Oppdatering av taekwon-do-terminologien II

I natt har jeg jobbet videre med taekwon-do-terminologilista mi. Nye oppdateringer inkluderer romaniseringskolonne, de fleste treffpunktene, en del av sparkene og alle tallene fra 0 til 100. Dersom noen har spørsmål, ta bare kontakt (da helst via den aktuelle posten)

Oppdatering av taekwon-do-terminologien

Jeg har lagt ut en stor oppdatering av posten min om taekwon-do-terminologi. Noen ord er tilføyd, jeg har lagt forarbeidet for tilføyelsen av stillinger, tall og alle treffpunktene jeg kom på på bussturene i dag, og ikke minst en (forhåpentligvis) grundig og lettforståelig tabell over det koreanske alfabetet.

De hverdagslige utfordringene

Den store utfordringen med å bli frisk igjen, er å takle hverdagen. Det kan være de merkeligste småtingene som byr på problemer. For meg var den store, store bøygen å hente posten. Dette ble så problematisk at jeg kunne ligge våken om natten på grunn av frykten for at det skulle komme en regning jeg ikke skulle greie å betale (når man med bachelorgrad ikke greier å få seg fast jobb, og må leve som tilkallingsvikar, og resultatet blir en lønn på under 150 000, så er det sikkert ikke vanskelig å forstå hvorfor). I sommer fikk jeg meg heltidsstilling gjennom Manpower som truckfører på Coops hovedlager. Dette ble startskuddet for meg. Vi har ikke ei krone igjen av det jeg tjente i sommer, men til gjengjeld taklet vi to store problemer. For det første kom vi oss i økonomisk balanse, ved at jeg konsekvent betalte regningene med en gang de kom, og fikk tatt igjen det gamle, siden jeg endelig hadde nok penger til å håndtere det. For det andre, og dette gjaldt vel egentlig mest meg: Jeg tvang meg selv til å sjekke posten hver dag når jeg kom hjem fra arbeid. Etter en måneds tid opplevde jeg noe jeg ikke har kunnet nyte på lang, lang tid: dagesvis uten post i postkassa.

Det neste steget for meg ble å gjeninnføre noen gamle rutiner. Jeg begynte for eksempel å være nøye med å barbere meg hver dag før jeg dro hjemmefra. Dette er jo etter dagens mote ikke så forbasket nøye, men for meg ble nye, faste rutiner et viktig hjelpemiddel for å tenke godt om meg selv igjen.

Jeg tror nøkkelen til suksess er å ha gode rutiner. Uansett hvor sliten man måtte være, ikke legg vekk de gode vanene. De er med på å få en gjennom dagen, og nå, for første gang på flere år, vet jeg med sikkerhet at jeg er på det riktige sporet, og at jeg en dag kommer til å få en stabil og god hverdag der jeg takler utfordringene etterhvert som de kommer, og nok en gang kan ta tilbake rollen min som mann.

Røde tall og svart humør

Et av problemene jeg virkelig slet med den gang da jeg gikk hos dr. Ulvestad, var post. Jeg greide ikke å finne motet til å hente inn posten. Jeg greide ikke å sette meg ned for å se hvem som skulle ha penger. Jeg har det i grunn slik fremdeles, men nå, i dag, er ALT gjort opp. Jeg har faktisk ikke én eneste regning som skulle ha vært behandlet, og det føles som om noen har løftet meg ut av en synkende bil. Og det er ikke tilfeldig at jeg valgte det bildet.

Nå skal jeg se om jeg orker noe særlig mer i dag. Jeg så i bunken som jeg fikk satt meg ned med i totida i natt, at brevet fra sykehuset endelig hadde kommet. Men som jeg burde ha forstått, var det bare et brev som fortalte at jeg kom til å få et brev… Jeg regner overhodet ikke med å komme inn før over nyåret, og da blir det i Tromsø i stedet, regner jeg med. Jeg må i hvert fall uansett komme meg vekk. Natta var hard.

De siste dagene har jeg gjort alt jeg har lært og visst for å være i godt humør, og jeg har virkelig hatt det fint de siste dagene – faktisk den siste uka. Men i forigår kveld og natta som var, funket ikke ting som de skulle. Når skal jeg noensinne bli ferdig med dette? Tenk om…