Verdensdagen for psykisk helse

Denne posten ble skrevet 11. oktober, men jeg ønsket å ha den tidfestet til den 10., så tidsstemplet er satt til midnatt den dagen.

Det er noen som gjennom livet mitt har betydd særlig mye for meg; de vet selv hvem de er, og jeg har nevnt dem her mange ganger før. 10. oktober har for meg blitt en dag jeg tenker på disse særlig mye. Ei av dem stod ved meg når det var på det verste. Ei av dem dro meg opp av gjørma når jeg ikke ville mer og hjalp meg å komme meg til legen. Ei av dem var voksenpersonen jeg trengte da jeg første gang fortalte om psykoser. Ei av dem tok imot meg hver dag med tid og omsorg når jeg bare trengte å prate. Ei av dem tok tak i meg og nektet å slippe meg når jeg akkurat hadde forsøkt og feilet. Disse er ikke de eneste, men de har vært svært viktige personer i livet mitt og jeg tenker på dem ofte.

Hvordan er det for meg i dag? Jeg hadde en hard knekk i fjor høst og fikk henvisning til psykolog. Man kan si mye om NHS – grunntanken er bedre enn i Norge, for alle skal ha tilgang på helsetjenester, uansett om lommeboka er tom eller ikke, så all legehjelp og alle reseptbelagte medisiner er gratis – men å si at de er godt finanisert, det kan man ikke. Tilbudet jeg fikk var én time kvartalsvis. (Jeg skal til ny time snart.) Det første møtet mitt med dem var heller ikke noe å skryte av: Beklager, vi kan ikke hjelpe deg, for vi er ikke vant til å hjelpe folk med ditt intellekt. Jo, takk skal du ha, men det er faktisk ikke til hjelp på noen måte. Som noen kjenner til, har jeg blant annet på grunn av helsa mi hatt ett års studiepermisjon, som nå blir forlenget så vi kan komme oss ovenpå økonomisk igjen.

Her er et knippe poster jeg skreiv i de tidlige årene, som på ulike måter er relevante for denne posten:

• torsdag 22. oktober 2009: Om selvskading
• onsdag 21. oktober 2009: Gode venner gjør alt lettere
• søndag 18. oktober 2009: «Hvordan har du det i dag?»
• onsdag 7. oktober 2009: Nattlige tanker
• lørdag 31. oktober 2009: Fremtidig konsultasjon: Ikke dumt
• tirsdag 20. oktober 2009: Tilbake til start
• fredag 16. oktober 2009: De seksuelle båsene våre
• mandag 12. oktober 2009: Rollespillkveld hos Charlotte
• mandag 12. april 2010: Livets herlige/jævlige ironi
• onsdag 14. april 2010: Meningsfylte dager
• tirsdag 7. september 2010: «Hold no kjæft, Tor-Ivar»
• mandag 31. januar 2011: Nytt år, ny mann

Dette ble lagt til natt til fredag den 13. oktober 2023.

Hva gjør man når man lider?

Hva kan du gjøre, dersom du har det vondt? Her er noe av det som har hjulpet meg:

Snakk med en venn eller kollega

Ikke alle kan si at de har en venn; for menn er dette særlig framtredende. Har du en kollega eller noen du treffer innimellom som du har tillit til? Hvis dette er noen som har vært borti slikt før, ikke bli overrasket hvis du får spørsmålet Har du tenkt på å ta livet ditt? Dette er et viktig spørsmål å stille, uansett om det er tungt å svare på det eller ei. Det at vedkommende våger å stille spørsmålet, tyder på at de tar saken alvorlig.

Hvis du ikke har en nær venn å snakke med, hva med en kollega? En arbeidskollega, studiekollega, treningskollega, foreningskollega? Send ei melding og spør om vedkommende har tid til en prat en dag, gjerne samme dag eller dagen etter; mange skjønner dette som at det er noe viktig, og kommer til å prioritere det hvis de kan. Hvis de ikke kan, betyr ikke det at du blir avvist, bare at de ikke vet hvor viktig det er og/eller har andre ting som må prioriteres.

Kontakt legen din

Logo nødnummer 1-1-3. Logo hentet fra nodnummer.no. (Domenet nødnummer.no er parkert, men ikke koblet til nodnummer.no.)

Hvis du er i reell fare for å ta livet ditt, ring 1‑1‑3; ikke vent, gjør det nå.

Det er også opprettet en egen hjelpetelefon for mental helse på telefon 116 123 som er åpen hele døgnet.

Hvis du har akutt nød, men det ikke står om livet, kan du ringe gratis nasjonalt legevaktnummer 116 117. Hvis du har bedre kontroll på situasjonen, ring legekontoret ditt på morgenen og be om en øyeblikkelig time. Mange menn er mer komfortable med å snakke med damer og ting som er nært; hvis du foretrekker å snakke med et bestemt kjønn, si det når du bestiller timen og forklar hvorfor; vanligvis er ikke dette et problem.

Hvilken type hjelp du får og hvor mye, avhenger av hvor alvorlig situasjonen din er. I mange tilfeller er det beste tilbudet å jevnlig gå til fastlegen sin med den tettere oppfølginga hos en lokal psykiatrisk sykepleier. Men er problemet mer komplekst (eller alvorlig, eller begge delene), bør du få psykolog- eller psykiaterhjelp.

Les (med forsiktighet) hva andre som sliter med mental helse gjør

It was the best of times, it was the worst of times. Internett er et vidunderlig sted, men kan òg være et farlig sted. Hva du finner, avhenger i stor grad av hva du leter etter og hvor kritisk du er til det du leser. Noe av det skumleste når man sliter med psykisk helse, og særlig hvis man er suicidal, er all informasjonen man kan finne om hvordan man tar livet sitt. Det er ikke et bra sted å være. Det kan være terapeutisk å lese om det for noen, men for mange (skulle jeg tro) kan det vel så gjerne akselerere prosessen. Vær forsiktig!

Kontakt anonyme nødhjelpstjenester

Det finnes mange ulike tilbydere, og hva de byr på varierer enormt. Kirkens SOS kan kontaktes på 22 40 00 40 og er åpen hver dag, hele døgnet, uansett om det er helg, ferie eller helligdag. Røde kors driver tjenesten Kors på halsen som kan nås på telefon 800 33 321 mandag–fredag kl. 14–22 eller på nettprat til samme tid, da også i helgene.

Det er ytterligere tre tjenester til jeg vil nevne: Livslosen, LEVE Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, og LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Livslosen er lavterskeltilbud for mennesker i livskrise med selvmordstanker, som du kan lese mer om på nettsida deres. LEVE tar imot henvendelser både på e-post og telefonnummer 22 36 17 00 på hverdager kl. 9–15. LFSS er en pratetjeneste bemannet av folk med egenerfaring og er tilgjengelig på telefon 955 20 848 (ma.–to. 12–18, sø. 17–21) og på nettprat tirsdager klokka 16–19 og søndager kl. 17–21.

Erfaringa mi med slike tjenester har vært variabel, særlig når man er en voksen mann. Noen av tjenestene har tatt veldig godt imot henvendelsene mine, mens andre har tydelig vært overbelastet og har hatt kun et begrenset antall minutter å by på til hver person, som for min del ikke har vært nok til at jeg har følt meg komfortabel nok til å si hva som egentlig skjer. Jeg nevner dette så du skal være klar over det.

Kjønnsforskjeller

Menn er særlig utsatt for å unngå å oppsøke hjelp, og for å møte et behandlingstilbud som ikke er godt tilpasset en mannlig måte å tenke på. Jeg kjenner at bare å skrive dette gjør meg ukomfortabel; dagens debattklima levner lite rom til å engang slenge ut en slik påstand. Men om ikke annet er dette tuftet på mine egne erfaringer. Noen ganger passer tilbudet veldig godt, andre ganger ikke. Men det jeg oftest har kjent på, er at mye av tida har handlet på å få forståelse for hvor innprentet tankemønsteret er, ikke bare på grunn av at jeg hadde gått med det lenger enn hva som (åpenbart) sunt var, men også fordi så mye av det ligger i hvordan vi blir oppfostret (bevisst og ubevisst) av både familie og samfunnet rundt oss til at vi skal være. Menn misforstås og det er mindre rom i dag for å tenke og agere på måter som gjerne kan omtales som typisk for menn.

Menn har en sterk tendens til selvdestruktiv atferd. Det er også noen interessant forskjeller på menns og kvinners selvdestruktive atferd; det kan se ut til at kvinner har større . Her er noe ulik litteratur å se på, som kan belyse saken:

• Why Men Don’t Last: Self-Destruction as a Way of Life av Natalie Angier 17. februar 1999 i The New York Times.
• Is Your Man Going to Self-Destruct? av Renee Garfinkel 16. desember 2014 i Psychology Today.
• Gender Differentiation of Indirect Self-Destructiveness in Drug Addicted Individuals (Indirect Self-Destructiveness in Addicted Women and Men) av Konstantinos Tsirigotis i Psychiatric Quarterly. Her fant han dog at kvinner hadde større grad av indirekte selvdestruktiv atferd.
• Effects of combat deployment on risky and self-destructive behavior among active duty military personnel av Cynthia J. Thomsen, Valerie A. Stander, Stephanie K. McWhorter, Mandy M. Rabenhorst, Joel S. Milner i Journal of Psychiatric Research bind 45, &Numero; 10, oktober 2011, ss. 1321–1331.

Hva gjør jeg når jeg har fått hjelp?

Det kan være underlig å begynne å få timer hos psykolog (eller faste timer hos fastlegen eller psykiatrisk sykepleier). Plutselig må man begynne å gå inn i seg selv og grave fram ting man har gjemt unna, ting man har glemt (bevisst eller ubevistt), fundere på hvorfor man gjør som man gjør, tenker som man tenker, reagerer som man reagerer. Man møter seg selv i døra, og det er ikke sikkert at man liker det man ser. Det kanskje mest misforståtte aspektet av alt med det å få psykiatrisk behandling (som vanligvis er i form av samtaleterapi), er at man går og får snakket om problemene sine ukentlig og blir fikset. Det er slett ikke slik det har vært for verken meg eller noen av dem jeg kjenner som har vært gjennom det. Psykiatrisk behandling er slitsomt. For mange gjør det at man er så utmattet etterpå at man ikke greier å jobbe resten av dagen.

Andre gjør som jeg gjorde da jeg første gang gikk til behandling: Drar rett tilbake på jobb etterpå. Det er kanskje ikke bestandig en god idé. Jeg tror det for mange kan være en god idé å høre med legen ens om man kan bli sykmeldt 20 % (altså én dag i uka) iallfall den første måneden eller første par–tre månedene man går til behandling. Det kan gi langt bedre effekt av behandlinga og dermed gjøre at man blir frisk fortere og har større sjanse til å holde seg frisk. Samtidig skal man ikke kimse av hva det å ha et fast sted å gå til gjør for psyken. Tenk deg godt om og snakk med legen din om dette, for det å returnere tvert på arbeid … Det kan være til beste for deg, ja, men det kan og vaske ut grunnen under føttene dine, nettopp mens du prøver å bygge et nytt fundament.

Ta deg derfor tid til å prate med legen din om hva du kan forvente når du får behandling. Hvis du er i absolutt krise når du kontakter legen din, handler det først og fremst om livreddende behandling; man har andre ting å tenke på da enn om man kommer til å være sliten etter behandlinga. Men hvis du er noen lunde fungerende når du får hjelp, men ikke vet hvor mye lenger du greier å holde ut, da kan det være at å ta opp temaet med delvis sykemelding kan være det rette. Legen, særlig hvis det er en erfaren en, skjønner dette godt og har vært gjennom det før. Det er bedre å spørre enn å la være.

Det viktigste av alt er at du er ærlig med deg selv. Blir du veldig sliten av behandlinga? Si da fra om dette. Arbeidsgivere flest er mer enn villige til å tilrettelegge for at du skal ha sjansen til å bli frisk igjen (og så vidt meg bekjent har de lovfestet plikt til det), og husk at taushetsplikt alltid går oppover i systemet, aldri nedover, så det du prater med arbeidsgiveren din om, skal ingen uvedkommende vite noe om; det skal holdes innad i systemet, og i utgangspunktet kun oppover (eller innad i ei ledergruppe, der ulike relevante problemstillinger tas opp). Du kan uansett gi beskjed om dette til arbeidsgiveren din: Hva du synes er greit og ikke.

Hvis du ikke har arbeid, er det ekstra viktig at du lager deg et sikkerhetsnett blant venner, familie eller kjente. Nevn det til et par som du stoler ekstra godt på, slik at de kan følge med på deg om det skulle skje noen brå forandringer. Det er viktig for å ivareta sikkerheten din.

Dersom du med handa på hjertet kan si at du ikke har noen, sørg for å holde tett kontakt med fastlegen din. Denne kjenner sannsynligvis deg og helsa di bedre enn de fleste andre, og er genuint interessert i å se deg bli frisk igjen. Kanskje kan fastlegen din gi deg noen gode råd om hvor du kan møte folk? Ei gruppe med likesinnede (det trenger ikke da være andre med psykiske helseproblemer) – for eksempel andre som liker å snekre, å lage miniatyrer, å spille spill, hva enn det måtte være – kan være ankeret du trenger i hverdagen; når du skal ut å seile i ukjent farvann, kan det å vite hvor du kan kaste anker være livreddende.

Stipend, sushi, film og venner

«Rå sushi og bar» er en av mine absolutte favorittrestauranter. Vi hadde bestemt oss for å nyte denne helga nå som stipendet var inne på kontoene, så vi hadde avtalt med Nina, Cicilie, Veronika og Andreas å møtes på Rå, for deretter å dra hjem til oss og se film.

Kjersti og jeg bestilte oss et 32-biters brett på deling, og etter at alle hadde spist, bestilte vi et brett med de herlige frityrstekte bitene vi fikk på 30-årsdagen min. Vi var dessverre uheldige med servitøren vår. Det var for så vidt den samme som vi hadde på valentindagen også, og denne gangen gikk jeg til hovmesteren og sa fra om det. De beklaget det hele veldig, og vi fikk frityrsushien på husets regning. Det var hyggelig å se så god service, og selv om servitøren ikke gjorde en god jobb, var maten som vanlig sublim.

Etterpå dro vi, som sagt, hjem til oss og koste oss med film. De siste par dagene hadde vi gjort en innsats for å få huset koselig og presentabelt igjen, og det var ikke noe problem å ta imot gjester. Storsofaen, som Aibast hadde greid å tisse i, hadde fått puter i bunnen igjen, så nå var det faktisk slik at alle kunne sitte godt. Vi startet med Annie Get Your Gun, den fantastiske musikalen som naturligvis ikke trenger noen videre introduksjon, fortsatte med Hot Fuzz, en herlig, halvsvart, britisk politiactionkomedie, og avsluttet med en herlig Jackie Chan-actionkomedie ved navn The Spy Next Door. Klokka nærmet seg ett på natta da vi var ferdige.

Det ble en kjempetrivelig lørdagskveld, og jeg ser fram til eksamenskjøret er ferdig så vi kan gjenta det.

Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken

Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken, bok I

Aristoteles refererer til naturen dels for å forklare, dels for å rettferdiggjøre sosiale og politiske ordninger. Oppgaven innebærer at du skal belyse begge disse aspektene ved det aristoteliske synet på forholdet mellom natur og samfunn.

1. I bok 1 av Politikken sier Aristoteles at mennesket er et politisk vesen av natur. Gjør rede for hva denne oppfatningen går ut på.
2. Aristoteles hevder at visse herredømmerelasjoner, som forholdet mellom mann/kvinne og herre/slave, er naturlige relasjoner. Gjør nærmere rede for Aristoteles’ oppfatning og legg vekt på Aristoteles’ begrunnelse for at de omtalte formene for herredømme er naturlige.
3. Som en kortfattet avslutning: Hvilke tanker du gjør deg om Aristoteles’ forsøk på å rettferdiggjøre hierarkiske sosiale relasjoner med referanse til at de er naturlige?

Alle oppgavedelene skal besvares.

Lese- og skriveuke

På mandag skrev jeg at vi hadde fått utdelt den første hjemmeeksamenen vår i «Antikkens filosofi», og nå har jeg fått levert den inn, slappet litt av, og begynt å gjøre meg klar til å tusle hjem og ta helg.

Det ble en alt for lang natt på meg, så takk og pris for at jeg i det minste har vært noen lunde flink til å lese gjennom uka. Jeg har til og med fått med meg alle forelesningene (heldigvis har vi ikke hatt forelesninger i ANK-1230 denne uka), og i latin har vi fått halvert arbeidsmengden ut året.

Besvarelsen

Den vanskeligste delen av oppgaven var for min del punkt a. Slike «gjør rede for»-oppgaver er bestandig mye arbeid, men jeg tror jeg har kommet frem til et godt svar.

Jill Frank, B.A., B.C.L., LL.B., Ph.D., researches and teaches in legal and political philosophy. She specializes in the history of political thought with particular focus on questions of property, justice, and law. Jill recently completed a book about the lessons contemporary democratic theory and practice might draw from Aristotle’s ethical and political philosophy, titled A Democracy of Distinction. Jill has also written on political representation, welfare, and distributive justice.

Jill Frank har skrevet en veldig opplysende artikkel som jeg brukte som hovedgrunnlag for oppgaven min ved siden av Politikken, titulert Citizens, Slave, and Foreigners: Aristotle on Human Nature (American Political Science Review, vol. 98, № 2, 1991, ss. 179–196). Hun forklarer at naturen av Aristoteles brukes for å gi et rammeverk for hvordan hierarkiet i det politiske liv og blant mennesker bør ordnes. Naturen kan ikke nære seg selv og er ikke moralsk, og må derfor støttes av politikk, ikke motsatt. (…) Naturen er ikke moralsk; naturen kan ikke støtte politikken vår: det må altså være vice versa. Menneskets natur kan brukes som målestokk for politikken, men ettersom vi av naturen også er politisk (…), tyder dette på at menneskets natur formes av politikken.

Et av de interessante punktene jeg fikk klarhet i, er hva Aristoteles faktisk mener med at noen av natur er slave.

«Den ene part skal adlyde; den andre skal styre gjennom den styreform som naturen har bestemt, og utøve herskermakt. Å sette seg ut over denne ordningen er til skade for begge parter, for det samme gagner både delen og helheten, både kroppen og sjelen, og slaven er en del av herren (…). Derfor har slave og herre en slags felles fordel (…) når det er naturen som har tildelt dem deres status, mens det motsatte er tilfelle når ordningen er oppstått (…) gjennom vedtekter og maktbruk.»

Det er altså viktig å forstå at hva han mener med å naturlig være slave, er å være en som verken av fødsel, byrd, fangenskap, krigsherjinger eller andre årsaker, andre enn sin egen dyd, gjør seg til slave. Det er gjennom måten vi handler på at vi gjør oss til borgere, og av det må følge at hvis vi handler som slaver, blir vi av vår egen natur slaver (Frank 2001: s. 94).

Ny forståelse

Jeg endte opp med å ikke finne det vanskelig å bli overbevist av Aristoteles argumentasjon. Det er veldig lett å la seg blinde, når man leser eldre tekster, av de moderne tankene våres briller, slik at vi ikke greier å se gjennom ordene som sies og se sannheten bak. For min del ble arbeidet med oppgaven en interessant utforskning i hva som gjør oss til de vi er, for det er nok det Politikkens første bok handler om.

De som ikke har gjort det, anbefales på det sterkeste å lese Jill Franks artikkel. Den kan, dersom du har tilgang til det, leses via tidligere nevnte JSTOR (bare søk på forfatter og artikkelnavn, så finner du henne); dersom dette ikke er et alternativ (kun tilknyttede universiteter og de som for øvrig abonnerer på tjenesten får tilgang til hele innholde; øvrige har kun mulighet til å se første side av artiklene) går det selvfølgelig an å kontakte biblioteket sitt.

Helg og avslapping

Nå skal jeg nyte resten av helgen i ro og mak. Kanskje det blir litt surfing, kanskje det blir litt rollespill, kanskje det blir et besøk, kanskje det blir en tur på byen – hvem vet? Jeg kjenner i hvert fall at skuldrene begynner å senke seg.

Og til slutt: Dersom du har interesse av å lese besvarelsen min, kan den leses her.

Den siste sida før litteraturlista, skal egentlig ikke være med oppgaven. Jeg skal laste opp en versjon senere som har denne sida fjernet.

Warhammer på Imladris

I dag benyttet jeg anledningen ved å ha onsdagskvelden fri, til å være med å spille Warhammer (Fantasy) på Imladris. De har en utlånshær med skogsalver som jeg fikk satt meg ned med, og etter en times tid hadde jeg en tusenpoengshær klar.

Motstanderen min ble en svenske som hadde med seg en goblinhær. Jeg hadde aldri spilt WHF før, men det er ganske likt WH40k når det gjelder de mest grunnleggende reglene, men en del viktige endringer var det. Likevel, bueskytterne jeg hadde med meg gjorde jobben sin, og resultatet etter seks runder var seier, min aller første, med god margin.

Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.

Nattlige tanker om de mest grunnleggende prinsippene for god nettsidedesign

Jeg satt nettopp nå og gikk gjennom utformingen av bloggen min, og ser en del begrensninger i malveilederen som følger med Blogger. Jeg er nemlig en sterk tilhenger av flytende design, hvilket vil si at siden er bygd opp variabler som står relativt til hverandre. Da jeg skrev koden til Åndalsnes taekwon-do-klubbs hjemmeside, benyttet jeg meg av det til alt. Størrelsen på sidens elementer var alle definert i prosenter, mens alt som forholdt seg til tekst var definert i em-størrelser.

Å skrive siden på den måten gir to fordeler. For det første er den fullstendig kompatibel med alle typer enheter (under forutsetning at leseren følger W3C-standardene – så glem Internet Exploder), som mobiltelefoner, PS3, datamaskiner eller hva det måtte være. Siden skalerer seg, både tekst og bilde, automatisk etter skjermens størrelse. For det andre gjør slik design det mulig for de som har fysiske utfordringer å hanskes med når de skal sjekke ut de elektroniske bølgene, å få utnyttet leserne de bruker, slik at også de kan ha glede av å siden ens.

Det er ikke så mye som skal til. Start med å lære riktig bruk av de forskjellige grunnelementene i html.

Her er noen enkle eksempler:

• Sett avsnitt innenfor avsnittsmarkørene <p> og </p>, i stedet for å bare bruke <br />. Sistnevnte er bare et linjeskift, ikke noe annet. Det som kommer under det ovenstående kan like gjerne høre til det samme avsnittet. Vi ser forskjellen, men en som skal høre på det (altså en som bruker en oral nettleser), vil ikke høre noen som helst forskjell.
• Markér bildene skikkelig ved å gi dem alt-informasjon. Her er et eksempel: <img src="http://www.wikimedia.com/image.jpg" alt="Bilde av et bilde fra Wikimedia" />. Dersom bilder av en eller annen grunn er slått av i nettleseren til den som sjekker ut sida di, vil han likevel vite hva det er bilde av.
• Bruk <q> og <blockquote>; til sitater. Hvis du tilføyer cite="" inni dem, har du kodet inn en referanse også (som søkemotorene finner –altså flere treff på sida di).
• Husk at html har en egen kode for overskrifter. Å sette overskrifta i <strong> eller <em> er ikke det samme som å sette den i <h1> til <h6>
• Ikke kod for Internet Explorer! Skriv koden din for en av de andre, velfungerende nettleserne, som Opera, Chrome eller Mozilla Firefox. Legg deretter inn de nødvendige hackene for å få det til å fungere i IE slik det allerede gjør i alle de andre nettleserne. Under halvparten av de som leser denne bloggen bruker IE (heldigvis), og jeg synes faktisk en anelse synd på dem alle sammen.
• Ligg unna utdatert kode. For sikker informasjon, på en lett tilgjengelig måte, anbefales det at du tar en tur innom W3Schools' hjemmeside.

Det er sikkert en hel del andre ting jeg kunne nevnt, men klokka er morgen, og jeg burde legge meg. God natt, alle sammen.

HIS-1001: Om korstogene

"The capture of Jerusalem by Jacques de Molay in 1299", by Claude Jacquand, Versailles, Musée National Chateau et Trianons. This depiction was commissioned in the 1800s, but is about an event in 1299 that did not actually occur. There was no battle, and Molay was nowhere near Jerusalem at the time.[3] In reality, after the Christians lost control of Jerusalem in 1244, it was not under Christian control again until 1917, when the British took it from the Ottomans.

Det første arbeidskravet ble fullført i dag, og resultatet er «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens». De som har interesse av det, er hjertelig velkommen til å laste ned oppgaven, men jeg advarer: dette er ikke det beste jeg har levert, og har så absolutt potensiale for forbedring.

Nå er det videre lesing av Sokrates' forsvarstale, for innlevering av første arbeidskrav innen i morgen.

Ta av brillene og se med åpne øyne

Fred W. Clothey skriver i første kapittel av Religion in India (Routledge 2008) om å ha på seg gode linser. Hvor godt ser du? spør han. Det er nok høyst aktuelt å tenke på det, når man møter folk man ikke er vant til å ha omgang med. På bloggen Virrvarr kan man lese et veldig interessant innlegg om hvor forutinntatt vi mennesker kan være i omgangen vår med handicappede mennesker, titulert «Om rullestoler og superhelter».

Penn og Teller har mye interessant å fortelle i det herlige programmet Penn & Teller Bullshit. For en (sikkert lang) tid tilbake siden, tok de for seg , og mye av tankegangen er nok helt klart overførbar til her i landet. En liten del av programmet kan sees her:

Med tanke på frøken Virrvarrs innlegg: ta en titt på slutten av episoden (hvis du finner den), og ikke minst intervjuet med han forfatteren (som er å se på ovenfor). Som han sa, det eneste han ønsker er at folk utviser normal høflighet. Det er veldig hyggelig å få åpnet døra for seg, når andre ser at det kan være til hjelp. Det er de små tingene som teller, ikke en hel haug med byråkratiske regler og vissvass som bare gjør det lettere å utnytte systemet. Som de også sa i programmet, er det i enhver bedrifts interesse å gjøre den nødvendige tilretteleggingen for at flest mulige kunder skal føle seg velkommen. Tenk enkelt!

---

Vel, da er det vel nok nattlig ræl. God natt!

Nok en dag nærmer seg slutten

Det ble litt av en dag i dag. Starten på dagen, helt meningsløst tidsforbruk. Stuptrøtt som jeg var, var jeg egentlig tenkt å krype til køys, men det ble det ikke noe av.

Gårdagen var en bra dag. Jeg var hos Charlotte og spilte rollespill, og jeg tror klokka var blitt to før jeg la meg. Jeg ble litt skremt av Anine, men det går vel over. Charlotte og jeg hadde en fin prat sammen, og det hjalp å endelig få fortalt henne om hvordan ting er. Hun overtalte meg til å oppsøke legen igjen, og i dag bestilte jeg legetime hos turnuslegen. Det ble for lenge å vente på Henriksen, som vanlig.

Jeg fikk ikke gjort noe fornuftig, som nevnt, i kjelleren, men jeg har i det minste fått ryddet bitte-bitte-litt. I tillegg har jeg vasket litt klær, så jeg har rimelig grei samvittighet. Jeg har vært veldig kontaktsøkende i dag også, og det har hjulpet.

Rollespillkveld hos Charlotte

På kvelden i går var jeg hos CC. Vi spiste den hjemmelagde lasagnaen min – jeg lagde faktisk kjøttdeigen selv av First Price-nakkekoteletter og knust havsalt – snakket litt om løst og fast og koste oss. Mens hun vasket kopper på kjøkkenet, og jeg satt på kjøkkenstolen mens vi pratet, datt jeg ut et par ganger. Den andre gangen var jeg ikke klar over det før jeg plutselig koblet inn igjen. Jeg tror ikke hun merket noe. Rollespillet var trivelig, og hun bekjempet en monstrøs tiger på to tonn. Det var ganske så morsomt å gjøre den større og sterkere. Avslutningen ble helt ubetalelig, da, da hun endelig greide å treffe med godmagien sin, og gjorde den om til ei høne. Det var først da hun ble skadet, faktisk, for den greide will-saven sin, og beholdt dermed de ikke-fysiske kvalitetene sine. Den gikk amok, og vi lo og koste oss.

Så var det hjemtur. Det var seint, men det var verdt det. Og jeg holdt på å glemme å nevne det kanskje morsomste: jeg fikk endelig lest Cordys bakgrunnshistorie.

17. mai, nasjonaldagen, 2008

Jeg er en patriot, og gleder meg alltid til 17. mai. Jeg hadde en merkelig drøm, da salutten ble skutt, med noen enorme ovale ildkuler på himmelen.

Jeg kom meg i hvert fall opp i god tid, og det var klart for borgertoget i Isfjorden. Kvelden i forveien satt jeg og ordnet stanga til fanen vår. I år som i fjor var det mye baling med den, ettersom styret ikke ville at vi skulle kjøpe en ordentlig stang. Men vi klarte oss rimelig greit, og det ble en fin oppvisning i borgertoget. Jeg skal legge ut lenke til bildene senere.

Etter det var det en tur til Innfjorden for å spille et par sanger. De startet tidlig, og selv om jeg kom en halvtime i forveien, var de allerede i gang. Men det gikk nå greit nok det. Da jeg skulle dra, spurte Magnhild om jeg kunne spille noe for dem, og jeg tok frem "Preludium og fuge i C" av Pachelbel. Det var nok ikke akkurat den type musikk de fleste var ute etter, men jeg spilte nå greit nok.

Neste post var borgertoget på Åndalsnes. Været hadde blitt mye verre – skikkelig plaskregn – men på den andre siden av fjellet var det opphold. Vi kom i gang, og viste oss frem flere plasser. Susann og jeg sprang frem og tilbake og gjorde små selvforsvarsopptredener rett foran folk, noe som ble godt mottatt. Midtveis i toget begynte det å regne på Åndalsnes også, og den siste delen av turen ble en kald fornøyelse. Vi stoppet ved kulturhuset, og sto gjennom talen og to – tre opptredener før vi fikk vist vårt. Først gjorde vi litt for alle sammen, deretter mønster med gult og opp og til slutt en kort sekvens selvforsvar etterfulgt av to enkle knusinger. Det var greit.

Kvelden ble avsluttet med overtidsarbeid på Mesterklær. Kjersti har virkelig alt for mye å gjøre, og jeg kan med sannhet si at jeg ikke er spesielt imponert over hvordan bedriften styres. Å ansette en person i et fødselspermisjonsvikariat rett før den mest travle sesongen starter er tegn på dårlig planlegging.

Forresten: Siden forrige post har vi kjøpt oss hus (1. mars, ny adresse er Kjersti og Tor-Ivar Krogsæter, Solheim, Kavli, 6320 Isfjorden), ny bil (Peugeot 306 stv TDI, halvannen måned etter) og Kjersti har fått seg jobb på Mesterklær (februar, tror jeg).