D&D: penger

Introduksjon

Enhver som har interesse for historie utover det lille perspektivet man får av å spille Dungeons & Dragons (og som det står på Skype-en min for tiden: 3.5 med vaniljesaus – beste sorten.), har for lengst oppdaget at noe er på bærtur når det gjelder myntenes innbyrdes verdiforhold.

Oppdatert 16. mars 2011, etter å ha skrevet posten D&D: Endring i pengesystemet. Innføring av sølvkronen lagt til i tabellen i senter av posten.

Oppdatert på nytt 18. april 2014: html-korrigeringer av tabellen; byttet ut omkrets-tegnet med NULL-symbolet, siden det siste faktisk tegnes riktig av de fleste nettleserne; tilføyd overskrifter.

Gygax var en flink mann, og det hadde vært interessant å bli kjent med hva han skapte da han fikk frie tøyler (altså intet selskap som hang over ham og ønsket å styre de kreative prosessene), koblet med erfaringen og kunnskapen han etterhvert fikk. Kanskje var Dangerous Journeys eller hva det nå het et slikt produkt? Delta har skrevet flere interessante poster om ham (bare gå til bloggen hans og søk). Han har også en svært interessant artikkel om pengesystemet sitt, og det var ved inspirasjon derfra, og deretter etter samtaler med professor Richard Holt her ved UiT at jeg kom frem til det følgende pengesystemet.

Mynten på siden er en typisk middelaldersk sølvpenning fra England. Den ble slått av kong Knut i det 11. århundre. I følge Holt var de engelske myntene svært edle i metallet, med bare noen svært få prosent av kobber eller andre metaller som en del av legeringen.
Naturligvis: D&D foregår ikke på denne tiden. Det er satt til et middelaldersamfunn i det 13. århundre. På denne tiden hadde den voldsomme inflasjonen som startet på slutten av det 12. århundre (muligens) roet seg litt, og sølvpenningen var fremdeles den viktigste mynten. De som har lest siden til Delta, har også sett at det var en del andre mynter i omløp. Jeg siterer:

Damien (definitely still reading this): "1:20:240 is how a (troy or normal?) pound of silver was divided... I do wonder how a ratio range of 1:10-1:14 gold/silver turned into 1:20 in the 1:20:80 thing."

Agreed the 1:20:240 shillings/pounds thing started as a division of a pound of silver, but it was a logical/abstract division only (moneys-of-account), and not actual coinage. Or, as I say on my Primary House Rules page: "Shillings and pounds were not coins!"
Commonly you'd have: A small silver pence, a silver Groat (~5 grams weight; 4 pence value); and gold Noble (~9 grams weight; x2 size, x10 metal value as you say; thus 4x2x10 = 80 pence).
So 1 gold coin = 20 silver coins = 80 pence. Which is (again) totally separate from the shillings/pounds units used in bookkeeping.

Da jeg begynte å arbeide med det nye pengesystemet tok jeg først utgangspunkt i 1:20:80-forholdet, men jeg kom etter hvert frem til at det ikke ga effekten jeg var ute etter. Jeg ville at gullet virkelig skulle føles eksklusivt, og valgte derfor å satse på å lage et myntsystem som fulgte 1:20:240-systemet i stedet, der sølvet representerte 240, ikke kobberet (som viste seg å være en misforståelse fra min side – som han tydelig viser her, er 80 = sølvpenninger). Tar man med kobberet i tillegg, får man 1:20:240:960 (siden kobberet i begge systemene er verdt en fjerdedel av sølvet. Pengesystemet jeg har tatt i bruk er derfor strukturert slik:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
sp	sølvpenning	sølv	92½%	1 sp	4 kø	1⁄320 £* ≈1,4 g	⅘″ ∅, >1⁄64″ tykk 20 mm ∅, 0,5 mm tykk**
kø	kobberøre	kobber	100%	4 kø	1 sp	1⁄320 £ ≈1,4 g	≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere)
SK	sølvkrone	sølv, gull og kobber	92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber	1 SK	12 sp	1⁄40 £ ≈11,22 g	1″ ∅, >25⁄32″ tykk 25,4 mm ∅, 2 mm tykk
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.
				1 gp	1 SK
GK	gullkrone	gull	20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet	1 GK	20 gp	≈14½×gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g	1½″ ∅ og 3⁄24″ tykk 3,81 cm ∅ og 3,17… mm tykk
SM	sølvmark	sølv	92½%	1 SM	⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp	⅔£ 302,4 g	Et SM er en sølvbarre på ca. 3″ × 1½″ × 1″
				3 SM	2 GK

Kommentarer:

Sølvpenningen tar utgangspunkt i den faktiske mynten referert til på toppen, og den normale renheten på 92,5%, som med tiden fikk betegnelsen «sterling silver».

Siden gull har en egenvekt på 19,32 g/cm³ og sølv har en egenvekt på 10,49 g/cm³, vil en 14,4 karats gullmynt ha en egenvekt på 15,176 g/cm³ (60% gull og 40% kobber). Dette betyr at den er ca. 1,446 gang tyngre enn en tilsvarende sølvmynt (tilsvarende i diameter og tykkelse), og ettersom utgangspunktet mitt er som så, vil man derfor få ca 221 mynter på pundet. Nå hadde det seg slik at gullmyntene var en anelse tykkere (ca. 1,086 gang det en sølvmynt var). Resultatet blir dermed at man ved å slå myntene med en tykkelse på 0,65 mm, fikk det mye mer hendige antall mynter av 240 per pund.

Når det gjaldt gullkrona, en fullstendig fiktiv mynt jeg selv har funnet på, var den en stor og tung mynt av svært rent gull (20 karat). Hensikten med mynten var å få en mynt som virkelig kan representere de store gullskattene. Den har en gullmengde på 16,1 g/cm³, eller 83,333…% rent gull (altså, uttrykt presist, ⁵⁄₆ rent gull). 20 karat mot 14,4 karat gjorde den 1,3888… mer verdifull enn gullpenningen per vektenhet. Ergo, med et verdiforhold på 1 GK = 20 gp må den ha vært ca. 14½ gang tyngre (20 ÷ 1,388… = 14,4000…x). Hvis mynten er 1½″ bred, er den allerede to gang verdien av en vanlig gullpenning, men karatverdien øker dette til 2,776x. Ergo må den ha vært 7,204… ganger tykkere, som vil si 3,17… mm, altså ca. ³⁄₂₄″.

Sølvmarkets størrelse er beregnet utfra sølvets egenvekt på 10,49 g/cm³. Ettersom barren skal veie ca. 302,4 g, får man ca. 28,82 kubikkcentimetersblokker. Hvis barren er én tomme tykk, og rektangulær med et 2:1-forhold^***, blir den ca. 7,56 cm bred og 3,78 cm lang eller ca. 3″ × 1½″.