Susann(og Kamelot)

Kamelot i Köln, 2009. Wikimedia Commons.

Akkurat nå sitter jeg og retter essay i Classical Civilisation 1B, og som arbeidsmusikk hører jeg på spillelista mi Hardt og svart. Nå på slutten av arbeidsdagen, var jeg kommet til The Black Halo av Kamelot, fra den tida da Roy Khan fortsatt var medlem av bandet. Hver gang jeg hører dem, får det meg til å tenke tilbake på tida som instruktør for Åndalsnes taekwon-do-klubb. Det er ganske sprøtt å tenke på at jeg dro derfra for elleve år siden, at jeg begynte å instruere der for svimlende sytten år siden.

Da jeg dreiv Åndalsnes taekwon-do-klubb, var det ei dame som ble veldig viktig i livet mitt: Susann Eggen Karlsson. Hun ble sammen med Charlotte og Weronica den nærmeste og beste venninna mi. Jeg ble først kjent med henne som forelder, men tøff som hun var, heiv hun seg med og begynte å trene selv. Det skulle vise seg å være en god idé, for hun var dyktig og hadde utvilsomt en idrettsfysikk som aldri forsvant helt. Men det viktige med henne var ikke dét, men den hun ble for meg. Hun ble venninna som hadde noen få år mer med livserfaring, men som samtidig var litt der jeg selv var. Og da jeg fikk den store knekken min, ble hun den første utenom de absolutt nærmeste som jeg valgte å betro meg til.

Jeg skulle gjerne ha lastet opp et bilde av bare henne, men det har jeg ikke spurt om lov til, så jeg tillater meg heller et gammelt bilde fra ei gradering i Molde.

Dessverre mistet vi kontakten med hverandre med årene. Hun flyttet til Bergen og jeg til Tromsø ikke lenge etter. Som gamle lesere vet, pågikk det en del ting i klubben da, som gjorde situasjonen verre enn hva den burde ha vært, men det er heldigvis ordnet opp i nå; jeg har et godt forhold til klubben per nå, og ble faktisk medlem av den igjen i fjor høst da vi flyttet fra Tromsø. Jeg skulle gjerne ha fått kontakt med Susann igjen, men vil selvsagt ikke være for pågående. Mange år har gått siden den gang, og vi lever jo hvert vårt liv nå.

Men hvem var hun for meg? Hun var selvsagt eleven min, men hun ble etter ei tid mer enn det. Først ei venninne, så ei nær venninne. Hun ble ei jeg følte jeg kunne bekjenne de dypere hemmelighetene til, ei jeg kunne stole på, ei jeg fortsatt stoler helt og fullt på, om hun skulle dukke opp på døra. Hun ble den jeg visste jeg kunne snakke med når jeg trengte noen som var litt voksnere enn meg til å lytte, og etterhvert betrodde også hun seg til meg. Selvsagt var taekwon-do en sentral del av det vi hadde sammen, men selv om det var kjernen i begynnelsen, utviklet vennskapet vårt seg til at det vi var for hverandre personlig ble kjernen, med taekwon-do som en del av det som ga forholdet oss i mellom sin egen karakter. Susann utfylte én del av vennskapene jeg trengte, Weronica en annen, Charlotte enda en annen; nå og da overlappet de hverandre; men alle tre var helt sentrale i livet mitt på den tida.

Så Susann, hvis du skulle komme over dette og lese bloggen min igjen, jeg tenker fortsatt på deg med jevne mellomrom, og hver gang Kamelot spilles, husker jeg deg ekstra godt. Ekte vennskap mellom ekte mennesker dør aldri.

Dersom du av uansett grunn skulle føle at dette kaster lys på deg på et vis du er ukomfortabel med, si fra, så skal jeg skrive det om. Det er skrevet i vennskapelig kjærlighet.

Profilbilde

Det er vel på tide at jeg endrer profilbildet mitt til noe som ligner litt mer på den jeg er nå (ref. årets første post). Det gamle bildet var tatt foran nasjonalflagget i gymsalen i Innfjorden på ei eller anna trening, så det er i vel syv år siden nå. Bildet jeg nå har, ble tatt for et par dager siden. Som sees kan, har herren fått seg skjegg. Flere har kommentert at de synes jeg kler det godt (i motsetning til kommentarene jeg fikk sørpå, som stort sett lød «Det var kjempekult – mye bedre enn kinnskjegget.», som selvfølgelig gjorde at jeg barberte det vekk tidligere enn jeg hadde tenkt), men når våren kommer, da blir det borte igjen. Uansett: her er det gamle og det nye jeg, side om side (med Aibast II som selskap – nå frisk som en fisk).

…kan ikke kjøpes. Men først noe helt annet. Jeg fikk en henvendelse angående en tidligere post, og synes jeg bør oppklare hva jeg mente:

fredag 15. januar 2010

En gang musiker…

I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.

På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i ⁵⁄₄-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 19⁰⁰.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]

---

På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:

• Pietro Locatelli (1695–1764): Sonate, op. 2 nr. 3 i C-dur (Andante, Adagio, Presto)
• Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750): Sonate, op. 2 nr. 3 i e-moll (Allegro, Andante, Minuet)
• Giovanni Benedetto Platti (1692?–1763): Sonate, op. 3 nr. 4 i A-dur (Grave e cantabile, Allegro, Larghetto, Allegro moderato)
• Georg Philip Telemann (1681–1767: Sonate fra “Metodiske sonater”, del 2, nr. 6 i C-dur (Andante, Allegro, Presto, Dolce, Vivace
• Ekstranummer med Leonardo Vinci (ikke da Vinci): Et stykke fra samtidssamlingen som het noe sånt som «12 sonater av Leonardo Vinci med flere». Som hun sa: «Hva Vinci skrev og ikke (han skrev sannsynligvis ett av dem), får vi nok aldri vite.»

Konserten var en finfin opplevelse.

---

Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.

Flyttet

Langt om lenge kom jeg meg av gårde jeg også. Nå er det Tromsø som er adressen min igjen, og det er godt å ha fått flyttet. Jeg har ingenting å gjøre med klubben hjemme lenger – den var ikke «min» lenger uansett – og nå går jeg og funderer på livet, og hva jeg skal gjøre med det.

Om to dager skal jeg på arbeidsintervju. For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg orker å arbeide. Jeg har mest lyst til å sette meg ned og gjøre ingen verdens ting. I går fikk jeg tatt meg selv i nakken og satt sammen kontorpulten min, så noe fornuftig ble jo gjort. Men tiltakslysten er virkelig minimal for tiden.

Jeg ser at et par flere har valgt å følge meg siden sist jeg var på. Jeg beklager til dere at jeg ikke har skrevet noe på veldig lang tid. Forhåpentligvis blir det mer etter hvert. Nå, i første omgang, skal jeg prøve å komme meg i gang.

Siste instruksjonsdag i Åndalsnes TKD

I dag er jeg ferdig med instruksjonsoppgaven min i Åndalsnes taekwon-do-klubb. Jeg fikk goder, julegaver og masse hyggelig skryt. En epoke er over. Nå er det på tide å starte neste.

---

Etter treninga (som ble avsluttet med sirkeltrening ^v/Malene etter instruks fra meg, dro vi på konsert i Kulturhuset med Oslo gospelkor. Det ble en fin aften—litt mye kristendomsformidling etter min smak—men like fullt en musikalsk tilfredsstillende kveld.

Gradering

Det var gradering i dag, min aller siste (bortsett fra de tre som skal opp i Molde grunnet sykdom nå) for Åndalsnes TKD, og jeg var en smule nervøs. Det var et par elever jeg var litt usikker på, men da jeg så hvordan de leverte varene i kveld, var det ingen tvil.

Alle som gikk opp, besto, og klubben har nå, blant andre, en ny voksen grønn- og blåbelte, og ikke minst en ny 1. geup, 1. geup-1 og 1. geup-2.

Jeg har forresten til min store ergrelse oppdaget at geup skrives 급, ikke 긒. BAH!

Referat fra NM-helga

Jeg sendte denne artikkelen til Åndalsnes Avis. Ettersom den sannsynligvis blir klipt ned ganske mye, legger jeg den ut i sin helhet her.

Kjære redaksjon.

Her følger et lite referat fra helgens deltakelse under lands- og norgesmesterskapet i ITF taekwon-do. Grunnen til at det er to forskjellige mesterskap som arrangeres samtidig, er at kun sortbelter har lov og rett til å tituleres norgesmester. For fargebelter er tittelen landsmester. Stevner arrangeres etter utslagsmetoden (cup), der en og en utøver eller et og et lag tevler mot hverandre. I mønster kåres vinneren av fem dommere, i sparring (kamp) telles poeng av fire hjørnedommere, i knusing gis poeng etter hvor mange planker som går av, og i spesialteknikk etter hvem som sparker høyest (i år var det høyeste sparket 270 cm).

Mesterskapet ble nok en gang på vegne av National Taekwon-Do Norway (NTN) og Norges kampsportforbund (NKF) arrangert av Trondheim taekwon-do-klubb. Forrige gang de hadde æren av det, var i 2006. Mer informasjon om mesterskapet er å finne på den offisielle NM-siden, eller ved å kontakte undertegnede eller mesterskapsansvarlig Roger Stokke IV dan.

Jeg gjør oppmerksom på at konkurranseformen dere refererte til i ÅA 5.11.2009 heter "mønster", ikke "mønstring", da man konkurrerer i 틀 (teul), som i den vestlige verden har blitt oversatt til "mønster".

---

Tekst: Tor-Ivar Krogsæter

Da var helgen over for denne gang, og nok en gang leverte Åndalsnes taekwon-do-klubb et godt resultat i årets nasjonale mesterskap i ITF taekwon-do. I år som tidligere dro Åndalsnes taekwon-do-klubb av gårde med både heiagjeng og deltakere, men vi var nå så mange at vi dro oppover i egen minibuss. Blant de tretten reisende, var følgende deltakere:

1. Tor-Ivar Krogsæter, II dan: Lagleder, coach, deltaker norgesmesterskap.
2. Katie Susanne Tokle, 1. geup-2: Deltaker landsmesterskap.
3. Maja Elise Tokle, 1. geup-1: Deltaker landsmesterskap.
4. Malene Richter Lien, 1. geup: Deltaker for regionslaget, deltaker landsmesterskap.
5. Bjørn Eirik Pedersen, 2. geup: Deltaker landsmesterskap.
6. Lars Ove Spilde, 2. geup: Coach på permisjon fra Kongens garde.

Fredag kveld var det ankomst, innsjekking, registrering og innveiing. Særlig det siste var spennende for et par av deltakerne, for grensene for de forskjellige vektklassene er absolutte. Dessverre resulterte det i at M. E. Tokle og Krogsæter ikke fikk delta i sparring. Skuffelsen til tross, man tar det med et smil og benytter i stedet anledningen til å hjelpe fram de øvrige enda mer.

Mesterskapsstart var lørdag klokken 9⁰⁰, med konkurranse i mønster. Mønster er kunstdelen av taekwon-do, der slag og spark er satt sammen i en bestemt rekkefølge, og symboliserer en viktig person eller hendelse i koreansk historie. Det ble i løpet av de første rundene ingen pallplasseringer for klubbens deltakere i de individuelle øvelsene. Den som gjorde det best, var nok Lien, for hun gikk suverent videre i de første rundene, men gikk ut i kvartfinalen. Klokken 13⁰⁰ var det offisiell åpning, og etter innmarsj, bukking mot seniorene og nasjonalsangen, fikk vi etter åpningstalene en suveren oppvisning fra trondheimsklubben. Både barna og elitene viste seg fram til stor jubel fra deltakere og publikum. På denne tiden av dagen var det kommet så mange besøkende at deltakerne ble bedt om å trekke ut av tribuneområdet for å gi plass (og i Trondheim spektrum er det plass til 1.000 publikummere).

Etter åpningen startet konkurransen i lagmønster. I lagmønster går fem utøvere mønsteret sammen, og her vektlegges samspill, felles rytme og kreativitet høyest. Hver region (Nord, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vest, Rogaland og Øst) får stille så mange lag som de greier, og det var duket for interessante tevlinger. Blant annet hadde Trøndelag greid å mønstre det gamle laget fra 90-tallet til å stille i konkurranse igjen som "Trøndelag 3". Overraskelsen ble likevel stor, for region M&R gjorde rent bord, og vant alle klassene – senior og junior herre og dame. Dermed kunne Malene Richter Lien, sammen med laget for region Møre, motta gull i lagmønster for juniordamer, og for første gang titulere seg landsmester i taekwon-do. Dét er hva man kan kalle en sterk debut (ref. ÅA torsdag 5.11.2009), og det lover godt for en fremtidig landslagskarrière.

Lagmønsterkonkurransen ble etterfulgt av sparring (kamp) for senior dan. Sparring er sportsdelen av taekwon-do, og det elementet i pensumet vårt som binder alt sammen. I konkurranse gis det poeng for godkjente treff, og tellingen skjer fortløpende. Knock-out er forbudt, men det er likevel godt med trykk i kampene, så man må være godt trent for å konkurrere på nasjonalt nivå. For junior og eldre junior er det vel og merke strenge regler for hvor mye kontakt som tillates, og da spesielt mot hodet.

Da den første konkurransedagen var over, begynte folk å gjøre seg klar for en trivelig bankett. 380 sultne gjester ble servert en fantastisk treretters middag, og ble underholdt av Pirum studentkor. Under middagen ble prisene for årets utøvere 2008 delt ut, og sabeomnim Søren Engelschiøn V dan ble i en alder av 77 år tildelt NTNs første æresmedlemskap.

Søndag var dagen for sparring for juniorer. Malene Richter Lien hadde blitt trukket til å gå mot en sortbelte i den første kampen sin, og det var for øvrig den samme utøveren som hun tapte finalen mot i fjor. Hun gikk en suveren kamp, og hadde ledelsen frem til de siste femten, tyve sekundene. Den beste gikk videre, men hun fikk vist at hun allerede er god for svært mye. Bjørn Eirik Pedersen startet i åttendedelsfinalen, og gikk en taktisk god kamp. Han holdt hodet kaldt gjennom både gjennom denne og neste kamp, og ble bronsevinner etter semifinalen. Den siste kampen for våre utøvere var det Katie Susanne Tokle som gjorde. Hun var veldig nervøs før den første kampen sin, men overvant nervøsiteten og motstanderen, og gikk videre. Også for henne ble det bronsemedalje.

Resten av dagen var klubbens utøvere entusiastiske tilskuere, for lagsparring er kun for seniorer. Også her gikk det kjempebra for region Møre og Romsdal. Det ble gull til herrene i seniorklassen, og sølv til seniordamene og juniorherrene. Juniordamene måtte dessverre trekke laget på grunn av tre skadede utøvere på laget. Lagsparringen ble etterfulgt av knuse- og spesialteknikkonkurransene, hvorpå vi dro vi hjemover. Rundt klokken halv ti parkerte minibussen på Øran. Det ble en kjempetrivelig helg, full av godt samhold, god sportsånd og møte med gamle og nye venner fra hele landet. Vi gleder oss allerede til neste års konkurranse, for med nok et godt resultat med oss hjem, vet vi at vi gjør de rette tingene. Nå skal det overføres til medlemmene her hjemme, for snart er det gradering. I taekwon-do er det alltid noe nytt og spennende å se frem til.

---

Dersom det skulle være noe mer dere trenger, ikke nøl med å ta kontakt. Jeg er tilgjengelig på telefon og e-post. For kommentarer vedrørende region Møre og Romsdals innsats, ta kontakt med sabeomnim Ole Hosen IV dan.

Resultatoversikt Åndalsnes taekwon-do-klubb:

1. Malene Richter Lien, 1. geup: Gull, lagmønster junior damer.
2. Katie Susanne Tokle, 1. geup-2: Bronse, sparring damer senior -63 kg.
3. Bjørn Eirik Pedersen, 2. geup: Bronse, sparring herrer eldre junior -80 kg.

---

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter II. dan
ansvarlig instruktør
Åndalsnes taekwon-do-klubb

Sendt med Operas revolusjonerende e-postklient: http:⁄⁄www.opera.com⁄mail⁄

Hangugeo 1 – 한국어 1

(Hurra for muligheten til å forandre innleggsdato. Skrevet 21.)

I dag kom endelig de to siste koreanskbøkene mine!
Det er mange alternativer når man skal kjøpe brukte bøker på Amazon, og jeg valgte å bidra til noe godt, ved å kjøpe bøkene via Better World Books.

Og her er alle bøkene mine! Hangugeo 1, Hangugeo2 & Hangugeo hwaryongyeonseub 2 og Hangugeo3 & Hangugeo hwaryongyeonseub 3. Med bok 1 fulgte det til og med med en CD. Litt dumt at det ikke gjorde det med bok 2 og 3, men det går sikkert bra.

Jeg fikk ikke tid til mer enn å ta bilde av bøkene, før jeg satte i gang med å lage pannekakerøre, for så å fortsette med kodinga av den nye hjemmesida til klubben. Pekinga fra åtkd.no til andalsnes-tkd.no er i orden også nå, så det begynner å ligne nå. I går fikk jeg dessuten gjort ferdig "Hva er taekwon-do?", og jeg ble ganske så fornøyd med hvordan det ble seende ut.

Da klokka var kvart på fire, satte jeg i gang med pannekakestekinga, og da Kjersti kom hjem, var det rett på møte i Molde (regionsmøte for region M&R). Det var et fruktbart møte, og vi fikk mange hyggelige nyheter. Jeg var hjemme ca. halv ti. Etter det så vi "De fire musketerer" med Leonardo diCaprio som kong Ludvig XIV.

Dagen i dag kom, og jeg satte på CD-en som følger med boka. Det første delemnet innledes som følger:

오늘은 학교게 시작하는 날이다.
(O-neur-eun hag-gyo-ge shi-jag-ha-neun nar-i-da.)
Det første ordet, tror jeg har å gjøre med "오다" (o-da) (å komme) å gjøre. 학교 betyr "skole", og 시작 vet jeg jo fra taekwon-do at betyr start! Morsomt å finne igjen ord på denne måten. Hele setningen blir enkelt oversatt til "Skolen begynner idag."


Hvis noen lurer, så skriver jeg for min egen del...

Ny hjemmeside for Åndalsnes TKD

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Faktisk er dette årets første innlegg, til tross for at jeg har flere bilder jeg skulle ha lagt ut, blant annet fra skituren Ingrid-Elin og jeg hadde.

Den siste tiden har vært brukt på koding av ny hjemmeside for Åndalsnes taekwon-do-klubb. Det gjøres selvfølgelig for hånd (Notepad ++), og jeg må si jeg er frelst av CSS3. Det er fabelaktig å ha muligheten til å legge skygge og andre finurlige effekter på tekst, UTEN å ty til Photoshop e.l. I tillegg har jeg gjort siden flerspråklig (det holdt med UTF8, men jeg valgte UTF16 grunnet kompatibilitetsproblemer for noen lesere), slik at jeg kan skrive både norske og koreanske tegn, uten å ty til &xxx;-koder.
En liten detalj jeg er litt fornøyd med, er at bakgrunnsbildet, som viser vertikal hangeul, egentlig er en normal (horisontal) tekst om Cheon-Ji. Dette løste jeg ved hjelp av verdens beste åpen kildekode-kontorprogrampakke, nemlig OpenOffice. Bakgrunnsbildet på banneret, er redigert ved hjelp av MS Paint. Det eneste jeg trenger å få fikset nå, er logoene, som må være gjennomsiktige utenfor ringene, noe som ikke lar seg gjøre med Paint.

Det blir bra, ingen tvil.

Nå er det på tide med et par ostesmørbrød med pølsesaus og gräddost. Nam!

Armhevinger adler mannen

Her er en gammel klassiker fra Innfjorden:

17. mai, nasjonaldagen, 2008

Jeg er en patriot, og gleder meg alltid til 17. mai. Jeg hadde en merkelig drøm, da salutten ble skutt, med noen enorme ovale ildkuler på himmelen.

Jeg kom meg i hvert fall opp i god tid, og det var klart for borgertoget i Isfjorden. Kvelden i forveien satt jeg og ordnet stanga til fanen vår. I år som i fjor var det mye baling med den, ettersom styret ikke ville at vi skulle kjøpe en ordentlig stang. Men vi klarte oss rimelig greit, og det ble en fin oppvisning i borgertoget. Jeg skal legge ut lenke til bildene senere.

Etter det var det en tur til Innfjorden for å spille et par sanger. De startet tidlig, og selv om jeg kom en halvtime i forveien, var de allerede i gang. Men det gikk nå greit nok det. Da jeg skulle dra, spurte Magnhild om jeg kunne spille noe for dem, og jeg tok frem "Preludium og fuge i C" av Pachelbel. Det var nok ikke akkurat den type musikk de fleste var ute etter, men jeg spilte nå greit nok.

Neste post var borgertoget på Åndalsnes. Været hadde blitt mye verre – skikkelig plaskregn – men på den andre siden av fjellet var det opphold. Vi kom i gang, og viste oss frem flere plasser. Susann og jeg sprang frem og tilbake og gjorde små selvforsvarsopptredener rett foran folk, noe som ble godt mottatt. Midtveis i toget begynte det å regne på Åndalsnes også, og den siste delen av turen ble en kald fornøyelse. Vi stoppet ved kulturhuset, og sto gjennom talen og to – tre opptredener før vi fikk vist vårt. Først gjorde vi litt for alle sammen, deretter mønster med gult og opp og til slutt en kort sekvens selvforsvar etterfulgt av to enkle knusinger. Det var greit.

Kvelden ble avsluttet med overtidsarbeid på Mesterklær. Kjersti har virkelig alt for mye å gjøre, og jeg kan med sannhet si at jeg ikke er spesielt imponert over hvordan bedriften styres. Å ansette en person i et fødselspermisjonsvikariat rett før den mest travle sesongen starter er tegn på dårlig planlegging.

Forresten: Siden forrige post har vi kjøpt oss hus (1. mars, ny adresse er Kjersti og Tor-Ivar Krogsæter, Solheim, Kavli, 6320 Isfjorden), ny bil (Peugeot 306 stv TDI, halvannen måned etter) og Kjersti har fått seg jobb på Mesterklær (februar, tror jeg).