Syk og svak og dårlig bak, men det er ikke noen grunn til ikke å nyte dagen. Ved ankomst Universitetet tuslet jeg meg en tur ned på Lillekantina. Kakao hadde jeg tatt med meg hjemmefra, fylte den i en kopp, kvelte oppi en god skvett fløte og fylte på med varmt vann, og dermed var dagens godt-humør-og-bli-frisk-i-halsen-remedium klart. Kantina vår er alltid koselig å sette seg ned i – så også i dag, blomster pyntende bordet og alt – så nå er jeg klar for en lang dag på universitetet.
I dag klokka to startet juleferien. 
Det ble en velsmakende pastagrateng med Macks juleøl til på studentkantina til middag i dag, og senere i kveld kjøpte vi en Dolly-pizza. Steffen har vært på besøk med oss hele kvelden òg, så vi har hatt en kjempetrivelig kveld. Det ble sportssending på TV-en som ble kveldens høydepunkt, der Norge gruste Ungarn 34—13 i damehåndball. Det hersker i hvert fall ingen tvil om at damehåndball er mye morsommere å se på enn herrehåndball. Teknisk, tøft og hardt, fullt av fart og spenning, og masser av smilende, norske jenter.
I morgen er det laugardag. Jeg har stått på i kveld og lagt sammen omtrent halvparten av klærne, og strøket en hel masse i tillegg, så nå er det ikke så mye igjen å gjøre av husvasken. Det skal bli trivelig å få jula i hus.
I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.
På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i 5⁄4-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 1900.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]
På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:
Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!
Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.
