Jeg har gjort en grov regnefeil da jeg beregnet meg fram til hvordan sølvkrona skal se ut. Oppdatert og korrigert versjon av posten kommer senere.
Fraskriving
Ja, jeg er utmerket klar over at det i middelalderen ikke eksisterte mynter for skilling og pund. Jeg ønsker likevel å bruke et pengesystem som gjør dette, ettersom det for det første tillater handel av dyre varer uten bruk av kreditt- og dertilhørende bokføringssystemer, siden det for det andre tillater frakt av store verdier uten å ha med seg et helt vognlass med mynter, og for det tredje siden det gjenspeiler det middelalderske bokføringssystemet for verdier.
Foranledning
For en tid tilbake siden, i begynnelsen av februar, la jeg ut en rimelig massiv post titulert «Canned Blog: D&D: penger» (som etter denne posten har blitt oppdatert). Nå har jeg fått testet ut dette systemet ganske grundig på Roberts karakter Bergwin Nøtteknekker, og jeg har kommet frem til én sak som må endres (som jeg har fundert på ganske så lenge.
Den opprinnelige hensikten med innføringen av dette systemet var todelt; jeg ville først av alt få et pengesystem som var mer tro mot hvordan det faktisk var i Europas middelalder, der den eneste slåtte mynten var av sølv, men samtidig ville jeg beholde gullmynten for å gi spillerne noe stort å hige etter. Gullpenningene tjener ikke hensikten sin, og de strider også mot bakgrunnen for innføringen av det sølvbaserte systemet (selv om PHB hevder at pengesystemet er sølvbasert). Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at selv den mest dagligdagse handelen blant folk med litt mer penger mellom hendene enn en vanlig bondemann vil bli utført i gullpenninger (1 gp = 12 sp, og det ville dermed ikke fungere; det nye systemet ble innført nettopp fordi det var for lite gull i riket, ettersom krigen Rocharannore fører mot syd krever at kongen har gull tilgjengelig.
Gullpenningen ble definert slik:
Myntenhet Fullt navn Metall – renhet Antall – tilsvarer Vekt Størrelse gp gullpenning gull 14,4 karat =
60% renhet1 gp 12 sp 1⁄240 £
≈1,9 gSom sp, men 0,65 mm tykk.
Løsning
Løsningen på problemet er enkel nok: jeg må innføre en sølvmynt som faser ut gullpenningen. De kommer til å eksistere side om side, men gullpenningen vil få den statusen jeg opprinnelig tenkte, nemlig som en mynt som aristokratiet bruker, dels for å brife og vise seg, dels som samlerobjekt. Den nye mynten jeg tenkte meg, blir en sølvkrone – SK – og den vil måtte være like ren i sølvet som sølvpenningen og dermed tolv ganger størrelsen og vekta, men dette vil gjøre den stor og upraktisk (noe som ikke er så relevant med gullmynten ettersom den representerer en svært stor verdi (240 sp) mot bare 12 for denne nye sølvkrona); derfor må man til med litt grubling.
Den nye mynten
En foreløpig oppsummering er på sin plass:
- Ønsket verdi: 12 sp
- Ønsket metallfordeling: 92½% sølv, 7½% andre metaller
- Andre metaller: gull og kobber
Mynten jeg opererer med nå har altså en omkrets og tykkelse på henholdsvis 1,25✕ og 4✕ den til sølvpenningen, nærmere bestemt 1" og 2 mm, som gjør den 5✕ verdien av en sølvpenning. Dermed må jeg gjøre opp for de siste 2,4✕ av myntens verdi.
Kobberet er satt til en verdi av en fjerdedel av sølvet, så 7½% kobber vil utgjøre 0,225 sp av de 12 sp vi skal frem til. Hvis man i stedet bruker gull til dette, som er verdt tyve ganger det sølv er, vil 7½% gull faktisk utgjøre 18 av 12 sp.
Per i dag er faktisk forholdet mellom gull og sølv nærmere 70:1, skjønt gjennom historien har verdien over det jevne vært 15:1; jeg velger å bruke et forhold på 20:1. Så var det tilbake til å finne en legering som kan brukes.
Verdien av sølvmynten | 12 sp | |||
---|---|---|---|---|
Verdiforhold gull:sølv | 20:1 | |||
Verdiforhold kobber:sølv | 0,25:1 | |||
Det gylne tallet | 2,4✕ | |||
Prosent til fordeling | 7,5% | |||
Au | Sum økning | Cu | ||
% av rest | Verdi- økn. | Verdi- økn. | % av rest | |
1,0 % | 0,2000 | 0,4475 | 0,2475 | 99,0 % |
2,0 % | 0,4000 | 0,6450 | 0,2450 | 98,0 % |
3,0 % | 0,6000 | 0,8425 | 0,2425 | 97,0 % |
4,0 % | 0,8000 | 1,0400 | 0,2400 | 96,0 % |
5,0 % | 1,0000 | 1,2375 | 0,2375 | 95,0 % |
6,0 % | 1,2000 | 1,4350 | 0,2350 | 94,0 % |
7,0 % | 1,4000 | 1,6325 | 0,2325 | 93,0 % |
8,0 % | 1,6000 | 1,8300 | 0,2300 | 92,0 % |
9,0 % | 1,8000 | 2,0275 | 0,2275 | 91,0 % |
10,0 % | 2,0000 | 2,2250 | 0,2250 | 90,0 % |
11,0 % | 2,2000 | 2,4225 | 0,2225 | 89,0 % |
12,0 % | 2,4000 | 2,6200 | 0,2200 | 88,0 % |
13,0 % | 2,6000 | 2,8175 | 0,2175 | 87,0 % |
14,0 % | 2,8000 | 3,0150 | 0,2150 | 86,0 % |
15,0 % | 3,0000 | 3,2125 | 0,2125 | 85,0 % |
16,0 % | 3,2000 | 3,4100 | 0,2100 | 84,0 % |
17,0 % | 3,4000 | 3,6075 | 0,2075 | 83,0 % |
18,0 % | 3,6000 | 3,8050 | 0,2050 | 82,0 % |
19,0 % | 3,8000 | 4,0025 | 0,2025 | 81,0 % |
20,0 % | 4,0000 | 4,2000 | 0,2000 | 80,0 % |
Jeg har 7½% metall som må erstattes av noe annet enn kobber, men utfra gullets verdi ser jeg at jeg må ha i hvert fall en liten andel kobber. Jeg skal øke myntens verdi med 2,4✕. Her ser det ut til at en god, gammel ligning er det som må til, men ettersom jeg ikke er så stødig i det lenger, satser jeg heller på tallknusing i Excel. Resultatet viste meg at jeg trenger å fordele de siste sju-og-en-halv prosentene av myntens legering med cirka 11% gull (det eksakte tallet er 10,88625%) og 89% kobber; dette utgjør 1,725% gull og 5,775% kobber.
Konklusjon
Mynten ble gjort 1" stor og 2 mm tykk, altså 1,25✕ bredere og fire ganger så tykk. Denne økningen i størrelse øker myntens verdi til 5 sp. Jeg ønsket myntens verdi økt til 12 sp, altså 2,4✕ mer. Ved å gjøre mynten til en dyr sterlingsølvlegering bestående av 97½% sølv og resten gull og kobber, har jeg kommet frem til at jeg må ha 1,725% gull og 5,775% kobber i mynten. Myntens vekt vil dermed bli slik:
Egenvekt, gull: | 19,32 g/cm3 |
---|---|
Egenvekt, sølv: | 10,49 g/cm3 |
Egenvekt, kobber: | 8,97 g/cm3 |
Myntens volum: | 1,013415 cm3 |
Vekt av sølvet: | 1,013415 × 10,49 × 97,5% ≈ 10,36 g |
Vekt av gullet: | 1,013415 × 19,32 × 1,725% ≈ 0,34 g |
Vekt av kobberet: | 1,013415 × 8,97 × 5,775% ≈ 0,52 g |
Myntens vekt: | 11,22 g |
Mynter per pund: | ≈40 |
Ant. sp per pund: | 320 = 26⅔ per SK/gp |
Av det nederste punktet ser man at det er gunstig å ha med seg denne mynten i stedet for et tilsvarende antall sølvpenninger. Dermed oppfyller mynten, slik jeg ser det nå, alle kriteriene jeg stiller. Sølvkronen, forkortet SK, blir dermed innført av kongen, og dersom jeg ikke tar mye feil, får våre kjære gruveeiere i Fellstad god nytte av det.
Den oppdaterte tabellen
Tabellen i den originale posten har naturligvis blitt oppdatert, men av praktiske hensyn poster jeg den her også:
Myntenhet | Fullt navn | Metall – renhet | Antall – tilsvarer | Vekt | Størrelse | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
sp | sølvpenning | sølv | 92½% | 1 sp | 4 kø | 1⁄320 £* ≈1,4 g | 4⁄5"⌀, >5⁄64" tykk 20 mm ⌀, 0,5 mm tykk** |
kø | kobberøre | kobber | 100% | 4 kø | 1 sp | 1⁄320 £ ≈1,4 g | ≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere) |
SK | sølvkrone | sølv, gull og kobber | 92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber | 1 SK | 12 sp | 1⁄40 £ ≈11,22 g | 1"⌀, >25⁄32" tykk 25,4 mm ⌀, 2 mm tykk |
gp | gullpenning | gull | 14,4 karat = 60% renhet | 1 gp | 12 sp | 1⁄240 £ ≈1,9 g | Som sp, men 0,65 mm tykk. |
GK | gullkrone | gull | 20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet | 1 GK | 20 gp | ≈14½✕gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g | 1½"⌀ og 3⁄24" tykk 3,81 cm ⌀ og 3,17 mm tykk |
SM | sølvmark | sølv | 92½% | 1 SM | ⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp | ⅔£ 30,24 g | Et SM er en sølvbarre på ca. 3" ✕ 1½" ✕ 1" |
3 SM | 2 GK |
Wow...dette er faktisk veldig imponerende! Du burde poste dette på engelsk et eller annet sted, og pass selvfølgelig på å beskytte opphavsretten.
SvarSlettHvordan har jeg unngått å se denne kommentaren? Jeg har faktisk tenkt på å se hvilke muligheter som eksisterer for videreutviklingen av et eget rollespillsystem basert i denne min etter hvert så kjære verden Rocharan’nore. Man får se hva som skjer.
SvarSlett