2012-05-19: For å se litt om fremgangen med prosjektet, ta en titt på «Taekwon-do-terminologi II: Nye veier mot målet».
Redigert 2010-11-08–2010-12-10. Neste oppdatering vil inkludere stillingene.
Bakgrunn
Helt fra jeg begynte å trene taekwon-do, var jeg nøye på å lære meg riktig uttale av den koreanske terminologieen. Kilden man hadde til læring, var som alle steder instruktøren, og jeg spurte Hans Petter, som han het, ofte. De siste par årene har jeg forsøkt å lære meg koreansk skrift og tale, og jeg har etterhvert funnet ut at det er mye merkelig i romaniseringen vi får fra ITFs offisielle terminologi. Jeg håper at jeg her skal klare å nøste litt opp i uklarhetene for meg selv og andre interesserte.
Om koreansk
Først bør jeg kanskje forklare litt om koreansk språk og uttale (det lille jeg kan). Koreansk skrives med et skriftspråk kalt 한글 (han-geul). I motsetning til hva mange tror, når de ser det, så er ikke 한글 vanskelig å lære seg. Alfabetet har 24 bokstaver, 10 av dem vokaler og resten konsonanter. Disse kombineres til stavelsesblokker – 자모 (ja-mo) – som kan inneholde opp til fire tegn i hver. Enhver 자모 må begynne med en konsonant, så der en vokal kommer først, brukes tegnet «ㅇ», som er stum i begynnelsen av 자모-ene, og ellers er lyden /ŋ/ (ng).
Koreansk ble opprinnelig skrevet fra topp til bunn, høyre til venstre, men fra 1980-tallet ble det mer og mer vanlig å skrive på vestlig måte, og siden 1990 har alle de store koreanske avisene skrevet slik.1 자모-ene skrives fra venstre til høyre, topp til bunn med fra to til fire (fem?) tegn i hver blokk.
Koreansk uttale er, bortsett fra å lære seg selve språket, den kanskje største utfordringen, og jeg skal ikke på noen måte hevde at jeg behersker det tilfredsstillende, selv ikke til utlending å være. For enkelhets skyld kan man romanisere de koreanske tegnene, men det vil likevel bare være en tilnærmet riktighet man får, da en stor del av lydene har en anelse annerledes uttale enn hva vi er vant til. Jeg skal likevel driste meg til å prøve å gi et bilde av hvordan koreansk uttales. Ettersom både Nord- og Sør-Korea har gått over til nytt romaniseringssystem for ti års tid siden, velger jeg å bruke det her (til tross for at det har mottatt en del kritikk for unøyaktighet).
Jeg kommer til å tilføye IPA-uttale på vokalene etterhvert. Kort forklart (slik jeg har forstått det) er ㅡ tilsvarende en norsk u, ㅜ tilsvarende norsk o og ㅗ som en mørk, norsk å; ㅏ er som en norsk a, mens ㅓ er som en mørk, norsk a (eller som u i amerikansk «cunning» – derav skrivemåten sabumnim (moderne sabeomnim)).
Det koreanske alfabetet 한글 | ||||
---|---|---|---|---|
Konsonanter: (Skjematisk fremstilling av taleorganene) | ||||
Gruppe: | 한글: | Rmns.: | IPA: | Forklaring: |
Velar | ㄱ | g | [k] | Tunga presset mot ganen sett fra siden |
ㅋ | k | [kʰ] | Som over (s.o.), aspirert | |
Koronal | ㄴ | n | [n] | Tunga mot gommen bak fortennene sett fra siden |
ㄷ | d | [t] | S.o., med god kontakt med «taket» i munnen. | |
ㅌ | t | [tʰ] | S.o., aspirert | |
ㄹ | r | [ɾ, l] | Toppen av ㄹ representerer et flapp med tunga. | |
Bilabial | ㅁ | m | [m] | Munnen sett forfra |
ㅂ | b | [p] | S.o., toppen representerer den utslippende eksplosiven | |
ㅍ | p | [pʰ] | S.o., aspirert | |
Sibilant | ㅅ | s | [s] | Tennene sett fra siden med tungetuppen i kontakt med dem |
ㅈ | j | [tɕ] | S.o., toppen representerer at tunga er i god kontakt med «taket» av munnen. | |
ㅊ | ch | [tɕʰ] | S.o., aspirert | |
Glottal | ㅇ | ng | [ʔ, ŋ] | Strupen sett ovenfra |
ㅎ | h | [h] | S.o., aspirert | |
Vokaler: (ㅡ = jorda. ㅣ = mennesket. ㆍ = himmelen.) | ||||
Enkle, horisontale | ㅗ | o | Lys | |
ㅜ | u | Mørk | ||
ㅡ | eu (ŭ) | Nøytral | ||
Enkle, vertikale | ㅏ | a | Lys | |
ㅓ | eo (ŏ) | Mørk | ||
ㅣ | i | Nøytral | ||
Sammensatte | ㅘ | wa | ㅗ o + ㅏ a | |
ㅝ | wo | ㅜ u + ㅓ eo | ||
ㅙ | wae | ㅗ o + ㅐ ae | ||
ㅞ | we | ㅜ u + ㅔ e | ||
Sammensatte (tidligere diftonger) | ㅐ | ae | ㅏ a + ㅣ i | |
ㅔ | e | ㅓ eo + ㅣ i | ||
ㅙ | wae | ㅘ wa + ㅣ i | ||
ㅚ | oe | Tidligere uttalt [ø] | ㅗ o + ㅣ i | |
ㅞ | we | ㅝ wo + ㅣ i | ||
ㅟ | wi | Tidligere uttalt [y] | ㅜ u + ㅣ i | |
ㅢ | ui | ㅡ eu + ㅣ i | ||
Iotiserte enkle | ㅑ | ya | fra ㅏ a | |
ㅕ | yeo | fra ㅓ eo | ||
ㅛ | yo | fra ㅗ o | ||
ㅠ | yu | fra ㅜ u | ||
Iotiserte diftonger | ㅒ | yae | fra ㅐ ae | |
ㅖ | ye | fra ㅔ e | ||
Alfabetets rekkefølge: Kong Sejong den stores (세종대왕) alfabet (흔민 정음) | ||||
Konsonanter | ㄱ ㅋ ㆁ ㄷ ㅌ ㄴ ㅂ ㅍ ㅁ ㅈ ㅊ ㅅ ㆆ ㅎ ㅇ ㄹ ㅿ | |||
Vokaler | ㆍ ㅡ ㅣ ㅗ ㅏ ㅜ ㅓ ㅛ ㅑ ㅠ ㅕ | |||
Choe Sejins (최세진) omorganisering anno 1527 | ||||
Konsonanter | ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㆁ ㅋ ㅌ ㅍ ㅈ ㅊ ㅿ ㅇ ㅎ | |||
Vokaler | ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㆍ | |||
Nord-Korea | ||||
Konsonanter | ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㅈ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ ㄲ ㄸ ㅃ ㅆ ㅉ ㅇ | |||
Vokaler | ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㅐ ㅒ ㅔ ㅖ ㅚ ㅟ ㅢ ㅘ ㅝ ㅙ ㅞ | |||
Sør-Korea | ||||
Konsonanter | ㄱ ㄲ ㄴ ㄷ ㄸ ㄹ ㅁ ㅂ ㅃ ㅅ ㅆ ㅇ ㅈ ㅉ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ | |||
Vokaler | ㅏ ㅐ ㅑ ㅒ ㅓ ㅔ ㅕ ㅖ ㅗ ㅘ ㅙ ㅚ ㅛ ㅜ ㅝ ㅞ ㅟ ㅠ ㅡ ㅢ ㅣ |
Terminologien
Etter denne omfattende introduksjonen, her følger terminologien. Listen blir stadig oppdatert. Koreansk ble opprinnelig skrevet som det ble sagt (derav navnet «De riktige lydene for utdannelsen av folket»), men språklig utvikling har ført til en del morfemer. I tillegg har noen av lydene endret seg, som f. eks. ㅐ som opprinnelig ble uttalt /æ/ og 외 som opprinnelig ble uttalt /ø/. Førstnevnte er i dag, spesielt blant yngre generasjoner blitt så godt som identisk med ㅔ, mens sistnevnte nå er nærmere /oe/.
Der jeg ikke har kommentert noe, er jeg tilsynelatende sikker på uttalen/transkripsjonen/hangeulen, men jeg tar ikke noe ansvar for innholdet, selv om jeg gjør mitt ytterste for å kvalitetssikre det (de som kjenner meg vet at jeg mener det når jeg sier det). Værsågod!
Taekwon-do-terminologi | ||
---|---|---|
Generelt: | ||
Korea | 한국 | |
(Sør-)Koreas flagg | 태극기 | |
taekwon-do | 태권도 | |
treningshall | 도장 | |
treningsdrakt | 도복 | |
belte | 띠 | |
nasjonalflagg | 극기 | |
grand master / stormester | 선생님 (eller 수승님 eller 태사님)* | |
master / mester | ||
instruktør | 사범님 | |
assisterende instruktør | 부사범님 | |
elev | 학생 | |
hør etter / gi oppmerksomhet / giv akt | 차렷 (se også her) | |
bukk | 경례 | |
klar | 준비 | |
start | 시작 | |
fortsett | 계속 | |
stopp | 그만 | |
slapp av | 쉬요 | |
tre av | ||
Tall: (Det første tallet er de opprinnelig koreanske og det andre systemet de en gang i tiden importerte fra Kina (skrevet med hanja/hangeul). Merk at det ikke finnes et tall for 0 på originalsystemet, og at tallene for 100, 1000, 10 000, 100 000 000 og 1 000 000 000 000 regnes som arkaiske og brukes ikke, til fordel for det kinesiske systemet. Jeg har derfor ikke tatt dem med. Sjekk Wikipedia-artikkelen". Den forklarer det ganske godt.) | ||
0 | —; yeong (N: ryeong), gong | —; 零/〇 영 (N: 령), 공 |
1 | ha-na; il | 하나; 一/일 |
2 | dul; i | 둘; 二/이 |
3 | set; sam | 셋; 三/삼 |
4 | net; sa | 넷; 四/사 |
5 | da-seot; o | 다섯; 五/오 |
6 | yeo-seot; yuk (N: ryuk) | 여섯; 六/육 (N: 륙) |
7 | il-gop; chil | 일곱; 七/칠 |
8 | yeo-deol; pal | 여덟; 八/팔 |
9 | a-hop; gu | 아홉; 九/구 |
10 | yeol; sip (husk si/sy utt. ca. shi/shy) | 열; 十/십 |
11 1 | yeol ha-na; sip-il | 열 하나; 十一/십일 |
20 | seu-mul; i-sip | 스물; 二十/이십 |
30 | seo-reun; sam-sip | 서른; 三十/삼십 |
40 | ma-heun; sa-sip | 마흔; 四十/사십 |
50 | swin; o-sip | 쉰; 五十/오십 |
60 | yeo-sun; yuk-sip (N: ryuk-sip) | 예순; 六十/육십 (N: 륙십) |
70 | il-heun; chil-sip | 일흔; 七十/칠십 |
80 | yeo-deun; pal-sip | 여든; 八十/팔십 |
90 | a-deun; gu-sip | 아흔; 九十/구십 |
100 | —; baek | —; 백/百 |
Stillinger – 서기: | ||
giv akt-stilling | ||
parallell stilling | ||
sittestilling | ||
gåstilling | ||
L-stilling | ||
fiksert stilling | ||
bøyd stilling | ||
bakfotstilling | ||
lav stilling | ||
vertikal stilling | ||
Treffpunkt på koreansk: | ||
front knyttneve | ap ju-meok | 앞 주먹 |
side knyttneve | yeop ju-meok | 옆 주먹 |
bakside knyttneve | deung ju-meok | 등 주먹 |
knivhånd | son-kal | 손칼 |
omvendt knivhånd | son-kal-deung | 손칼등 |
håndflate | son-ba-dak | 손바닥 |
halvsirkelhånd (koreansk 반달 = halvmåne) | ban-dal(-)son (uvisst om det skal være mellomrom) | 반달( )손 |
utsiden av underarmen | bakk pal-mok (har ikke funnet riktig «bakkat» enda – 밖 betyr utside, så det kan være en bøying) | 밖 팔목 |
innsiden av underarmen | an pal-mok | 안 팔목 |
front albue (palkkum: -p/-m? Ordboka sier sistnevnte, men se nedenfor – det skal undersøkes) | ap-pal-kkum | 앞팔꿈 |
bak albue | dwi-pal-kkum/dwit-bal-gup | 뒤팔꿈/뒷발굽 |
vertikal albue (uavklart) | wi-pal-kkum | 위팔꿈 |
kne | mu-reup | 무릎 |
bakside hæl | DWICHOOK? | |
side vrist (mellomrom uvisst) | yeop(-)bal-deung | 옆발등 |
knivfot | bal-kal | 발칼 |
fotsåle | BALBADAK? | |
tåball | AP KUMCHI? | |
Spark | ||
front snapspark | ||
oppadstigende frontspark | ||
gjennomtrengende sidespark | ||
oppadstigende sidespark | ||
svingspark | dol-lyeo cha-gi | 돌려 차기 |
omvendt svingspark | ||
buespark | ||
halvsirkelspark | ||
nedoverspark | nae-ryeo cha-gi | 내려 차기 |
gjennomtrengende bakspark | ||
knespark | mu-reup cha-gi | 무릎 차기 |
front-/svingspark | ap cha-gi dol-lyeo cha-gi | 앞 차기 돌려 차기 |
sving-/sidespark | dol-lyeo cha-gi yeop cha-gi | 돌려 차기 옆 차기 |
front-/sving-/sidespark | ap cha-gi dol-lyeo cha-gi yeop cha-gi | 앞 차기 돌려 차기 옆 차기 |
Hwarangenes ære** | ||
Moralkodeksen | Sae-sok-o-gye | 세속오계 |
Wonkwang (kodeksens forfatter) | won-kwang | 원광 |
Lojalitet til kongen | sa-gun-i-chung | 사군이충 |
Respekt for foreldre | sa-chin-i-hyo | 사친이효 |
Trofasthet mot venner | gyo-u-i-sin | 교우이신 |
Mot i strid | im-jan-mu-toi | 임전무퇴 |
Rettferdighet ved drap | sal-saeng-yu-taek | 살생유택 |
Denne listen vil bli utvidet etter hvert som jeg kommer over flere uttrykk. Jeg har jo, forresten, gått til anskaffelse av denne flotte boka:
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.