Hvorfor Hackmaster?En kikk på det som fikk meg til å skifte beite

Det er faktisk så langt tilbake nå som 2014 at jeg for alvor presenterte Hackmaster for første gang. Sagaen om Achillea opptar nå sju bind med notater, så vidt jeg husker. Nå har riktignok kampanjen med HMN stått på vent i cirka ett års tid, på grunn av flytting, stress og liv. Men nå i helga som var, satte jeg meg for første gang ned og tegnet kart, så nå når det nærmer seg helg igjen, fikk jeg lyst til å ta opp tråden fra den gang da, og kanskje endelig skrive mer om hva Hackmaster er og hvorfor du burde prøve det.

Hackmaster-logoen, fra Kenzer & Co.
Alt av Hackmaster og Kingdoms of Kalamar er opphavsrettslig beskyttet og varemerker eid av Kenzer and Company.

Tidligere bloggposter om Hackmaster

• Hackmaster: Et blikk på spillets aspekter
• Hackmaster: Strengt, men rettferdig
• Den første Hackmaster-karakteren min
• Hackmaster: Ⅱ – Endelig i gang
• Hackmaster: Ⅰ – Et litt annerledes rollespillsystem

Forkortelser

• HM: Hackmaster
• PHB: Hackmaster Player’s Handbook
• GMG: Hackmaster Game Master’s Guide
• HoB: Hackmaster Hacklopedia of Beasts
• D&D: Dungeons & Dragons
• Egenskaper
• STR: strength – styrke
• INT: intelligence – klokskap (intelligens)
• WIS: wisdom – visdom
• DEX: dexterity – smidighet (bevegelighet)
• CON: constitution – sjelestyrke (utholdenhet)
• LKS: looks – utseende
• CHA: charisma – utstråling (karisma)
• 4d6: fire seksidete terninger
• mdn: m terninger med n sider
• XP: experience points – erfaringspoeng
• DR: damage reduction – skadereduksjon

Hva er Hackmaster?

Første gang The greatest roleplaying game known to man ble lansert, var det som Hackmaster 4^th Edition i 2001. Hvorfor fjerde utgave? De var underlagt en lisens fra WotC om at utgivelsen deres måtte være en parodi, siden de var så tett knyttet opp mot såvel AD&D som D&D. Men bak tullskapen lå det et gnistrende godt system, og dette ble videreutviklet til den første frie utgivelsen, som heter kun Hackmaster og kom ut i fullversjon i 2011.

HM har én fot godt plassert i fantastisk litteratur, den andre foten i krigerlitteratur. Hackmaster handler om veien til å bli en helt. I motsetning til det man vanligvis gjør i D&D, altså starter spillet med ei rolle som allerede er et knepp hevet over vanlige folk hva gjelder ferdigheter, så er ei vanlig HM-rolle mer eller mindre en vanlig person. Man blir en helt – hvis man overlever! Og det er mye av dét som nettopp gjør de gode rollene i rollespill: De som har slitt for å komme dit de er; de som har lidd, mistet venner, mistet det de har, lidd tap; de som har fått erfare på egen kropp og sjel hvor brutal verden kan være. Det er her Hackmaster skiller seg ut fra stort sett alt annet jeg har spilt av rollespill.

Men hva er det egentlig ved spillet som gjør at det er så annerledes? Det som første gang tiltrakk meg til spillet, var helsesystemet. En liten tabell kan vise forskjellen tydelig, men å lage den er faktisk mer arbeid enn jeg trodde da jeg begynte på denne setninga, så nå (to timer seinere), ser jeg at det må noen underoverskrifter til.

Median- og gjennomsnittsverdier i D&D og HM

Før vi ser på tabellen, bare noen kjappe ord om tallene som er grunnlaget:

Maks helse i begge systemene er forholdsvis forutsigbart: I D&D 3.5 (alt i det videre tar utgangspunkt i systemet jeg faktisk har spilt og fortsatt spiller til en viss grad) er helse lik klasseverdien pluss bonusen frå CON, mens i HM er det likt raseverdi (5, 7, 8 eller 10), terningverdi og klasseverdi. Jeg kjørte 10 000 sett med terningkast i Calc, og fant mediansummene for begge systemene. For D&D var det ved seks kast på 4d6-behold-de-tre-beste, som ga 74; for HM var det sju kast på 3d6 og 1d100 (for brøkdeler), behold alle. For D&D ble medianverdien 74, som gir et snitt per verdi på 12⅓; for HM ble medianverdien 77/07, som gir et snitt per verdi på 11/01 (heltall 11).

Resultater D&D

1. 18, 17, 13, 11,  9,  6
2. 18, 15, 15, 10,  9,  7
3. 18, 14, 13, 11, 10,  8
4. 18, 13, 12, 11, 11,  9
5. 17, 17, 12, 12, 10,  6
6. 17, 15, 14, 12,  8,  8
7. 17, 15, 13, 11, 11,  7
8. 17, 14, 12, 11, 11,  9
9. 17, 13, 12, 12, 11,  9
10. 16, 16, 14, 12, 10,  6
11. 16, 16, 12, 12,  9,  9
12. 16, 15, 14, 11, 11,  7
13. 16, 14, 12, 12, 11,  9
14. 16, 13, 13, 13, 10,  9
15. 16, 13, 13, 12, 12,  8
16. 16, 13, 13, 12, 11,  9
17. 15, 15, 15, 12,  9,  8
18. 15, 15, 13, 13, 11,  7
19. 15, 15, 13, 11, 10, 10
20. 15, 14, 14, 12, 10,  9
21. 15, 14, 13, 13, 10,  9
22. 15, 14, 13, 12, 11,  9
23. 15, 14, 13, 11, 11, 10
24. 15, 14, 12, 12, 11, 10
25. 14, 14, 14, 13, 11,  8
26. 14, 14, 13, 13, 12,  8
27. 14, 14, 13, 12, 11, 10
28. 14, 14, 12, 12, 12, 10
29. 14, 13, 13, 12, 12, 10
30. 13, 13, 13, 12, 12, 11

Av disse 30 medianresultatene er gjennomsnittet av verdi 2 lik 14⅓ (hvis man regner med at verdi 1 går til styrke, er det nokså sannsynlig at den som lager seg en kriger, setter verdi 2 på sjelestyrke), så la oss si 14. En gjennomsnittlig D&D-kriger kan altså regne med å få sjelestyrke på 14, som gir en +2-bonus til helse. Krigeren av 1. grad får den fulle verdien av d10-eren sin, som da gir en total på 12 i starthelse; kriger grad 5 har i gjennomsnitt fått fire terningkast på 5½ i snitt, så han har 42 i helse (+2 fra CON på hver gradering); og kriger av 10. grad har fått 5,4 i snitt per nye grad, så han har 79 i helse (med +2-bonusene).

Resultater HM

For Hackmaster ser de 30 mediantallene av de rundt 480 (!) medianverdiene jeg nå fikk slik ut:

1. 14/87, 12/17, 11/58, 11/19,  9/60, 9/21
2. 14/86, 14/73, 10/36, 10/22,  9/39, 9/29
3. 14/86, 12/15, 10/94, 10/76,  9/35, 7/78
4. 14/85, 12/31, 12/12, 10/26,  9/05, 8/66
5. 14/84, 13/95, 11/84, 11/71,  9/96, 7/34
6. 14/82, 13/69, 12/41, 11/88,  6/48, 5/54
7. 14/82, 13/68, 10/34,  8/51,  6/26, 5/36
8. 14/81, 12/77, 11/40,  9/94,  9/71, 6/56
9. 14/80, 13/56, 13/37, 12/03,  8/46, 6/66
10. 14/80, 13/50, 12/26, 11/86,  7/67, 5/81
11. 14/79, 13/30, 12/65, 12/19,  7/91, 5/01
12. 14/79, 12/73, 12/58, 10/67,  9/33, 7/17
13. 14/78, 13/71, 11/38, 10/61,  8/20, 6/40
14. 14/77, 10/75, 10/65, 10/43,  9/83, 9/56
15. 14/76, 13/18, 12/42,  8/63,  8/63, 4/61
16. 14/75, 14/57, 12/48,  9/64,  8/87, 5/53
17. 14/75, 13/62, 13/58, 11/01,  8/13, 7/27
18. 14/75, 12/49, 12/40,  9/60,  7/35, 4/82
19. 14/73, 13/83, 13/76, 10/73,  9/57, 7/12
20. 14/73, 13/23, 11/70,  8/93,  7/62, 7/04
21. 14/72, 13/65, 12/76, 11/28,  8/62, 8/44
22. 14/72, 12/55, 12/51,  9/37,  9/13, 8/78
23. 14/71, 14/09, 13/74, 10/71,  8/21, 5/13
24. 14/71, 12/70, 12/13, 11/91, 10/48, 9/09
25. 14/71, 12/17, 11/76, 10/79,  8/12, 6/79
26. 14/70, 13/98, 11/41,  8/92,  8/91, 8/84
27. 14/70, 13/48, 10/97, 10/74, 10/52, 4/38
28. 14/69, 14/25, 13/23, 10/41,  9/72, 8/20
29. 14/69, 13/61, 12/08, 11/60,  8/17, 7/47
30. 14/69, 12/42, 11/48, 11/40,  8/48, 8/23

For HM-krigeren kan det godt hende at CON kommer på fjerdeplass, siden INT påvirker angrep og WIS påvirker forsvar.

Hvis HM-krigeren også setter CON som andreverdi, blir den 13. Fra de tretti verdiene over, er gjennomsnittet for andreverdien 13,2273, mens for alle de 400-og-noen medianverdiene, er gjennomsnittet 13,0356.. Som kriger starter man med en d10 som må kastes pluss full CON pluss raseverdien, som for mennesker er 10; en førstegrads menneskekriger har altså i mediansnitt 5½ + 13 + 10 = 28(½) helsepoeng; en femtegrads menneskekriger har fått økt dette til 39(½); og en tiendegrads menneskekriger 50(½).

Man kan ikke ha halve helsepoeng; jeg tok det med for å vise hva den reelle snittverdien er.

Da har vi noen tall å mate inn i tabellen nedenfor. Men først: skade.

Skade i D&D og HM

For D&D kan vi bare ta utgangspunkt i at man har mistet all helse, for det utgjør ingen betydning for leginga hvor mange sår man har og hvor stor de er; i standardreglene føres ikke dette i det hele tatt. Dette er annerledes i HM: Her må man føre hvor stort hvert enkelt sår er, og det har stor betydning for hvor fort man leger. Mens D&D tar utgangspunkt i 13&frac;13; trefning for å gradere seg, tar HM utgangspunkt i 16 trefninger. Med 400 XP å tjene til neste grad, 200 av hvilke er fra kamp, blir hver trefning verdt i snitt 12½ XP. HoB2 fikk man endelig en XP-tabell for monstre, og på 12½ XP er det noen monstre som skiller seg ut som interessante. Jeg lagde trefningslista ut fra tabellen i HoB2. I HM er det slik at et monster bare er verdt halv XP hvis man møter et enslig et, så jeg har halvert verdiene der det kun er ett. Jeg fikk disse tilfeldige seksten alternativene:

• Camels (2): 60 XP: bitt/spark, spytt
• Muck Man (1): 60 XP: slimete never
• Zombie (1): 50 XP: bitt (ignorer rustning)
• Snake, Boa (1): 50 XP: kveleknusing (ingen DR)
• Dogs, Wild (2): 44 XP: bitt
• Snake, Rattle (1): 42 XP: bitt, gift
• Moddepille (2 mo) (2): 48 XP: ingen
• Skitter Rats (2): 60 XP: klør og bitt, sykdom; angrep i ryggen ignorerer 2 poeng DR
• Flies, Giant (2): 32 XP: syre
• Snake, Rattle (1): 42 XP: bitt, gift
• Beetles, Giant Boring (4): 44 XP: kinnbakker som tygger gjennom treskjold
• Weasels (5): 50 XP: bitt
• Skeleton, Multifarious (3 limb) (1): 46½ XP: klør, breisverd
• Wolf (1): 42 XP: bitt
• Hobgoblin (1): 33½ XP: langsverd +1
• Spiders, Big (2): 50 XP: gift: −1 på angrep, forsvar og skade i 2d6 timer

Den nye krigeren går selvsagt ikke naken ut i kamp, så jeg har tatt utgangspunkt i at han har investert startpengene sine (35 + 2d12p sp, snitt 49 sp) i våpen og rustning. Pigget lærrustning koster 40 sp, så det er uaktuelt; lærrustning blir det beste alternativet, og den gir en skadereduksjon på 2 som trekkes fra enhver skade. Han har sannsynligvis også et lite skjold, som gir skadereduksjon på 4.

Forventet kampskade for de 16 monstrene i Hackmaster

Monster	Våpen	Skade	Resultat på spiller (DR 2 fra rustning)
			Via skjoldet (DR +4)	Det første via skjoldet (DR +4, deretter +0)	Har ikke skjold (DR 2)
kameler	bitt/spark, spytt	d6p−2, blind 10 + 2d10 sek.	0 7 4	0 11 8	2 11 8
gjørmemenn	slimete never	2d4p	0 1 0	0 5 2	2 5 2
zombier	bitt (ignorer rustning)	1d4p	0 0 0	0 0 1	0 0 1
slange, kveler-	kveleknusing (ingen DR)	2d4p+3	1 5 4	1 9 8	5 9 8
hunder, ville	bitt	1d4p+1	0 0 0	0 1 2	0 1 2
slange, klapper-	bitt, gift	1 poeng virulensfaktor 8-gift (−2 angrep, forsvar og skade i 2d12 timer, naturlig 1 fører til umiddelbar død)	0	0	0
sjøflåttlarve (2 mnd.)	ingen	—	0	0	0
smetterotte	klør og bitt, sykdom; angrep i ryggen ignorerer 2 poeng skadereduksjon	1d6p+1	0 0 3	0 0 7	0 0 7
fluer, gigantiske	syre	2d4p, etter 30 sek. 1d4p, etter 30 sek. til 1d4p	0 0 0	0 1 1	1 1 1
slange, klapper-1	bitt, gift	1 poeng virulensfaktor 8-gift (−2 angrep, forsvar og skade i 2d12 timer, naturlig 1 fører til umiddelbar død)	0	0	0
biller, gigantisk bore-	kinnbakker (mandibler) som tygger gjennom tre hvis skjoldet tar skade (full skade på skjoldet)	2d4p	0 1 0	0 5 2	3 5 2
røyskatter, 5	bitt	d3p	0 0 0	0 0 0	0 0 0
skjelett, flerlemmet (3 lem)	klør breisverd	d4p+1 2d6p + d3p + 3	0 6 0	0 10 1	1 10 1
ulv	bitt	2d4p+2	4 1 0	4 5 3	8 5 3
tusse	våpen +1 (langsverd, kastespyd, buer)	langsverd: 2d8p+1 kastespyd: d12p+1 kortbue: 2d6p+1	9 3 3	9 7 7	13 7 7
edderkopper, store, 2	ingen, virulensfaktor 5-gift som gir −1 på angrep, forsvar og skade i 2d6p timer	—	0	0	0

Legingstabellen

Nå har det seg slik at det i HM ikke har noe å si hvor høy grad du er for hvor fort du leges, så jeg kommer ikke til å ta med noe annet enn førstegradskrigeren i HM. I D&D, derimot, har det alt å si, så derfor har jeg med resultatet for 1., 5. og 10. grad. I HM, derimot, er det som er av betydning hvor store hvert enkelt sår er, så for HM-rolla er verdiene for en kriger av første grad der: skjold og rustning vernet mot all skade; skjold og rustning, men skjoldet tok kun det første treffet; og kun rustning.

Sammenligning av leging i D&D og HM:
Kriger 1., 5. og 10. grad med gjennomsnittlig helse på CON 14

Dag	D&D			HM 1. grad
	1. grad	5. grad	10. grad	Skjold og rustning	Skjold og rustning, skjold tar første treff	Kun rustning
0, full helse	12	27	34	28	28	28
0, redusert til:	0 av 12	0 av 27	0 av 34	0 av 28 Leging: 7 (28 dager) 4 (10 dager) 1 (1 dag) 1 (1 dag) 5 (15 dager) 4 (10 dager) 1 (1 dag) 5 (15 dager)	0 av 28 Leging: 11 (66 dager) 8 (36 dager) 5 (15 dager) 2 (3 dager) 1 (1 dag) 1 (1 dag)	0 av 28 Leging: 2 (3 dager) 11 (66 dager) 8 (36 dager) 2 (3 dager) 5 (15 dager)
1	1 av 12	5 av 27	10 av 34	3 av 28	2 av 28	0 av 28
2	2 av 12	10 av 27	20 av 34	3 av 28	2 av 28	0 av 28
3	3 av 12	15 av 27	30 av 34	3 av 28	4 av 28	4 av 28
4	4 av 12	20 av 27	34 av 34	3 av 28	4 av 28	4 av 28
5	5 av 12	25 av 27	Frisk	3 av 28	4 av 28	4 av 28
6	6 av 12	27 av 27	Frisk	3 av 28	4 av 28	4 av 28
7	7 av 12	Frisk	Frisk	3 av 28	4 av 28	4 av 28
8	8 av 12	Frisk	Frisk	3 av 28	4 av 28	4 av 28
9	9 av 12	Frisk	Frisk	3 av 28	4 av 28	4 av 28
10	10 av 12	Frisk	Frisk	11 av 28	4 av 28	4 av 28
11	11 av 12	Frisk	Frisk	11 av 28	4 av 28	4 av 28
12	12 av 12	Frisk	Frisk	11 av 28	4 av 28	4 av 28
13	Frisk	Frisk	Frisk	11 av 28	4 av 28	4 av 28
14	Frisk	Frisk	Frisk	11 av 28	4 av 28	4 av 28
15	Frisk	Frisk	Frisk	21 av 28	9 av 28	9 av 28
16–27
28	Frisk	Frisk	Frisk	28 av 28	9 av 28	9 av 28
29–35
36	Frisk	Frisk	Frisk	Frisk	17 av 28	17 av 28
37–65
66	Frisk	Frisk	Frisk	Frisk	28 av 28	28 av 28
Nytt eventyr på:	Dag 0, 13, 25, 37, 49, 61 (6 ganger)	Dag 0, 7, 13, 19, 25, 31, 37, 43, 49, 55, 61 (11 ganger)	Dag 0, 5, 9, 13, 17, 21, 25, 29, 33, 37, 41, 45, 49, 53, 57, 61, 65 (17 ganger)	Dag 0, 29 (2 ganger), og så avhengig av hvordan man blir såret.¹	Dag 0 (1 gang).²	Dag 0 (1 gang).³
1 Jeg fikk 3, 1, 6, 4, 1, 9, og nipoengssåret hadde tatt 45 dager, så ikke flere ganger på denne perioden. 2 Siden det tok 66 dager å bli frisk, blir neste reisedag på dag 67. Da fikk jeg sår på 9, 8, 1, 1, 9, som hadde tatt 45 dager. 3 Siden det tok 66 dager å bli frisk, blir neste reisedag på dag 67. Da fikk jeg sår på 2, 1, 5, 9, 8, 1, som hadde tatt 45 dager.

Oppsummering

Hackmaster er et langt mer brutalt system. Man begynner riktignok med mer helse, men skade har nokså voldsomme konsekvenser, og man kan bli satt ut lenge. Dette gjør at man er avhengig av å spille på lag med hverandre, være i stadig bevegelse under kamp, spille sosialt rollespill og bli venner med leger, prester og helere, og i det hele tatt jobbe i rolla si for å bli bedre kjent med verden og kunne dra nytte av det som er mulig å skaffe av hjelp. Man er ingen enslig ulv – de har en tendens til å dø, tross alt – men heller del av et større hel sammen med medspillerne sine, og etter mi erfaring, selv om det er rimelig tøft når man begynner å spille det for første gang, så blir man veldig tett knyttet til rolla si.

Kanskje det beste eksempelet på det, er den karakterreisa som Erik-Johan opplevde med Kraugunn. Da hun døde var det hjertesorg i gruppa! Hun var blitt så levende for oss alle, hadde utviklet seg så enormt og savnet etter henne var virkelig til å ta og føle på; det skjedde noe med stemninga, som gjorde at det å spille ut begravelsen hennes, virkelig ga mening. Og så går man videre, lager seg ei ny rolle og prøver litt andre grep. Både for meg som spilleder og ham som spiller, tror jeg opplevelsen av den reisen hun var ute på, var noe som vi faktisk ikke kommer til å glemme.

Det er ikke det at jeg ikke har hatt det i D&D, men i D&D synes jeg at å få en slik opplevelse i langt større grad avhenger av spillerne. Jeg har vært signet med noen særs gode spillere, særlig den gamle jentegruppa mi. Men det skal òg sies at jeg gjorde en god del ting i den kampanjen som ofte ikke er vanlig: Den var langt mørkere å gråere enn hva D&D vanligvis er. Verden var Greyhawk med elementer av Forgotten Realms, tungt inspirert av Ringdrotten og med elementer av det jeg hadde greid å lære meg om middelalderen på den tida.

Når det kommer til stykket, er ikke det viktigste hvilket system man kjører, man at man gjør det personlig. Et stort levende persongalleri, tett samarbeid med spillerne, hemmelighold og spenning, alt det er systemuavhengig, men for min del er det noen små ekstra ting som kommer med det å være et lite knepp mer dødelig, og derfor liker jeg Hackmaster så godt som jeg gjør.

Aller siste eksamen på UiT avlagt

Klokka halv åtte i morges gjorde jeg ferdig eksamen i LAT-2121 Eldre latinsk komedie. Jeg valgte å fokusere på metrikk, slik jeg også gjorde i det forrige emnet, LAT-2122 Latinsk språkhistorie. Jeg fikk A på den eksamenen, og det var en av de vanskeligste jeg har skrevet, men jeg vet ikke om jeg greier å opprettholde det til dette emnet. Jeg valgte ei uortodoks tilnærming til denne semsteroppgaven, og skreiv om metrikk, der jeg prøvde å analysere og forstå den som musiker. Jeg tror det kan bli bra, da; jeg får bare krysse fingrene.

Det som er spesielt for meg med dette, er at dette er den aller siste eksamenen jeg tar på Universitetet i Tromsø. (De heter visst det igjen …) Neste trinn på veien er å flytte, og vi er godt i gang med pakkinga. Kjersti skal dra ut i felt neste uke (Hålogalandsveien), og jeg blir hjemme mesteparten av sommeren. Jeg har arbeidet som tekster å hvile på, men vi må jobbe hardt skal vi greie å samle midlene til å finansiere et skottlandsopphold. Første tue som står i veien er å skaffe rundt 100 000 kroner til skolepenger – hvert år. Vi er ikke sikker på hvordan vi skal gjøre det, og alle tre søknadene jeg hadde inne om finansiering mislyktes. Heldigvis har jeg veiledere der som er nokså irritert over at det ikke gikk gjennom.

Nå er det uansett på tide å ta det med ro et par dager. Neste uke er det fullt kjør med teksting på dagtid og pakking på kvelden. Partiet mitt skal gradere seg på onsdag, og det blir ei uhøytidelig avslutning da, med mulig filmkveld i ettertid (man vet jo hvordan ting er). (For jeg har jo endt opp med en klubb der det å dolke en i ryggen og hvile beslutningene sine på falske premisser og ubegrunnede mistanker er i orden.)

Jeg tror jeg skal benytte muligheta nå i nærmeste framtid og legge ut oppgavene mine i bloggpostform. Det er ganske mye arbeid, særlig med tanke på referansene, men det er verdt å gjøre det.

Hackmaster: Strengt, men rettferdig

Den første Hackmaster-gruppa mi har spilt et par år nå. Noen av spillerne har blitt skiftet ut over tid, men Yngvild og Daniel som faste spillere siden begynnelsen (Daniel etter noen få kvelder). De siste tilskuddene på stammen har vært Erik-Johan og Isak: Erik-Johan har spilt siden tidlig i fjor, mens Isak ble med for et par kvelder siden; som med alle tidligere nye spillere har også han fort lært at Hackmaster er et spill som er blodig ure… rettferdig.

DM-skjermen min dekorert med hodeskaller, som foreslått av Jolly Blackburn. Helt til venstre er den åtte år lange gamle kampanjen min med Charlotte og Kjersti, der Kyrnyn døde en oppofrende heltedød. Andre del av skjermen min er Imladris-gruppa: Den første skallen er animal companion-en til Rasmus’ druide; de to neste – som er opp-ned – husker jeg ikke hva var, men opp-ned betyr death by stupid; deretter ble Erik-Johan med, og to karakterer døde (tydeligvis helteaktig), deretter Erik-Johans gnom Halvsprett, og den neste, Frøydis; og så fikk jeg den aller første tpk-en min, inne i The Midnight Mirror.

Til høyre for der er skjermen for Hackmaster-gjengen min: De to første (helt til høyre) var de to første karakterene jeg ledet i reisen fra Vew mot Tristor, der de ble henrettet av morderhobbiter oppe på et høyloft, natta etter at de hadde drept hobbitenes venn; helt siden da har spillerne vært konstant mistenksomme mot ethvert hint til små, stutte krølltopper. Den neste, den sidevendte skallen, er karakter drept av spiller: Det var Jens’ grel som ble drept av Yngvilds Achilleia (tror jeg det var); hatet mellom rasene er intenst, og de spilte det ut helt riktig. Etter det er Daniels første karakter, trollmannen som bestemte seg for å gå ut og trekke frisk luft fra hula de var i, i sandkrateret etter der ildbillene de akkurat så gravde seg ned, mens han øvde på fuglelyder; han ble fortært fort, effektivt og brutalt; for øvrig betyr rødt at det var ei felle. De to neste var Erik-Johans inntreden i Hackmaster, og husker jeg ikke feil, var det to karakterer som døde på én kveld; jeg husker ikke hvordan. De tre neste er ofre fra de siste kveldene, og Isak utgjør to av dem – på tre kvelder.

Vi fikk altså med oss en ny spiller igjen, og i dag har han vært med fire ganger. (Jepp, det ble en impromptu kveld med Hackmaster i dag også.) Den første rolla hans var en sjarmerende sjarmør som møtte gjengen i en slosskamp utenfor Frandorborg, og mer eller mindre ble tvunget til å bli med dem ut på leiting etter en forsvunnet gaupestatue. Da de ble overfalt den første natta av liketere og en rise, måtte han gi tapt for håndgemenget med risen, og første karakter var en saga blott. Hvordan? Han hadde mulighet til å redde seg med å svi av all æra han hadde igjen, men han sa de respektable ordene Skal jeg dø, skal jeg dø med æra i behold.. Dagen etter (etter en vill orgie mellom Randell, Iliyas alter ego og [hvem-var-det-som-ble-spilt-av-Isak-da?], dro de videre oppover fjellsida; et ublidt møte med en bjørn endte livet hans, og det med god margin. Likevel: Han gir ikke opp, og i dag fikk vi gleda av å møte den nye rolla hans: feen Avni.

Pust i masteroppgaveskrivinga: Spilling på gammelmåten

Denne helga så jeg verdien av å ta en ordentlig pause, og jeg nøt både lørdag og søndag med å bare slappe av. Jeg må bare skyte inn noe først:

Det er månedsvis siden sist jeg skreiv noe, og det kommer til å bli lenge igjen til neste gang. Det eneste som står i hodet mitt for tida, er å ta én dag av gangen, og bli ferdig med masteroppgaven. Jeg tror forresten ikke jeg har nevnt tidligere hva jeg har endt opp med å skulle skrive om, så for ordens skyld: Temaet mitt er seksualitet i førkristen romersk keisertid, hvordan den ble definert gjennom loven, og hvordan den reflekteres i samtidslitteraturen. Perioden jeg skal se på er de to første århundrene i vår tidsregning, startende med Augustus, og avsluttende med Marcus Aurelius.

Spilling på gammelmåten: Blyant og papir. Noen D&D- eller Hackmasterspillere får nok lide seg gjennom en eller annen variant av dette

Så hva gikk avslappinga ut på? Jeg spiller legenden Wolfenstein 3-D, alle førstepersonskyteres bestefar. Og jeg tenkte at siden jeg nå skulle nyte spillinga, og møtte på den beryktede Aardwolf-labyrinten (navnet på den fant jeg ut først i går; jeg møtte på labyrinten i forigår), var det ei glimrende anledning til å spille på gammelmåten: altså tegne kartet etterhvert som jeg lette meg frem. Nå har jeg selvfølgelig møtt på en ny labyrint (E3M7, hvis jeg ikke husker feil), men av et annet slag, så denne gangen tillot jeg meg selv å se på et hjelpekart mens jeg tegner veien etterhvert som jeg oppdager den. Jeg holdt på å gå meg helt vill i labyrinten da jeg gikk inn i den første gang, men kom meg til slutt ut av den etter å ha gått til venstre hele tida. Nå som jeg er på tredje episode, bestemte jeg meg for å ta 100 % på alt.

Det er avslappende å sette seg ned og kose seg med slik spilling, og nå som uka er i gang igjen (dog jeg antar at de aller fleste fortsatt har fri, siden det er 2. påskedag), føler jeg meg faktisk uthvilt nok til å komme meg i gang med skrivinga igjen. Jeg har allerede fått lest en del sider i dag – for tida James A. Brundages Law, Sex, and Christian Society in Medieval Europe (University of Chicago, 2009) – og håper å ferdigstille kapittel Ⅲ i dag. Hvis alt går etter planen, er oppgaven ferdigskrevet i løpet av slutten av første uke i mai. Man får vente å se hva som skjer.

Veilederen min, prof. Richard Holt, har anbefalt meg å ta meg et halvår ekstra, dersom jeg vil sikre meg en høy karakter, men jeg vet ikke om vi har råd til det. Jeg har søkt på jobb på universitetet nå; hvis jeg får den, blir veldig mange ting enklere.

Bacheloroppgave i historie: endelig fullført

En slitsom høst er snart ferdig; det eneste som gjenstår nå er eksamen i ex. fac. på torsdag kommende uke. Denne høsten hadde jeg altså valgt å skrive bacheloroppgave, som i historie ikke er et obligatorisk emne. Vi hadde fire samlinger i løpet av høsten, og jeg var allerede fra tidlig av klar over hva jeg ønsket å skrive om, men prosessen skulle vise seg å ikke bli så enkel som jeg håpet

Første post om bacheloroppgaven var «Bachelorprogrammet påbegynt», skrevet lørdag 1. september 2012. Den andre, «Bacheloroppgave II: Problemstilling», ble skrevet tirsdag 4. september 2012. Siden da kunne jeg selvsagt skrevet mer, men skriving og lesing – i stor grad på andre fag – kom i veien. Så kom innspurten, og så gikk det bra til slutt likevel.

Det jeg håpte å kunne ta for meg, var – ikke overraskende – romerne. Jeg hadde fra forsommeren tenkt på å skrive om engelsk økonomi i tidlig middelalder, men oppdaget etter hvert hvor mye jeg savnet å lese om og studere antikken. Jeg satte emg derfor fore å forsøke å få skrevet om romerne i stedet, men det skulle vise seg å ikke la seg gjøre. Den endelige oppgavetittelen min ble derfor Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Oppgavens emne valgt, måtte jeg bestemme meg for hvilken periode jeg skulle ta for meg. Jeg ønsket å fokusere på tida fra rundt år 600 til rundt år 1000, men dette forutsatte at jeg sa litt om bakgrunnen for situasjonen i England rundt tida da myntvesenet (gjen)reiste seg, og jeg måtte naturligvis også ta litt for meg situasjonen rundt år 1000, slik at trådene, utviklingstrekkene, kunne nøstes opp for leseren. Heldigvis slapp jeg å snakke alt for mye om området utenfor England, noe som begrenset oppgavens omfang betraktelig. Likevel, ettersom England ikke var isolert, var det likevel nødvendig å ta for seg de omkringliggende områdene kort. Oppgaven har dermed blitt ganske omfattende, og jeg måtte derfor snakke om store emner i svært korte trekk.

Muntligeksamenen skulle ta for seg nettopp det. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før en eksamen som til denne, og det med god grunn! Selv om jeg syntes jeg hadde levert et godt produkt, var det såpass mange ting jeg var usikker på om jeg hadde tatt for meg godt nok, med god nok kvalitet, til at jeg kom til å få den karakteren jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor for ikke å sjekke karakteren min før jeg gikk inn; karakterene ble publisert halv ti på morgenen samme dag som muntligeksamenen. Dette spurte de meg om, da jeg kom inn (om jeg hadde sett hva jeg fikk), og jeg svarte at «Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker ikke å vite hva jeg har før jeg går inn, slik at jeg kan møte eksamenssituasjonen med blanke ark.»

Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om hva jeg syntes var oppgavens sterke og svake sider, og snakket litt om det. Videre snakket vi litt om språk, og den eksterne sensoren var svært begeistret for at jeg skrev på radikalt bokmål; jeg var den eneste av de åtte han hadde lest som hadde gjort det. Språk er viktig, fortalte jeg, og jeg mener hvordan man formulerer seg har mye å si for hvor lett man greier å kommunisere med mottakeren. Jeg valgte derfor radikale former av substantivene, fordi disse er tettere knyttet opp mot dialekten min.

Professor Richard Holt hadde, ikke overraskende, vanskelige spørsmål til meg. Jeg ble spurt om hva sceattas var for noe, hvorfor de ble til, og kom etterhvert frem til de riktige svaret (handel med frankerne/merovingerne); han spurte videre om hvordan man vet hvor mye mynter som ble slått. Jeg ble spurt en hel masse andre spørsmål også, og jeg svarte godt på alle bortsett fra et av dem, der jeg måtte be om hjelp i riktig retning.

Da jeg var ferdig, ble jeg spurt om å vente på gangen, og jeg ble etter ei stund kalt inn. De fortalte meg: «Hvis du ser på oppslaget i gangen, vil du se at det der står det en B. Men det er en sterk B, og som vi sa innledningsvis likte vi oppgaven din veldig godt. Du har vist at du har en veldig god oversikt og vi mener derfor du skal ha en A.» Hurra! Og slik ble det.

Til slutt spurte de meg om jeg hadde noen planer for et masterstudium, noe jeg allerede har tenkt på lenge. Så langt har jeg penset meg inn på å skrive en oppgave om hvordan mannsrolla utviklet seg gjennom antikken, avsluttende med keisertida. Vi får se hva det blir til; spennende blir det i hvert fall.

Oppgaven hadde aldri blitt det den var uten alle de gode vennene jeg har her oppe. Kjersti har selvsagt vært essensiell, for det har vært mange sene kvelder på universitetet, og hun har vært svært tålmodig. Marie-Victoria, ei fantastisk jente, har vært suveren å ha i nærheten, og mange gode klemmer har gjort dagene lettere. Weronica har hjulpet meg også, og som vordende historiker, kunne hun gi tilbakemeldinger som andre ikke så. I tillegg har jeg fått god hjelp av blant andre Sjart (Jens-Arthur). Sist, men ikke minst, må jeg ikke glemme Robert, som hjalp meg med redigering av et par av bildene. Så alle de som har vært så vennlige, får herved en stor, stor takk.

De som ønsker å lese oppgaven min, kan gjøre det via Google Disk. Jeg har foreløpig ikke korrigert de småfeilene jeg fant etter å ha levert den inn, men lenka kan jeg nå gi likevel. Så her er den: Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Exāmen philosophicum II: muntlig eksamen

For kort tid siden skrev jeg om skriftligeksamenen min i ex. phil., og i dag hadde jeg muntligeksamen. Egentlig burde jeg lese på eksamen til i morgen nå, men jeg trenger å få det ut av systemet så jeg greier å konsentrere meg videre.

Jeg sov dårlig i natt; jeg tror jeg var våken fra ca. tre til seks, men de siste to timene sov jeg nokså greit. Jeg kom meg opp, tuslet på badet og tok meg en dusjet, og nybarbert og velduftende tok jeg på meg den grå dressbuksa, ei burgunderrød skjorte og et skråstripete slips. Jeg synes det var godt å gjøre seg litt ordentlig før jeg skulle av gårde. Jeg laget meg en god frokost, leste litt videre samtidig (Descartes), og dro til universitetet klokka kvart på ti; eksamen skulle starte elleve. På uni, etter å ha funnet ut hvor eksamen skulle være (det viste seg å være i undervisningsrommet vårt) traff jeg på en kar fra Alta som kjente meg igjen fra samlinga med masteren, og vi snakket litt om hvordan det gikk med lesinga, hvordan det gikk med treninga, og planene hans for videre gradering. Så tuslet han bort til noen kjente, jeg leste litt videre, og gikk så ned på Imladris, hvor jeg ble sittende å prate med Kim André om hvordan Aristoteles’ filosofis konklusjoner hadde vært hvis han hadde hatt tilgang på den kunnskapen vi har i dag. Premisset jeg la frem, er at siden metoden er god, ville en endring av forutsetningen ført til nye konklusjoner; Kim mente at metoden og forutsetningen begge var god, så han ville ikke endret på noe. Diskusjonen var interessant og fruktbar.

Så var det på tide å gå opp. Jeg kom inn, leverte fra meg boka til ham, og ble gitt plass ved bordet. De kommenterte først oppgaven min, og mente den var interessant lesing – de likte den – og nevnte at jeg hadde tatt opp både Aristoteles, utilitarismen og Kant. Første spørsmål kom, og det var om jeg kunne si litt om Platon, hvorpå jeg repliserte om de var ute etter idélæra, som ble bekreftet, og jeg snakket om læra hans, først med eksemplene om et tres refleksjon i vannet; deretter en sirkel i sanda – et vognhjul – den matematiske definisjonen av en sirkel – idéen sirkel; for så å fortelle hulelignelsen og trekke sammenligninger til Sokrates og The Matrix-trilogien (og benevnte skipskapteinene nærmest som Sokrates-er reisende rundt og opplyse folk). Deretter ble jeg spurt om å forklare hvilke endringer som kommer med Aristoteles’ tenkning, og jeg la ut i det vide og brede om form og stoff, om sjelene, om hvordan form og stoff er sammenknyttet og hvordan sjela dermed dør med stoffet. Etter det ble jeg spurt litt om Kants etikk; hva den gikk ut på. Jeg måtte tenke meg litt om, men kom raskt til svaret pliktetikk, og de ba meg om å utdype hva det gikk ut på. Den rette handlinga var selvfølgelig svaret, og jeg kom med noen eksempler på hva det kunne være. Spørsmålet videre var hvor den rette handlinga, plikten, kom fra. Selv om Kant mener det kommer fra inni oss, kommenterte jeg at jeg mente Freud hadde et viktig poeng med å koble inn superegoet også. «Men dette er ikke hva Kant mener.» «Nei, det er det ikke; men jeg er uenig med Kant.» Det så ut til å score godt. Videre snakket jeg litt om hvordan det kan være komplisert å se forskjellen på utilitarisme og pliktetikk til tider, når man tar de mer ekstreme eksemplene; dette da med bakgrunn i det kategoriske imperativ.

De var meget fornøyde, og etter å ha vært ute ei lita stund, ble jeg tatt med inn igjen, satt ned ved bordet, og fikk vite at jeg hadde fått karakteren A!

Nå har jeg kommet hjem igjen, og skal gjøre meg klar til eksamen i morgen i HIS-1002, hvis det blir, da. Vi har fått e-post fra universitetsdirektøren om at det muligens blir streik fra i morgen. Vi får se hva som skjer, for uansett må vi møte opp på eksamensstedet til rett tid.

Eksamen i antikkens religioner

Ettersom jeg har lagt ut eksamenen min i antikkens historie (nedenfor), må jeg nesten ta med høstens eksamen i antikkens religion også. Vi hadde to eksamener, én hjemmeeksamen (standard fem-siders) og en skoleeksameen tre dager etterpå. Jeg synes skoleeksamenen gikk bra – jeg skrev ti sider – så jeg håper på B eller bedre. Når det gjelder hjemmeeksamenen, kan du dømme selv ved å lese oppgaven «Sentrale trekk ved religion i den romerske keisertiden».

D&D: Den første storgruppa mi

Jeg har vært DM nesten like lenge som jeg har kjent Kjersti (vi feirer forresten ti års forlovelses-jubileum denne jula), men jeg har alltid vært ganske restriktiv på størrelsen på ei D&D-gruppe. Spillsystemet er laget for grupper på fire personer, og man merker det ganske så fort det øyeblikket det kommer én eller to ekstra spillere. Likevel, det er et kjent faktum at det lar seg gjøre å ha såpass store grupper – mange har skrevet interessante artikler om det – og jeg tenkte at det endelig var på tide å prøve seg på det.

Jeg er jo, som for noen kanskje er kjent, medlem i verdens beste, lille studentforening. Imladris (alvisk for Kløvendal) er ei gruppe for de som liker rollespill, Magic og andre byttekortspill, brettspill, miniatyrspill, tegneserier og generelt alt som stort sett har blitt klassifisert som nerdete. Hvorfor folk oppfatter imladrisgjengen som skummel, er for meg rimelig uforståelig; jeg hadde heller sett meg forsiktig over skuldra når klubben Basketak kommer på trening. Men i hvert fall: Det kom stadig flere og flere henvendelser på om jeg ikke kunne kjøre en D&D-kampanje, og jeg sa til slutt ja til det, hvoretter følgende invitasjon ble hengt opp:

De inviteres herved til

Vakreste jomfru, følg med! Stauteste ridder, se her!
Fremtiden, selv om den usikker er, kan endelig by Dem
spennende eventyr, flygende drager, voldsom magi
hvis Deres navn De vil tilby – lykke vil gå Dem i møte!
Terninger spillende for fru Fortuna kan gi Dem så mye
glede og latter og gruelig skremsel. Da ber jeg Dem, Quinde,
grip pennen fatt og skriv! Òg De, sterke Mand, kan vel ikke
være no’ ringere kjempe? Vel møtt skal alle I være.

Eders ydmyke grottemester, herr Krogsæter.

Det er forøvrig skrevet på daktylisk heksameter med et par halvdaktyler.

Status nå, er at jeg har tre jenter, med en fjerde kanskje blivende med, og seks gutter som skal spille. Det må jo bli bra! Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til vi kommer i gang. Men det er klart at jeg har vært nødt til å gjøre noen grep for å gjøre det gjennomførbart. For det første er det av største viktighet at all informasjonen er meg enkelt tilgjengelig, så alle bruker samme karakterark (EMA, naturligvis); et annet grep er å redusere tiden det tar for hver person å gjøre sitt, så alle skal kaste treff og skade (og regne ferdig) så det er klart når turen deres starter; en tredje ting jeg har bestemt meg for å gjøre, som er en anelse mer risikabelt for spillerne, er å innføre d20-kast på AC-, magi-DC m.m. – det tar litt lengre tid totalt, men til gjengjeld tar det atskillig kortere tid mellom hver gang en spiller er involvert; alle må være klare på hva som er motivasjonen deres for å dra på veien, slik at de lettere har en grunn til å slå seg sammen; de fleste spillere liker også å få rollespille handel i byene, så får å spare tid der har jeg valgt å gjøre det slik at folk skriver ned hva de ønsker å få gjort, slik at de kan få en rask og konsis tilbakemelding, mens én av spillerne får anledning til å rollespille det han skal gjøre, og dette rulerer naturligvis; til slutt kommer skjemaet jeg lagde i kveld, der jeg får den informasjonen jeg trenger fra spillerne for å raskere kunne få en grei, systematisert oversikt over nøkkelegenskapene til de forskjellige karakterene. Jeg har tro på at disse grepene kan gjøre så gruppa fungerer.

Neste helg skal de siste spillerne få laget karakterene sine, så om to uker starter forhåpentligvis det første eventyret. Det blir spennende å se hvordan det går.

Stress og avstressing

Denne uka har vært nokså intens med tanke på arbeidsmengde. Jeg begynner å merke at eksamenene nærmer seg, og har drevet og deklinert pronomener og substantiver til den store gullmedalje de siste dagene. I ANK er jeg heldigvis ferdig med arbeidskravene, men jeg har likevel mye læring igjen å gjøre, og i historie er det enda verre, for der har jeg faktisk ikke lest noe på en halvannen måned. I FIL, derimot, går det mye bedre. Jeg er snart ferdig med hele Aristoteles’ politikken, og det er godt å kjenne at skuldrene kan senkes litt ekstra der, særlig siden jeg har oppfylt arbeidskravene der også. Når det gjelder arbeidskrav, kan jeg jo nevne at jeg fikk vite at HIS-oppgaven min ble mottatt svært så positivt; de mente jeg hadde skrevet meg inn helt i det øverste karakterskiktet.

Onsdag, torsdag og fredag denne uka er det som sliter. Jeg startet på jobb i går klokka 8 og var der til 16, for deretter å haste hjem før jeg skulle møte opp på årsmøte i taekwon-do-klubben. Så var det hjem og legge seg, men det ble en tur på butikken først; spaserturen ble benyttet til en svært lang og trivelig prat med Charlotte. Jeg fikk lagt meg litt før midnatt og var oppe igjen halv seks nå i morges for å dra på arbeid. Det samme skal jeg i morgen, og grunnen til at jeg fortsatt er oppe, er at middagen min endelig er ferdig. Det er litt stressende å skal først jobbe fra seks, så ha forelesning fra tolv, og så trening fra halv seks til sju. Jeg ble nødt til å droppe treninga mi i kveld, for magen ville ikke være med på leken.

Jeg har gjort noe fornuftig da: jeg er ikke lenger en del av styret i klubben, og det er godt. Kjersti var også veldig glad for det, og jeg kjenner at jeg har mindre og mindre lyst til å være bundet til ting. Jeg har også vurdert stadig mer hvorvidt jeg ønsker å fortsette å trene, men jeg har nå gjort et forsøk på å bli med igjen nå. Jeg var på trening på tirsdag, og har tenkt meg dit neste uke også. Til helga er det bymesterskap i taekwon-do, og jeg skal være med og dømme. I tillegg skal partiet mitt, som alle de andre, ha oppvisning, så jeg skal prøve å komme meg på fritrening på lørdag arbeide mer med den. Det ser ut til at det kan bli brukbart, men det er fortsatt mye grunntrening som må gjøres. Jeg merker at jeg ikke har hatt dem fra begynnelsen av.

Jeg har en gedigen post om priskonvertering som jeg baler med også. Den hadde en kort opptreden på bloggen min tidligere i uka, men den ligger nå lagret som kladd; jeg skal se om jeg får gjort den ferdig over uka.

Nå skal jeg spise ferdig pizzaen min, og så er det sengetid og klar for arbeid og studier igjen i morgen.

D&D: Utstyrsliste for ferske karakterer

På sida Strange Magic fant jeg et genialt konsept for hvordan få i gang nye spillere. Ta en titt her.

Starting Items for Saturday’s D&D Game

Getting ready to run a one-shot game at a convention (for the first time) has me thinking about how to streamline a lot of the character creation process, as well as things that I can do to improve the thematic elements of the game. Instead of rolling for starting money, then doing some virtual shopping with associated book-keeping I'm going to use the following.
…
…

Juleferie

I dag klokka to startet juleferien. Kjersti er ferdig med oppgaven sin, jeg var ferdig med mine mandagen som var, og nå kan vi endelig slappe av og nyte fruktene av innsatsen vår så langt i studieåret. Jeg har ikke fått svar på REL-1005 og ANK-1230 enda, men på HIS-1012, Jocelin, der ble det en B, og det må det være lov til å være ordentlig fornøyd med.

Det ble en velsmakende pastagrateng med Macks juleøl til på studentkantina til middag i dag, og senere i kveld kjøpte vi en Dolly-pizza. Steffen har vært på besøk med oss hele kvelden òg, så vi har hatt en kjempetrivelig kveld. Det ble sportssending på TV-en som ble kveldens høydepunkt, der Norge gruste Ungarn 34—13 i damehåndball. Det hersker i hvert fall ingen tvil om at damehåndball er mye morsommere å se på enn herrehåndball. Teknisk, tøft og hardt, fullt av fart og spenning, og masser av smilende, norske jenter.

I morgen er det laugardag. Jeg har stått på i kveld og lagt sammen omtrent halvparten av klærne, og strøket en hel masse i tillegg, så nå er det ikke så mye igjen å gjøre av husvasken. Det skal bli trivelig å få jula i hus.

Hva er en god D&D-karakter? I/III

En utfordring jeg har merket meg etter å ha vært DM i alle disse årene, er at spillere flest ikke har noe forhold til hva som faktisk er normale D&D-karakterers egenskaper. Alle vil selvfølgelig gjerne ha masser av 16-, 17- og 18-tall, men slik blir det som regel ikke. Så da kaster man på nytt, og så får man til slutt den ekstremt, overmektige karakteren man har lyst på.

Reglene forteller at enhver PC med egenskaper der i hvert fall én av dem er 14 eller høyere, og summen av modifikatorene er 0 eller bedre, er en godkjent karakter. Standardoppsettet, som tilsvarer 25 poeng (ved poengkjøp), er 15, 14, 13, 12, 10, 8. To av egenskapene er høye nok til å tilfredsstille det ene kriteriet, og summen av modifikatorene er 2 + 2 + 1 + 1 + 0 + (−1) = +5 som er høyt nok og vel så det. Men faktisk, et resultat på f. eks. 16, 12, 11, 10, 9, 6 som resulterer i 3 + 1 + 0 + 0 + (−1) + (−2) = +1 er ikke bare godt nok, det er faktisk bedre enn hva som kreves. Det er klart at det vil være litt utfordrende å spille en slik karakter, men han har én svært sterk evne, og bare en nokså dårlig, så hvorfor ikke? En utrolig svak, men svært intelligent trollmann kan være et eksempel på en slik karakter, og det tyder på at vedkommende har studert hardt for å komme dit han er.

Jeg forsøkte en ny variant med D&D-gruppa jeg (fortsatt forsøker å få) startet via Skype. De kastet poengene sine etter standardmetoden, og så lenge det var godkjent, måtte det brukes. I tillegg til dette, var rekkefølgen tvungen. Dette gjorde at samtlige endte opp med å se på klasser de tidligere sannsynligvis ikke ville vurdert å spille, og dermed har jeg fått (utfra det jeg vet så langt) en veldig interessant gruppe å spille med.

Så, en god D&D-karakter er faktisk enhver karakter som er bedre enn den gjennomsnittlige NPC-en (11, 11, 11, 10, 10, 10 = +0). Modifikatorsummen er godkjent, men ettersom ingen av poengene er høyere enn 13 er det en for dårlig karakter til å spille en eventyrer med. En eventyrer er faktisk en som skiller seg nok fra klinten til å være interessant for andre oppgaver.

Dette dekker selvfølgelig bare det rent spillmekaniske, og bare en liten del av det. D&D er laget for å spilles av spillere som er omtrent så god som 25-poengers-varianten. Når man kaster 3d6 vil et gjennomsnittlig resultat være 10,5 (altså 3 × 11 + 3 × 10 = NPC). Eventyreren lages med elitekastet (4d6, behold de tre beste), som faktisk gir et snitt på 29 til 30 poeng ved poengkjøp, eller 12.24, which is an increase of about 16.6% over the 3d6 average result of 10.5, altså atskillig bedre enn standardoppsettet. Problemet er at man risikerer veldig, veldig stor variasjon, som denne posten viser:

Heck, let's give it a shot! I think in this case, actually testing the method is better than doing the math.

I rolled 10 stat arrays with the 4d6, drop lowest method. Here they are:

• 8 11 12 12 16 16 Point value: 31
• 8 10 11 12 12 16 Point value: 23
• 10 12 14 14 16 16 Point value: 38
• 9 11 12 13 13 14 Point value: 24
• 10 11 12 14 15 16 Point value: 33
• 9 12 12 14 15 18 Point value: 39
• 9 13 13 13 15 17 Point value: 37
• 7 9 11 13 14 14 Point value: 20 (counting 7 to be worth −1 points)
• 10 12 12 14 15 17 Point value: 37
• 7 9 10 10 11 14 Point value: 13

Well, I think this shows perfectly why I don't like players rolling their ability scores. The tenth array would qualify as a "hopeless" character, and could be rerolled, but the others are all valid.

The real problem is that there is a 19-point difference between the worst and the best array. This leads to pretty large power differences between characters. There are also two "valid" arrays that I feel lead to very weak characters: the fourrth and the eighth one.

Basically, I think 4d6-drop-lowest is too high variance. I'd advise everyone to stick with point-buy, or find a method with a lower spread.

(Please let's not start an argument about statistical significance. These 10 arrays are quite enough to make my point.)

Laszlo

Dersom man ikke vil ta sjansen på å få det avviket man ser her, så la vær å kaste terningen, og kjøp heller poeng. Du får litt færre poeng å kjøpe for (25 poeng i stedet for 29–30), men til gjengjeld er du sikret å få en stabil, svært spillbar karakter. Enten satser man og lever med resultatet, eller så lar man være.

Jeg skal følge opp denne posten med flere, som forhåpentligvis tar for seg de øvrige aspektene jeg synes er viktige. Mer om terninger: sjekk About Game Designs artikkel.

Kjappe kattunger

Nå har kattungene virkelig begynt å bli store. I dag begynte de å springe ut av korga, og et par av dem er ordentlig kjappe.

---

I går og i dag har vi spilt rollespill med Kjersti som DM. Steven spiller en krigerdame, menneske, og "et snikende ullteppe" -- menneske og skogvokter. Navnene de har fått er Hanna Æsgard og Terry Æsgard. Selv spiller jeg en alvisk skald ved navn Nominaman Simpvanima og en tyv -- nei, spion var det han kalte seg -- en hobbit som heter Rodrigo Gullfinger II. Det er litt forvirrende med to karakterer til tider, men vi har det ordentlig morsomt likevel. Og i kveld levlet vi!