Viser innlegg med etiketten Ingrid-Elin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ingrid-Elin. Vis alle innlegg

fredag 11. juli 2025

Hvor kan du strømme film lovlig og gratis? & Kjersti og jeg har tyveårsbryllupsdag

Jeg kjenner allerede til Filmoteket, som har et knallgodt utvalg av smale og litt breiere filmer, men ikke så mye av hollywoodmastodontene. Jeg har sett noe film der, men ikke mye. Men jeg anbefaler å bruke tjenesten, for du kan se (om jeg husker riktig) seks filmer i måneden gratis, og du kan filtrere på mange vis. Her finner du perler fra over et århundre med filmproduksjon, så hopp i det og finn ut hva du ikke visste at du hadde lyst til å oppdage. Men hva om man ønsker å se moderne hollywoodfilmer? Da er nok det beste alternativet (for gratis og lovlig strømming) Cineast. Man registrerer konto med Nasjonalt lånekort, og det er fort og greit å komme i gang. Det eneste aberet er at ikke alle bibliotek er tilknytta tjenesten. For min del, kunne jeg heldigvis velge Tromsø bibliotek og byarkiv, siden kortet mitt var utlånt der. Dermed ble det endelig TMNT på oss!

Logo Cineast
Logoen til Cineast.

Jeg fikk fryktelig lyst til å se klassikeren Teenage Mutant Ninja Turtles fra 1990 nå denne uka. Kjersti og jeg feira porselenbryllupsdagen vår – tenk at vi har vært gift i tyve år nå! – men siden hun var blitt slått ut av «tantebarnpest» som slo til for fullt etter at vi kom hjem fra Spania, tok vi det heller med ro hjemme på dagen vår.

Bilde fra Costa Hispania Cafe Restaurante
Bilde av meg (sammen med blant annet mamma, pappa og Ingrid-Elin) på Costa Hispania Cafe Restaurante en av de første dagene vi var der. Vist med tillatelse. Foto Kjersti Gjerde Krogsæter. © 2025 Tor-Ivar Krogsæter.
Vi koste oss med å se ferdig Once Upon a Time in Hollywood, spise bayonneskinkemiddag, kose oss med snop og brus (og diverse sykemedisin på Kjersti), spille MarioCart 8 og til slutt se filmen som nevnt over sammen. Det blei en fin kveld sammen. Vi bestemte oss for å feire de dagene som er igjen av ferien, så i kveld skal vi nok spille Arkham Horror (v. 3). Når Kjersti er frisk igjen, skal vi dra på kino (som vi opprinnelig planla) og se den nye Formel 1-filmen, for den har vi gleda oss til lenge.

torsdag 12. desember 2019

Søknad om ph.d.-stipendiat i Glasgow

Denne sommeren var jeg i London og besøkte Ingrid-Eling og Robert. Målet med ferien var å knytte akademiske kontakter, og det lyktes jeg med; jeg fikk særlig god kontakt med Matthew Fox fra Glasgow, og gjennom ham Catherine Steele. De har fulgt meg tett siden da, og jeg har jobbet med prosjektskissa med dem. Og nå …:

Bilde fra fullført innsending av søknad til Glasgow.
Nå er det med andre ord bare å vente på resultatet. Fingrene krysses! Matthew sa i den siste e-posten han sendte til meg at prosjektet var It looks very strong og at Your project comes across clearly, which is the main point. Det lover jo godt.

Nå gjenstår det bare å greie å fullføre eksamenene mine her. Jeg har brukt litt for mye tid av eksamensskrivetida mi på å gjøre ferdig søknaden. Jeg gjør ferdig det 80. studiepoenget mitt, denne gangen i latinsk epigrafi. Men nå er den sendt, den er bekreftet mottatt, og jeg kan konsentrere meg om skrivearbeidet. Jeg gleder meg.

søndag 17. august 2014

Avstemning: Stem frem «Doppler» på Super Game Droid

Doppler begynner å gjøre seg bemerket

Friday Night Indie Game Lineup-logo

På spillsida Super Game Droid avholdes det ukentlige kåringer av de beste spillene de har funnet til Android-plattformene. Denne gangen er Doppler med og konkurrerer om å bli ukas spill, men for å vinne det, må folk stemme det frem. Her er altså oppfordringa: Gå inn på Super Game Droid-artikkelen Friday Night Indie Game Round-Up #55, gå nederst på sida, og stem frem Doppler!

mandag 11. august 2014

My Go Studio slipper «Doppler»!

Ingrid-Elin og Joes aller første egenutviklede og egenproduserte utgivelse er endelig gitt ut

Doppler, logo, av My Go Studio Ltd

Endelig, etter rundt to og en halv måneders utvikling, slipper My Go Studio Ltd det første spillet som de selv står for utvikling og produksjon av. Det har vært mye testing, fiksing av kodefeil, hodekløing, leiting etter funksjoner som burde virke, litt mer hodekløing, mer testing, før de nå – til slutt – endelig kan slippe spille sitt ut til offentligheta.

Spillet kan kjøpes gjennom bl.a. Google Play Store, og det er også tilgjengelig via Amazon App Store og om ei kort stund Apple App Store.

Så hvordan er spillet? Nedenfor er en kopi av anmeldelsen jeg skreiv i Google Play Store.

Stilfullt og utfordrende

Alle kommer til å finne favorittmodusen sin etter å ha prøvd seg frem litt. For gærninger som liker å få vondt, er nok ekstremmodus perfekt; tabber du deg ut her, straffes du hardt, brutalt og effektivt, men i aller høyeste grad rettferdig. For mer normale folk, er nok uendelighetsmodus perfekt; utfordringa her ligger i å mestre de stadig høyere hastighetene, og for å gjøre spillet enda mer interessant genereres linja du styrer langs (som òg i ekstremmodus) mens du spiller, innen noen gitte parametre. Tidsmodusen, det tredje alternativet, er favoritten min; det er i denne modusen du kan prøve å perfeksjonere spillet ditt, og jakte på tre stjerner, og de har gitt tre hastighetsnivå her med fire brett på hvert nivå.

Spillet har mye underholdning å by på. Det er i tillegg fort gjort å prøve «bare én gang til», og siden en vanlig runde varer fra 30 sekunder til 1½ minutt, får man mange slike «bare én gang til»-runder – før man oppdager at bussen har kjørt forbi stoppen man skulle av på, eller klokka har blitt to på natta. Prøv spillet du også! Hvor lenge varer du?

Skjermbilde fra Doppler, spillet av My Go Studio

Hvordan jeg opplever spillet

Jeg er selvfølgelig ikke nøytral på noen måte; jeg har prøvd spillet siden det var i tidlig alfa og har hjulpet dem med å prøve å få spillet til å bryte sammen, slik at de har kunnet fikse det. Men jeg liker spillet! Det er utfordrende, det krever kjappe reaksjoner, musikken og lydeffektene passer godt til spillet, og hvis det blir vanskelig å spille en modus, kan man prøve seg på en av de andre for å bli litt bedre.

Spillet egner seg godt som tidsfordriv mens man venter på bussen o.l., eller som et lite avbrekk mens man leser til eksamen, eller, ikke minst, sammen med venner der man prøver å slå hverandres resultat; forhåpentligvis kommer det en funksjon i Android som gjør det mulig å ha flere kontoer logget inn på en gang, så man kan spille mot hverandre offentlig òg.

onsdag 16. juli 2014

«Doppler» av My Go!

Ingrid-Elin og Joes nye spill får strålende forhåndsanmeldelse

Skjermbilde fra spillet «Doppler» av My Go!, spillselskapet til Ingrid-Elin Dahl-Olsen og Joe Lamont-Fisher.

Skjermbilde fra spillet Doppler av My Go!, spillselskapet til Ingrid-Elin Dahl-Olsen og Joe Lamont-Fisher.

For noen uker siden startet Ingrid-Elin og Joe å utvikle det første selvproduserte og (snart) selvpubliserte spillet sitt. Ideen fikk de fra det gamle spillet der man skal føre ei metalløkke gjennom en elektrisk bane, for eksempel som på bildet nede til høyre, etter sigende etter å ha spilt det på den lokale puben.

Eksempel på det klassiske bordspillet som spillet «Doppler» er basert på.

Nå er spillet kommet godt ut i utviklinga, og alle som ønsker å prøve spillet, kan melde seg opp som tester via Google+-gruppa deres. Da de slapp alpha-traileren sin, skjedde det ikke så mye på nett, men nå som de er kommet ut i beta-stadiet, har de fått oppmerksomheta spillet fortjener. Tom fra Within the Game har skrevet en aldeles strålende forhåndsanmeldelse av Doppler, som han har titulert «Doppler – Bringing the Wire Loop Game up to Date». Her er litt av det han sier om spillet:

A big thing about mobile gaming these days is how addictive the gameplay actually is – a game which you don’t feel any desire to keep playing will die off, leaving only those who infuriate and challenge players, perhaps even whilst giving them a way to compete with one another. You’ve all seen the like, people posting their ‘Flappy Bird’ scores, talking about what level they got up to in ‘Candy Crush’ and so on. This is what the biggest draw with mobile gaming is, and I always try to keep that in mind when trying out some of the android games I review for Withinthegame.com.

Today’s offering has definitely got this addictive nature down to a tee. Doppler is a game still in development from developers My Go! Studio designed to replicate the age old gameplay of the wire loop game – the one where you have to pass that little wire loop along the weaving other wire, without touching it, and get all the way to the end. (…) Doppler has captured the spirit of this old game perfectly in my opinion, required you to keep two circles touched at all times, and navigate along a winding line, not getting too close, and not getting too far away either. After a time, it speeds up, making it harder.

(…)

As I mentioned earlier, Doppler has the addictiveness mobile games thrive upon down perfectly – once you lose, it immediately restarts the game with no loading time, just straight back in, a challenge flung straight at the player. Can you beat what you just did? Was that round not quite as good as you know you can do? Want to try again? Right there in front of you is the start. Resist it if you can.

Fikk du med deg det siste han sa? Resist it if you can. Spillet har allerede evnen til å la deg føle at du kunne ha gjort det litt bedre om du bare… Og så er du i gang med en runde til. Så herved utfordres du, kjære leser: Prøv Doppler!

søndag 23. oktober 2011

31-årsdag

I dag feirer jeg 31 år, så hipp hurra for meg!

Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett barbersett med barberkniv: Kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.

I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.

Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!

    Jeg har fått følgende gaver til nå:
  • Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
  • Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
  • Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
  • Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
  • Fra Bestemor: 500– kroner.
  • Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
  • Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.

mandag 25. april 2011

Påskeferien ferdig

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?

lørdag 12. februar 2011

Mer jobb fremover | Mer D&D

I dag har jeg vært på jobb på Coop-lageret. Det er en godt stund siden sist jeg var der, og egentlig, kjenner jeg nå, burde jeg ha ventet litt lenger. Men når muligheten endelig bød seg kunne jeg jo ikke si nei. Det var bare seks timer, men det er jo helg, så det blir en brukbar slump med penger ut av det.

Kvelden i går brukte jeg på å eksperimentere mer med skrivesettet jeg fikk til jul av Ingrid-Elin og Joe. Det ble selvfølgelig brukt i D&D-sammenheng, og jeg fant ut at godt, gammeldags brunpapir var det beste å skrive på. Jeg forsøkte meg også på å lage et segl for hånd, og brukte stearin til å lukke brevet. Jeg tror det ble ganske så fint til slutt.

mandag 11. oktober 2010

D&D: Vinter'n er her: Tid for rollespill!

Endelig snø

Parkeringsplassen utenfor Universitetsbiblioteket med bilspor i nysnøen
Parkeringsplassen utenfor Universitetsbiblioteket med bilspor i nysnøen

(Som om det ikke er tid for det hele året…)

I dag har det lavet ned stort sett hele dagen, og det hvite vinterteppet kler omverdenen i vakker renhet. Nå begynner den beste tiden av året å nærme seg, og det gjør jo at man òg kommer på at det er på tide å starte innspurten mot jul. (Til min store forferdelse så jeg «Jule marsipan» i butikkhyllen i helgen: Freia, Nidar og alle dere andre: 1) Lær dere å skrive norsk! 2) Vær så snill! Vent nå i det minste til sent, sent i november med å legge ut julevarene til salgs. Alle helst skulle dere ventet til 1. desember (eller første søndag i advent).) Kjersti og jeg skal feire jula på Haugen i år, og det blir nesten fullt hus der, med Ingrid-Elin og Joe til stede også.

Riksvergens organisasjon

Riksvergens organisasjon.

Til Kjerstis solokampanje utviklet jeg dette organisasjonskartet for hærstyrkene som fikk navnet Riksvergen. Jeg synes det ble ganske så bra, så hvorfor ikke dele? Jeg kan nevne at fargene som brukes representerer metallene slik:

  • Mørkegrå: jern
  • Lysebrun: kobber
  • Lysegrå: sølv
  • Gul: gull

Er det noen andre som har utviklet hærsystemer, så må dere gjerne kommentere og fortelle meg om dem. Nå: tilbake til «Roms ældste historie».

fredag 20. november 2009

Selvmordet som ikke ble

Dette er en post jeg lenge har hatt lyst til å skrive, men aldri har tatt mot til meg å gjennomføre. Jeg vil skrive om den dagen jeg skulle drepe meg selv.



30. januar 2007—en tirsdag tror jeg det var—var jeg på mitt kanskje mentalt dårligste noen gang. Jeg hadde i lengre tid hatt en jevn bedring, og ting ble stadig bedre mot jul. Hele familien var samlet. Jeg stortrivdes. Så kom hverdagen igjen, og alle forsvant. Ingrid-Elin dro tilbake til England, Robert til New Zealand, og tante Elisabeth og onkel Einar dro jo tilbake til USA. Aldri hadde jeg følt meg mer alene enn der og da.

Jeg hadde akkurat begynt å ha timer bare annenhver uke, siden det hadde begynt å gå såpass mye bedre tidligere. Så vidt jeg husker var dette den første gangen det hadde gått så lang tid. Jeg ankom Molde, og var uvanlig tidlig ute. Det var ca. en time igjen til jeg skulle til doktor Ulvestad, og jeg var allerede helt i ørska. Det eneste jeg greide å konsentrere meg om, var å kjøre bilen. Til slutt kjørte jeg ned på kaia i Molde, mot stadionet. Jeg er ikke helt sikker på hvor det var, men en plass der det var satt ut en resirkuleringsstasjon. Jeg rygget bilen inn dit, med ansiktet ut mot fjorden.

Klokka var rundt ni, og jeg skiftet fra In Flames til Meshuggah. “I” fylte bilen. Motoren sto og gikk, bilen sto i gir, og clutchen og bremsen var nede. Jeg kjente en sorg, mer uendelig og dyptfavnende enn hva jeg hadde kjent noen sinne før, krype stadig mer inn i meg. Tårene presset på, men som før greide jeg ikke å gråte.

Jeg kjente at tanken på å endelig avslutte livet mitt, en tanke som hadde levd sterkere og sterkere i meg de siste ukene, nå for alvor kom frem. Jeg greide ikke å se en grunn til å leve videre. Det argumentet som tidligere hadde hindret meg i å gjøre noe mer med det, kone og familie – det hadde da ikke hjulpet meg så langt. For hver dag som gikk, og slik hadde det vært de siste årene, hadde ting blitt verre og verre. Jeg så fortsatt syner, riktignok ikke like ofte som for et halvår siden, men likevel. Jeg brukte hvert ledige minutt i løpet av dagene på å planlegge, vurdere, eliminere gamle og skape nye metoder for å ta livet mitt. Jeg hadde flere alternativer som hadde blitt stadig mer aktuelle, men nå, endelig, skulle jeg befri meg selv fra helvetet jeg befant meg i. Det var ikke så lenge siden jeg hadde lest om ei som hadde omkommet som følge av at bilen hennes hadde rullet ut i fjorden på motsatt side av Molde. Det var en metode som virket.

Jeg skrudde opp musikken. Klokka var vel rundt halv ni nå. Jeg gikk flere ganger over hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg måtte få stor nok fart til å komme meg over kanten. Jeg tenkte på at bilen blir ødelagt, men jeg visste at det ikke ville være noe problem. Jeg hadde forsikret meg, og Kjersti kom til å endelig slippe å tenke på den store gjelden vår, som jeg visste at jeg til dels var skyld i. De økonomiske problemene våre kom til å bli eliminert, og hun kom til å få det bedre. Hun kom til å slippe å plages med en mann som ikke dugde til å holde oss godt forsørget. Jeg visste hun kom til å sørge, men jeg visste at hun også kom til å få det bedre, hvis jeg endelig tok mot til meg—ikke var så pysete mer—og gjennomførte det jeg så uendelig lenge, så uendelig mange ganger hadde tenkt å gjøre. Jeg var i en transe, og for første gang på lang, lang tid, var tankene mine virkelig samlet rundt ett eneste fokuspunkt.



Jeg var klar.



Et brutalt, sterkt lyst slo imot meg fra øst. Sola sto opp, og vekte meg fra den selvpåførte rusen jeg var i. Jeg tok telefonen min, og skrev ned alt jeg tenkte og sendte til Charlotte. Jeg tenkte "Vær så snill å være våken", og hun var. Jeg fikk et langt svar. Jeg leste, skrev mer, og til slutt svingte jeg til venstre, og kjørte til sykehuset.

Det kan ha vært et kvarters tid senere. Jeg greide å holde meg sånn noenlunde samlet. Det ble en tøff time. Jeg var ikke klar til å gå da jeg gikk, men vi gjorde nøyaktige avtaler om hva jeg skulle gjøre til neste uke, og lovte å møtes igjen da. Da døra gikk igjen bak meg kom endelig tårene, og etter en stund oppdaget jeg at neste pasient satt bak meg. Jeg bet sammen tennene, kvalte gråten og samlet meg, og gikk med påtatt hevet hode ut derfra.




Frem til da vet jeg at jeg hadde vært diagnostisert som en pasient med middels grad depresjon samt angst. Da jeg avsluttet samtaleterapien, fikk jeg vite at jeg hadde fått endret diagnosen til alvorlig depresjon (testen jeg tok i begynnelsen var ett poeng unna “alvorlig” allerede da). I papirene mine står det ingen ting om den dagen jeg hadde bestemt meg for å dø.




Den dag i dag hender det at jeg angrer på at jeg ikke en gang den dagen var i stand til å fullføre ønsket mitt. Jeg blir fortvilt når jeg hører folk snakke nedsettende om de som har tatt sitt eget liv (eller forsøkt å gjøre det). De vet ikke hva de snakker om. Jeg orker ikke å gå mer inn på det nå, men er åpen for diskusjoner.

I ettertid av dagen, inviterte jeg Charlotte ut på årsdagen. Det ble ikke noe av i år, av forskjellige grunner. I fjor ble vi mange fler enn tenkt, men det var da trivelig det også.



Jeg er lei.



Pussig nok var det In Flames som dukket opp i ørene mine nå. Ja, den samme låta også. De som er interessert: Jeg har nå lastet opp søknaden min til II. dan, der jeg skriver meg om dette. Den kan leses via 200-posters-posten min.

lørdag 14. november 2009

Det var en gang…

Nå på tampen av dagen sitter jeg og ser over en del av de gamle postene min. Jeg startet på begynnelsen. Jeg skjønner fortsatt hva som lå bak det jeg skrev. Det var mye som var galt den gang da. Jeg visste så godt at jeg kjørte meg selv i grøfta, men jeg tror ikke jeg greide å bry meg om det. Det var alt for mye som surret rundt i hodet mitt til at jeg overhodet kunne sette av tid til å tenke på meg selv.

Akkurat nå sitter jeg og prater med en av flere personer jeg mistenker sliter med det samme som jeg gjorde i den alderen: ensomhet. Det er et forferdelig ord. Å i det hele tatt å definere det burde være utenom enhvers evne, men likevel kan det oppsummeres så utrolig kort. Å være ensom er å være alene i en verden fylt med medmennesker. Heldigvis har jeg det ikke slik lenger.

I det siste har jeg fundert mye på hvordan jeg hadde det som ung tenåring. Stort sett hver dag var jeg alene. Da skolen var ferdig, var det kun leksene jeg hadde å forholde meg til. Jeg var den eldste. Søsteren min hadde venninner som jeg var sammen med innimellom, men jeg hadde ingen venner jeg selv kunne henvende meg til. Det var først på videregående jeg fikk en ekte venn. I dag har jeg en del venner—ganske få på min alder, men de som er der, er virkelig gode venner.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skriver om nå… Det handler vel mest om at jeg ikke lenger er der jeg var – jeg har kommet et steg videre – dog likevel ikke vekk fra der jeg var. Jeg må, før eller senere, innse at jeg har forårsaket min egen fortapelse. Jeg håndterte det ikke den gang da, ikke da jeg hadde sjansen, og nå må jeg leve med det.




Æ veit ikkje koffør, men akkorat nu e æ bære jævlig ne'før.

lørdag 20. desember 2008

Innspurt mot jul

Det har vært en travel tid, men nå begynner endelig jula å nærme seg, treninga er ferdig for sesongen, og jeg har bare to arbeidsdager igjen (som de fleste), før det blir en veldig kort juleferie. Her er bilder og filmer fra uka som har gått.


Førjulsfest: Weronica og Kjersti i sofaen.

Førjulsfest: Lars Ove viser sin interesse for fotografisk kunst.

Førjulsfest: Susann og Weronica på besøk langveisfra, og Lars Ove som interessert, dog

Aibast ligger i vasken og koser seg.

Pharaoh har oppdaget av varme stiger, og ligger på sofaen med ovnsvarmen sivende opp mot ryggen.

Julebord i Geiranger: Sliten sjåfør på fergeleiet.

Julebord i Geiranger: Kjersti er vakker i forloverkjolen sin.

Julebord i Geiranger: Jeg selv, dresskledd og fin.

Julebord i Geiranger: Rigmor og Kjinge og én eller ei til.

Julebord i Geiranger: Arvid fotograferer.

Julebord i Geiranger: Varm og kald mat av alle slag, og mer enn nok av alt. Godt var det òg.

Julebord i Geiranger: En noe spesiell artist, men god sangstemme, det hadde han.

Weronica, solstrålen, er på tur hjem, etter en lang og trivelig kveld hos oss.

Julebakst 2008: For første gang i mitt liv bakte jeg flatbrød og lefser. Med kyndig hjelp fra Kjersti ble det bra.

Juleferie: Noen starter juleferien tidligere enn andre. Ingrid-Elin er hjemme, og hundene er kjempeglade for det.

Juleavslutning 2008 på barneskolen: Åpning, og salen er stappfull.

Juleavslutning 2008 på barneskolen: Julespill hører med, og det var det småttingene som fikk ta seg av.

Juleavslutning 2008 på barneskolen: De litt større, fjerdeklassingene, satte opp et lite utdrag fra Dyrene i Hakkebakkeskogen

Juleavslutning 2008 på barneskolen: Og her er beviset på at jeg spilte sammen med dem.


torsdag 23. oktober 2008

Åttogtyveårsbursdag

Det ble en fin bursdag for meg. Kjersti startet med å gjøre dagen ekstra fin, ved å gi meg en fin pose fylt med hjembakte boller og kanelkringle, og ikke minst CD-en som jeg hadde ønsket meg så lenge (Death Magnetic). Utover dagen fikk jeg masser av gratulasjoner fra fjern og nær, og masse fine gaver. Fra Mamma og Pappa fikk jeg ei ny, stilig bukse, sokker og merinoullskjerf, Hageboken og ei sjokoladekake; fra Bestemor fikk jeg en skikkelig flott ullgenser og 200,- kroner; fra Ingrid-Elin og Robert fikk jeg et norgesglass med godteri (og et kort som sa at mer var underveis); fra tante Elisabeth og onkel Einar kom det hilsning på et morsomt kort; fra Rita Helén fikk jeg et bingoflaxlodd; fra familien Kvalsund fikk jeg 500,- kroner; og på trening ble jeg påspandert et sjokoladekakestykke. På toppen av det hele fikk jeg ønskemiddagen min fra Kjersti da jeg kom hjem: Kjøttkaker fylt med sølvløk og rødbeter, hjemmelaget brunsaus og dampkokte poteter. Så koste vi oss med å sitte sammen i sofaen og se på TV, spise potetgull og drikke glass-Cola, nyte et glass Bache Gabrielsen og rett og slett ha det fint sammen.

I morgen skal jeg tidlig opp, for AR data gir bort en PC for bare tyve kroner til morgendagens aller første kunde, og den har jeg tenkt å sikre meg, så nå er det raskt i seng for meg.


Det ble en super bursdag! Tusen takk til alle sammen.



Fikk forresten en e-post fra Ingrid-Elin i dag, der jeg fikk en lenke med info om det hun tenker å skrive masteroppgave om. Ta en titt på filmen på Evolved Virtual Creatures.

fredag 7. september 2007

Ingrid-Elin flytter igjen

Fredag morgen. Var oppe klokka fire, og klokka halv fem var vi underveis. Ingrid-Elin skulle på kvart over seks-flyet og er nå på vei til Britannia for å studere MSc Creative Programming (eller noe sånt).
Nå er jeg på tur hjem igjen. Jeg venter på ferga, og nyter lyden av regnet som trommer på taket. Jeg har blitt syk, men skal på arbeid likevel.

søndag 2. september 2007

Goblin er ikke redd lenger

Kjappe kattunger

Nå har kattungene virkelig begynt å bli store. I dag begynte de å springe ut av korga, og et par av dem er ordentlig kjappe.




I går og i dag har vi spilt rollespill med Kjersti som DM. Steven spiller en krigerdame, menneske, og "et snikende ullteppe" -- menneske og skogvokter. Navnene de har fått er Hanna Æsgard og Terry Æsgard. Selv spiller jeg en alvisk skald ved navn Nominaman Simpvanima og en tyv -- nei, spion var det han kalte seg -- en hobbit som heter Rodrigo Gullfinger II. Det er litt forvirrende med to karakterer til tider, men vi har det ordentlig morsomt likevel. Og i kveld levlet vi!