Viser innlegg med etiketten tenor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tenor. Vis alle innlegg

mandag 31. januar 2011

Nytt år, ny mann

Jula ble, som forventet, glimrende, og i motsetning til hva jeg planla, ble det ikke skrevet et kvidder. Og siden telefonen min var herpet, ble det nesten ikke tatt bilder heller. Jeg benyttet jula til å slappe velfortjent av, og i løpet av ferien fikk jeg resultatet på ANK-1230-oppgaven min også. Det endelige resultatet ble B i «En middelaldermunks beretninger», B i «Asias religioner» og A i «Kjønn i antikken». Jeg skal besørge å få lastet opp oppgavene når jeg får tak på den ferdigkorrigerte oppgaven min igjen.


Frem til nå i år, har det skjedd lite. Jeg har spilt litt rollespill, hatt en relativt sløv start på året studiemessig (noe jeg blant annet har tatt igjen i dag), men har begynt å ta det igjen, men koser meg med latin-, antikkens mytologi-, antikkens filosofi- og historieforelsninger. Når jeg kommer hjem i dag, skal latinhjemmeoppgavene løses, og etter det tenker jeg at jeg tar kvelden.

Det har vært et par spesielle ting som har skjedd da, som jeg nesten burde nevne. Etter å til slutt ha motet meg opp til å dra på trening, endte jeg opp med å knekke sesambeinet, som det visst heter, i foten. Det ligger omtrent under stortå-tåballen. Så med den starten på året, har jeg endt opp med sterke skuldrer, sterk rygg og en litt sterkere mage.

I tillegg har jeg for første gang siden videregående, andreåret faktisk, sunget solo. Domkantoriet ved 문히주 (Mun, Hiju) tilbød meg å synge tenorsoliene på «Kyrie» og «Gloria» fra Mozarts Krönungsmesse, og det gikk svært fint, synes jeg. Som takk har jeg blitt invitert på middag hos henne neste uke.

Kjersti og jeg, jeg med skjegg.

Og, jeg må nesten nevne det: siden nyttår har jeg latt skjegget gro. Snart blir det vel mykt også… Jeg har uansett bestemt meg for å ta det når jeg ser den første hestehoven, for da er det vår.


Dagen i dag har vært brukt på HIS-1001, der vi fikk en spennende forelesning om Bayeux-teppet og hvordan vi kan lese og forstå historien om kong Wilhelm Erobrerens tilraning av den engelske tronen; lesing av Art and Myth in Ancient Greece, hvor jeg i løpet av dagen har fått et helt kapittel unnagjort – femte kapittel venter; og alt, alt, alt for mye surfing, men jeg har da funnet en del interessant å lese og kikke på i mellomtiden, samt det neste eventyret til Mmimas og Cordelia.

Nå er det på tide å legge kursen hjem, før jeg ender opp med å bruke alt for mye tid på tvilsomme (les: interessante) sider. Jeg får håpe det ikke blir like lenge til neste gang jeg skriver noe.

fredag 15. januar 2010

En gang musiker…

I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.

På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i 54-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 1900.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]


På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:

  • Pietro Locatelli (1695–1764): Sonate, op. 2 nr. 3 i C-dur (Andante, Adagio, Presto)
  • Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750): Sonate, op. 2 nr. 3 i e-moll (Allegro, Andante, Minuet)
  • Giovanni Benedetto Platti (1692?–1763): Sonate, op. 3 nr. 4 i A-dur (Grave e cantabile, Allegro, Larghetto, Allegro moderato)
  • Georg Philip Telemann (1681–1767: Sonate fra “Metodiske sonater”, del 2, nr. 6 i C-dur (Andante, Allegro, Presto, Dolce, Vivace
  • Ekstranummer med Leonardo Vinci (ikke da Vinci): Et stykke fra samtidssamlingen som het noe sånt som «12 sonater av Leonardo Vinci med flere». Som hun sa: «Hva Vinci skrev og ikke (han skrev sannsynligvis ett av dem), får vi nok aldri vite.»
Konserten var en finfin opplevelse.


Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.