Overarbeid, underspising og sparebluss: Hva blir det?

Det var ikke lett for meg å innse det, men forrige og denne uka ble jeg tvunget til å innrømme et par ting overfor meg selv:

• Jeg er overarbeidet.
• Jeg spiser for lite og for dårlig.

Det siste oppdaget jeg tilfeldig. Det er ei stund siden sist jeg veide meg (forrige gang var i fjor en gang), men da jeg deltok i et psykologieksperiment nå uka som var, fant jeg ut at jeg har gått ned to–tre kilo uten noen spesiell grunn. Det er ikke det at det plager meg å ha gått ned i vekt, for jeg var noen kilo over komfortvekta mi, men heller at jeg vet årsaken til det. Jeg spiser lite til de fleste måltidene, og mange av dagene i uka ser jeg meg ikke råd til å spise alle måltidene som jeg burde spise.

Så til det første punktet: overarbeid. Per i dag er jeg femti prosent student, femti prosent selvstendig næringsdrivende (jeg skriver frie tekster for et firma i Oslo). Problemet er at for det første er student på halv tid på universitetet her i Glasgow definert med en reell arbeidsbyrde på seksti prosent, ikke femti, selv om de samtidig skriver at man studerer femti prosent; med andre ord: Den tida som de forventer at man skal investere i studiene er regnet ut til totalt ti prosent flere timer enn den faktiske tidsfordelinga legger opp til. Javel, tenker man kanskje, det burde vel gå bra? Det er bare ti prosent ekstra. Legg så til én time pendling hver vei, problemene man gir seg selv med å stadig ha ei ukes avbrekk i tankerekka, behovet for å tjene en slant bare for å få endene til å møtes, så begynner det fort å balle på seg.

I fjor var jeg langt, langt nede sommerstid. Arbeidsbyrden (det viser seg at «byrde» er hankjønn i bokmål men hunkjønn i nynorsk (slik det er i dialekten min)) ble for stor med en APR som i første omgang feilet, slik at jeg måtte bruke hele sommeren på å arbeide med studiene for å kunne fortsette. (Tar man da i betraktning at de selv besluttet at jeg på grunn av helsetilstanden i lept av halvåret kun hadde vært i stand til å arbeide tre måneder, skjønner man hvor drøy hele situasjonen egentlig var: På tre måneder effektiv studietid var det forventet at jeg skulle ha levert et arbeid som tilsvarte seks måneder studietid.) Nå vel, jeg bestod APR-en da sommeren var over, men i motsetning til andre, tok jeg da fatt på høsten helt utslitt. Konsekvensen var som forventet: Den dype depresjonen jeg var på vei inn i ble alvorlig forverret, og jeg ble henvist til psykolog – som var alt annet enn imponerende: Frankly, I am intimidated by you; we do not usually deal with patients of your intellect. (Bare for å ha nevt det: Den ene gangen jeg har tatt en IQ-test, var resultatet at jeg er innenfor normalspekteret.) Med andre ord er det ingen helsehjelp å få her for høyt utdannede som får mentale lidelser.

Jeg brukte seinhøsten og tidligvinteren på å prøve å bli bedre. Jeg har nå redusert dosen min (Mirtazapin, ɔ: Remeron) til 30 milligram daglig. Effekten av det har vært overveldende bra for meg, for jeg trenger langt, langt mindre søvn nå enn tidligere (jeg har redusert søvnbehovet fra åtte–elleve timer (vanligvis ti) til fem–åtte timer (vanligvis seks)), som gjør at jeg får langt mer ut av dagene mine; men jeg begynner å bli redd for om jeg igjen trenger sterkere dose: Den generelle formkurva har de siste par ukene vært dalende, og man har her ikke noe i nærheten av det samme personlige forholdet til legen som i Norge, siden man her tildeles et kontor, ikke én bestemt lege.

Så hva gjør man? Som vanlig, det som man alltid har gjort: biter sammen tennene og håper at ryggraden holder fram til målstreken. I mellomtida kan jeg glede meg over at jeg skal utredes for mulig (degenerativ?) nervelidelse. Hva er trøsten? I enden av tunellen står det noen og vifter med en pen tittel på ditto diplom (som sannsynligvis ikke (aldri?) kommer til å gi meg et stabilt, trygt, intellektuelt utfordrende arbeid livet ut, slik jeg i det tredveårige, naive sinnet mitt trodde fantes); det er da noe.

Hvorfor ingen bilder? Det er jo lenge siden. Kort sagt: Jeg gidder ikke. Lengre svar: Erfaringsmessig er det færre som leser rene tekstinnlegg, så da får jeg på den ene sida brukt bloggen til det den opprinnelig ble til for, samtidig som færrest mulig blir plaget av å måtte lese om det.

HTML og CSS: Korleis markere lenkjer <a> og forkortingar <abbr>

Ei av favorittsidene mine for å lære typografi, er Butterick’s Practical Typography. Eg har lært mykje der, og det var den sida som for alvor fekk meg ut av den koselege, enkle typografibåsen med vidaregåandekunnskap (i beste fall), og til å forstå kva det var for ting eg hadde merkt meg, men ikkje heilt forstod. Ein av tingane eg la merke til der, var at alle lenkjene var markert ikkje med understreking, ikkje med endring av skrifttypen, men på eit nett og elegant vis: eit rødt grad-teikn. Eg stjal idéen, og nokre har kanskje merka seg at eg merkar lenkjer og forkortingar her på bloggen med eit lenkje- og eit stjerneteikn. Her får du lære korleis.

Eg har gjort mangfaldige oppgraderingar av bloggen sin utsjånad gjennom åra eg har skrive på han, og eg har planar om ein ny runde ein gong dette året (viss eg rekkjer det). Per i dag synest eg at skrifta eg har er for lita, og eg har ikkje fått til å importere skrifter slik eg vil. Men eg oppdaga i dag at eg fekk det til å verke (og her oppdaga eg at «verkje» (eller «verke») er å ha låkt, mens å «verke» er å gjere, arbeide) på MDV-bloggen, så eg kjem til å ta ein titt der for å finne ut korleis eg gjorde det. Først og fremst er det eit problem at ligaturar ikkje verker som dei skal, og slikt kan ein jo ikkje ha! 😉

Og der brukte eg eit smilefjes for første gong her på bloggen!

Merka eg har vald meg, er altså ei lenkje og ei stjerne. Tidlegare hadde eg eit lite spørjeteikn på forkortingar – det ga meininga å ha eit «Kva er dette?»-teikn – men eg syntest det blei for forstyrrande, så etter litt leiting på &what; (som ein seier «amp what»), fann eg meg eit symbol som eg syntest var tydeleg nok, samstundes som det ikkje var for skrikande, og for øvrig ikkje kunne bli oppfatta som ein del av den laupande teksten. Symbolet var U+2727 white four pointed star, og eg synest det gjer god nytte. For lenkjene (som eg no har hatt ei stund), var symbolet eg valde meg U+1f517 link symbol; namnet er jo òg passande.

Så korleis gjorde eg det?

Forkortingar: <abbr>

Forkortingar vert markert i HTML med <abbr>. Det fine med å leggje til slike kodar i staden for å berre skrive det ut, er at ein kan leggje til ein forklarande ballongtekst for lesaren med title="Det du vil at lesaren skal få sjå, står her.". Det gjer det mykje betre for lesarar som vil lære noko nytt når du som skribent nyttar deg av dei verktya som HTML byr på, så ta dei i bruk! For å sjå korleis ein slik ballongtekst ser ut, før peikaren din over den første HTML-en i byrjinga av dette avsnittet. Første gong eg skreiv det, merka eg det som forkorting med <abbr>, og alle gongane etterpå, står det berre i <span>. Det er nok med èin (Som nemnd tidlegare, vel eg å bruke aksenten som gjev rett uttale, i strid med kva Språkrådet seier, men i semje med kva einkvar som les aksentene rett ville ha sagt at er rett.) gong – og det er noko eg no veit, så eg må ta meg ein runde gjennom eldre postar og fjerne den valdsame markeringa mi av forkortingar.

<p class="nyseksjon">Forkortingar vert markert i <abbr class="kapiteler-smaa" title="Hypertext Markup Language">HTML</abbr> med <code class="html">&lt;abbr&gt;</code>. Det fine med å leggje til slike kodar i staden for å berre skrive det ut, er at ein kan leggje til ein forklarande ballongtekst for lesaren med <code class="html">title="Det du vil at lesaren skal få sjå, står her."</code>. Det gjer det mykje betre for lesarar som vil lære noko nytt når du som skribent nyttar deg av dei verktya som <span class="kapiteler-smaa">HTML</span> byr på, så ta dei i bruk! For å sjå korleis ein slik ballongtekst ser ut, før peikaren din over den første <span class="kapiteler-smaa">HTML</span>-en i byrjinga av dette avsnittet. […] </p>

For å få merket til å synast, la eg til ein liten kodesnutt i stilarket mitt, som ser slik ut:

abbr { text-decoration: none; /* Eigentleg ikkje naudsamt, men tidlegare hadde eg understreking av forkortingar, så dette motverkar gamal kode som kanskje låg gøymt. */ padding-right: 0.1875em; /* Dette er for å gje plass til teiknet fram til neste ord. */ } abbr::after{ content: "\2727"; /* For å syne teikn i CSS, bruk «\» etterfølgd av den heksadesimale talkoden for teiknet. color: #e8d6ef; position: relative; top: -0.375em; /* Linja over og under plasserar teiknet der eg ville ha det i samråd med position: relative over */ left: -0.15em; letter-spacing: -0.5em; }

Lenkjer: <a>

Lenkjene er ikkje markert på nokon annan måte i den laupande teksten min enn eit symbol som syner at her er det noko anna som skjer. I byrjinga var dei berre understreka; det er effektivt, men ikkje særleg pent. I ei lang ri markerte eg dei med farge, men då eg såg den elegante løysinga til Butterick, fann eg ut at eg måtte prøve noko slikt ein dag sjølv. Det tok meg berre åtte år å faktisk gjere det … I alle høve, her er koden:

p a::before { /* I motsetnad til over, er symbolet her i forkant. */ content: "\1f517"; /* Heksadesimale koder kan ha fleire enn fire siffer. */ font-size: 0.75em; /* Minka for å gli betre inn. */ position: relative; top: -0.075em; right: 0.25em; letter-spacing: -0.5em; padding-right: 0.25em; /* For å gje litt luft til lenkjeteksten. */ }

Det kan vere verdt å nemne èin ting spesielt: p a::before. Grunna til at eg har sett inn <p> framom, er for å sleppe at overskrifter, bildelenkjer, kommentarlenkjer og alle moglege andre stader der lenkjer forekjem usynleg, skal få symbolet framom. Det kan vere at eg kjem til å leggje til at og <figcaption>-tekst skal kunne gjere det, men fram til no har eg ikkje hatt <p> innanfor dei.

Til slutt eit lite skrytebilete av korleis det ser ut i praksis:

Bilete av korleis lenkje- og forkortingsmerka ser ut på bloggen. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter / Canned Blog 20©21.

Nytt liv i bloggen (igjen)

De siste par dagene har jeg endelig fått skrevet her igjen, og jeg fikk jo faktisk lagt ut noe i mai også. Det har vært godt. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle la dem som er innom her og leser få fortelle meg hva de ønsker å lese om, så jeg har laget en liten undersøkelse. Jeg har tatt ganske mange ulike emner på universitetet, så foruten rollespillpunktet, har jeg faktisk besvarelser i form av eksamener eller arbeidskrav innen alle emnene nedenfor. Hva vil du lese om videre?

Ny blogg II: Kjønn før og nå

Banneret valgt til forskerbloggen min Kjønn før og nå. Bildet viser ei romerinne som har en form for brystklede og som er i ferd med å senke seg ned på en mann.

Jeg har endelig fått min egen forskerblogg, og det må vel være lov til å være kry av det! Bloggen er under paraplyen til Forskning.no, og har tittelen Kjønn før og nå. Uheldigvis er URL-en jeg har fått, vel, ikke helt god; «kjonn-og-na» er ikke den beste omskrivinga av bloggtittelen de kunne kommet med. Første innlegget mitt ble lest av forholdsvis mange, later det til, og nå fremover antar jeg at jeg kommer til å skrive i første gang om Sulpicias dobbeltinversjon. Følg med!

Ny blogg: Medie- og dok.vit. UiT

Jeg har fått ansvaret for å undervise medie- og dok.vit.-folkene i blogging og sosiale medier, og opprettet en blogg på vegne av dem. Første innlegg ble lagt ut i går (som del av forelesninga/bloggverkstedet), og kan lese på bloggen Medie- og dok.vit. UiT

Velkommen til medie- og dokumentasjonsvitenskap i Tromsø!

Endelig er høstsemesteret i gang igjen, og alle vordende dokument- og medievitere ønskes hjertelig velkommen til UiT. Denne høsten er det satt av seks timer fordelt på tre økter der vi skal diskutere sosiale medier generelt og blogging spesielt, og dere skal få anledning til å starte opp deres egen blogg […]

«Men bloggen var ikke død…» Ⅱ

Det gleder meg å se at det fortsatt er folk som stikker innom bloggen min for å se om de finner noe interessant. Til de som har ventet på nye artikler, beklager jeg. Jeg har mye jeg skulle fortalt, men har av forskjellige årsaker – som jeg forhåpentligvis skal komme inn på i den nærmeste fremtida – ikke funnet anledning til det. I mellomtida kan jeg nevne at jeg har skrevet ei omfattende oppdatering av en av de gamle postene mine om tegnsetting, «Korrektur: Tegnsetting I», der jeg har tatt for meg bruken av de forskjellige strekene bindestrek og kort og lang tankestrek.

Forrige gang bloggen ikke var død: «Bloggen er ikke død»

Det jeg tar opp i posten er helt grunnleggende typografi, som i hvert fall jeg mener er et minimum av hva alle som skriver på universitetsnivå burde vite. Men som jeg også skriver, er det fullstendig forsømt i norskopplæringa, og at folk dermed ikke vet det, er ikke rart. Jeg har brukt de siste par årene på universitetet til å lese meg opp på blant annet nettopp slike ting, og håper andre kan finne kunnskapen jeg har ervervet meg nyttig og interessant.

Noen synes slikt er interessant; jeg er tilfeldigvis én av dem. Hvis også du skulle være det, er du hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar eller eventuelle spørsmål du måtte ha.

D&D: Hvordan bli grottemester

Jeg har skrevet en lengre artikkel på Kjerstis blogg Mrs. Adventurer om hvordan å begynne som DM. Jeg tar opp følgende tema:

• Planleggingsfasen
• Urbant, ruralt eller villmark
• Rollespill eller utforsking
• Ren monsterknusing
• Ren rollespilling
• Litt av hvert: utforsking
• Høy- eller lav-teknologis/-magisk
• Starte spillet og samle karakterene

Du må gjerne ta deg en tur innom og se om du kan plukke opp noen tips, eller kanskje gi tips til hvordan artikkelen kan forbedres.

Bloggen er ikke død…

… det tar bare en stund til jeg kan skrive igjen.

Dette semesteret skriver jeg bacheloroppgave i historie; merkelig følelse å gjøre det når jeg har ett semester igjen av bachelorgraden min. Mye skjer for tiden, men jeg kan ikke ta meg tid til å skrive om det for tida, så jeg håper de av dere som følger bloggen vil ta dere tid i løpet av juleferien og se hva jeg har å fortelle i stedet. Jeg lover å komme sterkt tilbake!

På egne bein igjen…

Psykolog, venner og helse

Sinnstilstanden

Det har vært mye frem og tilbake for å få til timene jeg skulle ha hatt. Egentlig er det synd, for nåværende sinnstilstand tilsier at jeg skulle vært der mye oftere enn hvordan det har vært. Nå skulle jeg egentlig til time for lenge siden, men den måtte avlyses, og nå nettopp, mandag, skulle jeg endelig få den første timen min nå på nyåret, men da var jeg inne til dagkirurgisk behandling (forhåpentligvis ordner det seg nå med den saken). Første time blir på onsdag i neste uke, og så skal jeg over til ukentlige timer fra og med mandag uka etter.

Jeg både gleder meg og gruer meg. På den ene siden skjedde det ting den timen jeg hadde, som gjorde at jeg endelig fikk følelsen av at det var mulig å gjøre fremskritt. På den andre siden har det blitt så lenge mellom hver gang, at maska har blitt tatt frem igjen, så hvordan skal jeg egentlig klare å forholde meg til meg selv igjen?

Flere ganger den siste tiden har jeg vært nødt til, for min egen del, å bare koble helt ut. Jeg merker at jeg er mye slitnere på kveldene enn hva jeg har brukt og vært, og jeg har et mye større behov for å ha folk rundt meg, og bare få lov til å glemme hvem og hva jeg er, og bare le og ha det moro. Det kan kanskje høres ut som noe alle selvsagt ønsker, men poenget er motivasjonen jeg har for å gjøre nettopp disse tingene. Jeg vil ikke kjenne på hva jeg tenker, og vil bare ha fri, for jeg har ikke orken til å gyve løs på det alene.

Venner og kjente

Jeg har fått en del mer kontakt med vennene mine her oppe igjen, og det er godt. Jeg har vært flere ganger og besøkt Ove, Christian og Nica har jeg sett noen ganger den siste måneden, og Nina og Cicilie har jeg møtt litt mer her på universitetet; vi var i tillegg en tur ute på byen i forrige måned, da jeg forsøkte å få tak i en Vesper (som ikke lyktes.

Vesper

Som de med litt latinkjennskap skjønner, har denne drinken fått navnet sitt fra det latinske ordet for kveld (vesper, -i eller -is). De fleste kjenner drinken fra fortellingene og filmene om James Bond, en drink han selv skal ha kreert, og den lages slik:

• Tre deler Gordon’s
• Én del vodka
• En halv del Kina Lillet

Rist grundig til den er iskald (gjerne i knust is), og skjenk drinken i et dypt, bredt champagneglass (av den gamle sorten), og tilsett så en lang, smal stripe av sitronskall; man bruker i dag ofte et stort martiniglass i stedet for champagneglass, da dagens champagneglass er mye smalere enn før. Som alternativ for Kina Lillet, kan Cocchi Americano brukes.

Selv om jeg ikke fant drinken jeg var ute etter, var det likevel en trivelig kveld, da, og jeg håper den kan gjentas om ikke alt for lenge.

Besøket hos Christian og Nica i går var trivelig. Jeg traff Christian tidligere på dagen og lagde en karakter til Warhammer-rollespillet Deathwatch, og på kvelden etter treninga dro jeg til dem og pratet litt løst og fast. Egentlig er det ganske godt å komme seg ut, og jeg tror jeg burde gjøre det oftere.

Arbeid

Det har vært litt spilling på meg, og forrige spilleoppdrag var i Hillesøy kirke. Der fikk jeg vite at de har ei 35%-stilling ledig, så jeg skal få tilsendt informasjon om den og sende inn en søknad. Jeg ser ikke for meg at jeg kan begynne med det før til høsten, men det er i hvert fall uansett godt å vite at jeg kan få kommet meg bedre i gang med spillinga igjen. Jeg har jo selvfølgelig lagerarbeidet og ta av også, og jeg skal dit førstkommende lørdag, men det er ikke noe å bli feit av for å si det slik; lønna er horribel, og det ser ikke ut til å bli noe bedre med tida. Men i det minste har jeg da noe å gjøre for å spe på stipendet.

Blogging

Jeg skal forsøke å være flinkere til å oppdatere bloggen min, slik jeg gjorde i fjor mot slutten av året. I løpet av ikke alt for lang tid kommer det kanskje en post om ferien til Filippinene og besøket av Robert og Aprille med familie. Jeg får se hva som skjer.

Spørreundersøkelse / Survey

Nå i disse dager er det fullt kjør mot eksamen, så jeg får lite tid til å oppdatere bloggen min, noe noen sikkert har merket. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av anledningen til å undersøke hvem som besøker bloggen min og hvorfor de gjør det. Noen av søkeordene jeg finner som har ført folk hit, er mildt sagt merkelige; kanskje jeg endelig får en oppklaring?

Inntil neste gang jeg skriver: God sommer!

Redigert 15.5.2024: Av hensyn til datavern har jeg valgt å ta ned skjemaet nå. Alle data er slettet.

Kjønn/Sex	Kar/Bloke Dame/Gal
Aldersgruppe / Age group	Barneskole / Primary school Ungdomsskole / Secondary school (≈13–≈15 years of age) Videregående skole / Sixth form college Noen lunde voksen, 18–25 år / More or less an adult 18–25 years Burde være voksen, 26+ / Should be adult, 26+ Pensjonist 67+ / Pensioner 67+
Hvor kommer du fra? / Whence do you originate?	Norge/Norway Sverige eller Danmark / Sweden or Denmark Øvrige Norden / The other Nordic countries Europa/Europe Asia Nord-Amerika / North America Et av de andre kontinentene / One of the other continents Månen / The Moon
Hvordan vil du karakterisere dataferdighetene dine / How would you characterize your computer skills?	Nybegynner / Beginner Amatør / Amateur Gjennomsnittlig / Average Over normalnivået / Above normal level Superbruker / Super user
Hvilke nettlesere bruker du? / Which web browsers do you use?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer
Hvilken nettleser foretrekker du / Which web browser do you prefer?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer (unnskyld!/sorry!)
Hvordan oppdaget du bloggen min? How did you discover my blog?	Jeg ble referert hit av deg / I was directed here by you Tips fra venn / Tip from a friend Jeg søkte deg opp via søkemotor / I searched for you via a search engine Tilfeldig surfing / Random surfing Annet/Other
Hvilke emner håper du å lese om når du kommer til bloggen? / Which subjects do you hope to read about when you arrive at the blog?	Antikkens Hellas og Rom / Ancient Greece and Rome Dungeons & Dragons Grammatikk, språk og korrektur / Grammar, languages and proof reading Middelalderen / The Mediaeval Ages Musikk/Music Nerdete ting / Nerdy stuff Psykisk helse / Mental health Studiehverdagen / Student’s everyday life Taekwon-do og annen kampsport / Taekwon-Do and other martial arts Boksmannen / The Canned Man Annet/Other
Hvis du savner noen emner på bloggen, hvilke skulle det vært (vennligst ikke mer enn tre)? / If you miss any subjects on the blog, which subjects would that be (max. three, please)?
Hender det at du leser gjennom flere artikler på bloggen? Hvor mange i så fall? / Does it ever occur that you read through numerous articles on the blog? If so, how many?	Nei, det gjør jeg ikke. / No, I don't do that. Et par / A couple En del / A bit Mange / Many Jeg kan bli sittende og lese hele kvelden / I can stay up all evening and read
E-postadresse (valgfritt) / Email address (not required):

Get your own free form like this one.

Sucker Punch

Gasmasquerade

Om bloggen hennes

I think a lot of thoughts about a lot of different things. These are those thoughts about things that I think are important enough to write about. Although some of these things are hardly thought to be important.

Jeg leste en fin post på bloggen The Masque, tilhørende Gasmasquerade, om filmen Sucker Punch. Selv blir jeg sannsynligvis ikke å få sett filmen før jeg en gang får kjøpt den, men inntil da kan jeg jo glede meg! Her er litt av det hun skriver:

Let me start off by saying this movie is not for everyone. (…) I’m well aware that it fits a very specific niche for a limited number of people. And to those people, this movie is gold.

The best thing about this movie is how ridiculous it is. You have to go into it knowing that it’s going to be one of the most outrageous and absurd movies you’ve ever seen. The concept of the movie is basically “Alice in Wonderland with Guns”. A girl nicknamed Babydoll is sent to a mental hospital by her evil stepfather who pays to have her lobotomized in 5 days. To cope with reality, Babydoll envisions the hospital as a brothel owned by the mob, and instead of a doctor coming to lobotomize her, it’s a “high-roller” coming to take her virginity away. She finds that her ‘dancing’ entrances men and attempts to use her dance to free herself and four other girls.

Now for the reasons why this movie is awesome

Gorgeous Ladies

Who doesn’t love pretty ladies in sexy costumes? (…)

Ridiculously Awesome Action Scenes

This movie has everything from steampunk zombie Nazis to dragons to Samurais with machine guns. Each scene is incredibly shot, and breathtakingly intense. (…)

Wicked Soundtrack

I actually read a few reviews that complained about the soundtrack, but I thought the songs were all really fitting for the movie. Most of the songs are beautifully dark or heavy industrial versions of their originals. (…)

Absurdity of Plot

Again, the movie is ridiculous. But you have to know that the movie isn't trying to take itself seriously. Too many of the reviewers have complained that the plot is lacking and that there is no character development. This movie wasn't designed to have character development. I really don’t care what the girl’s favorite colors are or where they grew up. To say that this movie needs to follow the typical guidelines of any other movie is to misunderstand the goal of this movie, and that is to entertain.

(…)

For å lese hele artikkelen, stikk en tur innom bloggen hennes. Hun har tydeligvis god smak òg, for jeg fant henne via en kommentar hun skrev på Mandy Morbids blogg.

D&D: Skypegruppa

For å se bildet i full størrelse, høyreklikk og velg «Åpne bildet i ny fane» (Chrome).
Dersom du vurderer å la ungen din spille rollespill, studér dette diagrammet nøye først.

For lenge, lenge siden, jeg tror det var i august i fjor (jeg finner ikke posten som eventuelt skriver om det), tok jeg kontakt med en gjeng (Dan Patrick, Susann, Glenn & Sander Fredriksen og Malene & Bjørn Eirik (men de trakk seg)) for å høre om det var interesse for å opprette en rollespillgruppe for spilling via Skype. Jeg satt og så gjennom Susanns blogg nå nettopp, og fant en fin artikkel hun hadde skrevet i den anledningen. Det var interessant å se hvordan en spiller tenker om utfordringen, så stikk en tur innom bloggen hennes og les artikkelen hennes «Rollespill».

Dersom det har interesse, kan også artikkelen jeg skrev for en tid tilbake til som en guide til nye rollespillere leses, titulert D&D: Å begynne med rollespill

Og forresten, som de som har studert bildet til høyre har fått med seg: rollespill er veldig, veldig farlig.

Med inspirasjonen jeg fikk av å lese posten hennes, kan det faktisk hende jeg forsøker å ta tak i gjengen igjen og få dem til å gjøre seg ferdige… Vi får se hva som skjer.

Canned Blog har passert 10 000 besøk

I dag, den 9. april i 2011, kunne jeg meg glede se at bloggen har passert 10 000 besøkende. Jeg har faktisk ventet på det ei stund, og når jeg sjekker statistikken, ser jeg at den faktiske tiden det magiske tallet ble passert, var den 6. april

Vel, gratulerer til meg selv, og takk til de som har fulgt meg så langt.

«Shades of gray» av P. Z. Myers

For noen dager siden brant en amerikansk pastor en koran. Som vanlig ble reaksjonen dramatisk, og denne gangen usedvanlig tragisk. De rasende demonstrantene, oppildnet av prestene sine (jeg greier dessverre ikke å se at det de gjorde, prestene der altså, og det presten i U. S. A. gjorde, egentlig var bedre eller verre enn den andre partens handlinger – det handler til syvende og sist om hellig krig fra begge parter), gikk til angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-i-Sharif i mangel av amerikanere å angripe i stedet.

PZ Myers er biolog og professor ved University of Minnesota, Morris. For en lengre biografi, les denne artikkelen.

Professor P. Z. Myers har skrevet en gripende artikkel der han fronter synet sitt. Han er blottet for religiøse, og for den saks skyld ikke-religiøse interesser, og fremhever det humanistiske, etiske og moralske synet på saken i stedet. Jeg anbefaler de av dere som ikke har sett artikkelen hans enda å stikke innom Pharyngula/Scienceblogs og lese.

Sometimes, issues demand nuance. This is a complicated world and there are a great many subjects that simply aren't reducible to binaries – we do a disservice to the subtleties when we discard them in favor of absolutes. And often I can agree that we need depth and breadth of understanding if we’re to navigate a difficult situation.

But sometimes the issues are black and white. Sometimes the answers are clear and absolute. And in those cases, attempts to bring out the watercolors and soften the story by blurring the edges do a disservice to reality. There are places where there are no ambiguities, and the only appropriate response is flat condemnation. And we witness them every day.

(…)

I’m an extremist in this debate, I will freely confess. I hold an absolute view that no killing is ever justified, that individuals have the necessity to defend themselves against assailants, but that even that does not grant moral approval to snuffing out the life of another. Don’t even try to pull out a scale and toss a copy of the Koran on one side and the life of a single human being on the other – the comparison is obscene. (…)

Sci-tech Today: Rolltop – A futuristic laptop

Via en av favorittbloggene mine, Bat in the Attic, ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen på Sci-tech Today om Rolltop - A futuristic laptop: When we talk about technology and bringing something 'new', that 'new' should be, simpler and smaller than the 'old' one.more efficient…

De som ønsker, kan se filmen direkte her, i rimelig høy oppløsning:

D&D: Utstyrsliste for ferske karakterer

På sida Strange Magic fant jeg et genialt konsept for hvordan få i gang nye spillere. Ta en titt her.

Starting Items for Saturday’s D&D Game

Getting ready to run a one-shot game at a convention (for the first time) has me thinking about how to streamline a lot of the character creation process, as well as things that I can do to improve the thematic elements of the game. Instead of rolling for starting money, then doing some virtual shopping with associated book-keeping I'm going to use the following.
…
…

D&D: Å begynne med rollespill

Svein Ketil skrev en kommentar til innlegget mitt titulert «D&D: kalender», der han skrev:

Dark Elf Trilogy er en bra serie:) Digger Drizzt og Montolio^^
Er D&D vanskelig å lære seg?, alltid hatt lyst å prøve

Når det gjelder Salvatores bøker: helt enig! Spørsmålet derimot, er litt mer komplisert å svare på.

Å «lære» seg D&D behøver ikke å være vanskelig i det hele tatt. Det du trenger er noen gode venner, terninger, og aller helst regelbøkene. Hver spiller bør ha en egen kopi av Player’s Handbook, og den som skal lede spillet bør også ha en kopi av Dungeon Master’s Guide og Monster Manual. Men, og det er et stort «men», det er faktisk ikke absolutt nødvendig å ha bøkene. Alle reglene er åpent materiale, og kan leses på for eksempel D20 System Reference Document. Personlig foretrekker jeg D&D versjon 3,5, og det er det jeg omtaler her og i alle andre poster. D&D versjon 4 kan ta seg en bolle.

Det viktigste man trenger for å spille spillet, er evnen til å samspille med andre. For noen er skuespillet det viktigste, mens for andre er det terningkastingen, og andre spillere igjen er midt i mellom. Det kommer fullstendig an på hvilken type gruppe du befinner deg i. I gruppene jeg kjører, med ett unntak, er rollespilldelen svært viktig, og vi har i disse gruppene tatt i bruk regler fra Book of Erotic Fantasy for sex, graviditet og ekteskap, og andre morsomme eskapader, mens i en av de andre gruppene føler noen av de yngre spillerne seg noe ukomfortabel med det, så jeg har lagt være å vektlegge dette aspektet.

DM-ens (betyr ‹Dungeon Master›) rolle, er å skape eventyret og verden som spillerne gjennom karakteren, rollefiguren sin, lever i. Den aller beste måten å lære seg spillet på, er å finne noen som allerede driver med D&D, og bli med i gruppen deres. Gjennom å spille spillet får du raskt en følelse for hva det dreier seg om. DM-en har garantert god nok kjennskap til reglene til at du kan fortelle hva du har lyst til å gjøre, og så instruerer han eller hun deg i hvordan du løser det i henhold til reglene.

Da 3.5 kom, fikk det flere priser (hvis jeg ikke tar feil) for hvordan spillmekanikken løste mange av spillets utfordringer. Mye av det som tidligere var tregt å tungvindt å løse, ble strømlinjeformet. En del av det ble, vel å merke, endret på bekostning av detaljer og realisme, men til gjengjeld ble spillet raskere og for mange atskillig enklere både å bli kjent med og å spille.

Dersom du har et ønske om å bli kjent med D&D, se om du finner noen i vennegjengen eller dens videre forbindelser som driver med det, eller søk på nettet. Alternativt: Jeg prøver (litt fortvilt) å få i gang en gruppe som skal spille via Skype. En slik måte å spille på vil jeg ikke anbefale for en som prøver å bli kjent med spillet, siden det tar bort en del av den umiddelbare kommunikasjonen og spenningen som ligger i rommet når man har samlet en gruppe folk i stua si, men det er en løsning jeg herved tilbyr dersom det er interessant for deg.

Dersom du ønsker flere svar på spørsmålene dine, er det bare å spørre.

Bloggstatistikk for årets første uker

Jeg stakk en tur innom ShinyStat og sjekket hvordan det stod til med besøkstallene. Det er hyggelig å vite at såpass mange har interesse av å se hva jeg funderer på. En av de kommende dagene skal jeg sørge for å gjøre en gjennomgang av søkeordene og se om det har skjedd noen endring siden sist, for da var det mange interessante funn.

I hvert fall: her er resultatene for bloggen min fra 1. januar i år.

Hva den enorme økningen i interessen i november skyldes, regner jeg med er at jeg skrev nesten like mye i november som jeg hadde gjort sammenlagt fra mars til oktober. Fallet i desember undrer meg ikke, ettersom jeg skrev svært lite da (en nesten teknologifri jul var fryktelig godt). Fra nyåret hadde jeg egentlig bestemt meg for å få ned litt mer av det jeg tenkte på, men det drøyde helt til februar før jeg kom i gang. Det har vist seg å være god terapi og godt for besøkstallene.
Jeg skal komme tilbake til førstnevnte senere.

Bloggstatistikk

Jeg har ikke vært så flink å oppdatere bloggen min den første måneden av året, men likevel ser det ut til at det er en jevn strøm av folk som besøker den. Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer jeg til å passere besøk nummer 10 000 i løpet av året, og det er jo hyggelig! Jeg kommer til å poste mer D&D-informasjon fremover. Jeg synes det er på tide å få nedtegnet alt det jeg har funnet frem til gjennom alle årene som DM, så det blir bevart for den, i hvert fall, overskuelige framtiden.

---

Bildet nedenfor kom jeg over da jeg var på leting etter et bilde av Evensen. Det er ikke vanskelig å se når han har prestert bra, og i hvert fall når han tok verdensrekorden.

Ta av brillene og se med åpne øyne

Fred W. Clothey skriver i første kapittel av Religion in India (Routledge 2008) om å ha på seg gode linser. Hvor godt ser du? spør han. Det er nok høyst aktuelt å tenke på det, når man møter folk man ikke er vant til å ha omgang med. På bloggen Virrvarr kan man lese et veldig interessant innlegg om hvor forutinntatt vi mennesker kan være i omgangen vår med handicappede mennesker, titulert «Om rullestoler og superhelter».

Penn og Teller har mye interessant å fortelle i det herlige programmet Penn & Teller Bullshit. For en (sikkert lang) tid tilbake siden, tok de for seg , og mye av tankegangen er nok helt klart overførbar til her i landet. En liten del av programmet kan sees her:

Med tanke på frøken Virrvarrs innlegg: ta en titt på slutten av episoden (hvis du finner den), og ikke minst intervjuet med han forfatteren (som er å se på ovenfor). Som han sa, det eneste han ønsker er at folk utviser normal høflighet. Det er veldig hyggelig å få åpnet døra for seg, når andre ser at det kan være til hjelp. Det er de små tingene som teller, ikke en hel haug med byråkratiske regler og vissvass som bare gjør det lettere å utnytte systemet. Som de også sa i programmet, er det i enhver bedrifts interesse å gjøre den nødvendige tilretteleggingen for at flest mulige kunder skal føle seg velkommen. Tenk enkelt!

---

Vel, da er det vel nok nattlig ræl. God natt!