Ny D&D-kampanje med Kjersti og Yngvild

I dag foreslo Yngvild at vi har en kampanje på si som vi kan spille når bare vi tre føler for det, litt sånn som da det var Kjersti, Charlotte og jeg; jeg fikk da lyst til å ha en D&D-kampanje igjen, for det er lenge siden sist, så i dag har vi kosa oss med det – mellom Formel 1-løpet i Bahrain og store mengder grillribber.

Lydspor: Spider Gawd.

Terninger til rollespill. Foto og redigering av Tor-Ivar Krogsæter. CC BY-SA.

Hvorfor D&D da? Jeg har savna det. Det var det første rollespillet vi prøvde, den gang da som ferskt kjærestepar med Raymond som DM (Dungeon Master), og vi ble nok begge bitt av basillen med én gang. Det er noe med det, for jeg merker at bare å snakke om det gir meg følelsen av å snakke om en gammel venn; jeg kjenner systemet så godt og det var en så stor del av livet mitt, at det kjennes godt å ta det inn igjen. Jeg hadde jo en enkling for et par år siden (via FGU) med Ragnhild, Yngvild, Erik-Johan (?) og Kjersti, og det var veldig artig. Faktisk var det den første returen min til Fellstad siden vi avslutta kampanjen med Charlotte, og den første siden den berykta spillkvelden i Tromsø da én av spillerne tok rollas ondskap ett knepp for langt.

Så nå skal vi tilbake dit igjen. De to har laga seg et par hobbiter hver. (Ettersom hobbit var et beskytta navn tilhørende Tolkien-huset, truet de TSR med søksmål i de tidlige dagene; som følge av dette tok de i stedet i bruk det generiske navnet halfling – halvling – for dem. Men jeg er Tolkien-fan, og hobbiten ble skapt av ham, så i verden min kalles de spesifikt for hobbiter, ikke halvlinger, for det regnes som et skjellsord.) Kjersti spiller druide og Yngvild barbar, og de kommer til å bli så søte sammen at!

Nå ligger Cæsar på fanget mitt og maler, jeg begynner å bli trøtt og skal stå opp for å dra på jobb, så nå må jeg gå til sengs snart.

Hurtigtastar i Fantasy Grounds Unity

Eg har skrive lite i det siste på bloggen min, mykje av di eg har hatt lite tid til meg sjølv. No i dag, etter å ha sett Formel 1-laupet i Japan, har me kosetid saman og eg sit med Fantasy Grounds og klargjer til neste speling. Det blir berre betre og betre å bruke, og eg har oppdaga fleire hurtigtastar som gjer arbeidet mykje lettare enn å styre alt med musa, so eg tenkte det kunne vere nyttig for meg (og kanskje andre) å ha ein enkel plass å oppsøkje for å finne hurtigtastane ein kan nytte i Fantasy Grounds, litt slik som eg har ein oversikt over nyttige teikn med hurtigtastar.

Oversikt over noen av hurtigtastene til tekstinntasting i Fantasy Grounds Unity.

Hurtigtaster i Fantasy Grounds Unity

Sist oppdatert 6.4.2025.
Tekstinntasting
Brødtekst	Ctrl + 1
Overskrift	Ctrl + 2
Tale/opplesing	Ctrl + 3
Kulepunkt	Ctrl + 4
Lenkjeholdar	Ctrl + 5
Tabell	Ctrl + 6
Ny tabellcelle	Ctrl + ⭾

Som ein liten kommentar til slutt: Det er utruleg kor mykje enklare det er å bruke FGU når ein har eit regelsett som faktisk verkar. Eg gler meg til den dagen HackMaster blir inkludert offisielt og kan verke slik som til dømes D&D gjer, for det er utruleg kor stor forskjell det er.

Middelaldervåpen på norsk til rollespill

Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.

Jeg har hatt et lite språk­prosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: For­flytnings­skjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle over­settelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.

Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!

Introduksjon

La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.

Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.

Det siste utsagnet fører kanskje til spørs­målet Hva er ei spange­brynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interes­sert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikke­spiller­roller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste rednings­kast mot sinns­påvirkende troll­dom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!

Ord for våpen og panser

Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrs­liste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på over­settelser av ordenes opp­rinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekst­gjen­kjenninga til for eksempel Nasjonal­biblio­teket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det fraktur­bokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med hen­visning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feil­siterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekst­gjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.

Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:

Grunnord fra fransk-engelsk til norsk

Engelsk	Norsk	Engelsk	Norsk
bardiche	bondestridsbile bardisanøks	halberd	hellebard
bill	hake	partisan	partisan
fauchard	ljåsverd	pike	pike
fork	fork	ranseur	hakebile
glaive	glavin	voulge	breiblad
guisarme	krokbile

Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!

Våpenord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett		crossbow, light	*
armbrøst, tung		crossbow, heavy	*
boge, kortboge	bue: kortbue	bow: shortbow	*
boge, langboge	bue: langbue	bow: longbow	*
bogestreng	buestreng	bowstring	*
dolk		dagger	*
hakke, militær (militærhakke)		pick, military	Wikipedia gir treff på Horse­man’s pick, og kate­gori­serer den videre som en type strids­hammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanlig­vis «strids‑» på norsk, som f.eks. strids­øks†). På tysk snakker man om Reiter­hakke, men jeg valgte her militær­hakke, ettersom rytter­hakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alter­nativ hadde vært strids­hakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke	hakke, rytter (rytterhakke)	pick, horseman’s	Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut	kastespyd	javelin	For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kaste­spyd, siden «spyd» både kan betyr stake­våpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe		club	*
kniv		knife	*
kråkenebb		bec de corbin, crowbill	Dette var et spesiali­sert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråke­nebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråke­nebb» glir bedre på tunga enn «ravne­nebb»
lanse		lance	*
ljå		scythe, two-handed	*
morgonstjerne/ muskatblomme	morgenstjerne/ muskatblomme	morning star	*
prosjektil: bolt, lett, snes		projectile: quarrel, light, score	†
prosjektil: bolt, tung, snes		projectile: quarrel, heavy, score	†
prosjektil: pil, kortboge, snes	pil, kortbue, snes	projectile: arrow, shortbow, score	*
prosjektil: pil, langboge, snes	pil, langbue, snes	projectile: arrow, longbow, score	*
prosjektil: slyngekule		sling bullet	*
sliul		flail	*
sliul, ryttar (ryttarsliul)	sliul, rytter (ryttersliul)	flail, horseman’s	*
slynge		sling	*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks		bardiche	Norsk folke­museum. Det norske ordet for pole­arms er stake­våpen.†
stakevåpen: breiblad		voulge	Nyord av meg. § Kanskje av middel­alder­latin vidubium, eller vanga. Den tyske Wiki­pedia-artikkelen tydelig­gjør hvor mange ulike blad­profiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile		guisarme-voulge	Se krokbile. Ettersom fransk ord­stilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammen­satte våpen­navnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: på­følgende substantiv som beskriver et fore­gående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)		military fork	*
stakevåpen: forkseglstakesverd		fauchard-fork	Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin		glaive	*
stakevåpen: hakebile		ranseur	§ Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for helle­bard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stake­våpen med økse­hoder omtales som helle­barder eller kate­gori­seres som helle­barder (se tyske Wiki­pedia). Det itali­enske ordet går videre tilbake til ronca ← ron­care, ‹beskjære, kviste›, hvis red­skap på engelsk kalles bill­hook. Våpenets form tatt i be­trakt­ning, landet jeg på denne over­settelsen.
stakevåpen: hellebard		halberd	*
stakevåpen: kortspjut	stakevåpen: kortspyd	short spear	*
stakevåpen: krokbile		guisarme	Igjen, ettersom ei bile er ei stor­øks, ei brei­hoda strids­øks, falt bruken av «bile» naturlig. Til­føyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin		glaive-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake		bill-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: partisan		partisan	†
stakevåpen: pike		pike	†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd		fauchard	En fauchard er som et sverd laget som et stake­våpen, der sverdet har ei lang bue­form; det var opphavet til det opp­rinnelige forslaget mitt: segl­stake­sverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljå­sverd er bedre, da det peiker tilbake til den opp­rinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut	stakevåpen: spyd	spear	*
stakevåpen: stridsspidd		spetum	Ordet spetum går tilbake til itali­ensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydelig­gjøre at det ikke er snakk om ei tynn stål­stang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpen­sammenhenger.
stakevåpen: trefork		trident	*
stav		staff	*
stridshammar	stridshammer	warhammer	*
stridshammar, stor	stridshammer, stor	warhammer, great	*
stridsklubbe		mace	*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)	stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)	mace, horseman’s	*
sveipe	sveipe, svøpe	scourge	*
sverd: breisverd	sverd: breisverd/​bredsverd	broadsword	*
sverd: kortsverd		short sword	*
sverd: krumsverd		scimitar	*
sverd: langsverd		longsword	*
sverd: sabel		sabre	*
sverd: storsverd		great sword	*
sverd: tohandssverd	tohandssverd/​tohåndssverd	two-handed sword	*
øks, hand‑ (handøks)	øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks)	axe, hand (hand axe	*
øks, kaste‑ (kasteøks)		axe, throwing (throwing axe)	*
øks, strids‑ (stridsøks)		axe, battle (battle axe)	*

Rustningsord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge til­feller går ordet tilbake til gammel­fransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rust­ningen som tjente til beskyttelse av over­kroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje	bandbrynje/​båndbrynje	banded mail	*
lêrrustning	lærrustning		*
pigga lêrrustning	pigga lærrustning	studded leather armour	Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rolle­spill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning		padded armour	*
ringbrynje, lett		ring mail	Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeo­logiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rolle­spill­ting.
ringbrynje, tung		chain mail	Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje		scale mail	Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning		plate mail	†
splintbrynje		splint mail	Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober	tjukke rober tykke rober	thick robes	*
skjold: buklare		shield: buckler	†
skjold: kroppsskjold		shield: body shield	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold		shield: large shield	† Har ikke fått stad­festet størrelsen på dette enda, men spørs­målet ligger der i påvente av svar.
skjold: lite		shield: small	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: mellomstort		shield: medium	Har ikke funnet kilder på dette.

Volummål i rollespelbaren

Eg har snakka om mål i mellomalderen før, men sett meg ned no i dag for å lage ferdig to av skjenkestovene i Sabden og fann ut at eg trengte noko konkret. Her, kjære lesar, har du ein oversikt som eg vonar kan vere til nytte for deg i spelet ditt.

Fantasy Grounds Unity har framleis nokre avgrensingar i skriftstøtte; mellom anna får ein ikkje brøkar til å rendrast slik dei skal, sjølv om ein nyttar korrekt brøkstrek (U+2044).

Som nemnd har eg omtala mål i mellomalderen før: onsdag 21. oktober 2009 posta eg Mål til bruk i middelalderrollespill, der eg kom med ein oversikt over dei viktigaste lengde- og volummåla. I kommentarane til slutt, derimot, kom det som la grunnlaget for denne posten, der eg nemnde at Det eneste jeg leter etter nå, er et mål som tilsvarer 2 pelar/pælar volum. (Eg burde nemne at den standardiserte skrivemåten for måleeininga er pel; eg har her brukt pæl.) Det blir det eksakte målet på et normalt krus med drikke for en middels skapning. Dverger foretrekker kanskje å bestille i volum på potter. Mazetar kommenterte på posten:

Hva med dette som det manglende målet?

• 1 krus tilsvarer
• 1⁄2 pott eller juste
• 1⁄4 bolle
• 2 peler (pæler?)

[H]va synes du?:)

Seinere skreiv eg meir om mål, mellom anna Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger, der eg la fram forslag til omrekning til bruk i HackMaster. (Eg har enno ikkje kome opp med ei god konverteringsmatrise til D&D.)

Men so kom dagen i dag, då eg fann ut at no må eg finne ut kva som fungerar i barane mine, og her er det eg kom fram til:

Volummål i baren: Oversikt

Bareining	Volumeining	Undereining	Omtrentleg metrisk
1 stor­seidel =	1 bolle =	3 pottar ≈	3 liter (2,875 liter)
1 seidel =	1 pott =	4 pælar ≈	1 liter (0,965 liter)
1 krus =	1 tvipæl =	2 pælar ≈	1⁄2 liter (0,4825 liter)
1 glas =	1 pæl ≈	—	1⁄4 liter (0,24125 liter)

Volummål i baren: Glasmål

Stormål	Mindre mål
1 storseidel =	3 seidlar
1 seidel =	2 krus
1 krus =	2 glas

Volummål i baren: Omrekning volummål

Frå/til	bolle	pott	tvipæl	pæl	Metrisk
bolle (storseidel)	1	3	6	12	≈ 3 liter
pott (seidel)	1⁄3	1	2	4	≈ 1 liter
tvipæl (krus)	1⁄6	1⁄2	1	2	≈ 1⁄2 liter
pæl (glas)	1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	≈ 1⁄4 liter

Til slutt, i tilfelle du skulle lure, so heiter det ein pott, ein bolle og ein pæl: Dei er alle hankjønn.

Rollespel: Trolldom for mødre

I den nyaste posten min (tidlegare i dag), skreiv eg om reglane for graviditet. Etter å ha leita meir, fann eg ut at det faktisk var saksa rett frå boka som eg refererte til: The Complete Guide to AD&D Unlawful Carnal Knowledge. Faktisk er side 1 av dokumentet frå side 20 av boka. So eg tenkte at eg kunne hente litt meir nyttig frå ho, og kvifor ikkje då starte med det eg snakka om på slutten: hjelp frå trolldom?

Bakgrunn

«Commission» av Nikulina-Helena

Lisens: CC BY-NC-ND 3.0

Som eg synte i den forrige posten min, kan ein ha mange gode grunner til å ville ha god kontakt med ein prest, ei jordmor eller begge (eller kanskje ein og same person er begge?). Det er fleire ting å take hensyn til, mellom anna kva tid fødselen er venta å skulle skje; kva hjelp (om nokon) ein vil ha; kva ein skal gjere med eventyrarvirket sitt før, under og etter fødselen; om ein har sjukdomar eller andre ting å take særleg hensyn til; og sikkert ein heil haug med andre ting som eg ikkje kjem på no, men som eg er sikker på at spelarane kjem til å kaste på meg.

Fødsel skjer etter standardreglane eg viste til etter 36 + 1t4 veker etter unnfanging, skjønt i Book of Erotic Fantasy (ISBN 0-9742045-1-X) varierer dette etter rase: forutan fiends og celestials som har éin månad per helseterning, og nymfa (1t12 månadar), er rasen med kortast svangerskap dryaden (tre månadar) og den med lengst svangerskap alven (24 månadar). Kor lange svangerskapstida (vanlegvis) er, er viktig kunnskap spelarrolla vil ha (om mogleg), for det gjer ho i stand til å planlegge og skaffe seg det ho treng når tida nærmar seg, og ikkje minst å byrje å roe ned når faren for for tidleg fødsel byrjer å melde seg.

Hjelp under fødselen er mest heilt naudsynt. Det er ikkje som om det ikkje går an å føde utan hjelp (mange har gjort det), men sjansen for at noko går galt er sjølvsagt mykje større om ein er åleine. Mora bør kome seg i tryggleik, under tak, med tilgang på medisinkyndige folk. Om ikkje det er mogleg, bør ho iallfall ha tilgang på nokon som kan grunnleggjande førstehjelp.

Eventyrarvirke og svangerskap er ikkje ein god kombinasjon, sjølv om spelarane mine no alltid har insistert på å gjere det. Achillea har allereie vore gjennom ein nokso lang periode der ho var ute av stand til å gjere noko, av di ho blei hasta ned frå fjellsida blødande ihjel. Ho greidde seg, men det var ikkje mykje om å gjere.

No skal det seiast at dette tildels var noko ho og eg hadde planlagt på førehand, so blodtapet og alt det var inga overrasking, men det kunne like gjerne ha skjedd om det ikkje var planlagt.

Sjukdomar er noko som er meir eller mindre tilstades i ulike system. I høgfantasisystem blir det fort noko ingen treng å bry seg med, av di dei uansett har trolldom dei kan handtere dei med. I lågfantasisystem kan dette vere ganske annleis, der sykdom kan vere (som det ofte var) fullstendig knusande. I D&D er sjukdom for det meste handtert av prestar med enkle trolldomar, so som fjern sjukdom (Remove Disease) som er ein tredjegradstrolldom for klerkar, druidar og jegarar. I Hackmaster er det (som venta meir brutalt):

Upon completion of the ceremony, the sickened individual is permitted another check to see if he resists the disease (d20p + CON vs. d20p + disease severity). If he succeeds, the affliction regresses to its minor effect and the patient may recover as normal. Anointed followers of the cleric’s deity receive +2 on this roll.

Note that if the subject of the spell fails his resistance check, not only does the illness progress as before but the cleric attending to the patient must make a communicability check to determine if he contracts the ailment.

HackMaster Player’s Handbook s. 330

Kontekst og regeltekst

No som du anten er lei av digresjonane mine eller nøgd med å ha lese litt om kontekst, er tida inne for å sjå kva boka faktisk har å seie om trolldomar. Konteksten er overskrifta eg allereie har synt til tidlegare: «When Does the Stork Come?» Etter å ha forklart desse reglane, herunder spontanabort, fødsel, tabellen for å sjå kva som skjer om ein feilar fødselskastet sitt, og forklaring på korleis ein kjem seg frå fødsel, kjem då kapitlet «Spells for the Mother». Eg skal her attgjeve heile teksten som han står og omsetje han.

English

Level 1

• Detect Pregnancy
• Prevent Nausea
• Summon Midwife

Level 2

• Assist Labor & Birth

Level 6

• ’Irnar’s Poloroidic Pregnancy

Detect Pregnancy (Divination)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Divination	Touch	V, S	1 round/level	1	1 creature	None
Description		This spell enables the priest to detect pregnancy in any creature. The priest will also know the day of conception, stage of pregnancy, estimated day of birth, and gender of child.

Prevent Nausea (Abjuration) Reversible

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Healing	Touch	V, S	6 turns/level	1	1 creature	None
Description		This spell will prevent the woman from getting nausea for the duration of the spell. The reverse of this spell will cause nausea to the victim, male or female.

Summon Midwife (Conjuration/Summoning)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Summoning	30 yards	V, S	none	1 sīc	1 creature	None
Description		This spell will summon the nearest midwife. The midwife will get the summons. She is under no obligation to respond to the summons, but very few midwifes will ignore it unless unfortunate circumstances prevail.

Assist Labor & Birth (Necromancy)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	2	Healing	Touch	V, S, M	none	2	1 creature	None
Description		This spell has multiple functions to assist the mother in labor and birth: Epidural – Produces a numbing of the lower back and pelvis to reduce stress on the mother during labor. Push – Assists mother in pushing the child out. Will cut the time of labor by 1d4 hours. Turn Baby – Will position the child correctly during labor for proper birth. The material components of this spell are boiling hot water and towels.

’Irnar’s Poloroidic Pregnancy (Necromancy)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Mage	6	&emdash;	Touch	V, S	permanent	6	1 creature	Negates
Description		This spell will speed up the pregnancy of a woman from 9 stages to 9 hours (1 hour for each stage left until birth). The pregnatn (sīc) woman must make a system shock when its time to give birth. Success indicates that the birth is successful, failure indicates that child dies and the woman suffers a permanent −1 reduction to constitution. ’Irnar is still researching, but the priestesses of the Mother Goddess are doing their damndest to hunt him down and destroy his research, it is a violation if their creed.

Some parental mages have created a few useful cantrips. Below is a list of them. They have a small description and should not need additional explanation.

Burp

Causes the infant to pass gas.

Create Cheerios and Milk

Creates a healthy portion of cereal w/milk.

Gallager’s Food to Mush

Transfers food to edible mush for infants.

Turn Toddler

Keeps a whinny kid at bay.

Norsk

1. grad

• Oppdag graviditet
• Forhindr kvalme
• Påkall jordmor

2. grad

• Stå bi rier og fødsel

6. grad

• ’Irnar sitt poloroide svangerskap

Oppdag graviditet (spådom)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Spådom	Berøring	V, S	1 runde/grad	1	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen gjer presten i stand til å oppdage svangerskap i einkvar skapnad. Presten får òg vite unnfangingsdatoen, svangerskapsperiode, venta fødselsdato og ungen sitt kjønn.

Forhindr kvalme (avsverging) omvendbar

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Heiling	Berøring	V, S	6 turar/grad	1	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen forhindrar ei kvinne i å bli kvalm so lengje trolldomen varar. Omvendinga av denne trolldomen valdar kvalme hjå offeret, mann som dame.

Påkall jordmor (maning/påkalling)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Påkalling	90 fot 45 alen	V, S	Ingen	1 sīc	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen påkallar den næraste jordmora. Jordmora kjem til å få påkallinga. Ho har inga plikt til å svare på påkallinga, men svært få jordmødre ignorerer det med mindre uheldige omstende rår.

Stå bi rier og fødsel (nekromanti)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	2	Heiling	Berøring	V, S, M	Ingen	2	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen har fleire funksjonar som står mora bi i rier og fødsel: Epidural – Tilverkar ei numming av korsryggen og bekkenet for å redusere stresset til mora under riene. Trykk – Hjelpar mora med å trykke ungen ut. Minskar fødetida med 1t4 timar. Snu ban – Flyttar ungen til rett stilling under riene so ein får rett føding. Materialkomponentane til denne trolldomen er kokande varmt vatn og handklede.

’Irnar sitt poloroide svangerskap (nekromanti)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Magikar	6	&emdash;	Berøring	V, S	permanent	6	1 skapnad	Forhindrar
Omtale		Denne trolldomen framskundar dama sitt svangerskap frå ni stadium til ni timar (1 time for kvart stadium som er att fram til fødselen). Den gravide dama må ta ein organismesjokksjekk når tida er inne for å føde. Suksess syner at fødselen var vellukka, eit feila kast at ungen døydde og at mora lir ein permanent −1-reduksjon til uthald. ’Irnar forskar framleis, men Modergudinne-prestinnene gjør sit ytste for å jage hand ned og øydeleggje forskinga hans, då den er i strid med trusvedkjenninga deira.

Nokre foreldremagikarar har laga nokre nyttige trollkunstar. Nedom er ei liste over dei. Dei har ei kort omtale og skulle ikkje trengje nærare forklaring.

Gørp

Får banet til å sleppe ut litt luft.

Lag Honnikorn og melk

Lagar ein raus porsjon frokostblanding med melk.

Mat til mos à la Gallager

Gjer mat om til mos som er etbar for spedbarn.

Snu smårolling

Held ein vimsate unge i ro.

Rollespill: Hva er System Shock?

I rollespillene mine er sex en del av spillet, og med det følger det gjerne graviditet. I gruppa mi «Hackmaster fēminae χᾰ́ους» («Kaoskjerringane») har jeg for øyeblikket tre gravide eventyrere (eller to), så disse reglene kommer godt med. Men det er én ting jeg ikke har visst hva er: System Shock. Hva er det?

Opphav

Jeg begynte først å bruke dette regelsettet da vi spilte i Fellstad, som du kan lese mer om i for eksempel post Ⅰ, Ⅱ og Ⅲ om generering av Fellstad, eller ganske enkelt med å se på emneknaggen Fellstad. Både Mmimas og Cordelia hadde et heftig sexliv i spillet, så det ble flere unger med tida. Med slikt kom det selvsagt noen utfordringer, og jeg så meg nødt til å finne ut av hvordan jeg skulle løse dette.

Jeg brukte mye tid på nettfora på den tida, særlig på D&D-fora, men også en del generelle rollespillfora. Jeg husker ikke akkurat hvor det var jeg kom over dette regelsettet, men etter å ha lest det, fant jeg ut at dette var det rette for meg. Det hadde regler for hele prosessen bortsett fra å bli gravid (noe jeg seinere fikk dekt av Book of Erotic Fantasy), herunder:

• graviditetsstadier
• humørsvingninger
• morgenkvalme
• endringer i grunntrekk (evnepoeng)
• endringer i kroppsfunksjoner (tissetrengt)
• endringer i trolldomskasting og fare for feilkasting
• vektøkning
• matbehov og matlyst
• endringer i ferdighetsdyktigheter
• hastighetsendringer
• hvilebehov
• reirbehov: skape et koselig, trygt hjem
• spontanabort
• fødsel
• å komme seg etter fødsel

Det kommer neppe som noen overraskelse at dette har bydd på mye underholdende, som da vi spilte Hackmaster i går og de skulle i kamp, hvorpå stresset kamp medførte krevde humørendringssjekk: Achillea ble sturende, Frodina ble optimistisk og Tuksu ble i heie-humør. For en gjeng …!

System Shock i graviditetsreglene

Føding av en monstrøs unge. Fra Wikimedia Commons, La vraye hystoire du bon roy Alixandre, Royal 20 B. xx, f. 86v., via British Library. Falt i det fri.

Når jeg seinere har blitt bedre kjent med AD&D, har jeg etter hvert funnet ut at de tingene som tilsynelatende var D&D i regelsettet (som for øvrig heter «When Does the Stork Come?»), men som ikke var det jeg ventet (prosentverdier på ferdighetersjekker er ett eksempel), faktisk peiker tilbake til AD&D, formodentlig versjon 2. Her er det som står om System Shock:

The chance for a successful birth is based on the following formula (use mom’s stats): success % = System Shock + (2 × Strength)

Litt lenger ned står dessuten dette:

The GM has two options for an unsuccessful birth. Kind GMs can make the mother make a system shock ∕ 2. If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) This option gives the character and child a second chance. A more sinister GM can require a roll on the table without any second chances.

For ordens skyld, her er tabellen fra regelsettet:

Table 7: Failed Birth (Roll 1d%)

Jeg har rettet skrivefeil i den opprinnelige tabellen.
01–40	child dies
41–80	mother dies
81–98	both die
99–00	both live (one last chance for success)

Merknad per 5. november 2023: Om spontanabort

Jeg tok ikke noe med over om spontanabort, men siden dette nå har blitt posten der jeg presenterer fødselsreglene, kan det være greit å ha det med. Reglene er enkle: Hvis rolla får mer enn 50 % skade, står hun i fare for å spontanabortere: I de første tre stadiene er sjansen 50 %, i det neste tre 25 % og i de tre siste igjen 50 %, men da i stedet i form av for tidlig fødsel (med mulighet for å overleve, dog med de samme kravene som nevnt under i form av å sjekke mot å forblø, indre skader, systemsjokk osv.).

I de to første tilfellene får mora 3t4 timer på seg til å finne en prest; en som kan noen av trolldommene jeg skreiv om i Rollespel: Trolldom for mødre er perfekt til slike jobber. Presten må kaste (i D&D-sjargong) Cure Critical Wounds for å redde ungen.

Men denne helinga er ikke det eneste som må til for at ungen skal overleve. Ungen må i tillegg klare en systemsjokksjekk ut fra moras utholdenhet for å klare seg. I tillegg til dette er det 25 % sjanse for at mora begynner å forblø, som påfører henne 3t6 poeng interne skader; i Hackmaster blir dette da gjennomborende terninger.

System Shock i Advanced Dungeons & Dragons

Hva har AD&D å si om saken? Jeg fant et spennende dokument på nett nå i dag som kanskje kan være opphavet til dokumentet jeg har sitert over (hvis forfatter og opphavskilde jeg ikke lenger har). Dokumentet er 123 sider maskinskrevet tekst om alt om sex fra A til Å. Du kan se innholdsfortegnelsen i kommentaren nedenfor; referansen til Bitnet sier det meste om alderen på dokumentet.

Innholdsfortegnelsen fra The Complete Guide to AD&D Unlawful Carnal Knowledge:

• Initial Reactions to this Guide
• Preface
• The Wild-Thing Rules
• Conception: What are the odds?
• Pregnancy In AD&D?
• When Does the Stork Come?
• Spells for the Mother
• Fetal Alcohol Syndrome
• Sexual Tendency
• The Bitch Rule
• The Rack Critical Hit Chart: For Men Only
• Seduction: More Than Reaction Rolls
• Non-Weapon Proficiencies
• Sexualis Morbus (Sexual Diseases)
• Sexual Insanity?
• Sex and Sexuality in the Realms
• Spells with Zip
• Clerics Would Use These Spells?
• A Bard’s Sexual Spell-Songs
• Sexual Psionic Powers
• Magic Items Your Mom Wouldn't Approve of
• Cupid’s Chaotic Arrows
• Houri: Wizard Kit
• Seducer: Wizard Kit
• “I’m Just A Gigolo …” Gigolo: Bard Kit
• Getting to Know a Prostitute (Random Generator)
• Filling the House of Ill Repute
• Case: The Blue Tavern (Entertainment And Pleasure)
• A New Look at Old Monsters
• Porno Periodicals of Humanoids
• An Abyss Level
• Adventuring Ideas
• Has Anyone Played a Homosexual Character?
• Plots for Homosexual Characters
• Other Related Reading Materials
• A Few Good Stories
• Special Thanks
• The Internatinal Bitnet Address Book
• The Bitnet Controversy of the Guide
• Bitnet Address of Guide Contributers

Jeg har et lite utvalg av AD&D-bøker, deriblant Advanced Dungeons & Dragons: Dungeon Master Guide for the AD&D Game andre utgave fra 9. februar 1989 (førsteutgave, faktisk!), heretter DMG; og Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook fra januar 1989, heretter PHB. (Denne sistnevnte fikk jeg i gave fra Jens-Arthur.) Her er hva sistnevnte har å si:

System Shock states the percentage chance a character has to survive magical effects that reshape or age his body: petrification (and reversing petrification), polymorph, magical aging, etc. It can also be used to see if the character retains consciousness in particularly difficult situations. For example, an evil mage polymorphs his dim-witted hireling into a crow. The hireling, whose Constitution score is 13, has an 85 percent chance to survive the change. Assuming he survives, he must successfully roll for system shock again when he is changed back to his original form or else he will die.

PHB, s. 15

DMG-en utbroderer ikke dette noe mer, faktisk har den kun en referanse til PHB s. 21, men dette må være til en annen utgave enn den jeg har. Så hva er regelen man da trenger for å kunne handheve dette? Ganske enkelt en tabell, og her er den, sitert fra PHB-en nevnt over:

Table 3: Constitution

Ability Score	Hit Point Adjustment	System Shock	Resurrection Survival	Poison Save	Regeneration
Evne­verdi	Helse­poeng­justering	Organisme­sjokk1	Gjen­oppvekkings­overlevelse	Gift­redning	Re­generering
Fra Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook. TSR, Inc. / TSR Ltd.; Lake Geneva, USA / Cambridge, United Kingdom, 1989. ISBN 0-88038-716-5. 11. trykking.
1 Eller «kroppssjokk»
* Parenthetical bonus applies to warriors only. All other classes receive maximum bonus of +2 per die.
** All 1s rolled for Hit Dice are automatically considered 2s.
*** All 1s and 2s rolled for Hit Dice are automatically considered 3s.
**** All 1s, 2s and 3s rolled for Hit Dice are automatically considered 4s.
1	−3	25 %	30 %	−2	Nil
2	−2	30 %	35 %	−1	Nil
3	−2	35 %	40 %	0	Nil
4	−1	40 %	45 %	0	Nil
5	−1	45 %	50 %	0	Nil
6	−1	50 %	55 %	0	Nil
7	0	55 %	60 %	0	Nil
8	0	60 %	65 %	0	Nil
9	0	65 %	70 %	0	Nil
10	0	70 %	75 %	0	Nil
11	0	75 %	80 %	0	Nil
12	0	80 %	85 %	0	Nil
13	0	85 %	90 %	0	Nil
14	0	88 %	92 %	0	Nil
15	+1	90 %	94 %	0	Nil
16	+2	95 %	96 %	0	Nil
17	+2 (+3)*	97 %	98 %	0	Nil
18	+2 (+4)*	99 %	100 %	0	Nil
19	+2 (+5)*	99 %	100 %	+1	Nil
20	+2 (+5)**	99 %	100 %	+1	1/6 turn
21	+2 (+6)***	99 %	100 %	+2	1/5 turn
22	+2 (+6)***	99 %	100 %	+2	1/4 turn
23	+2 (+6)****	99 %	100 %	+3	1/3 turn
24	+2 (+7)****	99 %	100 %	+3	1/2 turn
25	+2 (+7)****	100 %	100 %	+4	1/1 turn

Øvrige merknader

Det kan være greit å ha med de øvrige merknadene fra boka, så man vet hva som menes med gjenoppvekkingsoverlevelse, giftredning og regenerering også, så her følger det:

Resurrection Survival lists a character’s percentage chance to be successfully resurrected or raised from death by magic. The player must roll the listed number or lesss on percentile dice for the character to be revived. If the dice roll fails, the character is dead, regardless of how many times he has previously been revived. Only divine intervention can bring such a character back again.

Poison Save modifies the saving throw vs. poison for humans, elves, gnomes, and half-elves. Dwarves and halflings do not use this adjustment, since they have special resistances to poison attacks. The DM has specific information on saving throws.

Regeneration enables those with specially endowed Constitutions (perhaps by a wish or magical item) to heal at an advanced rate, regenerating damage taken. The character heals 1 point of damage after the passage of the listed number of turns. However, fire and acid damage (which are more extensive than normal wounds) cannot be regenerated in this manner. These injuries must heal normally or be dealt with by magical means.

PHB, s. 15

Det kan kanskje være verdt å nevne til slutt at formateringa av tabellen hva gjelder det siste, er riktig; det er ikke brøker. Man skal altså lese det som ett [helsepoeng] per x turer der x er lik den andre verdien.

Oppsummering

Så hvordan bruker man dette? Det første er å finne ut om fødselen er vellykket. Formelen er organismesjokk pluss dobbel styrke, så hvis jeg nå kaster verdiene for ei tilfeldig rolle, og får følgende: styrke 9/22, intelligens 10/48, visdom 8/39, smidighet 10/12, utholdenhet 7/70, utseende 14/45, karisma 13/29. Jeg kaller henne Ingvei, etter posten min med D&D-navn. Hun er både fin å se på og godt likt, men noe naiv, og hun har ikke vært signet med den sterkeste kroppen, verken hva gjelder rå styrke eller utholdenhet. Brukbart smidig, da, det skal hun ha.

Ingvei har greid å bli gravid, og det er klart for fødsel. Formelen fra over var success % = System Shock + (2 × Strength). Med utholdenhet på begredelige 7/70 og styrke på 9, er kastet hun må klare 55 + 18 = 73 eller mindre på en prosentterning. Hun er klar til å føde, kaster terningen, og får … 93. Å fan. (Jeg kaster faktisk analoge terninger her, nå mens jeg skriver dette.)

Da, siden jeg er vennlig, sjekker jeg om ungen likevel kan overleve med formelen system shock ∕ 2. Den halve verdien hennes er 27 (rund alltid av i spillerens disfavør), så jeg kaster … og får 16. Det står videre i regelen at If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) Man må forstå det slik at barnet bruker moras verdier, og slik står det da også over: Of course, the child must make a system shock based on the mother’s constitution to survive. Jeg kaster en terning (t10) sånn her og nå for å sjekke hvor mange dager før tida ungen kommer i dette hypotetiske eksempelet. (Jamfør Pan American Health Organization fødes cirka 1⁄10 av unger for tidlig.) Jeg fikk en åtter, så ungen er ikke for tidlig født. Jeg trenger derfor ikke å redusere den halve organismesjokkverdien med x per dag for å være for tidlig født. Jeg kaster terningen og får …  91: et fullstendig feilet kast.

Dermed er det ingen utvei. Jeg må kaste på tabellen for å sjekke om noen av dem overlever. Siden ungen ikke er for tidlig født, trenger jeg ikke å redusere verdien med x × 10 % per x dager, så jeg kan kaste med full verdi og har dermed en toprosents sjanse for at begge overlever. Jeg kaster terningen for Ingvei og får … 38. Dermed er resultatet klart. Ingvei dør, ungen lever, og spilleren har nå fått et endelig punktum for rolla si. Spennende og tragisk på én gang!

Dette gir dermed utmerkede muligheter for å rollespille. Oppsøk jordmor og/eller en klerk for å få hjelp til å øke sjansen for at graviditeten lykkes. Noen som er skikkelig gode i førstehjelp kan hjelpe rolla betydelig her, jamfør reglene i ferdighetskapitlet. Dette gir også spilleren gode grunner til å samråde med hakkemesteren sin om hvordan ting skal gjøres når fødselen nærmer seg, og kanskje til og med grunner til å haste av gårde til en by? Med risiko følger muligheter til flotte belønninger, og spenninga spilleren kjenner på når spilleren vet at det er en reell sjanse for at dette går galt og vet hvorfor, gjør at tap lettere føles rettferdig og seier føles så mye mer fortjent, tjent og belønnende.

Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger

Jeg har lenge irritert meg over å ikke ha noe godt alternativ til engelske miles i rollespillene mine. Det er et mål ingen nordmann har noe nært forhold til, og målet i seg selv er strengt tatt ikke x fot, ɔ: ikke et mål opprinnelig satt til å være tilsvarende et antall fot, slik en kilometer er et bestemt antall meter. Men kilometer og meter er nymotens greier, så hva kan man bruke i stedet? I denne posten skal jeg ta for meg de viktigste måleenhetene for lengde: (land)mil, rast, fjerding, og alen, fot, tomme og linje. Til slutt i denne posten får du servert en tabell som lar deg enkelt ta i bruk de norske avstandsmålene fjerding og landmil i stedet for engelske miles når du skal forklare reiseavstand. Hva var reaksjonen fra spillerne mine på dette? Mye bedre! Æ har ikke nokka forhold til miles. Eg veit kva ei mil er. For både meg og spillerne var det dermed vinn-vinn.

Dersom du foretrekker å lese denne som PDF, har jeg omformatert den som det; du kan laste den ned via Google Disk-en min. Med tida skal jeg se på om jeg kan gjøre noen @media-justeringer.

Denne artikkelen ble påbegynt i februar 2023, faktisk strengt tatt før det: Forrige gang jeg besøkte Yngvild – i Odda! Jeg ble da overrakt NHL, som har vært helt essensielt for å finne ut av dette.

Mangfoldige skrivefeil ble rettet den 23.–24. juli 2023. Jeg gremmes!

To til skrivefeil rettet den 7. april 2024.

Nok to skrivefeil rettet den 15. april 2024.

La til lenke til PDF-versjonen.

Om tommer, fot, alen, mil og rast

Vi oppi nord har et nært forhold til mila. Den er anvendelig på såvel fotturer som bilturer. Ingen snakker i dagligtale om hvor mange kilometer det er å kjøre fra Tromsø til Alta, Svolvær til Bodø, Trondheim til Oslo, Bergen til Kristiansand. Vi snakker om antall mil. Hvor langt går man per dag i normalt terreng? 3–4 mil. Hvor langt kjører man på en dag? 40–50 mil. Og mila, den er gammel, faktisk utgammel. Store norske forteller at:

Som lengdeenhet for store avstander er mil antagelig kommet til Norden via Tyskland, der enheten tidlig ble brukt ved veibygging. I Norge og Sverige var den gamle landmilen 18 000 alen (svensk alnar), som tilsvarte 11,295 km i Norge og 10,689 km i Sverige. Avstanden svarte til den eldre enheten rast som var lik avstanden mellom to rasteplasser på en ferdselsvei. Den eldre danske mil var 12 000 alen som tilsvarte 7 532,48 meter.

Store norske leksikon: mil.

Tekstformateringa er her forbedret med å bruke det riktige mellomrommet for tusenskille: hardt, smalt mellomrom, ɔ:  . Om bare SNL kunne tillatt profesjonell formatering. Sukk … Og nå tillater de ikke engang lenger at man bruker IPA i uttaleveiledninga. Fordumming av læremidler kaller man det. Er det ikke litt sprøtt, rett og slett tullete, at man må ty til Wikipedia for å få den presise informasjonen‽ Vi lærte jo for i svarte IPA i fjerdeklasse!

Ei mil er en rast, en rast er ei mil. (Iallfall sånn cirka.) Til faktisk rollespill er det altså en glimrende lengdeenhet å bruke, for når eventyrerne har tilbakelagt ei mil, da er det på tide med en pause. Hvem tar vaktholdet? Skal dere jakte på maten eller spise rasjoner? Tenner dere opp bål? Mye spennende kan skje da.

De følgende målene og avstandene er basert på tallene i SNL-artikkelen lenket over, samt alen.

Den gamle mila var altså 18 000 alen, tilsvarende 11 295 meter. Man får dermed at éi alen var 0,6275 m, som tilsvarer omtrent to fot. I 1824 ble den norske alna satt til 24 tommer (62,748 cm, som må være ei avrunding av tallet over), eller nærmere bestemt 2 fot à 12 tommer à 12 linjer. Men forut for dette hadde den andre lengder:

Rhinlandsk alen

Fra 1683

2 rhinlandske fot

62,8 cm

Sjællandsk alen

Fra 1541

24 tommer

63,26 cm

Alenstikke

Før 1541

7/6 tommelalen

55,3 cm

Tommelalen

Før 1541

6/7 stikke – 18 tommer

47,4 cm

Det kan være forvirrende å lese hvordan jeg bøyer ordet alen. Det har to bøyingsformer i bokmål: en alen, alenen, alner/alen, alnene; ei alen, alna, alner/alen, alnene. Det ene bøyingsalternativet i ubestemt form flertall ser altså ut som intetkjønn. I nynorsk er eneste bøyingsform hunkjønn: ei alen, alna, alner, alnene.

Kort oppsummert var det altså to alen i bruk før 1541, kanskje avhengig av hva man skulle måle: Tommelalna var 18 tommer lang (én tomme var dermed ca. 2,63 mm) mens alenstikka var 21 tommer lang. Det gikk dermed 2 tommelalen på 3 fot (2 × 18 = 36, 3 × 12 = 36) eller 8 alenstikker på 14 fot (8 × 21 = 168, 14 × 12 = 168). Norsk historisk leksikon har dette å si:

I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a[len]mål i bruk i Norge. Det lengste (gammelnorsk stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gammelnorsk þumalǫln, f.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter.

Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. […] Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå.

Norsk historisk leksikon, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1974: alen.

Etter dansk mønster ble det oftest regnet 24 t[ommer] i en alen. Med en sjællandsk alen på 63,26 cm gir det 1 t. = 2,636 cm. […] Ved lov 28. juli 1824 deltes t. (2,615 cm) etter fr. mønster i 12 linjer eller strå.

Op. cit.: tomme.

Forkortelsen op. cit. er latin, vanlig i akademiske tekster, og den står for «opere citātō» som betyr ‹i det siterte verket›.

Fot, m., lengdemål som trolig var lite brukt i Norge i middelalderen, men som kom inn i etterreformatorisk tid (kanskje sammen med sjællandsk alen, jfr. alen). 1 f. = ½ alen = 12 tommer, dvs. ca. 31,6 cm etter sjællandsk mål. Etter loven av 28. juli 1824 var 1 f. = 31,375 cm. […]

Op. cit.: fot.

Til min bruk holder det å bruke kun én alenvariant; det er et spill, ikke en simulasjon. Men hvilken lengde får man med de to? 18 000 tommelalen ganger 47,4 cm blir 8 532 meter mens det samme i alenstikker blir 9 954 meter. Hva gjør man med det? For min del tror jeg fiksen er enkel: I min verden (området rundt de nordvestre unge kongedømmene, herunder Frandorborg) er alna to fot, ferdig arbeid. Det følger noen fordeler og ulemper med denne løsninga. Viktige fordeler er blant annet at omregning er enkelt, og at siden amerikanske rollespillsystem bruker fot som grunnenhet, blir overgangen minst mulig. Viktige ulemper er derimot at alna ikke samsvarer med definisjonen lenger. Når jeg måler på meg selv (fra albue til lillefinger), har jeg et ganske korrekt alen på 45,5 cm, som blir 17 tommer 10 linjer med moderne tommelengde på 2,54 cm, med sjællandsk alen blir alenmålet mitt 17 tommer 3 linjer.

Gammel alenstikke var kanskje 21 tommer à 2,6333 cm, mens tommelalen ser ut til å ha vært 18 tommer. Dette gir mening, for med alenstikke på 55,3 cm og et tommelalen på 6/7 av alenstikka, får man helt riktig at tommelalna var 47,4 cm (igjen à 2,6333 cm), og videre er 6/7 av 21 tommer nettopp nøyaktig 18.

Alen, fjerdinger, rast og mil

Så da var vi kommet rundt. Definisjonen på ei alen som avstanden fra albuespissen til lillefingertuppen må være et 18-toms alen. Dette er tommelalna, den kortere alna. Alenstikka kan ha vært målt fra armhula til handleddet, igjen et veldig praktisk mål. Men om jeg skal velge mellom de to, hva velger jeg? Hvis jeg holder meg til tommelalna, er konvertering ikke nevneverdig vanskelig: Éi alen à 18 tommer blir lik halvannen fot à 12 tommer, ergo er tre fot lik to alen. Det berømmelige femfotssteget man har i D&D blir knotete: 3 1/3 alen. Men hva med reiselengder? Hvis landmila var 18 000 alen og denne alna var 18 tommer à 2,63 cm, får man ikke da at ei landmil var 8 531 meter? Alle kildene jeg kommer over oppgir landmila til ca. 11,3 km ut fra 18 000 alen. Faktisk var den nordnorske mila enda lengre: Av den [finnmarkske milen] skulle det gå tre på én dansk m[il]; den nordlandske skulle være noe lenger [sīc]. (Norsk historisk leksikon: Mil.) Siden ei dansk mil var satt til 12 000 alen, følger det at den finnmarkske mila må ha vært rundt 36 000 alen, altså nærmere 2 1/2 moderne norsk mil – og den nordlandske mila var enda litt lenger!

Men jeg holder meg til mila på 18 000 alen, og en fjerding som var en fjerdedel av ei mil. Jeg velger også å sette alna til to fot à 12 tommer. Med en tomme på 2,6333 cm, får man da følgende:

Lengde på distansemål

	fot	alen	fjerding	rast	(land)mil
Hvis 1 tomme = 2,6333 cm, og 1 fot = 12 tommer, og 1 alen = 24 tommer.
Jamfør Store norske leksikon: Én rast tilsvarte omtrent en norsk landmil, som var lik 11,295 km.
fot	1	1/2	1/9000	≈1/36000	1/36000
alen	2	1	1/4500	≈1/18000	1/18000
fjerding	9 000	4 500	1	≈1/4	1/4
rast	≈36 000	≈18 000	≈4	≈1	≈1
(land)mil	36 000	18 000	4	≈1	1

Reisedistansar i HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5

Forflyttingsoversikt, HackMaster, handkalligrafert av Tor-Ivar Krogsæter

For rolle­spillere er det mest interes­sante hvor langt man kommer seg per time. Ulike rolle­spill­system har ulike tabell­er for dette, så jeg tar her med det som er mest rele­vant for meg: HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5. Bakgrunnen for disse tabellene er avstandene som diskutert over, men én viktig ting til er med i tankegangen, inspirert av det faktum at Kingdoms of Kalamar, kanskje den mest detaljerte kampanjesettinga som noen gang har vært laget, tar utgangspunkt i jordas faktisk fysiske proporsjoner. Med andre ord er det et reelt atlas der man måler avstander i antall bueminutt.

Men hva er egentlig et bueminutt? Jorda deles inn i 180° øst og vest og 90° nord og sør. Systemet er seksagesimalt, altså sekstitallsbasert, så det er 60 (bue)minutter i én grad og 60 (bue)sekunder i ett (bue)minutt. I Norge i eldre tid delte man videre sekundet i 12 linjer (eller strå) og linja i 12 skrupler. Men astronomisk førte man det i gammel tid i sekstideler hele veien. Dette kan oppsummeres slik:

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i norske lengdemål

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 43 200‴ = 518 400⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 720‴ = 8 640⁗
• 1 sekund: 1″ = 12‴ = 144⁗
• 1 linje: 1‴ = 12⁗
• 1 skruppel: 1⁗

Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i gammel astronomi

• 1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 216 000‴ = 12 960 000⁗
• 1 minutt: 1′ = 60″ = 3 600‴ = 216 000⁗
• 1 sekund: 1″ = 60‴ = 3 600⁗
• 1 ters: 1‴ = 60⁗
• 1 kvart: 1⁗

Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:

• U+2032: prim, ′
• U+2033: sekund, ″
• U+2034: ters, ‴
• U+2057: kvart, ⁗
• U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
• U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
• U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
• Omvendt kvart er ikke definert

Feil fra tidligere, kvart på U+2054, er her rettet til U+2057 den 23.7.2023.

For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.

Faktisk ser man av Florian Cajoris A History of Mathematical Notations bind 1 s. 216 at sekstitallssystemet var tenkt å kunne strekkes i begge retninger ad īnfīnītum med eksempelet 49‶‶36‷25‶15‵1°15′2″36‴49⁗, altså 49·36·25·15·1,15·2·36·49₆₀: omtrent 13 179 889,016 949 2 hvis jeg gjorde det riktig i Calc.

Bueminutter og buesekunder i rollespil

Én ekvatorgrad på jorda vår er 111 324 meter. Ei landmil har vi videre til 11 295 meter. Det betyr, tilfeldigvis, at det går cirka 10 landmil på én ekvatorgrad (siden (111 324 ∕ 11 295 ) ≈ 9,85). Det er kjempepraktisk! Hvis man da har for eksempel 5 cm på én grad, er en halv centimeter éi landmil. Videre får man at når ei engelsk mil er lik 1 609,344 meter, så får man med 100 engelske mil på 160 934 meter og 15 landmil på 169 425 meter, et avvik på bare 5,28 %.

Med denne bakgrunnskunnskapen innså jeg at jeg kunne få langt bedre måleenheter. Nesten ingen nordmenn har noe forhold til hva ei engelsk mil er, men spør en nordmann hvor langt han skal gå tur, så kan han fort si at han klarer fire mil i godt terreng og tre i tungt. Fjerdingen er dermed veldig praktisk; for å sette det i kontekst til spillerne, si at fjerdingen er ei kvart mil, altså omtrent to-og-en-halv kilometer. Spillerne mine skjønte dette intuitivt, og jeg satte derfor opp følgende konverteringsmatrise med formålet å ha gode, forutsigbare størrelser:

Konverteringsmatrise:
engelske mil til norske landmil

Engelsk mil	Fjerding	Landmil
Avvik engelsk mile : norsk landmil: −5,01 %.
Avvik norsk landmil : engelsk mile: +5,28 %.
100	60	15
75	45	11 1/4
50	30	7 1/2
45	27	6 3/4
40	24	6
37 1/2	22 1/2	5 5/8
35	21	5 1/4
32 1/2	19 1/2	4 7/8
30	18	4 1/2
27 1/2	16 1/2	4 1/8
25	15	3 3/4
22 1/2	13 1/2	3 3/8
20	12	3
17 1/2	10 1/2	2 5/8
15	9	2 1/4
12 1/2	7 1/2	1 7/8
10	6	1 1/2
7 1/2	4 1/2	1 1/8
5	3	3/4
2 1/2	1 1/2	3/8
1	3/5	3/20

Forklaring

Den korte og greie for­klar­inga på tabell­en er denne: 5 engelske mil til­svarer 3 fjerd­inger; 20 engelske mil til­svarer dermed 3 land­mil. Så hvis du får opp­gitt i even­tyr­et ditt at reisen er 132 miles, er svaret enkelt: 100 miles er 15 land­mil, 30 miles er 4 1/2 land­mil og de siste 2 miles tar du i fjerd­ing­er, så siden 20 miles er 12 fjerd­ing­er, så er 2 miles 1,2 fjerd­ing­er; siden vi tar fjerd­ing­ene kun i halve en­het­er, blir der­med 132 miles lik 19 3/4 land­mil. Jeg hadde nok svart med at Det er nokså eksakt 20 mil. Poeng­et er å få prak­tiske lengd­er, med mindre det er behov for denne nøyaktig­heta der Hack­Master legger opp til det.

I rent praktisk bruk betyr dette ganske enkelt at jeg tegner kart i mil eller fjerdinger, avhengig av hvor langt de skal reise. Et lokalt kart de arbeider med nå, har jeg tegnet opp i fjerdinger. Den gode, gamle hexcrawl-er’n er dermed ikke død! I kartet som jeg har tatt med, kan du se hvordan linjene som er tegnet opp av Fantasy Grounds er tilpasset linjalen jeg tegnet til kartet. Jamfør reglene i HackMaster kan de forflytte seg 24 fjerdinger på én dagsreise på hesteryggen på prærie eller eng, altså omkring 2 1/2 fjerding i timen. Jeg kombinerer dette med klokketillegget som jeg bruker i Fantasy Grounds, slik at hvis de forflytter seg ett heksagon (én fjerding) i uansett retning, så vet jeg at de har brukt 12 minutter på å ri. Hvis jeg vil at de skal tilbakelegge større avstander, altså mer strategisk forflytting, bruker jeg ganske enkelt et kart som er opptegnet i landmilsavstander i stedet, og som jeg nevnte over: seks bueminutt blir dermed éi landmil.

Utsnitt av kartet mitt, Mappa Sabuðenis, som HackMaster fēminae χᾰ́ους driver på på nå. Legg merke til at rutene er sekskanter på størrelse med linjalen jeg har til venstre. Linjalen ble for øvrig laget med skyvelær; jeg brukte spissene på skyvelæret til å markere avstandene, som jeg så tegnet opp med linjal og tusj.

Forflyttingsskjema

Så, endelig, til det viktigste av alt her, den store forflyttingstabellen som jeg hadde bilde av lenger opp. Det følger her to tabellgrupper: Den første er tabellene jeg har laget til HackMaster, som deler inn terrenget i sletter, åser, fjell, og myrer og skiller mellom ni typer terreng (brulagt, jordvei, sti, prærie/eng, ørken/goldt, skog (åpen, vanlig, tett) og frossen/steinete), og videre tre typer forflytning (med lett eller vanlig hest, med kamel, med kjerre eller vogn, eller til fots med lett bør, eller letende eller med tung bør). D&D-tabellen deler forflytting opp litt annerledes: etter størrelse, terrengtype og transporttype. Jeg skal ta med begge tabellgruppene her nedenfor.

HackMaster

I HackMaster regner man, jamfør KoK, én dagsreise for å være ti timer aktiv reisetid. Dette er to timer mer enn i D&D. Den brukbart observante leseren legger nok også merke til at det er langt mer detaljerte tabeller her enn i D&D. Det har sine fordeler og ulemper; jeg synes generelt sett at det fungerer godt.

Til lange reiser bruker jeg kun mil og ignorerer kompliserte brøker. Grunnen til at brøkene blir så komplekse, er på grunn av detaljgraden som er brukt i de engelske skjemaene. Tenk praktisk; når noen spør deg om avstanden på norsk, sier du gjerne noe à la Det er nå rundt ei fem og ei halv mil eller noe i den duren; dette duger fint her òg i rollespilldelen av opplegget. Men for min egen del, når jeg vil ha dem av gårde på reise og planlegge tid, etc., har jeg funnet at det å ha såpass detaljerte skjema faktisk er til veldig god hjelp … til å tyne livskiten ut av dem.

Siden tabellen opprinnelig ble tegnet og skrevet på nynorsk, gjør jeg det her òg.

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, på sletter

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24 1/2	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig	24	6	19 1/2	4 7/8	12	3	12	3	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	12	3	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	3	3/4	12	3	6	1 1/2
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i åsar

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	12	3	12	3	6	1 1/2
Jordveg	30	7 1/2	24	6	9	2 1/4	12	3	6	1 1/2
Stig*	24	6	19 1/2	4 7/8	6	1 1/2	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Prærie/eng	24	6	19 1/2	4 7/8	3	3/4	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Ørken/goldt	24	6	19 1/2	4 7/8	4 1/2	1 1/8	10 1/2	2 5/8	6	1 1/2
Skog, open	15	3 3/4	10 1/2	2 5/8	1 1/2	3/8	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, vanleg	6	1 1/2	4 1/2	1 1/8	0	0	6	1 1/2	3 3/4	3/4
Skog, tett	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, til fjells

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	24	6	21	5 1/4	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Jordveg	18	4 1/2	15	3 3/4	6	1 1/2	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Stig*	15	3 3/4	12	3	3	3/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, tett	3/5	3/20	3/5	3/20	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Frosen/steinate	0	0	0	0	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8

Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i myrer

	Dyr				Køyretøy		Til fots
Vegtype	Hest lett/vanleg		Kamel		Kjerre/vogn		Lett bør		Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd	30	7 1/2	24	6	18	4 1/2	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Jordveg	30	7 1/2	24	6	15	3 3/4	15	3 3/4	7 1/2	1 7/8
Stig*	22 1/2	5 5/8	18	4 1/2	9	2 1/4	9	2 1/4	4 1/2	1 1/8
Skog, open	3	3/4	3	3/4	0	0	6	1 1/2	3	3/4
Skog, vanleg	1 1/2	3/8	1 1/2	3/8	0	0	3	3/4	1 1/2	3/8
Skog, tett	0	0	0	0	0	0	1 1/2	3/8	3/5	3/20

Dungeons & Dragons 3.5

I D&D starter man med to tabeller: én som viser forflytningsevne per time, og én som viser forflytningsevne per dag; sistnevnte er ganske enkelt timer ganger åtte. Hvis jeg bruker konverteringsmatrisen fra HackMaster, som er laget med økninger à 2 1/2 miles, får jeg disse tabellene, med mange ugunstige (til rent praktisk bruk) brøker, om enn det er riktig:

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier timesmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	1 1/2	9/10	9/40	2	1 1/5	3/10	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5
Springmarsj	3	1 4/5	9/20	4	2 2/5	3/5	6	3 3/5	9/10	8	4 4/5	1 1/5
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier dagsmarsj

	Grunnfart
	15 fot			20 fot			30 fot			40 fot
Gangfart	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil	Miles	Fjerdingar	Landmil
Marsj	12	7 1/5	1 4/5	16	9 3/5	2 2/5	24	14 2/5	3 3/5	32	19 1/5	4 4/5
Springmarsj	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Løping	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—

Oppsummering

Jeg tror det kan være vel verdt å ta en kikk på D&D ved ei seinere anledning og lage ei tilsvarende konverteringsmatrise for det, der fjerdingene står i et enkelt forhold til den engelske mila og man da med letthet kan konvertere mellom systemene. Jeg har et avvik på ca. 5 % i matrisen jeg lagde til Hakkemeister, så noe tilsvarende er helt akseptabelt i D&D også; det kommer i så fall som ei oppfølging på denne posten. Jeg håper nå uansett at du fant noe nyttig i dette. For min del har spillet, kommunikasjonen, endret seg totalt med å ta i bruk fjerdinger og landmil. Kilometer og meter er uakseptabelt for meg, for det blir så ahistorisk. Derfor bruker jeg heller fot, steg, famner, fjerdinger og landmil når jeg beskriver verden til spillerne, og etter mi erfaring gir det økt innlevelse og økt spilleglede. Lykke til!