhere near Jerusalem at the time.[3] In reality, after the Christians lost control of Jerusalem in 1244, it was not under Christian control again until 1917, when the British took it from the Ottomans.
Det første arbeidskravet ble fullført i dag, og resultatet er «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens». De som har interesse av det, er hjertelig velkommen til å laste ned oppgaven, men jeg advarer: dette er ikke det beste jeg har levert, og har så absolutt potensiale for forbedring.
Nå er det videre lesing av Sokrates' forsvarstale, for innlevering av første arbeidskrav innen i morgen.
Skrevet 27. februar 2011
Alt for lang tid har vi vært travel, og særlig jeg. Travel med arbeid, travel med fritid, travel med meg selv, men ikke travel med Kjersti. I dag hadde jeg sørget for å ta meg fri, slik at vi sammen kunne feire og nyte dagen. Og med det mener jeg hele dagen – helt fra morgenen av.
Kjersti hadde laget et fabelaktig flott valentinkort til meg. Så jeg startet jo naturligvis dagen med å bli i et aldeles strålende humør. Vi koste oss med masser av kake som Kjersti hadde bakt, og senere på dagen dro vi en tur inn til byen for å spise det beste som fåes kan: sushi på Rå. Etter det dro vi innom kinoen og kjøpte oss kinogodter, før vi dro hjem og koste oss med en film her hjemme.
Det ble en kjempetrivelig dag, og nedenfor er et par bilder fra feiringen vår.
P. S.: Den 31. mars i år feirer vi 10 år som par.
Jeg nevnte i den forrige posten at Gygax hentet informasjon blant annet fra Tolkien, og listet opp noen lenker som også nevner det (skjønt, jeg har ikke funnet en side som strengt tatt kan kalles «offisiell». Men, jeg fant et intervju med ham som var interessant lesning. Her er noen sitater fra det:
1. Do you enjoy the works of JRR Tolkien? If so, How did he influence your work?
Oh-oh! I am going to be in trouble from the get-go! I loved THE HOBBIT, read it once to myself, then about three or four times aloud to my children.
How did it influence the D&D game? Whoa, plenty, of course. Just about all the players were huge JRRT fans, and so they insisted that I put as much Tolkien-influence material into the game as possible. Anyone reading this that recalls the original D&D game will know that there were Balrogs, Ents, and Hobbits in it. Later those were removed, and new, non-JRRT things substituted–Balor demons, Treants, and Halflings.2. Did you actively base D&D on Tolkien's world, adopting some of the preferences of the species, and their behaviours and all that from Tolkien?
No. As a reader of fairy tales and myth from childhood, and later fantasy and history too, I used all manner of interests I had to create the D&D game. It sprang from an amalgam of medieval history and miniature wargames set in that period, then the fantasy material as originally covered in the supplement of the CHAINMAIL rules as published in 1971.
Frankly, I used as many sorts of fantasy and horror concepts as I could ( ) so as to cover as much as possible in a small work3. As many D&D fans know, the game has taken flak in the past from ( ) groups regarding ( ) its supposed occult/Satanic influence ( ). How would you respond to those that say D&D is a "gateway" to Satanic or dangerous practices?
By saying, "Utter rubbish!" there isn’t a single documented instance of any such "Satanic or dangerous practices" anywhere. Frankly, this subject is one that deserves a rather long and complex answer ( ).
That dedicated Christians might believe that the mention in a game of "magic", and "Demons and devils" and the like is bad can be understood. However, in all, it is actually nothing more than a game. ( ) As to "occult", how can a game played by millions be "hidden", "Secret" and the like? Complete nonsense.
As to being dangerous to the minds of players, there is no basis for such assertions either. The vast majority of qualified mental health experts have no such concerns in regards normal persons. ( ) Those who claim such an effect [player's losing touch with reality (egen merknad)] is possible, are the ones who have lost touch with reality.
In all, the majority of attacks on RPGs seem to have stemmed from cynical media exploiting matters so as to take advantage of sensationalism to attract viewers and readers, a small group of persons who likewise sought to exploit the sensationalism for profit, and then some larger number of sincere but misguided persons reacting to the initial coverage. Of the lot, concerned parents are the main element, and the group that can be most easily shown that the game is at worst entertaining, at best developmental and educational.
Hele artikkelen kan leses på TheOneRing.net. Gygax går inn på flere interessante, øvrige elementer, blant annet hvordan D&D ble utviklet, hva han holder på med (den gang da – han er dessverre død nå, for de som ikke vet det) og hva han tenker om fremtiden.
Jeg satt og leste gjennom noe gammel e-postkonversasjon, og kom over denne saken om språk- og navnekonvensjonene jeg har satt for gruppene mine:
Om språk og navn: Navnet på karakteren kan ikke bare være noe dere har funnet fra en eller annen fremgooglet navnegenerator.
- Er du en alv, så har du et sindarisk eller quenyisk navn (søk på sindarin eller quenya, eller se Council of Elrond).
- Er du dverg, så kan navnet være på norrønt eller dvergisk (jf. Tolkien).
- Halvalver har navn som sier litt om hvor de kommer fra. Dersom de er alvisk oppdratt (= i et alvisk samfunn), har de gjerne alviske navn. Dersom de er oppdratt av mennesker, har de gjerne et menneskelig navn, men ofte i kombinasjon med et alvisk (mennesker liker å blande kulturer), men det kan også være motsatt, dersom halvalven i voksen alder har valgt å bryte med kulturen han har vært oppdratt i.
- Halvorker har litt den samme kompleksiteten i navnekultur som halvalver. Det avhenger helt og holdent av hva for et samfunn de er oppdratt i, og hvilken personlighet de har. Orkiske navn er gjerne gutturale og tilsynelatende meningsløse, men la deg gjerne inspirere av svartmålet. Orker er ikke dumme. De er bare mindre smarte.
- Gnomer elsker navn, og leker seg med å lage navn til seg selv og sine. De har gjerne navn som ikke betyr noe spesielt, men som høres morsomme ut. Som eksempel på det, kan nevnes karakteren min, gnombarbaren Derven «Glenkin Denkin Pidigong» Thais. Se for dere fjeset på dvergsmeden, da vi allerede hadde avtalt prisen på inngraveringen av hele navnet mitt på øksa mi, og jeg ramset opp det der. Han, Derven altså, var i hvert fall «noget fornøyd».
- Hobbiter er bondske folk. (Ja, jeg bruker betegnelsen hobbit, for det er det de er. Grunnen til at de ikke kalles hobbiter i D&D, er etter alt sigende at «hobbit», på linje med «balrog» og «ent» (D&D-ekvivalentene er «balor» og «treeant») er beskyttet av internasjonale åndsverkslover.1, 2, 3, 4, 5) Hvis dere ser i innledningen til «Ringdrotten» (også kalt «Ringenes herre» (Susann skjønte hvorfor jeg skrev det slik)), får dere vite alt om hvilke hobbitraser som finnes og hvordan de er. Tolkiens forbilde under skapelsen av dem, var det gamle, engelske bondeidealet, og det passer ganske godt overens med en god gammel hallingdalsbonde. Alle hobbitrasene er tilgjengelige, med tilhørende regler. Når det gjelder navnene deres, er også her Tolkien en god kilde, men også gamle, norske bondenavnstradisjoner, som gjerne sier litt om hvor man kommer fra. En av karakterene til en av kompisene mine, som spiller i ei av gruppene jeg har, heter Alfred Bakkeli – et glimrende godt navn.
- Til slutt har vi menneskene. De er en nokså vanskelig rase å forstå seg på (vi forstår oss jo ikke så veldig godt på oss selv, så hvorfor skulle det være annerledes i D&D). Mennesker lar seg inspirere av det meste—nei, alt—rundt dem, og man kan finne mennesker med alle mulige slags navn. Det eneste som ikke tillates, og det gjelder alle rasene, er engelske navn. «Barbie Goldfinger»… Jeg sier ikke mer. Enhver skjønner at det skjærer med resten av verden som spinnes rundt dere.
Denne posten fikk oppdatert formatering den 9. oktober 2023. Jeg greide dessuten å finne et par bilder til å erstatte iallfall to av dem som ikke lenger vistes. Til sist la jeg til noen overskrifter til den nederste tabellen. Alt annet er uendret.
Universet jeg leder spillerne mine gjennom, er en salig blanding av mye rart. Jeg ønsker å gi det en følelse av historisk korrekthet, og holder derfor på å innføre et pengesystem som gjenspeiler den historiske 1:20:240-normen (som ble brukt i bokføringssammenheng), for å gjøre gull til gull.
En annen ting jeg har gjort, er å plassere småsteder med ikke mer enn en lang dagsreise fra hverandre, og spre de større byene langs viktige knutepunkt, samt å la småsted som får viktige funksjoner (som Fellstad som har fått sølvgruven oppe å gå igjen, takket være Henk, Kyrnyn, Mmimas og Cordelia) vokse, akkurat slik det var – med markeder da de kom i stand (som i Nytårn, som ikke hadde noe marked sist de var der, men nå til og med har bygd palisadevegger). Jeg har dermed forsøkt å gjenspeile de historisk-økonomiske sammenhengene også.
Jeg har altså i stor grad prøvd å hente inspirasjon fra middelalderen, slik den var, og har brukt kunnskapene jeg har fått under forelesningene, samt internett (hurra for Delta!) til å få det historiske suset over det.
Øvrig inspirasjon har vært grundig lesning av DMG og PHB, som gir god kjennskap til Greyhawk 1, 2 3, en verden jeg liker og føler meg hjemme i.
I tillegg har jeg hentet en god del inspirasjon fra Forgotten Realms, slik jeg ble kjent med det gjennom Baldur’s Gate-spillene og ikke minst bøkene til Salvatore. FR-universet er satt til den europeiske høymiddelalderen, og åpner derfor for atskillig flere mekaniske løsninger, og i tillegg er det vel ikke feil å si at den høymagiske verden som skildres, i høy grad er begrunnet slik etter prinsippet magi erstatter teknologi, noe skaperen av Eberron 4, 5, 6 har tatt helt ut. Jeg liker idéene hans, men har til nå ikke sett meg tid eller lyst til å sette meg nok inn i Eberron til å spille helt og holdent i Eberron-verdenen.
Men, nå har jeg hatt nok digresjoner En av tingene jeg liker ved FR-universet, er dato- og kalendersystemet. De har klart å forene et 365,2568-dagers år med et tidagerssystem. Nå vet de som spiller med meg, og de som har fulgt med på D&D-postene mine har sikkert også merket seg det, at jeg liker å spille på norsk. Det blir atskillig mer troverdig og lettere å leve seg inn i og føle og kjenne verden, når man greier å la verden leve på norsk. Derfor satte vi (Kjersti, Charlotte og jeg) oss ned og oversatte Harptos-kalenderen til norsk. Vi ønsket ikke å lage en direkte oversettelse, men snarere en som beholdt stemningen i måneds- og ukenavnene. Her er resultatet av hva vi gjorde (for en fire – fem år siden, skulle jeg tro):
# | Høymål | Høytid | Common Tongue | Alltunge |
---|---|---|---|---|
De norske navnene på månedene og dagsnavnene er bevisst skrevet med små bokstaver, for å hindre leseren i å tro at det er tvungen stor forbokstav (måneder og ukedager skrives som kjent med små bokstaver på norsk). | ||||
1 | Hammer | Midwinter vinterfesten | Deepwinter | dypfrosten |
2 | Alturiak | — — | The Claw of Winter | vinterhold |
3 | Ches | — — | The Claw of the Sunsets | solfall |
4 | Tarsakh | Greengrass gressgrønt | The Claw of the Storms | stormgrep |
5 | Mirtul | — — | The Melting | smeltingen/-a |
6 | Kythorn | — — | The Time of Flowers | blomsterverv |
7 | Flamerule | Midsummer/midtsommer skuddår, også Shieldmeet/skjoldating | Summertide | høysommer |
8 | Eleasis | — — | Highsun | høysol |
9 | Eleint | Highharvestide slåttefest | The Fading | skumringen/-a |
10 | Marpenoth | — — | Leaffall | løvfellingen/-a |
11 | Uktar | The Feast of the Moon månegilde | The Rotting | høsthell |
12 | Nightal | — — | The Drawing Down | nyvinter |
Uke | Dag | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nymåne 1. tidag |
1. dag i nymåne 1. |
2. dag i nymåne 2. |
3. dag i nymåne 3. |
4. dag i nymåne 4. |
5. dag i nymåne 5. |
6. dag i nymåne 6. |
7. dag i nymåne 7. |
8. dag i nymåne 8. |
9. dag i nymåne 9. |
10. dag i nymåne 10. |
||
Midtmåne 1. tidag |
1. dag i midtmåne 11. |
2. dag i midtmåne 12. |
3. dag i midtmåne 13. |
4. dag i midtmåne 14. |
5. dag i midtmåne 15. |
6. dag i midtmåne 16. |
7. dag i midtmåne 17. |
8. dag i midtmåne 18. |
9. dag i midtmåne 19. |
10. dag i midtmåne 20. |
||
Nemåne 3. tidag |
1. dag i nemåne 21. |
2. dag i nemåne 22. |
3. dag i nemåne 23. |
4. dag i nemåne 24. |
5. dag i nemåne 25. |
6. dag i nemåne 26. |
7. dag i nemåne 27. |
8. dag i nemåne 28. |
9. dag i nemåne 29. |
10. dag i nemåne 30. |
Høytidsdag 31. |
Høytidsdag (skuddår) 32. |
Det er lenge, lenge siden jeg har holdt på meg kalligrafi, og når jeg ser på resultatet fra i dag (gjort mens vi spilte), er det ingen tvil om at jeg må øve mye mer, men likevel: jeg synes sluttresultatet ble flott likevel, og det gir uten tvil litt ekstra til spillet når man kan gjøre det slik som dette:
Arrestordre
Herved tilkjennegis, at
Bergwin Nøtteknekker
kjenner til at han skal i retten for
overfall & rans-
forsøk mot herr/fru/frk
for hr. Bindil Venderé: Bindil Bindilé
den 3. i nymåne i høysol, 1281.
Sign: Lensmann Gimolian Snarbein
Oppe til høyre er et segl som ble skåret i tre. Stearin ble brukt som segllakk. For å unngå at stearinet satte seg fast, hadde jeg såpe på seglet. Seglet viser Yondalls skjold speilvendt (i motsetning til jordbruksversjonen av skjoldet, representerer dette loven og retten) med fire naglmerker.
Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer Cordelia til å se det også, om ikke så alt for lenge.
Jeg har ikke vært så flink å oppdatere bloggen min den første måneden av året, men likevel ser det ut til at det er en jevn strøm av folk som besøker den. Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer jeg til å passere besøk nummer 10 000 i løpet av året, og det er jo hyggelig! Jeg kommer til å poste mer D&D-informasjon fremover. Jeg synes det er på tide å få nedtegnet alt det jeg har funnet frem til gjennom alle årene som DM, så det blir bevart for den, i hvert fall, overskuelige framtiden.
Bildet nedenfor kom jeg over da jeg var på leting etter et bilde av Evensen. Det er ikke vanskelig å se når han har prestert bra, og i hvert fall når han tok verdensrekorden.
Rekordutviklingen i hopp/skiflyging: | |||
---|---|---|---|
Lengde | Utøver | Bakke | År |
101 m | Sepp Bradl, Østerrike | Planica | 1936 |
117 m | Rudi Gehring, Tyskland | Planica | 1941 |
120 m | Fritz Tschannen, Sveits | Planica | 1948 |
135 m | Dan Netzell, Sverige | Oberstdorf | 1950 |
139 m | Tauno Laaurio, Finland | Oberstdorf | 1951 |
141 m | Jose Slibar, Jugoslavia | Oberstdorf | 1961 |
146 m | Bjørn Wirkola, Norge | Vikersund | 1966 |
147 m | Lars Grini, Norge | Oberstdorf | 1967 |
148 m | Kjell Sjöberg, Sverige | Oberstdorf | 1967 |
150 m | Lars Grini, Norge | Oberstdorf | 1967 |
154 m | Reinhold Bachler, Østerrike | Vikersund | 1967 |
156 m | Bjørn Wirkola, Norge | Planica | 1968 |
157 m | Jiri Raska, Tsjekkoslovakia | Planica | 1968 |
160 m | Bjørn Wirkola, Norge | Planica | 1968 |
164 m | Jiri Raska, Tsjekkoslovakia | Planica | 1968 |
165 m | Manfred Wolf, DDR | Planica | 1969 |
169 m | Heinz Wosipiwo, DDR | Oberstdorf | 1973 |
173 m | Geir Ove Berg, Norge | Oberstdorf | 1976 |
174 m | Toni Innauer, Østerrike | Oberstdorf | 1976 |
176 m | Toni Innauer, Østerrike | Oberstdorf | 1976 |
180 m | Armin Kogler, Østerrike | Oberstdorf | 1981 |
185 m | Matti Nykänen, Finland | Oberstdorf | 1984 |
191 m | Matti Nykänen, Finland | Planica | 1985 |
194 m | Pjotr Fijas, Polen | Planica | 1987 |
203 m | Toni Nieminen, Finland | Planica | 17. mars 1994 |
209 m | Espen Bredesen, Norge | Planica | 18. mars 1994 |
210 m | Espen Bredesen, Norge | Planica | 23. mars 1997 |
212 m | Lasse Ottesen, Norge | Planica | 23. mars 1997 |
214½ m | Martin Schmitt, Tyskland | Planica | 19. mars 1999 |
219½ m | Tommy Ingebrigtsen, Norge | Planica | 20. mars 1999 |
224½ m | Thomas Hörl, Østerrike | Planica | 16. mars 2000 |
225 m | Andreas Goldberger, Østerrike | Planica | 18. mars 2000 |
227½ m | Matti Hautamäki, Finland | Planica | 20. mars 2003 |
228½ m | Matti Hautamäki, Finland | Planica | 22. mars 2003 |
231 m | Matti Hautamäki, Finland | Planica | 23. mars 2003 |
234½ m | Bjørn Einar Romøren, Norge | Planica | 20. mars 2005 |
235½ m | Matti Hautamäki, Finland | Planica | 20. mars 2005 |
239 m | Bjørn Einar Romøren, Norge | Planica | 20. mars 2005 |
243 m | Johan Remen Evensen, Norge | Vikersund | 11. februar 2011 |
246½ m | Johan Remen Evensen | Vikersund | 11. februar 2011 |
*Noen rekorder er satt og senere slettet av en annen i løpet av en og samme omgang og er ikke tatt med. |
Helt siden jeg var liten, har skihopping fascinert meg, og jeg har alltid hatt lyst til å prøve det. I går var det en viss herremann ved navn Johan Remen Evensen som satte ny verdensrekord i Vikersund på 243 meter. I andre omgang bestemte han seg like gjerne for å sette enda en verdensrekord på 246½ meter! Det fantastiske hoppet kan sees på NRKs hjemmeside.
Johan Remen Evensen tar verdensrekord nummer to i Vikersund
Espen Bredesen som hopper til første plass under Lillehammer-OL
Og her, en film fra Lillehammer-OL, der Espen Bredesen spikret seg fast i minnet mitt som den skihopperen som hoppet vakrest av alle.
Bilde 1 er fra NRK.
Bilde 2 er fra dt.no
Bilde 3 ble funnet på Google bilder.
Tabellen er kopiert fra NRK.
Alt er brukt uten tillatelse
I dag har jeg vært på jobb på Coop-lageret. Det er en godt stund siden sist jeg var der, og egentlig, kjenner jeg nå, burde jeg ha ventet litt lenger. Men når muligheten endelig bød seg kunne jeg jo ikke si nei. Det var bare seks timer, men det er jo helg, så det blir en brukbar slump med penger ut av det.
Kvelden i går brukte jeg på å eksperimentere mer med skrivesettet jeg fikk til jul av Ingrid-Elin og Joe. Det ble selvfølgelig brukt i D&D-sammenheng, og jeg fant ut at godt, gammeldags brunpapir var det beste å skrive på. Jeg forsøkte meg også på å lage et segl for hånd, og brukte stearin til å lukke brevet. Jeg tror det ble ganske så fint til slutt.
Det er vel på tide at jeg endrer profilbildet mitt til noe som ligner litt mer på den jeg er nå (ref. årets første post). Det gamle bildet var tatt foran nasjonalflagget i gymsalen i Innfjorden på ei eller anna trening, så det er i vel syv år siden nå. Bildet jeg nå har, ble tatt for et par dager siden. Som sees kan, har herren fått seg skjegg. Flere har kommentert at de synes jeg kler det godt (i motsetning til kommentarene jeg fikk sørpå, som stort sett lød «Det var kjempekult – mye bedre enn kinnskjegget.», som selvfølgelig gjorde at jeg barberte det vekk tidligere enn jeg hadde tenkt), men når våren kommer, da blir det borte igjen. Uansett: her er det gamle og det nye jeg, side om side (med Aibast II som selskap – nå frisk som en fisk).
Cordelia og Mmimas' verdier har blitt enorme, og de har nå vært nødt til å gå gjennom notatene sine her og der for å finne ut hva de faktisk har (og det er mye (!) – bl.a. nesten 200 000 GP i felleskassa), siden de nå, når de skal ut og trene for nivåøkning, skal selge unna det de ikke trenger. Så jeg fant ut at jeg ville unngå det problemet nå som jeg har startet på soloeventyret til Robert, med hobbitpresten Bergwin Nøtteknekker som sjef, og lagde et skjema for å holde oversikt over verdiene en har.
De som har interesse av en kopi, må gjerne ta kontakt.
Funksjoner:
Enhver som har interesse for historie utover det lille perspektivet man får av å spille Dungeons & Dragons (og som det står på Skype-en min for tiden: 3.5 med vaniljesaus – beste sorten.
), har for lengst oppdaget at noe er på bærtur når det gjelder myntenes innbyrdes verdiforhold.
Oppdatert 16. mars 2011, etter å ha skrevet posten D&D: Endring i pengesystemet. Innføring av sølvkronen lagt til i tabellen i senter av posten.
Oppdatert på nytt 18. april 2014: html-korrigeringer av tabellen; byttet ut omkrets-tegnet med NULL-symbolet, siden det siste faktisk tegnes riktig av de fleste nettleserne; tilføyd overskrifter.
Gygax var en flink mann, og det hadde vært interessant å bli kjent med hva han skapte da han fikk frie tøyler (altså intet selskap som hang over ham og ønsket å styre de kreative prosessene), koblet med erfaringen og kunnskapen han etterhvert fikk. Kanskje var Dangerous Journeys eller hva det nå het et slikt produkt? Delta har skrevet flere interessante poster om ham (bare gå til bloggen hans og søk). Han har også en svært interessant artikkel om pengesystemet sitt, og det var ved inspirasjon derfra, og deretter etter samtaler med professor Richard Holt her ved UiT at jeg kom frem til det følgende pengesystemet.
Mynten på siden er en typisk middelaldersk sølvpenning fra England. Den ble slått av kong Knut i det 11. århundre. I følge Holt var de engelske myntene svært edle i metallet, med bare noen svært få prosent av kobber eller andre metaller som en del av legeringen.
Naturligvis: D&D foregår ikke på denne tiden. Det er satt til et middelaldersamfunn i det 13. århundre. På denne tiden hadde den voldsomme inflasjonen som startet på slutten av det 12. århundre (muligens) roet seg litt, og sølvpenningen var fremdeles den viktigste mynten. De som har lest siden til Delta, har også sett at det var en del andre mynter i omløp. Jeg siterer:
Da jeg begynte å arbeide med det nye pengesystemet tok jeg først utgangspunkt i 1:20:80-forholdet, men jeg kom etter hvert frem til at det ikke ga effekten jeg var ute etter. Jeg ville at gullet virkelig skulle føles eksklusivt, og valgte derfor å satse på å lage et myntsystem som fulgte 1:20:240-systemet i stedet, der sølvet representerte 240, ikke kobberet (som viste seg å være en misforståelse fra min side – som han tydelig viser her, er 80 = sølvpenninger). Tar man med kobberet i tillegg, får man 1:20:240:960 (siden kobberet i begge systemene er verdt en fjerdedel av sølvet. Pengesystemet jeg har tatt i bruk er derfor strukturert slik:Damien (definitely still reading this): "1:20:240 is how a (troy or normal?) pound of silver was divided... I do wonder how a ratio range of 1:10-1:14 gold/silver turned into 1:20 in the 1:20:80 thing."
Agreed the 1:20:240 shillings/pounds thing started as a division of a pound of silver, but it was a logical/abstract division only (moneys-of-account), and not actual coinage. Or, as I say on my Primary House Rules page: "Shillings and pounds were not coins!"
Commonly you'd have: A small silver pence, a silver Groat (~5 grams weight; 4 pence value); and gold Noble (~9 grams weight; x2 size, x10 metal value as you say; thus 4x2x10 = 80 pence).
So 1 gold coin = 20 silver coins = 80 pence. Which is (again) totally separate from the shillings/pounds units used in bookkeeping.
Myntenhet | Fullt navn | Metall – renhet | Antall – tilsvarer | Vekt | Størrelse | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
sp | sølvpenning | sølv | 92½% | 1 sp | 4 kø | 1⁄320 £* ≈1,4 g |
⅘″ ∅, >1⁄64″ tykk 20 mm ∅, 0,5 mm tykk** |
kø | kobberøre | kobber | 100% | 4 kø | 1 sp | 1⁄320 £ ≈1,4 g |
≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere) |
SK | sølvkrone | sølv, gull og kobber |
92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber |
1 SK | 12 sp | 1⁄40 £ ≈11,22 g |
1″ ∅, >25⁄32″ tykk 25,4 mm ∅, 2 mm tykk |
gp | gullpenning | gull | 14,4 karat = 60% renhet |
1 gp | 12 sp | 1⁄240 £ ≈1,9 g |
Som sp, men 0,65 mm tykk. |
1 gp | 1 SK | ||||||
GK | gullkrone | gull | 20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet |
1 GK | 20 gp | ≈14½×gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g |
1½″ ∅ og 3⁄24″ tykk 3,81 cm ∅ og 3,17 mm tykk |
SM | sølvmark | sølv | 92½% | 1 SM | ⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp |
⅔£ 302,4 g |
Et SM er en sølvbarre på ca. 3″ × 1½″ × 1″ |
3 SM | 2 GK |
Sølvpenningen tar utgangspunkt i den faktiske mynten referert til på toppen, og den normale renheten på 92,5%, som med tiden fikk betegnelsen «sterling silver».
Siden gull har en egenvekt på 19,32 g/cm3 og sølv har en egenvekt på 10,49 g/cm3, vil en 14,4 karats gullmynt ha en egenvekt på 15,176 g/cm3 (60% gull og 40% kobber). Dette betyr at den er ca. 1,446 gang tyngre enn en tilsvarende sølvmynt (tilsvarende i diameter og tykkelse), og ettersom utgangspunktet mitt er som så, vil man derfor få ca 221 mynter på pundet. Nå hadde det seg slik at gullmyntene var en anelse tykkere (ca. 1,086 gang det en sølvmynt var). Resultatet blir dermed at man ved å slå myntene med en tykkelse på 0,65 mm, fikk det mye mer hendige antall mynter av 240 per pund.
Når det gjaldt gullkrona, en fullstendig fiktiv mynt jeg selv har funnet på, var den en stor og tung mynt av svært rent gull (20 karat). Hensikten med mynten var å få en mynt som virkelig kan representere de store gullskattene. Den har en gullmengde på 16,1 g/cm3, eller 83,333 % rent gull (altså, uttrykt presist, 5⁄6 rent gull). 20 karat mot 14,4 karat gjorde den 1,3888 mer verdifull enn gullpenningen per vektenhet. Ergo, med et verdiforhold på 1 GK = 20 gp må den ha vært ca. 14½ gang tyngre (20 ÷ 1,388 = 14,4000 x). Hvis mynten er 1½″ bred, er den allerede to gang verdien av en vanlig gullpenning, men karatverdien øker dette til 2,776x. Ergo må den ha vært 7,204 ganger tykkere, som vil si 3,17 mm, altså ca. 3⁄24″.
Sølvmarkets størrelse er beregnet utfra sølvets egenvekt på 10,49 g/cm3. Ettersom barren skal veie ca. 302,4 g, får man ca. 28,82 kubikkcentimetersblokker. Hvis barren er én tomme tykk, og rektangulær med et 2:1-forhold***, blir den ca. 7,56 cm bred og 3,78 cm lang eller ca. 3″ × 1½″.
At D&D-skaperne valgte å bruke pund som grunnenhet i D&D er naturligvis begrunnet med Gygax og kompanis bakgrunn som amerikanere, men også Gygax' historiske interesse og grundighet, som man kan se ved flere anledninger. (Exempli gratia Gygax om Conan, Gygax om religion, Gygax om miniatyrer, Gygax om Chainmails grad av fantasielementer.) På Delta's D&D Hotspot fant jeg et interessant system for å forenkle dette. Pund er vel og bra, men det blir til slutt fryktelig komplisert å holde oversikten på hvor mye man bærer. Han har derfor lansert et forslag til et virkelig strømlinjeformet, raskt og enkelt system for å finne ut hvor mye man bærer, som i tillegg gir en større grad av historisk nøyaktighet. Prinsippet er enkelt:
4 stone -- Plate mail.
2 stone -- Chain mail.
1 stone -- Leather, shield, polearm, halberd, pike, two-handed sword, morning star, flail, battle axe, staff, pole, standard rations, 1000 coins
1/3 stone -- Helmet, sword, spear, mace, handaxe, bow, arrows, water/wineskin, lantern, torches, rope, spikes, iron rations
Når det gjelder bruken av det i forhold til styrke, vet vi at det er tre grader av å være tynget: lett, middels og tung (tilsvarende med rustning). Systemet med stein kan lett overføres til dette:
Jeg har spurt han om hvordan dette fungerer med firbeinte skapninger, og skal kikke litt på reglene for 3.5 for å se hvordan dette eventuelt kan overføres. Jeg er i hvert fall besnæret av simplisiteten og elegansen i løsningen hans.
For øvrig kan jeg referere til den tidligere artikkelen min Mål til bruk i middelalderrollespill, der jeg tar for meg lengde- og volumenheter. Areal og vekt vil bli tatt ved en eller annen senere anledning.
Jula ble, som forventet, glimrende, og i motsetning til hva jeg planla, ble det ikke skrevet et kvidder. Og siden telefonen min var herpet, ble det nesten ikke tatt bilder heller. Jeg benyttet jula til å slappe velfortjent av, og i løpet av ferien fikk jeg resultatet på ANK-1230-oppgaven min også. Det endelige resultatet ble B i «En middelaldermunks beretninger», B i «Asias religioner» og A i «Kjønn i antikken». Jeg skal besørge å få lastet opp oppgavene når jeg får tak på den ferdigkorrigerte oppgaven min igjen.
Frem til nå i år, har det skjedd lite. Jeg har spilt litt rollespill, hatt en relativt sløv start på året studiemessig (noe jeg blant annet har tatt igjen i dag), men har begynt å ta det igjen, men koser meg med latin-, antikkens mytologi-, antikkens filosofi- og historieforelsninger. Når jeg kommer hjem i dag, skal latinhjemmeoppgavene løses, og etter det tenker jeg at jeg tar kvelden.
Det har vært et par spesielle ting som har skjedd da, som jeg nesten burde nevne. Etter å til slutt ha motet meg opp til å dra på trening, endte jeg opp med å knekke sesambeinet, som det visst heter, i foten. Det ligger omtrent under stortå-tåballen. Så med den starten på året, har jeg endt opp med sterke skuldrer, sterk rygg og en litt sterkere mage.
I tillegg har jeg for første gang siden videregående, andreåret faktisk, sunget solo. Domkantoriet ved 문히주 (Mun, Hiju) tilbød meg å synge tenorsoliene på «Kyrie» og «Gloria» fra Mozarts Krönungsmesse, og det gikk svært fint, synes jeg. Som takk har jeg blitt invitert på middag hos henne neste uke.
Og, jeg må nesten nevne det: siden nyttår har jeg latt skjegget gro. Snart blir det vel mykt også Jeg har uansett bestemt meg for å ta det når jeg ser den første hestehoven, for da er det vår.
Dagen i dag har vært brukt på HIS-1001, der vi fikk en spennende forelesning om Bayeux-teppet og hvordan vi kan lese og forstå historien om kong Wilhelm Erobrerens tilraning av den engelske tronen; lesing av Art and Myth in Ancient Greece, hvor jeg i løpet av dagen har fått et helt kapittel unnagjort – femte kapittel venter; og alt, alt, alt for mye surfing, men jeg har da funnet en del interessant å lese og kikke på i mellomtiden, samt det neste eventyret til Mmimas og Cordelia.
Nå er det på tide å legge kursen hjem, før jeg ender opp med å bruke alt for mye tid på tvilsomme (les: interessante) sider. Jeg får håpe det ikke blir like lenge til neste gang jeg skriver noe.
서경덕 levde fra 1489 til 1546 og var en konfusiansk filosof som var uinteressert i statstjeneste. Han var opptatt av elevene sine og poesi, og flere av elevene hans spilte senere viktige politiske roller. Én av elevene ble også en berømt kisaeng
Å, min sjel, hvorfor er du alltid ung
jeg blir gammel, vil du ikke bli eldre
ellers blir det latterlig å følge deg.
Fra Hanen har galt : Helten har gjort alt han måtte gjøre, gjendiktet av Erling Kittelsen og Vladimir Tikhonov, H. Aschehoug & co (2004), s. 28.
I dag klokka to startet juleferien. Kjersti er ferdig med oppgaven sin, jeg var ferdig med mine mandagen som var, og nå kan vi endelig slappe av og nyte fruktene av innsatsen vår så langt i studieåret. Jeg har ikke fått svar på REL-1005 og ANK-1230 enda, men på HIS-1012, Jocelin, der ble det en B, og det må det være lov til å være ordentlig fornøyd med.
Det ble en velsmakende pastagrateng med Macks juleøl til på studentkantina til middag i dag, og senere i kveld kjøpte vi en Dolly-pizza. Steffen har vært på besøk med oss hele kvelden òg, så vi har hatt en kjempetrivelig kveld. Det ble sportssending på TV-en som ble kveldens høydepunkt, der Norge gruste Ungarn 34—13 i damehåndball. Det hersker i hvert fall ingen tvil om at damehåndball er mye morsommere å se på enn herrehåndball. Teknisk, tøft og hardt, fullt av fart og spenning, og masser av smilende, norske jenter.
I morgen er det laugardag. Jeg har stått på i kveld og lagt sammen omtrent halvparten av klærne, og strøket en hel masse i tillegg, så nå er det ikke så mye igjen å gjøre av husvasken. Det skal bli trivelig å få jula i hus.
I natt har jeg jobbet videre med taekwon-do-terminologilista mi. Nye oppdateringer inkluderer romaniseringskolonne, de fleste treffpunktene, en del av sparkene og alle tallene fra 0 til 100. Dersom noen har spørsmål, ta bare kontakt (da helst via den aktuelle posten)
Fred W. Clothey skriver i første kapittel av Religion in India (Routledge 2008) om å ha på seg gode linser
. Hvor godt ser du?
spør han. Det er nok høyst aktuelt å tenke på det, når man møter folk man ikke er vant til å ha omgang med. På bloggen Virrvarr kan man lese et veldig interessant innlegg om hvor forutinntatt vi mennesker kan være i omgangen vår med handicappede mennesker, titulert «Om rullestoler og superhelter».
Penn og Teller har mye interessant å fortelle i det herlige programmet Penn & Teller Bullshit. For en (sikkert lang) tid tilbake siden, tok de for seg , og mye av tankegangen er nok helt klart overførbar til her i landet. En liten del av programmet kan sees her:
Med tanke på frøken Virrvarrs innlegg: ta en titt på slutten av episoden (hvis du finner den), og ikke minst intervjuet med han forfatteren (som er å se på ovenfor). Som han sa, det eneste han ønsker er at folk utviser normal høflighet. Det er veldig hyggelig å få åpnet døra for seg, når andre ser at det kan være til hjelp. Det er de små tingene som teller, ikke en hel haug med byråkratiske regler og vissvass som bare gjør det lettere å utnytte systemet. Som de også sa i programmet, er det i enhver bedrifts interesse å gjøre den nødvendige tilretteleggingen for at flest mulige kunder skal føle seg velkommen. Tenk enkelt!
Vel, da er det vel nok nattlig ræl. God natt!
I går var jeg med Aibast II til kontroll, og resultatet kunne virkelig ikke vært bedre. Da vi fikk henne var hun 1,8 kilogram. Nå har hun steget til 2,65, og hun har tydelig fått bedre balanse og muskelkontroll. Det ser ut til at hun blir helt frisk. Tjoho!
For min egen del: Jeg ble disket fra sparring under fjorårets NM fordi jeg ikke greide vekta. Nå i morges var jeg nede på 62,8 kg igjen. Så blir det jul !
Apropos jul: Jeg har oppdatert ønskelista mi igjen. Jeg satt nemlig på nett i går og leste om barbering med barberkniv, og fant til slutt ut at den beste leverandøren av slike saker her i Europa er Thiers-Issard. Vel er det dyrt, men når man tenker på det: Det tar vel ikke mer enn en to–tre år, så har man tjent inn det man brukte på éngangsinvesteringen fra dem. Jeg ønsker meg det, og det veldig!
I dag er en strålende dag!