Middelaldervåpen på norsk til rollespill

Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.

Jeg har hatt et lite språk­prosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: For­flytnings­skjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle over­settelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.

Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!

Introduksjon

La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.

Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.

Det siste utsagnet fører kanskje til spørs­målet Hva er ei spange­brynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interes­sert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikke­spiller­roller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste rednings­kast mot sinns­påvirkende troll­dom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!

Ord for våpen og panser

Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrs­liste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på over­settelser av ordenes opp­rinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekst­gjen­kjenninga til for eksempel Nasjonal­biblio­teket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det fraktur­bokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med hen­visning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feil­siterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekst­gjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.

Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:

Grunnord fra fransk-engelsk til norsk

Engelsk	Norsk	Engelsk	Norsk
bardiche	bondestridsbile bardisanøks	halberd	hellebard
bill	hake	partisan	partisan
fauchard	ljåsverd	pike	pike
fork	fork	ranseur	hakebile
glaive	glavin	voulge	breiblad
guisarme	krokbile

Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!

Våpenord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett		crossbow, light	*
armbrøst, tung		crossbow, heavy	*
boge, kortboge	bue: kortbue	bow: shortbow	*
boge, langboge	bue: langbue	bow: longbow	*
bogestreng	buestreng	bowstring	*
dolk		dagger	*
hakke, militær (militærhakke)		pick, military	Wikipedia gir treff på Horse­man’s pick, og kate­gori­serer den videre som en type strids­hammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanlig­vis «strids‑» på norsk, som f.eks. strids­øks†). På tysk snakker man om Reiter­hakke, men jeg valgte her militær­hakke, ettersom rytter­hakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alter­nativ hadde vært strids­hakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke	hakke, rytter (rytterhakke)	pick, horseman’s	Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut	kastespyd	javelin	For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kaste­spyd, siden «spyd» både kan betyr stake­våpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe		club	*
kniv		knife	*
kråkenebb		bec de corbin, crowbill	Dette var et spesiali­sert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråke­nebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråke­nebb» glir bedre på tunga enn «ravne­nebb»
lanse		lance	*
ljå		scythe, two-handed	*
morgonstjerne/ muskatblomme	morgenstjerne/ muskatblomme	morning star	*
prosjektil: bolt, lett, snes		projectile: quarrel, light, score	†
prosjektil: bolt, tung, snes		projectile: quarrel, heavy, score	†
prosjektil: pil, kortboge, snes	pil, kortbue, snes	projectile: arrow, shortbow, score	*
prosjektil: pil, langboge, snes	pil, langbue, snes	projectile: arrow, longbow, score	*
prosjektil: slyngekule		sling bullet	*
sliul		flail	*
sliul, ryttar (ryttarsliul)	sliul, rytter (ryttersliul)	flail, horseman’s	*
slynge		sling	*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks		bardiche	Norsk folke­museum. Det norske ordet for pole­arms er stake­våpen.†
stakevåpen: breiblad		voulge	Nyord av meg. § Kanskje av middel­alder­latin vidubium, eller vanga. Den tyske Wiki­pedia-artikkelen tydelig­gjør hvor mange ulike blad­profiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile		guisarme-voulge	Se krokbile. Ettersom fransk ord­stilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammen­satte våpen­navnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: på­følgende substantiv som beskriver et fore­gående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)		military fork	*
stakevåpen: forkseglstakesverd		fauchard-fork	Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin		glaive	*
stakevåpen: hakebile		ranseur	§ Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for helle­bard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stake­våpen med økse­hoder omtales som helle­barder eller kate­gori­seres som helle­barder (se tyske Wiki­pedia). Det itali­enske ordet går videre tilbake til ronca ← ron­care, ‹beskjære, kviste›, hvis red­skap på engelsk kalles bill­hook. Våpenets form tatt i be­trakt­ning, landet jeg på denne over­settelsen.
stakevåpen: hellebard		halberd	*
stakevåpen: kortspjut	stakevåpen: kortspyd	short spear	*
stakevåpen: krokbile		guisarme	Igjen, ettersom ei bile er ei stor­øks, ei brei­hoda strids­øks, falt bruken av «bile» naturlig. Til­føyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin		glaive-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake		bill-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: partisan		partisan	†
stakevåpen: pike		pike	†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd		fauchard	En fauchard er som et sverd laget som et stake­våpen, der sverdet har ei lang bue­form; det var opphavet til det opp­rinnelige forslaget mitt: segl­stake­sverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljå­sverd er bedre, da det peiker tilbake til den opp­rinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut	stakevåpen: spyd	spear	*
stakevåpen: stridsspidd		spetum	Ordet spetum går tilbake til itali­ensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydelig­gjøre at det ikke er snakk om ei tynn stål­stang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpen­sammenhenger.
stakevåpen: trefork		trident	*
stav		staff	*
stridshammar	stridshammer	warhammer	*
stridshammar, stor	stridshammer, stor	warhammer, great	*
stridsklubbe		mace	*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)	stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)	mace, horseman’s	*
sveipe	sveipe, svøpe	scourge	*
sverd: breisverd	sverd: breisverd/​bredsverd	broadsword	*
sverd: kortsverd		short sword	*
sverd: krumsverd		scimitar	*
sverd: langsverd		longsword	*
sverd: sabel		sabre	*
sverd: storsverd		great sword	*
sverd: tohandssverd	tohandssverd/​tohåndssverd	two-handed sword	*
øks, hand‑ (handøks)	øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks)	axe, hand (hand axe	*
øks, kaste‑ (kasteøks)		axe, throwing (throwing axe)	*
øks, strids‑ (stridsøks)		axe, battle (battle axe)	*

Rustningsord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge til­feller går ordet tilbake til gammel­fransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rust­ningen som tjente til beskyttelse av over­kroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje	bandbrynje/​båndbrynje	banded mail	*
lêrrustning	lærrustning		*
pigga lêrrustning	pigga lærrustning	studded leather armour	Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rolle­spill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning		padded armour	*
ringbrynje, lett		ring mail	Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeo­logiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rolle­spill­ting.
ringbrynje, tung		chain mail	Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje		scale mail	Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning		plate mail	†
splintbrynje		splint mail	Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober	tjukke rober tykke rober	thick robes	*
skjold: buklare		shield: buckler	†
skjold: kroppsskjold		shield: body shield	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold		shield: large shield	† Har ikke fått stad­festet størrelsen på dette enda, men spørs­målet ligger der i påvente av svar.
skjold: lite		shield: small	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: mellomstort		shield: medium	Har ikke funnet kilder på dette.

Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger

Jeg har lenge irritert meg over å ikke ha noe godt alternativ til engelske miles i rollespillene mine. Det er et mål ingen nordmann har noe nært forhold til, og målet i seg selv er strengt tatt ikke x fot, ɔ: ikke et mål opprinnelig satt til å være tilsvarende et antall fot, slik en kilometer er et bestemt antall meter. Men kilometer og meter er nymotens greier, så hva kan man bruke i stedet? I denne posten skal jeg ta for meg de viktigste måleenhetene for lengde: (land)mil, rast, fjerding, og alen, fot, tomme og linje. Til slutt i denne posten får du servert en tabell som lar deg enkelt ta i bruk de norske avstandsmålene fjerding og landmil i stedet for engelske miles når du skal forklare reiseavstand. Hva var reaksjonen fra spillerne mine på dette? Mye bedre! Æ har ikke nokka forhold til miles. Eg veit kva ei mil er. For både meg og spillerne var det dermed vinn-vinn.

Dersom du foretrekker å lese denne som PDF, har jeg omformatert den som det; du kan laste den ned via Google Disk-en min. Med tida skal jeg se på om jeg kan gjøre noen @media-justeringer.

Denne artikkelen ble påbegynt i februar 2023, faktisk strengt tatt før det: Forrige gang jeg besøkte Yngvild – i Odda! Jeg ble da overrakt NHL, som har vært helt essensielt for å finne ut av dette.

Mangfoldige skrivefeil ble rettet den 23.–24. juli 2023. Jeg gremmes!

To til skrivefeil rettet den 7. april 2024.

Nok to skrivefeil rettet den 15. april 2024.

La til lenke til PDF-versjonen.

Om tommer, fot, alen, mil og rast

Vi oppi nord har et nært forhold til mila. Den er anvendelig på såvel fotturer som bilturer. Ingen snakker i dagligtale om hvor mange kilometer det er å kjøre fra Tromsø til Alta, Svolvær til Bodø, Trondheim til Oslo, Bergen til Kristiansand. Vi snakker om antall mil. Hvor langt går man per dag i normalt terreng? 3–4 mil. Hvor langt kjører man på en dag? 40–50 mil. Og mila, den er gammel, faktisk utgammel. Store norske forteller at:

Som lengdeenhet for store avstander er mil antagelig kommet til Norden via Tyskland, der enheten tidlig ble brukt ved veibygging. I Norge og Sverige var den gamle landmilen 18 000 alen (svensk alnar), som tilsvarte 11,295 km i Norge og 10,689 km i Sverige. Avstanden svarte til den eldre enheten rast som var lik avstanden mellom to rasteplasser på en ferdselsvei. Den eldre danske mil var 12 000 alen som tilsvarte 7 532,48 meter.

Store norske leksikon: mil.

Tekstformateringa er her forbedret med å bruke det riktige mellomrommet for tusenskille: hardt, smalt mellomrom, ɔ:  . Om bare SNL kunne tillatt profesjonell formatering. Sukk … Og nå tillater de ikke engang lenger at man bruker IPA i uttaleveiledninga. Fordumming av læremidler kaller man det. Er det ikke litt sprøtt, rett og slett tullete, at man må ty til Wikipedia for å få den presise informasjonen‽ Vi lærte jo for i svarte IPA i fjerdeklasse!

Ei mil er en rast, en rast er ei mil. (Iallfall sånn cirka.) Til faktisk rollespill er det altså en glimrende lengdeenhet å bruke, for når eventyrerne har tilbakelagt ei mil, da er det på tide med en pause. Hvem tar vaktholdet? Skal dere jakte på maten eller spise rasjoner? Tenner dere opp bål? Mye spennende kan skje da.

De følgende målene og avstandene er basert på tallene i SNL-artikkelen lenket over, samt alen.

Den gamle mila var altså 18 000 alen, tilsvarende 11 295 meter. Man får dermed at éi alen var 0,6275 m, som tilsvarer omtrent to fot. I 1824 ble den norske alna satt til 24 tommer (62,748 cm, som må være ei avrunding av tallet over), eller nærmere bestemt 2 fot à 12 tommer à 12 linjer. Men forut for dette hadde den andre lengder:

Rhinlandsk alen

Fra 1683

2 rhinlandske fot

62,8 cm

Sjællandsk alen

Fra 1541

24 tommer

63,26 cm

Alenstikke

Før 1541

7/6 tommelalen

55,3 cm

Tommelalen

Før 1541

6/7 stikke – 18 tommer

47,4 cm

Det kan være forvirrende å lese hvordan jeg bøyer ordet alen. Det har to bøyingsformer i bokmål: en alen, alenen, alner/alen, alnene; ei alen, alna, alner/alen, alnene. Det ene bøyingsalternativet i ubestemt form flertall ser altså ut som intetkjønn. I nynorsk er eneste bøyingsform hunkjønn: ei alen, alna, alner, alnene.

Kort oppsummert var det altså to alen i bruk før 1541, kanskje avhengig av hva man skulle måle: Tommelalna var 18 tommer lang (én tomme var dermed ca. 2,63 mm) mens alenstikka var 21 tommer lang. Det gikk dermed 2 tommelalen på 3 fot (2 × 18 = 36, 3 × 12 = 36) eller 8 alenstikker på 14 fot (8 × 21 = 168, 14 × 12 = 168). Norsk historisk leksikon har dette å si:

I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a[len]mål i bruk i Norge. Det lengste (gammelnorsk stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gammelnorsk þumalǫln, f.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter.

Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. […] Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå.

Norsk historisk leksikon, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1974: alen.

Etter dansk mønster ble det oftest regnet 24 t[ommer] i en alen. Med en sjællandsk alen på 63,26 cm gir det 1 t. = 2,636 cm. […] Ved lov 28. juli 1824 deltes t. (2,615 cm) etter fr. mønster i 12 linjer eller strå.

Op. cit.: tomme.

Forkortelsen op. cit. er latin, vanlig i akademiske tekster, og den står for «opere citātō» som betyr ‹i det siterte verket›.

Fot, m., lengdemål som trolig var lite brukt i Norge i middelalderen, men som kom inn i etterreformatorisk tid (kanskje sammen med sjællandsk alen, jfr. alen). 1 f. = ½ alen = 12 tommer, dvs. ca. 31,6 cm etter sjællandsk mål. Etter loven av 28. juli 1824 var 1 f. = 31,375 cm. […]

Op. cit.: fot.

Til min bruk holder det å bruke kun én alenvariant; det er et spill, ikke en simulasjon. Men hvilken lengde får man med de to? 18 000 tommelalen ganger 47,4 cm blir 8 532 meter mens det samme i alenstikker blir 9 954 meter. Hva gjør man med det? For min del tror jeg fiksen er enkel: I min verden (området rundt de nordvestre unge kongedømmene, herunder Frandorborg) er alna to fot, ferdig arbeid. Det følger noen fordeler og ulemper med denne løsninga. Viktige fordeler er blant annet at omregning er enkelt, og at siden amerikanske rollespillsystem bruker fot som grunnenhet, blir overgangen minst mulig. Viktige ulemper er derimot at alna ikke samsvarer med definisjonen lenger. Når jeg måler på meg selv (fra albue til lillefinger), har jeg et ganske korrekt alen på 45,5 cm, som blir 17 tommer 10 linjer med moderne tommelengde på 2,54 cm, med sjællandsk alen blir alenmålet mitt 17 tommer 3 linjer.

Gammel alenstikke var kanskje 21 tommer à 2,6333 cm, mens tommelalen ser ut til å ha vært 18 tommer. Dette gir mening, for med alenstikke på 55,3 cm og et tommelalen på 6/7 av alenstikka, får man helt riktig at tommelalna var 47,4 cm (igjen à 2,6333 cm), og videre er 6/7 av 21 tommer nettopp nøyaktig 18.

Alen, fjerdinger, rast og mil

Så da var vi kommet rundt. Definisjonen på ei alen som avstanden fra albuespissen til lillefingertuppen må være et 18-toms alen. Dette er tommelalna, den kortere alna. Alenstikka kan ha vært målt fra armhula til handleddet, igjen et veldig praktisk mål. Men om jeg skal velge mellom de to, hva velger jeg? Hvis jeg holder meg til tommelalna, er konvertering ikke nevneverdig vanskelig: Éi alen à 18 tommer blir lik halvannen fot à 12 tommer, ergo er tre fot lik to alen. Det berømmelige femfotssteget man har i D&D blir knotete: 3 1/3 alen. Men hva med reiselengder? Hvis landmila var 18 000 alen og denne alna var 18 tommer à 2,63 cm, får man ikke da at ei landmil var 8 531 meter? Alle kildene jeg kommer over oppgir landmila til ca. 11,3 km ut fra 18 000 alen. Faktisk var den nordnorske mila enda lengre: Av den [finnmarkske milen] skulle det gå tre på én dansk m[il]; den nordlandske skulle være noe lenger [sīc]. (Norsk historisk leksikon: Mil.) Siden ei dansk mil var satt til 12 000 alen, følger det at den finnmarkske mila må ha vært rundt 36 000 alen, altså nærmere 2 1/2 moderne norsk mil – og den nordlandske mila var enda litt lenger!

Men jeg holder meg til mila på 18 000 alen, og en fjerding som var en fjerdedel av ei mil. Jeg velger også å sette alna til to fot à 12 tommer. Med en tomme på 2,6333 cm, får man da følgende:

Lengde på distansemål

	fot	alen	fjerding	rast	(land)mil
Hvis 1 tomme = 2,6333 cm, og 1 fot = 12 tommer, og 1 alen = 24 tommer.
Jamfør Store norske leksikon: Én rast tilsvarte omtrent en norsk landmil, som var lik 11,295 km.
fot	1	1/2	1/9000	≈1/36000	1/36000
alen	2	1	1/4500	≈1/18000	1/18000
fjerding	9 000	4 500	1	≈1/4	1/4
rast	≈36 000	≈18 000	≈4	≈1	≈1
(land)mil	36 000	18 000	4	≈1	1

Reisedistansar i HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5

Forflyttingsoversikt, HackMaster, handkalligrafert av Tor-Ivar Krogsæter

For rolle­spillere er det mest interes­sante hvor langt man kommer seg per time. Ulike rolle­spill­system har ulike tabell­er for dette, så jeg tar her med det som er mest rele­vant for meg: HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5. Bakgrunnen for disse tabellene er avstandene som diskutert over, men én viktig ting til er med i tankegangen, inspirert av det faktum at Kingdoms of Kalamar, kanskje den mest detaljerte kampanjesettinga som noen gang har vært laget, tar utgangspunkt i jordas faktisk fysiske proporsjoner. Med andre ord er det et reelt atlas der man måler avstander i antall bueminutt.

Men hva er egentlig et bueminutt? Jorda deles inn i 180° øst og vest og 90° nord og sør. Systemet er seksagesimalt, altså sekstitallsbasert, så det er 60 (bue)minutter i én grad og 60 (bue)sekunder i ett (bue)minutt. I Norge i eldre tid delte man videre sekundet i 12 linjer (eller strå) og linja i 12 skrupler. Men astronomisk førte man det i gammel tid i sekstideler hele veien. Dette kan oppsummeres slik:

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i norske lengdemål

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 43 200‴ = 518 400⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 720‴ = 8 640⁗
• 1 sekund: 1″ = 12‴ = 144⁗
• 1 linje: 1‴ = 12⁗
• 1 skruppel: 1⁗

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i gammel astronomi

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 216 000‴ = 12 960 000⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 3 600‴ = 216 000⁗
• 1 sekund: 1″ = 60‴ = 3 600⁗
• 1 ters: 1‴ = 60⁗
• 1 kvart: 1⁗

Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:

• U+2032: prim, ′
• U+2033: sekund, ″
• U+2034: ters, ‴
• U+2057: kvart, ⁗
• U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
• U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
• U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
• Omvendt kvart er ikke definert

Feil fra tidligere, kvart på U+2054, er her rettet til U+2057 den 23.7.2023.

For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.

Faktisk ser man av Florian Cajoris A History of Mathematical Notations bind 1 s. 216 at sekstitallssystemet var tenkt å kunne strekkes i begge retninger ad īnfīnītum med eksempelet 49‶‶36‷25‶15‵1°15′2″36‴49⁗, altså 49·36·25·15·1,15·2·36·49₆₀: omtrent 13 179 889,016 949 2 hvis jeg gjorde det riktig i Calc.

Bueminutter og buesekunder i rollespil

Én ekvatorgrad på jorda vår er 111 324 meter. Ei landmil har vi videre til 11 295 meter. Det betyr, tilfeldigvis, at det går cirka 10 landmil på én ekvatorgrad (siden (111 324 ∕ 11 295 ) ≈ 9,85). Det er kjempepraktisk! Hvis man da har for eksempel 5 cm på én grad, er en halv centimeter éi landmil. Videre får man at når ei engelsk mil er lik 1 609,344 meter, så får man med 100 engelske mil på 160 934 meter og 15 landmil på 169 425 meter, et avvik på bare 5,28 %.

Med denne bakgrunnskunnskapen innså jeg at jeg kunne få langt bedre måleenheter. Nesten ingen nordmenn har noe forhold til hva ei engelsk mil er, men spør en nordmann hvor langt han skal gå tur, så kan han fort si at han klarer fire mil i godt terreng og tre i tungt. Fjerdingen er dermed veldig praktisk; for å sette det i kontekst til spillerne, si at fjerdingen er ei kvart mil, altså omtrent to-og-en-halv kilometer. Spillerne mine skjønte dette intuitivt, og jeg satte derfor opp følgende konverteringsmatrise med formålet å ha gode, forutsigbare størrelser:

Konverteringsmatrise:
engelske mil til norske landmil

Engelsk mil	Fjerding	Landmil
Avvik engelsk mile : norsk landmil: −5,01 %.
Avvik norsk landmil : engelsk mile: +5,28 %.
100	60	15
75	45	11 1/4
50	30	7 1/2
45	27	6 3/4
40	24	6
37 1/2	22 1/2	5 5/8
35	21	5 1/4
32 1/2	19 1/2	4 7/8
30	18	4 1/2
27 1/2	16 1/2	4 1/8
25	15	3 3/4
22 1/2	13 1/2	3 3/8
20	12	3
17 1/2	10 1/2	2 5/8
15	9	2 1/4
12 1/2	7 1/2	1 7/8
10	6	1 1/2
7 1/2	4 1/2	1 1/8
5	3	3/4
2 1/2	1 1/2	3/8
1	3/5	3/20

Forklaring

Den korte og greie for­klar­inga på tabell­en er denne: 5 engelske mil til­svarer 3 fjerd­inger; 20 engelske mil til­svarer dermed 3 land­mil. Så hvis du får opp­gitt i even­tyr­et ditt at reisen er 132 miles, er svaret enkelt: 100 miles er 15 land­mil, 30 miles er 4 1/2 land­mil og de siste 2 miles tar du i fjerd­ing­er, så siden 20 miles er 12 fjerd­ing­er, så er 2 miles 1,2 fjerd­ing­er; siden vi tar fjerd­ing­ene kun i halve en­het­er, blir der­med 132 miles lik 19 3/4 land­mil. Jeg hadde nok svart med at Det er nokså eksakt 20 mil. Poeng­et er å få prak­tiske lengd­er, med mindre det er behov for denne nøyaktig­heta der Hack­Master legger opp til det.

I rent praktisk bruk betyr dette ganske enkelt at jeg tegner kart i mil eller fjerdinger, avhengig av hvor langt de skal reise. Et lokalt kart de arbeider med nå, har jeg tegnet opp i fjerdinger. Den gode, gamle hexcrawl-er’n er dermed ikke død! I kartet som jeg har tatt med, kan du se hvordan linjene som er tegnet opp av Fantasy Grounds er tilpasset linjalen jeg tegnet til kartet. Jamfør reglene i HackMaster kan de forflytte seg 24 fjerdinger på én dagsreise på hesteryggen på prærie eller eng, altså omkring 2 1/2 fjerding i timen. Jeg kombinerer dette med klokketillegget som jeg bruker i Fantasy Grounds, slik at hvis de forflytter seg ett heksagon (én fjerding) i uansett retning, så vet jeg at de har brukt 12 minutter på å ri. Hvis jeg vil at de skal tilbakelegge større avstander, altså mer strategisk forflytting, bruker jeg ganske enkelt et kart som er opptegnet i landmilsavstander i stedet, og som jeg nevnte over: seks bueminutt blir dermed éi landmil.

Utsnitt av kartet mitt, Mappa Sabuðenis, som HackMaster fēminae χᾰ́ους driver på på nå. Legg merke til at rutene er sekskanter på størrelse med linjalen jeg har til venstre. Linjalen ble for øvrig laget med skyvelær; jeg brukte spissene på skyvelæret til å markere avstandene, som jeg så tegnet opp med linjal og tusj.

Forflyttingsskjema

Så, endelig, til det viktigste av alt her, den store forflyttingstabellen som jeg hadde bilde av lenger opp. Det følger her to tabellgrupper: Den første er tabellene jeg har laget til HackMaster, som deler inn terrenget i sletter, åser, fjell, og myrer og skiller mellom ni typer terreng (brulagt, jordvei, sti, prærie/eng, ørken/goldt, skog (åpen, vanlig, tett) og frossen/steinete), og videre tre typer forflytning (med lett eller vanlig hest, med kamel, med kjerre eller vogn, eller til fots med lett bør, eller letende eller med tung bør). D&D-tabellen deler forflytting opp litt annerledes: etter størrelse, terrengtype og transporttype. Jeg skal ta med begge tabellgruppene her nedenfor.

HackMaster

I HackMaster regner man, jamfør KoK, én dagsreise for å være ti timer aktiv reisetid. Dette er to timer mer enn i D&D. Den brukbart observante leseren legger nok også merke til at det er langt mer detaljerte tabeller her enn i D&D. Det har sine fordeler og ulemper; jeg synes generelt sett at det fungerer godt.

Til lange reiser bruker jeg kun mil og ignorerer kompliserte brøker. Grunnen til at brøkene blir så komplekse, er på grunn av detaljgraden som er brukt i de engelske skjemaene. Tenk praktisk; når noen spør deg om avstanden på norsk, sier du gjerne noe à la Det er nå rundt ei fem og ei halv mil eller noe i den duren; dette duger fint her òg i rollespilldelen av opplegget. Men for min egen del, når jeg vil ha dem av gårde på reise og planlegge tid, etc., har jeg funnet at det å ha såpass detaljerte skjema faktisk er til veldig god hjelp … til å tyne livskiten ut av dem.

Siden tabellen opprinnelig ble tegnet og skrevet på nynorsk, gjør jeg det her òg.

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, på sletter

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24 1/2	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig	24	6	19 1/2	4 7/8	12	3	12	3	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	12	3	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	3	3/4	12	3	6	1 1/2
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i åsar

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	12	3	12	3	6	1 1/2
Jordveg	30	7 1/2	24	6	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Stig*	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	3	3/4	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	4 1/2	1 1/8	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	1 1/2	3/8	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3 3/4	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, til fjells

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	24	6	21	5 1/4	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Jordveg	18	4 1/2	15	3 3/4	6	1 1/2	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Stig*	15	3 3/4	12	3	3	3/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	3/5	3/20	3/5	3/20	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Frosen/steinate	0	0	0	0	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i myrer

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig*	22 1/2	5 5/8	18	4 1/2	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Skog, tett	0	0	0	0	0	0	1 1/2	3/8	3/5	3/20

Dungeons & Dragons 3.5

I D&D starter man med to tabeller: én som viser forflytningsevne per time, og én som viser forflytningsevne per dag; sistnevnte er ganske enkelt timer ganger åtte. Hvis jeg bruker konverteringsmatrisen fra HackMaster, som er laget med økninger à 2 1/2 miles, får jeg disse tabellene, med mange ugunstige (til rent praktisk bruk) brøker, om enn det er riktig:

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier timesmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	1 1/2	9/10	9/40	2	1 1/5	3/10	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5
Springmarsj	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5	6	3 3/5	9/10	8	4 4/5	1 1/5
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier dagsmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	12	7 1/5	1 4/5	16	9 3/5	2 2/5	24	14 2/5	3 3/5	32	19 1/5	4 4/5
Springmarsj	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Oppsummering

Jeg tror det kan være vel verdt å ta en kikk på D&D ved ei seinere anledning og lage ei tilsvarende konverteringsmatrise for det, der fjerdingene står i et enkelt forhold til den engelske mila og man da med letthet kan konvertere mellom systemene. Jeg har et avvik på ca. 5 % i matrisen jeg lagde til Hakkemeister, så noe tilsvarende er helt akseptabelt i D&D også; det kommer i så fall som ei oppfølging på denne posten. Jeg håper nå uansett at du fant noe nyttig i dette. For min del har spillet, kommunikasjonen, endret seg totalt med å ta i bruk fjerdinger og landmil. Kilometer og meter er uakseptabelt for meg, for det blir så ahistorisk. Derfor bruker jeg heller fot, steg, famner, fjerdinger og landmil når jeg beskriver verden til spillerne, og etter mi erfaring gir det økt innlevelse og økt spilleglede. Lykke til!

Kva farge skal ein ha på brevseglet?

Frå Reddit (r/coolguides): «Guide to sealing wax etiquette»

Reddit er ikkje ein dum plass – om ein veit kva ein vil ha og greier å finne kjelder til ting. Mange har sikkert sett oversikten over kva farger ein nyttar til kva høve, men kva er kjeldene til dette? Nokre historiske nyheitsartiklar kan vere til hjelp her, so her kjem dei omsett til framtidig nytte.

Den vanlegaste forklaringa

Men før du hiv deg i kast med å nytte bildet over som grunnlag, sjå nærare etter på tekstane eg syner til lengre ned òg. Det var ikkje slik at dette var den absolutte fasiten; det var fleire forskjellige måtar å gjere det på, etter kven ein skreiv til og kor ein kom frå. Franskmennene hadde ikkje overraskande eit rikt utvikla fargespråk til kjærleiken, til dømes (og det jamfør London-avisa The Sacred Heart Review). So les til botnen, so oppdagar du litt av kvart.

Eg attgjev her den teksten som vanlegvis får mest merksemd litt framheva, med åtvaringa om at ikkje alle var samde i at dette var den rette måten å gjere det på.

Meaning of Colours in Sealing Wax

Burra Record, Tuesday, October 25, 1887

The language of flowers is supposed to be known by every educated person, at least by those credited with being capable of blushing. But who knows the language or the colors in sealing-wax? We are indebted to the Philadelphia Times for the following information:— Flirtations in sealing-wax are the latest racket (says a stationer). The ordinary red wax signifies business, and is supposed to be used only for business letters. Black is, of course, used for mourning and condolence. Blue means love, and as we make four or five tints of this color, each stage of tender passion can be accurately portrayed. When pink is used, congratulation is intended. An invitation to a wedding or other festivity is sealed with white wax. Varigated colors are supposed to show conflicting emotions. Do you know that thimbles are being utilised to bear seals? Fact. The designs of that sort are mild just now, but are developing. We’ll work the idea up, and think it will become fashionable. The odors which are used in the wax are ravishing in their delicacy—that is, the expensive sort. The cheaper grades are as bad as the pomatum of a five cent barber’s shop. The perfumery is the element of cost in the wax. A Paris firm makes the finest imported article. The perfume of burning wax fills an ordinary apartment, and lingers about the envelope for hours.

Segllakkfargetydingar

Burra Record, tysdag, 25. oktober 1887

Blomespråket skal vere kjend av einkvar danna person, iallfall blant dei som seiast å kunne rødme. Men kven kan segllakkspråket eller ‑fargene? Me skuldar Philadelphia Times for den følgjande informasjonen: Å flørte med segllakk er siste skrik (seier ein bokhandlar). Den vanlege raude lakken tyder forretning og er kun meint til forretningsbrev.¹ Svart er sjølvsagt brukt til sørging og kondolanse. Blå tyder kjærleik, og sidan me lagar fire eller fem avbrigde av denne farga, kan ein skildre kvart av lidenskapstrinna nøyaktig. Når ein nyttar rosa, er høvet å gratulere. Ein invitasjon til bryllaup eller andre festlegheitar forseglar ein med kvit lakk. Blanda farger er meint å syne motstridande kjensler. Visste du at fingerbøl vert nytta til å bere segl? Fakta! Utforminga av slike slag er mindre utbreidd nett no, men tiltakande. Me skal jobbe med tanken og trur han kjem til å kome påmoten. Duftene som blir nytta i lakken, er fortryllande i nett med å vere delikate – ɔ: det dyre slaget. Dei billigare kvalitetane er so dårlege som pomaden hjå ein tiøres bartskjer. Parfymeriet er det fordyrande i lakken. Eit firma i Paris tilverkar den finaste importerte varen. Parfymen i brennande lakk fyller ei vanleg leilegheit og driv omkring får konvolutten i timesvis.

Noter

1. Ein må her forstå «forretning» i den vidare forstanden, altså i tydinga ‹formelle brev og saker›. Attende til teksten.

Andre kjelder

Reddit-posten eg lenka til synte òg til andre kjelder. I The Sacred Heart Review, band 12, nummer 21, 13. oktober 1894 står det at ein i Frankrike nytta fiolett for å uttrykkje sympati, sjokoladebrunt til middagsinvitasjonar, raudt for forretning og til kjærleik fleire farger: rubinraudt mellom trulova elskarar, grønt til brev frå elskarar som framleis levde i håpet og brunt for å avvise frieri; medan blått synte at ein var standhaftig, gult sjalusi, bleikgrønt avvising. Vaksne folk nytta ikkje rosa, for rosa blir nytta av småjenter. Og mellom venar? Då var rette farge grå.

Mineralet sinober frå Store norske leksikon. (CC by SA)

I boka The Inter Ocean Curiosity Shop s. 129 får ein attgjeve eit lesarbrev med svar. Dei fortel stort sett det same som dei i London hadde å seie, men med nokre nyanseforskjellar: Consulting a stationery dealer on this subject we are informed that the language of sealing wax is a late fashionable fad. A meaning has been given to all the colors generally made, and all persons who use sealing wax on their letters should be acquainted with these meanings, so that their use of a favorite shade may not be misinterpreted. In this new language white means a proposal of marriage, black is a message of death, of course, and violet signifies sympathy or condolence. Chocolate should be used for invitations to dinner, vermilion for business communications, while ruby—suggestive perhaps of a bleeding heart—is used to seal love-letters. Green is used to signify hope, brown to tell of melancholy, blue of constancy, and yellow of jealousy. Pink is the proper color for school-girls to use in sending letters to one another, while matured ladies should use gray for letters of friendship. Merk at dei her altså presiserte sinoberraudt til forretning. Dei er samde i at sjokoladebrunt er rett farge til middagsinvitasjonar (som i London-avisa), og i motsetnad til Burra Record / Philadelphia Times seier både denne og The Sacred Heart Review at ein ikkje takkar med rosa, sidan det kun er farga skolejenter nyttar, her i sistsiterte tekst for å sende brev til kvarandre (mi utheving). Ein må forstå matured ladies som nøytralt vaksne damer, ikkje meir enn det.

I Godey’s Lady’s Book, and Ladies’ American Magazine band 130 er det mykje interessant å fortelje om segllakken, her eit utdrag frå ss. 331f:

In ancient times the folding of a letter was a high art, for envelopes were unknown, and no person’s education was deemed complete unless they could fold a letter in the proper manner. In these days a ribbon or silken cord was tied about the missive with intricate knots; the lovers of olden time were wont to untie the Gordian knots which fastened their love-letters in true Alexandrian fashion, and were in the habit of severing the silken strings with their swords.

Then some genius invented sealingwax, which was only used by lords and ladies, the humbler wafer serving the common people.

As the age became more utilitarian both wafers and wax were consigned to oblivion, the gummed envelope taking their place; for quite a number of years the art of sealing a letter was wellnigh forgotten.

When the cyclone of æstheticism rolled over the civilized world, there was a return to ancient things, and with many other charming customs sealing-wax was revived. Our grandmothers and grandfathers used scarlet wax for sealing both their business and sentimental communications. Now there is wax appropriate to every occasion.

The French, with the exaggerated but pretty conceits incident to that nation, have invented a sealing-wax code which has a distinct language of its own. Another canon of la mode is that the paper and wax should be of the same color, although white with colored wax is admirable. Violent contrasts are always in bad taste.

Of course, the papeterie used for nuptial announcements is of a white or creamy tint; the wax chosen should match. Black is used when sending out obituary notices or when replying to letters of condolence. For ceremonious dinner invitations chocolate or wine color is de regle (sīc). (Her skulle dei ha skrive règle.) Scarlet is strictly relegated to law documents and business correspondence. Ruby color, which signifies ardor, is that chosen by engaged people; the lover who has aspirations, but is not quite sure of acceptance, uses green, the emblem of hope. A dead-leaf brown, significant of sighs and wilted hopes, is suitable when a discarded suitor writes to a fair one. Blue is the symbol of constancy, yellow of jealousy, and a pale uncertain green means distrust and reproaches. School-girls are fond of using pink, the roseate hue being indicative of their gushing feelings. Gray is the tint of friendship and best adapted for general correspondence.

I gamal tid var det å brette brev ein kunst, for ein kjende ikkje til konvoluttar, og ingen menneskjer si utdanning såg ein som fullstendig med mindre dei kunne brette eit brev på rett vis. På denne tida var eit band eller ein silketråd knytt rundt sendinga med intrikate knutar; elskarane i oldtida kunne gjerne knyte opp den gordiske knuten som heldt saman kjærleiksbreva deira på ekte aleksandrisk vis, og hadde for vane å kutte silketrådane med sverda sine.

Nokon som får kjensla av at nokon draumarar har dikta opp ting her? Å neeei, dei har heilt sikkert studert historiske kjelder for å finne belegg for dette.

So fann eit eller anna geni opp segllakken, som kun blei brukt av herrar og fruer, medan den enkle eit enkelt oblat tente ålmugen.

Tidevervet blei meir nytteretta, so både oblata og lakken blei avleggse – den gummierte konvolutten tok plassen deira; i ganske mange år var kunsten å forsegle ein konvolutt nær gløymd.

Når estetikkens syklon kom rullande over den siviliserte verda, vende ein seg attende til dei gamle tinga, og saman med mange andre sjarmerande skikkar blei segllakken gjenoppliva. Bestemødrene og bestefedrene våre brukte skarlagensraud lakk til å forsegle både forretningskorrespondanse og sentimental soleis. No har me lakkar som passar til kvart eit høve.

Franskmennene – med dei overdrivne, men vakre grillane ein forbind med nasjonen deira, har funne opp ein segllakkkode med sitt eige særeigne språk. Ei anna kanniklære jamfør moten (merk at la mode er ‹mote› medan le mode er ‹måte›) er at papiret og lakken skal ha same farge, skjønt kvit saman med farga lakk er fortreffeleg. Valdsame kontrastar er alltid dårleg smak.

Brevmaterialet til trulovingskunngjeringar er sjølvsagt av kvit eller kremaktig avbrigde; den valde lakken burde samsvare. Svart blir brukt når ein sender ut dødsmeldingar eller når ein svarar på kondolansebrev. Til invitasjonar til middagar av seremoniell eller høgtidskarakter er regelen sjokolade- eller vinfarge. Skarlagen er er strengt tilvist lovdokument og forretningskorrespondanse. Rubinraud, som tyder iver og attrå, er farga vald av trulova; elskaren som har von, men ikkje er so trygg på å bli godteken, brukar grøn, håpet sitt sinnbilete. Brunt lik daude løv, teiknet på sukk og knuste håp, passar til den avviste friaren som skriv til den fagre. Blått er symbol på standhaftigheit, gult på sjalusi, og eit bleikt, usikkert grønt tydar mistru og klandring. Skolejenter er glade i å bruke rosa, sidan den rosenfarga tonen er ein peikepinn om dei overstraumande kjenslene deira. Grå er venskapsfarga og passar best til ordinær brevveksling.

Merk at dei fortel at ein helst skal ha same farge på konvolutt som segl, men at kvitt går godt med alt; sterke kontrastar er dårleg smak. Kva gjeld farga på lakken, seier dei at franskmennene meinar at kvit eller farga lakk er gode farger til trulovingsbrev, ɔ: ei farge som samsvarar med papiret. Middagsinvitasjonar kan vere sjokolade eller vinraud, ikkje berre sjokoladebrun. Skarlagensraud er farga dei seier ein skal nytte i forretning medan trulova nyttar rubinraud lakk. Den avviste nyttar ikkje berre brun lakk, men brun lik eit daudt løv. For rosa, er forklaringa at det hintar til dei overstraumande kjenslene deira – jau, slik er det! Og også desse seier at grå lakk er rette farga for korrespondanse mellom venar.

Oppsummering og tabell

Det verkar som at det var på slutten av 1800-tallet at bruken av segllakk såg renessansen sin, sjølv om desse fæle sjølvklebande konvoluttane var komne. (Nok ei skotsk oppfinning, om eg ikkje tek feil.) Dei fire døma som blei funne av redditbrukaren er i stor grad samde i korleis ein skal gjere det, bortsett frå den fyrste som skil seg frå dei andre, og som diverre har blitt grunnlaget for plakaten som, som nemnd, er so ofte synt til når folk spør. Difor gjev eg her ein oversikt so du sjølv kan ta eit informert val:

Oversikt over segllakkfarger

Hending eller høve	Burra Record	The Sacred Heart Review	The Inter Ocean Curiosity Shop	Godey’s Lady’s Book
	Blanda kjensler	blanda farger
Brev mellom jenter		rosa	rosa	rosa⁴
Brev mellom venar		grå		grå⁵
Brev mellom damer (venskap)			grå
Forretning	vanleg raud	raud	sinoberraud	skarlagensraud
Forretning, lovskriv				skarlagensraud
Gratulasjon	rosa
Invitasjon til bryllaup og annan fest	kvit
Invitasjon til middag	kvit	sjokoladebrun	sjokoladebrun	sjokoladebrun eller vinraud²
Invitasjon eller kunngjering av truloving eller ekteskap				kvit eller kremnyanse, lik papirfarga¹
Kjærleik	blå, 4–5 gradar etter intensitet		rubinraud
Kjærleik, avvise frieri		brun
Kjærleik, avvising		bleikgrøn
Kjærleik, avvising og mistru				bleik, usikker grøn
Kjærleik, frieri			kvit
Kjærleik, frå avvist til elska				brun som daude løv³
Kjærleik, håpefullt		grøn	grøn	grøn
Kjærleik, melankoli			brun
Kjærleik, mellom trulova		rubinraud		rubinraud
Kjærleik, standhaftig		blå	blå	blå
Kjærleik, sjalusi		gul	gul
Sorg	svart			gul
Sorg, dødsmelding			svart	svart
Sorg, kondolansesvar				svart
Sorg, sympati/kondolanse	svart	fiolett	fiolett
1) Konvoluttfarge	Jamfør Godey’s Lady’s Book: Papir og lakk bør vere same farge, men kvitt med farga lakk er godt. Harde kontrastar er alltid dårleg smak.
2) Middagsinvitasjon	Same kjelde som over seier at sjokoladebrun eller vinraud farge er til invitasjonar til høgtidelege/seremonielle (mi utheving) middagar.
3) Frå avvist til elska	Same kjelde som over seier at Brunfarge lik daude løv, som eit symbol på sukk og brotne håp, er passande når ein avvist friar skriv til den fagre.
4) Brev mellom jenter	Same kjelde som over seier at Skolejenter er glade i å bruke rosa, for den roseliknande tonen hintar til dei overstraumande kjenslene deira.
5) Brev mellom venar	Same kjelde som over seier at grått er venskapets tone og passar best til ordinær brevveksling.

Eg vonar dette kan hjelpe deg å velje rett farge til seglet ditt. Eg veit at eg sjølv har sendt fleire brev til venar med raudt, jamfør oversikten i bildet på toppen. No veit eg at det er grått eg burde velje når eg skriv til venane mine. Eller var det raudt? Det var jo godt nok til besteforeldrene …! God skriving!