Hvem trenger vel bil?

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

Fem gode grunner til å bo i Nord-Norge

Bildene er tatt av tante Tone og onkel Arthur. Jeg tror de er tatt fra Strønstad, men jeg er ikke helt sikker.

Aibast øker og jeg går ned i vekt | Barberkniv

I går var jeg med Aibast II til kontroll, og resultatet kunne virkelig ikke vært bedre. Da vi fikk henne var hun 1,8 kilogram. Nå har hun steget til 2,65, og hun har tydelig fått bedre balanse og muskelkontroll. Det ser ut til at hun blir helt frisk. Tjoho!

For min egen del: Jeg ble disket fra sparring under fjorårets NM fordi jeg ikke greide vekta. Nå i morges var jeg nede på 62,8 kg igjen. Så blir det jul…!

---

Apropos jul: Jeg har oppdatert ønskelista mi igjen. Jeg satt nemlig på nett i går og leste om barbering med barberkniv, og fant til slutt ut at den beste leverandøren av slike saker her i Europa er Thiers-Issard. Vel er det dyrt, men når man tenker på det: Det tar vel ikke mer enn en to–tre år, så har man tjent inn det man brukte på éngangsinvesteringen fra dem. Jeg ønsker meg det, og det veldig!

---

I dag er en strålende dag!

Sjåfør med godt humør

Randi Ellinor Malmestad sendte meg dette bildet i dag. Det er tatt på Kavli på lille nyttårsaften 2009. Jeg så jo i ut til å være både godt fôret, og god form og veltrent. :)

D&D: Rocharan'nore | Litt om trening | Litt vas

Først av alt tenkte jeg at jeg skulle laste opp et bilde av verdenen jeg har holdt på med den siste uken. Rocharan'nore (/ˌrɒkhaˈrʌnnɒre/ hvor /-kh-/ har utviklet seg til en /-x-/), direkte oversatt «Hestekongens rike» er verdenen hvor Mmimas og Cordelias eventyr har utspunnet seg, og jeg begynner å bli svært så fornøyd med det foreløpige resultatet. Bildet er dessverre ganske mørkt, men en tålmodig sjel klarer kanskje å se hva som er der (i hvert fall når det forstørres. Jeg skal forsøke å få lastet opp et godt, klart bilde når alt er ferdig. For øvrig: dette er verdenen jeg kommer til å spille i med både den nye (enda ikke oppstartede) jentegruppa her i Tromsø og skypegruppa. Frihavn er en plass vest for Thorva, tror jeg. Horvath må relokaliseres, for det stemmer ikke med tidligere beskrivelser jeg har gitt. Tilsvarende gjelder Nytårn og dets omkringliggende terreng.

Som en digresjon: her er et bilde av meg med terningen jeg fikk av Charlotte:

---

Treningen i går var en slik god-god trening – virkelig av den gode, gamle sorten – der vi fikk gått gjennom bevegelighet, grunnteknikk, balanse, styrke, mønster, utholdenheet, spark, stegsparring… Faktisk tror jeg vi gjorde alt i løpet av treningen. Og da treningen var ferdig var jeg øm og sliten i musklene, og det føltes virkelig godt. For øvrig kan nevnes at 사범님 Larsen var og holdt grunnteknikk med elevene mine i rundt femti minutter. Jeg håper de lærte like mye som han underviste. Det ble i hvert fall en veldig god trening.

---

Til slutt, står det i overskrifta, litt vas. Her er signaturen jeg har hatt i Skype i en evighet:
«Regis quæstionem» ludo, ergo sum. Hvilket betyr «Jeg spiller «King's Quest», altså er jeg.»
Whatever makes your cow go "moo-moo"! Hvor det kom fra? Aner ikke. Det bare datt inn i hodet mitt en dag, og jeg ble i godt humør av det, så jeg skrev det ned.
景雷射 – Jein lei sure – “Mountain pasture with hooked road, Thunder-Archer” – Krogsæter, Tor-Ivar. Dette er en oversettelse av betydningen av navnet mitt til kinesisk, med takk til 大刚. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg sier navnet hans, men jeg ble kjent med ham via Skype.

Røde tall og svart humør

Et av problemene jeg virkelig slet med den gang da jeg gikk hos dr. Ulvestad, var post. Jeg greide ikke å finne motet til å hente inn posten. Jeg greide ikke å sette meg ned for å se hvem som skulle ha penger. Jeg har det i grunn slik fremdeles, men nå, i dag, er ALT gjort opp. Jeg har faktisk ikke én eneste regning som skulle ha vært behandlet, og det føles som om noen har løftet meg ut av en synkende bil. Og det er ikke tilfeldig at jeg valgte det bildet.

Nå skal jeg se om jeg orker noe særlig mer i dag. Jeg så i bunken som jeg fikk satt meg ned med i totida i natt, at brevet fra sykehuset endelig hadde kommet. Men som jeg burde ha forstått, var det bare et brev som fortalte at jeg kom til å få et brev… Jeg regner overhodet ikke med å komme inn før over nyåret, og da blir det i Tromsø i stedet, regner jeg med. Jeg må i hvert fall uansett komme meg vekk. Natta var hard.

De siste dagene har jeg gjort alt jeg har lært og visst for å være i godt humør, og jeg har virkelig hatt det fint de siste dagene – faktisk den siste uka. Men i forigår kveld og natta som var, funket ikke ting som de skulle. Når skal jeg noensinne bli ferdig med dette? Tenk om…

Det var en gang…

Nå på tampen av dagen sitter jeg og ser over en del av de gamle postene min. Jeg startet på begynnelsen. Jeg skjønner fortsatt hva som lå bak det jeg skrev. Det var mye som var galt den gang da. Jeg visste så godt at jeg kjørte meg selv i grøfta, men jeg tror ikke jeg greide å bry meg om det. Det var alt for mye som surret rundt i hodet mitt til at jeg overhodet kunne sette av tid til å tenke på meg selv.

Akkurat nå sitter jeg og prater med en av flere personer jeg mistenker sliter med det samme som jeg gjorde i den alderen: ensomhet. Det er et forferdelig ord. Å i det hele tatt å definere det burde være utenom enhvers evne, men likevel kan det oppsummeres så utrolig kort. Å være ensom er å være alene i en verden fylt med medmennesker. Heldigvis har jeg det ikke slik lenger.

I det siste har jeg fundert mye på hvordan jeg hadde det som ung tenåring. Stort sett hver dag var jeg alene. Da skolen var ferdig, var det kun leksene jeg hadde å forholde meg til. Jeg var den eldste. Søsteren min hadde venninner som jeg var sammen med innimellom, men jeg hadde ingen venner jeg selv kunne henvende meg til. Det var først på videregående jeg fikk en ekte venn. I dag har jeg en del venner—ganske få på min alder, men de som er der, er virkelig gode venner.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skriver om nå… Det handler vel mest om at jeg ikke lenger er der jeg var – jeg har kommet et steg videre – dog likevel ikke vekk fra der jeg var. Jeg må, før eller senere, innse at jeg har forårsaket min egen fortapelse. Jeg håndterte det ikke den gang da, ikke da jeg hadde sjansen, og nå må jeg leve med det.

---

Æ veit ikkje koffør, men akkorat nu e æ bære jævlig ne'før.

Trivelig lørdagskveld på Haugen

I kveld var jeg sammen med Mamma og Pappa på Næsa. Jeg ble servert mørbradbiff med råstekte potetbåter og rødvinssaus,

sammen med julebrygg, rødvin og akevitt, og deretter smågodter til dessert (enkel dessert, men helt perfekt for meg i hvert fall). Biffen var helt suverent stekt, og drikken superb. Nå sitter jeg med et nytt glass julebrygg, og en skotsk enkeltmaltwhisky i hånd, og storkoser meg i bare bokseren, slik man skal gjøre en sen lørdagskveld.

Såvidt småbrisen, og veldig fornøyd

Undersøkelse på Medi3

Jeg tror jeg tidligere skrev noe om at jeg skulle bli sendt til Medi3 for undersøkelse av albuen min. I hvert fall, uansett: I dag, da jeg var hjemme og hentet posten, så jeg innkallingen var kommet (har vært sløv med å sjekke postkassen den siste uka), og jeg har time på Medi3 i dag klokka 14⁰⁰ for MR-undersøkelse. Pussig nok var det det Marit mente jeg skulle ha hatt, og dét legen mente ikke ville gi noe svar. Så morsomt.

---

Jeg forsov meg i dag, og var ikke oppe før kvart på sju. Avisen var riktignok delt ut i tide (tok meg bare 35 minutter, ferdig ca 8⁰⁰), men jeg skulle ønske jeg hadde fått den ut mye tidligere. Problemet var at da jeg ar hjemme og sjekket posten, var det et og annet annet brev som dukke opp også, så jeg må sette meg ned og ta en skrive-/ringerunde.

---

Mini-LAN er trivelig, men jeg ble trøtt alt for tidlig, så jeg sov allerede i ett-tida. Nå står DP i dusjen og ordner seg, jeg sitter og slummer i godstolen (det vil si trestol med god pute under rumpa) og slapper av. Jeg hadde en liten prat med Robert nå i morges, og etter det med Kjersti og med Bestemor. Bestemor hadde vært på Sortland i går og spilt bowling. Det gikk visst ikke så bra, men de hadde det morsomt.

---

Det er lenge siden jeg har vært i kontakt med Charlotte nå. Jeg sendte en melding til henne for å høre hva som skjedde og hvordan det stod til (jeg stilte for så vidt ikke det siste spørsmålet, men det var underforstått). Jeg er spent på å høre hva hun svarer. Kanskje det blir en ny runde med D&D igjen til helga?

---

May Lisbeth er en suveren dame. Jeg fikk en tekstmelding fra henne nå i morges, som bidro til å gjøre dagen litt lysere. Les bare selv:

Glem aldri hvor mye lys du sprer. Hvor mye hjelp du gir. Hvor mange smil du henter frem og hvor mange hjerter du varmer ved å være akkurat som du er! God helg, Tor-Ivar, ta godt vare på deg sjøl!
God klem

Av og til er det ikke så veldig mye som skal til for å komme seg opp fra grøfta litt raskere.