Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger

Jeg har lenge irritert meg over å ikke ha noe godt alternativ til engelske miles i rollespillene mine. Det er et mål ingen nordmann har noe nært forhold til, og målet i seg selv er strengt tatt ikke x fot, ɔ: ikke et mål opprinnelig satt til å være tilsvarende et antall fot, slik en kilometer er et bestemt antall meter. Men kilometer og meter er nymotens greier, så hva kan man bruke i stedet? I denne posten skal jeg ta for meg de viktigste måleenhetene for lengde: (land)mil, rast, fjerding, og alen, fot, tomme og linje. Til slutt i denne posten får du servert en tabell som lar deg enkelt ta i bruk de norske avstandsmålene fjerding og landmil i stedet for engelske miles når du skal forklare reiseavstand. Hva var reaksjonen fra spillerne mine på dette? Mye bedre! Æ har ikke nokka forhold til miles. Eg veit kva ei mil er. For både meg og spillerne var det dermed vinn-vinn.

Dersom du foretrekker å lese denne som PDF, har jeg omformatert den som det; du kan laste den ned via Google Disk-en min. Med tida skal jeg se på om jeg kan gjøre noen @media-justeringer.

Denne artikkelen ble påbegynt i februar 2023, faktisk strengt tatt før det: Forrige gang jeg besøkte Yngvild – i Odda! Jeg ble da overrakt NHL, som har vært helt essensielt for å finne ut av dette.

Mangfoldige skrivefeil ble rettet den 23.–24. juli 2023. Jeg gremmes!

To til skrivefeil rettet den 7. april 2024.

Nok to skrivefeil rettet den 15. april 2024.

La til lenke til PDF-versjonen.

Om tommer, fot, alen, mil og rast

Vi oppi nord har et nært forhold til mila. Den er anvendelig på såvel fotturer som bilturer. Ingen snakker i dagligtale om hvor mange kilometer det er å kjøre fra Tromsø til Alta, Svolvær til Bodø, Trondheim til Oslo, Bergen til Kristiansand. Vi snakker om antall mil. Hvor langt går man per dag i normalt terreng? 3–4 mil. Hvor langt kjører man på en dag? 40–50 mil. Og mila, den er gammel, faktisk utgammel. Store norske forteller at:

Som lengdeenhet for store avstander er mil antagelig kommet til Norden via Tyskland, der enheten tidlig ble brukt ved veibygging. I Norge og Sverige var den gamle landmilen 18 000 alen (svensk alnar), som tilsvarte 11,295 km i Norge og 10,689 km i Sverige. Avstanden svarte til den eldre enheten rast som var lik avstanden mellom to rasteplasser på en ferdselsvei. Den eldre danske mil var 12 000 alen som tilsvarte 7 532,48 meter.

Store norske leksikon: mil.

Tekstformateringa er her forbedret med å bruke det riktige mellomrommet for tusenskille: hardt, smalt mellomrom, ɔ:  . Om bare SNL kunne tillatt profesjonell formatering. Sukk … Og nå tillater de ikke engang lenger at man bruker IPA i uttaleveiledninga. Fordumming av læremidler kaller man det. Er det ikke litt sprøtt, rett og slett tullete, at man må ty til Wikipedia for å få den presise informasjonen‽ Vi lærte jo for i svarte IPA i fjerdeklasse!

Ei mil er en rast, en rast er ei mil. (Iallfall sånn cirka.) Til faktisk rollespill er det altså en glimrende lengdeenhet å bruke, for når eventyrerne har tilbakelagt ei mil, da er det på tide med en pause. Hvem tar vaktholdet? Skal dere jakte på maten eller spise rasjoner? Tenner dere opp bål? Mye spennende kan skje da.

De følgende målene og avstandene er basert på tallene i SNL-artikkelen lenket over, samt alen.

Den gamle mila var altså 18 000 alen, tilsvarende 11 295 meter. Man får dermed at éi alen var 0,6275 m, som tilsvarer omtrent to fot. I 1824 ble den norske alna satt til 24 tommer (62,748 cm, som må være ei avrunding av tallet over), eller nærmere bestemt 2 fot à 12 tommer à 12 linjer. Men forut for dette hadde den andre lengder:

Rhinlandsk alen

Fra 1683

2 rhinlandske fot

62,8 cm

Sjællandsk alen

Fra 1541

24 tommer

63,26 cm

Alenstikke

Før 1541

7/6 tommelalen

55,3 cm

Tommelalen

Før 1541

6/7 stikke – 18 tommer

47,4 cm

Det kan være forvirrende å lese hvordan jeg bøyer ordet alen. Det har to bøyingsformer i bokmål: en alen, alenen, alner/alen, alnene; ei alen, alna, alner/alen, alnene. Det ene bøyingsalternativet i ubestemt form flertall ser altså ut som intetkjønn. I nynorsk er eneste bøyingsform hunkjønn: ei alen, alna, alner, alnene.

Kort oppsummert var det altså to alen i bruk før 1541, kanskje avhengig av hva man skulle måle: Tommelalna var 18 tommer lang (én tomme var dermed ca. 2,63 mm) mens alenstikka var 21 tommer lang. Det gikk dermed 2 tommelalen på 3 fot (2 × 18 = 36, 3 × 12 = 36) eller 8 alenstikker på 14 fot (8 × 21 = 168, 14 × 12 = 168). Norsk historisk leksikon har dette å si:

I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a[len]mål i bruk i Norge. Det lengste (gammelnorsk stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gammelnorsk þumalǫln, f.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter.

Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. […] Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå.

Norsk historisk leksikon, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1974: alen.

Etter dansk mønster ble det oftest regnet 24 t[ommer] i en alen. Med en sjællandsk alen på 63,26 cm gir det 1 t. = 2,636 cm. […] Ved lov 28. juli 1824 deltes t. (2,615 cm) etter fr. mønster i 12 linjer eller strå.

Op. cit.: tomme.

Forkortelsen op. cit. er latin, vanlig i akademiske tekster, og den står for «opere citātō» som betyr ‹i det siterte verket›.

Fot, m., lengdemål som trolig var lite brukt i Norge i middelalderen, men som kom inn i etterreformatorisk tid (kanskje sammen med sjællandsk alen, jfr. alen). 1 f. = ½ alen = 12 tommer, dvs. ca. 31,6 cm etter sjællandsk mål. Etter loven av 28. juli 1824 var 1 f. = 31,375 cm. […]

Op. cit.: fot.

Til min bruk holder det å bruke kun én alenvariant; det er et spill, ikke en simulasjon. Men hvilken lengde får man med de to? 18 000 tommelalen ganger 47,4 cm blir 8 532 meter mens det samme i alenstikker blir 9 954 meter. Hva gjør man med det? For min del tror jeg fiksen er enkel: I min verden (området rundt de nordvestre unge kongedømmene, herunder Frandorborg) er alna to fot, ferdig arbeid. Det følger noen fordeler og ulemper med denne løsninga. Viktige fordeler er blant annet at omregning er enkelt, og at siden amerikanske rollespillsystem bruker fot som grunnenhet, blir overgangen minst mulig. Viktige ulemper er derimot at alna ikke samsvarer med definisjonen lenger. Når jeg måler på meg selv (fra albue til lillefinger), har jeg et ganske korrekt alen på 45,5 cm, som blir 17 tommer 10 linjer med moderne tommelengde på 2,54 cm, med sjællandsk alen blir alenmålet mitt 17 tommer 3 linjer.

Gammel alenstikke var kanskje 21 tommer à 2,6333 cm, mens tommelalen ser ut til å ha vært 18 tommer. Dette gir mening, for med alenstikke på 55,3 cm og et tommelalen på 6/7 av alenstikka, får man helt riktig at tommelalna var 47,4 cm (igjen à 2,6333 cm), og videre er 6/7 av 21 tommer nettopp nøyaktig 18.

Alen, fjerdinger, rast og mil

Så da var vi kommet rundt. Definisjonen på ei alen som avstanden fra albuespissen til lillefingertuppen må være et 18-toms alen. Dette er tommelalna, den kortere alna. Alenstikka kan ha vært målt fra armhula til handleddet, igjen et veldig praktisk mål. Men om jeg skal velge mellom de to, hva velger jeg? Hvis jeg holder meg til tommelalna, er konvertering ikke nevneverdig vanskelig: Éi alen à 18 tommer blir lik halvannen fot à 12 tommer, ergo er tre fot lik to alen. Det berømmelige femfotssteget man har i D&D blir knotete: 3 1/3 alen. Men hva med reiselengder? Hvis landmila var 18 000 alen og denne alna var 18 tommer à 2,63 cm, får man ikke da at ei landmil var 8 531 meter? Alle kildene jeg kommer over oppgir landmila til ca. 11,3 km ut fra 18 000 alen. Faktisk var den nordnorske mila enda lengre: Av den [finnmarkske milen] skulle det gå tre på én dansk m[il]; den nordlandske skulle være noe lenger [sīc]. (Norsk historisk leksikon: Mil.) Siden ei dansk mil var satt til 12 000 alen, følger det at den finnmarkske mila må ha vært rundt 36 000 alen, altså nærmere 2 1/2 moderne norsk mil – og den nordlandske mila var enda litt lenger!

Men jeg holder meg til mila på 18 000 alen, og en fjerding som var en fjerdedel av ei mil. Jeg velger også å sette alna til to fot à 12 tommer. Med en tomme på 2,6333 cm, får man da følgende:

Lengde på distansemål

	fot	alen	fjerding	rast	(land)mil
Hvis 1 tomme = 2,6333 cm, og 1 fot = 12 tommer, og 1 alen = 24 tommer.
Jamfør Store norske leksikon: Én rast tilsvarte omtrent en norsk landmil, som var lik 11,295 km.
fot	1	1/2	1/9000	≈1/36000	1/36000
alen	2	1	1/4500	≈1/18000	1/18000
fjerding	9 000	4 500	1	≈1/4	1/4
rast	≈36 000	≈18 000	≈4	≈1	≈1
(land)mil	36 000	18 000	4	≈1	1

Reisedistansar i HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5

Forflyttingsoversikt, HackMaster, handkalligrafert av Tor-Ivar Krogsæter

For rolle­spillere er det mest interes­sante hvor langt man kommer seg per time. Ulike rolle­spill­system har ulike tabell­er for dette, så jeg tar her med det som er mest rele­vant for meg: HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5. Bakgrunnen for disse tabellene er avstandene som diskutert over, men én viktig ting til er med i tankegangen, inspirert av det faktum at Kingdoms of Kalamar, kanskje den mest detaljerte kampanjesettinga som noen gang har vært laget, tar utgangspunkt i jordas faktisk fysiske proporsjoner. Med andre ord er det et reelt atlas der man måler avstander i antall bueminutt.

Men hva er egentlig et bueminutt? Jorda deles inn i 180° øst og vest og 90° nord og sør. Systemet er seksagesimalt, altså sekstitallsbasert, så det er 60 (bue)minutter i én grad og 60 (bue)sekunder i ett (bue)minutt. I Norge i eldre tid delte man videre sekundet i 12 linjer (eller strå) og linja i 12 skrupler. Men astronomisk førte man det i gammel tid i sekstideler hele veien. Dette kan oppsummeres slik:

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i norske lengdemål

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 43 200‴ = 518 400⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 720‴ = 8 640⁗
• 1 sekund: 1″ = 12‴ = 144⁗
• 1 linje: 1‴ = 12⁗
• 1 skruppel: 1⁗

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i gammel astronomi

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 216 000‴ = 12 960 000⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 3 600‴ = 216 000⁗
• 1 sekund: 1″ = 60‴ = 3 600⁗
• 1 ters: 1‴ = 60⁗
• 1 kvart: 1⁗

Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:

• U+2032: prim, ′
• U+2033: sekund, ″
• U+2034: ters, ‴
• U+2057: kvart, ⁗
• U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
• U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
• U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
• Omvendt kvart er ikke definert

Feil fra tidligere, kvart på U+2054, er her rettet til U+2057 den 23.7.2023.

For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.

Faktisk ser man av Florian Cajoris A History of Mathematical Notations bind 1 s. 216 at sekstitallssystemet var tenkt å kunne strekkes i begge retninger ad īnfīnītum med eksempelet 49‶‶36‷25‶15‵1°15′2″36‴49⁗, altså 49·36·25·15·1,15·2·36·49₆₀: omtrent 13 179 889,016 949 2 hvis jeg gjorde det riktig i Calc.

Bueminutter og buesekunder i rollespil

Én ekvatorgrad på jorda vår er 111 324 meter. Ei landmil har vi videre til 11 295 meter. Det betyr, tilfeldigvis, at det går cirka 10 landmil på én ekvatorgrad (siden (111 324 ∕ 11 295 ) ≈ 9,85). Det er kjempepraktisk! Hvis man da har for eksempel 5 cm på én grad, er en halv centimeter éi landmil. Videre får man at når ei engelsk mil er lik 1 609,344 meter, så får man med 100 engelske mil på 160 934 meter og 15 landmil på 169 425 meter, et avvik på bare 5,28 %.

Med denne bakgrunnskunnskapen innså jeg at jeg kunne få langt bedre måleenheter. Nesten ingen nordmenn har noe forhold til hva ei engelsk mil er, men spør en nordmann hvor langt han skal gå tur, så kan han fort si at han klarer fire mil i godt terreng og tre i tungt. Fjerdingen er dermed veldig praktisk; for å sette det i kontekst til spillerne, si at fjerdingen er ei kvart mil, altså omtrent to-og-en-halv kilometer. Spillerne mine skjønte dette intuitivt, og jeg satte derfor opp følgende konverteringsmatrise med formålet å ha gode, forutsigbare størrelser:

Konverteringsmatrise:
engelske mil til norske landmil

Engelsk mil	Fjerding	Landmil
Avvik engelsk mile : norsk landmil: −5,01 %.
Avvik norsk landmil : engelsk mile: +5,28 %.
100	60	15
75	45	11 1/4
50	30	7 1/2
45	27	6 3/4
40	24	6
37 1/2	22 1/2	5 5/8
35	21	5 1/4
32 1/2	19 1/2	4 7/8
30	18	4 1/2
27 1/2	16 1/2	4 1/8
25	15	3 3/4
22 1/2	13 1/2	3 3/8
20	12	3
17 1/2	10 1/2	2 5/8
15	9	2 1/4
12 1/2	7 1/2	1 7/8
10	6	1 1/2
7 1/2	4 1/2	1 1/8
5	3	3/4
2 1/2	1 1/2	3/8
1	3/5	3/20

Forklaring

Den korte og greie for­klar­inga på tabell­en er denne: 5 engelske mil til­svarer 3 fjerd­inger; 20 engelske mil til­svarer dermed 3 land­mil. Så hvis du får opp­gitt i even­tyr­et ditt at reisen er 132 miles, er svaret enkelt: 100 miles er 15 land­mil, 30 miles er 4 1/2 land­mil og de siste 2 miles tar du i fjerd­ing­er, så siden 20 miles er 12 fjerd­ing­er, så er 2 miles 1,2 fjerd­ing­er; siden vi tar fjerd­ing­ene kun i halve en­het­er, blir der­med 132 miles lik 19 3/4 land­mil. Jeg hadde nok svart med at Det er nokså eksakt 20 mil. Poeng­et er å få prak­tiske lengd­er, med mindre det er behov for denne nøyaktig­heta der Hack­Master legger opp til det.

I rent praktisk bruk betyr dette ganske enkelt at jeg tegner kart i mil eller fjerdinger, avhengig av hvor langt de skal reise. Et lokalt kart de arbeider med nå, har jeg tegnet opp i fjerdinger. Den gode, gamle hexcrawl-er’n er dermed ikke død! I kartet som jeg har tatt med, kan du se hvordan linjene som er tegnet opp av Fantasy Grounds er tilpasset linjalen jeg tegnet til kartet. Jamfør reglene i HackMaster kan de forflytte seg 24 fjerdinger på én dagsreise på hesteryggen på prærie eller eng, altså omkring 2 1/2 fjerding i timen. Jeg kombinerer dette med klokketillegget som jeg bruker i Fantasy Grounds, slik at hvis de forflytter seg ett heksagon (én fjerding) i uansett retning, så vet jeg at de har brukt 12 minutter på å ri. Hvis jeg vil at de skal tilbakelegge større avstander, altså mer strategisk forflytting, bruker jeg ganske enkelt et kart som er opptegnet i landmilsavstander i stedet, og som jeg nevnte over: seks bueminutt blir dermed éi landmil.

Utsnitt av kartet mitt, Mappa Sabuðenis, som HackMaster fēminae χᾰ́ους driver på på nå. Legg merke til at rutene er sekskanter på størrelse med linjalen jeg har til venstre. Linjalen ble for øvrig laget med skyvelær; jeg brukte spissene på skyvelæret til å markere avstandene, som jeg så tegnet opp med linjal og tusj.

Forflyttingsskjema

Så, endelig, til det viktigste av alt her, den store forflyttingstabellen som jeg hadde bilde av lenger opp. Det følger her to tabellgrupper: Den første er tabellene jeg har laget til HackMaster, som deler inn terrenget i sletter, åser, fjell, og myrer og skiller mellom ni typer terreng (brulagt, jordvei, sti, prærie/eng, ørken/goldt, skog (åpen, vanlig, tett) og frossen/steinete), og videre tre typer forflytning (med lett eller vanlig hest, med kamel, med kjerre eller vogn, eller til fots med lett bør, eller letende eller med tung bør). D&D-tabellen deler forflytting opp litt annerledes: etter størrelse, terrengtype og transporttype. Jeg skal ta med begge tabellgruppene her nedenfor.

HackMaster

I HackMaster regner man, jamfør KoK, én dagsreise for å være ti timer aktiv reisetid. Dette er to timer mer enn i D&D. Den brukbart observante leseren legger nok også merke til at det er langt mer detaljerte tabeller her enn i D&D. Det har sine fordeler og ulemper; jeg synes generelt sett at det fungerer godt.

Til lange reiser bruker jeg kun mil og ignorerer kompliserte brøker. Grunnen til at brøkene blir så komplekse, er på grunn av detaljgraden som er brukt i de engelske skjemaene. Tenk praktisk; når noen spør deg om avstanden på norsk, sier du gjerne noe à la Det er nå rundt ei fem og ei halv mil eller noe i den duren; dette duger fint her òg i rollespilldelen av opplegget. Men for min egen del, når jeg vil ha dem av gårde på reise og planlegge tid, etc., har jeg funnet at det å ha såpass detaljerte skjema faktisk er til veldig god hjelp … til å tyne livskiten ut av dem.

Siden tabellen opprinnelig ble tegnet og skrevet på nynorsk, gjør jeg det her òg.

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, på sletter

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24 1/2	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig	24	6	19 1/2	4 7/8	12	3	12	3	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	12	3	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	3	3/4	12	3	6	1 1/2
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i åsar

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	12	3	12	3	6	1 1/2
Jordveg	30	7 1/2	24	6	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Stig*	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	3	3/4	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	4 1/2	1 1/8	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	1 1/2	3/8	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3 3/4	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, til fjells

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	24	6	21	5 1/4	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Jordveg	18	4 1/2	15	3 3/4	6	1 1/2	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Stig*	15	3 3/4	12	3	3	3/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	3/5	3/20	3/5	3/20	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Frosen/steinate	0	0	0	0	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i myrer

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig*	22 1/2	5 5/8	18	4 1/2	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Skog, tett	0	0	0	0	0	0	1 1/2	3/8	3/5	3/20

Dungeons & Dragons 3.5

I D&D starter man med to tabeller: én som viser forflytningsevne per time, og én som viser forflytningsevne per dag; sistnevnte er ganske enkelt timer ganger åtte. Hvis jeg bruker konverteringsmatrisen fra HackMaster, som er laget med økninger à 2 1/2 miles, får jeg disse tabellene, med mange ugunstige (til rent praktisk bruk) brøker, om enn det er riktig:

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier timesmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	1 1/2	9/10	9/40	2	1 1/5	3/10	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5
Springmarsj	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5	6	3 3/5	9/10	8	4 4/5	1 1/5
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier dagsmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	12	7 1/5	1 4/5	16	9 3/5	2 2/5	24	14 2/5	3 3/5	32	19 1/5	4 4/5
Springmarsj	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Oppsummering

Jeg tror det kan være vel verdt å ta en kikk på D&D ved ei seinere anledning og lage ei tilsvarende konverteringsmatrise for det, der fjerdingene står i et enkelt forhold til den engelske mila og man da med letthet kan konvertere mellom systemene. Jeg har et avvik på ca. 5 % i matrisen jeg lagde til Hakkemeister, så noe tilsvarende er helt akseptabelt i D&D også; det kommer i så fall som ei oppfølging på denne posten. Jeg håper nå uansett at du fant noe nyttig i dette. For min del har spillet, kommunikasjonen, endret seg totalt med å ta i bruk fjerdinger og landmil. Kilometer og meter er uakseptabelt for meg, for det blir så ahistorisk. Derfor bruker jeg heller fot, steg, famner, fjerdinger og landmil når jeg beskriver verden til spillerne, og etter mi erfaring gir det økt innlevelse og økt spilleglede. Lykke til!