Hackmaster: Strengt, men rettferdig

Den første Hackmaster-gruppa mi har spilt et par år nå. Noen av spillerne har blitt skiftet ut over tid, men Yngvild og Daniel som faste spillere siden begynnelsen (Daniel etter noen få kvelder). De siste tilskuddene på stammen har vært Erik-Johan og Isak: Erik-Johan har spilt siden tidlig i fjor, mens Isak ble med for et par kvelder siden; som med alle tidligere nye spillere har også han fort lært at Hackmaster er et spill som er blodig ure… rettferdig.

DM-skjermen min dekorert med hodeskaller, som foreslått av Jolly Blackburn. Helt til venstre er den åtte år lange gamle kampanjen min med Charlotte og Kjersti, der Kyrnyn døde en oppofrende heltedød. Andre del av skjermen min er Imladris-gruppa: Den første skallen er animal companion-en til Rasmus’ druide; de to neste – som er opp-ned – husker jeg ikke hva var, men opp-ned betyr death by stupid; deretter ble Erik-Johan med, og to karakterer døde (tydeligvis helteaktig), deretter Erik-Johans gnom Halvsprett, og den neste, Frøydis; og så fikk jeg den aller første tpk-en min, inne i The Midnight Mirror.

Til høyre for der er skjermen for Hackmaster-gjengen min: De to første (helt til høyre) var de to første karakterene jeg ledet i reisen fra Vew mot Tristor, der de ble henrettet av morderhobbiter oppe på et høyloft, natta etter at de hadde drept hobbitenes venn; helt siden da har spillerne vært konstant mistenksomme mot ethvert hint til små, stutte krølltopper. Den neste, den sidevendte skallen, er karakter drept av spiller: Det var Jens’ grel som ble drept av Yngvilds Achilleia (tror jeg det var); hatet mellom rasene er intenst, og de spilte det ut helt riktig. Etter det er Daniels første karakter, trollmannen som bestemte seg for å gå ut og trekke frisk luft fra hula de var i, i sandkrateret etter der ildbillene de akkurat så gravde seg ned, mens han øvde på fuglelyder; han ble fortært fort, effektivt og brutalt; for øvrig betyr rødt at det var ei felle. De to neste var Erik-Johans inntreden i Hackmaster, og husker jeg ikke feil, var det to karakterer som døde på én kveld; jeg husker ikke hvordan. De tre neste er ofre fra de siste kveldene, og Isak utgjør to av dem – på tre kvelder.

Vi fikk altså med oss en ny spiller igjen, og i dag har han vært med fire ganger. (Jepp, det ble en impromptu kveld med Hackmaster i dag også.) Den første rolla hans var en sjarmerende sjarmør som møtte gjengen i en slosskamp utenfor Frandorborg, og mer eller mindre ble tvunget til å bli med dem ut på leiting etter en forsvunnet gaupestatue. Da de ble overfalt den første natta av liketere og en rise, måtte han gi tapt for håndgemenget med risen, og første karakter var en saga blott. Hvordan? Han hadde mulighet til å redde seg med å svi av all æra han hadde igjen, men han sa de respektable ordene Skal jeg dø, skal jeg dø med æra i behold.. Dagen etter (etter en vill orgie mellom Randell, Iliyas alter ego og [hvem-var-det-som-ble-spilt-av-Isak-da?], dro de videre oppover fjellsida; et ublidt møte med en bjørn endte livet hans, og det med god margin. Likevel: Han gir ikke opp, og i dag fikk vi gleda av å møte den nye rolla hans: feen Avni.

D&D: Fellstads demografi Ⅲ

Tilbakeblikk

Dette blir den siste posten i serien om Fellstads demografi. Jeg har til nå funnet ut hvilke PC- og NPC-klasser byens befolkning har, hvem som styrer byen, hvordan de grunnleggende tenker om lov og orden og hvor mye midler de har tilgjengelig; alt dette i posten D&D: Fellstads demografi. I post nummer to skrev jeg om hvilke yrker de mer ordinære borgerne har, og fant ut ganske så mye om det. Nå er det på tide å ta for seg siste steg av hvordan definere landsbyen. Jeg håper at når dette steget er fullført, skal jeg (og du, kjære leser), ha fått en god nok gjennomgang av de to metodene til å raskt og enkelt kunne anvende dem på nye byer i middelalderfantasiverden.

For første post i denne serien, se D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.

Forrige post i denne serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ, ble skrevet 19. mars 2012.

Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ, som ble skrevet 31. mars 2012.

Diverse gjenstående informasjon

Landsbyens størrelse i areal

Landsbyens utstrekning må nesten defineres, og middelalderdemografisiden har en skala å by på. Med 150 personer per hektar, og én hektar værende lik 10 dekar/mål, blir det greit å finne ut hvor stor byen er («mål» er her ment å forstås både som det standardiserte målet på 1000 m² og som det gamle målet på 10 000 kvadratfot (omtrent 984 m²), som utgjorde et kvart tønneland). Jeg skal gjøre det litt systematisk, så det er enklere å se metoden:

Antall hektar og mål for Fellstad
• 1 hektar = 10 dekar = 10 mål ≈ 2½ tønnemål
• Personer per areal:
• 1 hektar understøtter 150 personer, så
• 1 mål understøtter 15 personer, så
• 1 tønnemål understøtter 60 personer.
• Fellstads utbredelse:
• Med 439 innbyggere må Fellstad dekke ikke mindre enn 3 hektar.
• 439 innbyggere krever tilsvarende 30 mål land.
• Dette tilsvarer et areal på 7½ tønnemål.

Husdyr i Fellstad

Middelalderdemografisida lister opp følgende statistikker for husdyr:

Antall husdyr og fordeling av dem
• Antall: 2,2 × innbyggertall.
• I Fellstad blir dette ↑768 husdyr.
• Fordelingsnøkkel: 68% fjærkre, 32% melk- og kjøttdyr.
• I Fellstad får man dermed 522 fjærkre og 246 melk- og kjøttdyr.
• Definisjoner:
• Fjærkre: høns, gjess, ender.
• Kjøttdyr: gris er best, for de eter alt; sau er det mye av i områder som driver mye med ull; storfe til kjøtt er kun vanlig i strøk av høyere velstand.
• Melkedyr: kyr er naturligvis gode melkedyr, men også geit, og av og til hopper.
• Arbeidsdyr: okser er gode trekkdyr, og gunstig fôr-messig; hester er også svært gode trekkdyr, bedre enn okser, men de er dyrere, da de krever dyrere fôr; for øvrig krever hester det forbedrede trekkåket; muldyr kan også brukes, dog i nordligere tempererte strøk er dette sjeldent å se.

Jordbruk i Fellstad

Det siste som gjenstår er å finne ut hvor stort landområde som kreves for at alle disse innbyggerne skal få maten de trenger. Når man tar utgangspunkt i en understøttingsevne på 180 innbyggere per kvadrat-mile, og vet at 1 mi² ≈ 258 hektar = 2580 dekar = 2580 mål = 645 tønnemål, da kan man regne ut at de 349 innbyggerne (= 1,93888… × 180 ovenfor) krever ca. 1250 tønnemål land for å kunne fôres tilstrekkelig (folk, husdyr og alt inkludert); dette betyr at det krevdes 3,58166… tønnemål per hode. Men dette er et ubrukelig tall å arbeide med.

Med de tallene vi har over, får vi en pekepinn på hvor mye mat man fikk ut av et gjennomsnittlig jordbruksland. Men tallet med uendelige desimaler burde i dette henseendet endres for å bli mer – kan man våge seg å si? – brukervennlig. Fornuftige brøker er å foretrekke: hvis man regner jorda for å være noe mer fruktbar, kan man redusere tallet til ca. 3 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte (barn, eldre og arbeidsdyktige) med 24 tønnemål land; hvis man i stedet regner jorda får å være dårligere å dyrke på, kan man regne 4 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte med 32 tønnemål land; middelveien, som avsnittet over viser, beregner 3½ tønnemål per hode, og understøtter en åttemannsfamilie med 28 tønnemål land. Disse tallene kan òg brukes for å justere i forhold til grad av matvareimport, og gir følgende tabell:

Antall tønnemål jordbruksland påkrevd for underhold per person
i henhold til jordas fruktbarhet og mengden matvareimport

		Grad av matvareimport
		Lav	Middels	Høy
Grad av fruktbarhet	Høy	3½	3	2½
	Middels	4	3½	3
	Lav	4½	4	3½

Jeg vet at Fellstad er i et temperert strøk, det er i et dalsøkk, men med relativt åpent terreng mot sør, og ingen høye fjell i øst. Det er steinete grunn under, men jorda er likevel rik grunnet godt med fukt og mye sollys. Ikke like mye jordbruk drives her som andre steder, så til tross for høy fruktbarhet må de degraderes til middels. Importen er i tillegg høy, så jeg kan konkludere med at de trenger bare 3 tønnemål per hode for å fôre hverandre. Dette gir 1047 tønnemål land i areal tilhørende Fellstad, som tilsvarer 4188 mål – eller 418 hektar – land til sammen som dyrkes av Fellstads innbyggere.

Navn på folk

Bakgrunn

Fra forrige post kan jeg sitere følgende:

I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.

I tillegg har jeg lista fra den første posten, som fortalte meg at jeg hadde representanter for alle klassene, både NPC- og PC-klassene. Rasedemografien fortalte at det er 72% mennesker (317 stk), 10% dverger (43), 7% gnomer (30), 6% halvalver (27), 3% hobbiter (13), 2% alver (9) og ingen halvorker (elite-elitene (altså Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn) er ikke medregnet her). Dette gir følgende prosentvise sjanser til å få en gitt rase:

Rase:	d% fra	d% til og med
menneske	01	72
dverg	73	82
gnom	83	89
halvalv	90	95
hobbit	96	98
alv	99	100
halvork	—	—

Metode og resultat

For å få en fornuftig fordeling av yrkene er det to ting jeg må gjøre. Jeg må se på hva landsbyens fokus er, altså gruvedrift og pelshandel. Det andre viktige er hvilke yrker landsbyen er sikret å kunne understøtte, deretter hvilke den har dels nok folk til å understøtte. Dette er for å kunne fordele eksperter, mestre og de som er av høyt nivå blant allmuen, på riktig måte. Når jeg dette vet, kan jeg gå videre til neste punkt.

Yrker fullstendig understøttet av innbyggertallet

Tittel	Ant.
skomakere	2
pelshandlere	1
stuepiketilbydere	2
skreddere	2
bartskjærere	1
juvelérere	1
taverneeiere	1
Yrker delvis understøttet av innbyggertallet
Tittel	Ant.
kakebaker	1 av hver
murer
snekker
vever
tekstilselger
bøkrer
vannbærer
skjedemaker
vinselger
hattemaker
salmaker
hønseslakter
vedselger
magibutikk
bokbinder
slakter
ølselger
gipser
bolsmed
maler
repslager
bleker

Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt:

For yrker som ikke er fysisk krevende:	For yrker som er fysisk krevende:
nivå 1–6 er voksen	nivå 1–12 er voksen
nivå 7–12 er middelaldrende	nivå 13–20 er middelaldrende
nivå 13+ er gammel	nivå 20+ er gammel

Liste over de viktigste personene i Fellstad

Klasse	Nivå	Rase (d%)	Yrke	Alder1	Kjønn2	Navn
mester	2	menneske	skomaker	22	mann	Ægir
mester	1	menneske	skredder	24	mann	Veridian
mester	1	menneske	juvelérer	27	mann	Hallgeir
aristokrat	1	menneske	ordfører	23	mann	Sargall
barbar	3	menneske	bonde/jeger	20	mann	Torbjørn
skald	3	menneske	notarius	24	kvinne	Fredgunn
klerk	1	menneske	lege	25	mann	Sturla
allmue	13	menneske	pelshandler	58	mann	[hobbitnavn]
	7	hobbit	stuepiketilb.	58	mann
	7	menneske	stuepiketilb.	43	mann	Reidar
	4	menneske	skredder	26	kvinne	Iverta
	4	menneske	bartskjærer	33	mann	Aslak
	4	menneske	taverneeier	28	mann	Ask
	4	alv	vinselger	121	mann
	2	menneske	kakebaker	19	mann	Åmandir
	2	menneske	murer	19	mann	Hallgeir
	2	gnom	snekker	50	mann
	2	halvalv	vever	26	mann
	2	halvalv	tekstilselger	26	mann
	2	menneske	ølselger	21	mann	Gunnar
	2	menneske	vannbærer	19	mann	Logar
	2	menneske	skjedemaker	19	kvinne	Guðlaug
	1	menneske	gipser	18	mann	Inge
	1	menneske	bolsmed	18	mann	Tandor
	1	menneske	maler	17	mann	Veridian
	1	menneske	repslager	17	mann	Kyrjosj
druide	1	menneske	bleker	27	mann	Nygiþ
ekspert	9	dverg	gruvemester	149	mann
	5	menneske	bøkrer	26	mann	Auðunn
	5	hobbit	hattemaker	31	mann
	3	halvalv	salmaker	27	mann
	3	dverg	hønseslakter	57	mann
	3	hobbit	vedselger	27	mann
	3	menneske	slakter	17	kvinne	Øygunn
kriger	1	menneske	vaktkaptein	27	mann	Skeggi Auðunnsønn
munk	3	menneske	vaktsoldat	26	mann	Fariam
ridder	1	menneske	ridder	21	mann	Sveinòr
jeger	2	menneske	pelsjeger	24	mann	Maximilian
tyv	1	menneske	bokbinder	16	mann	Astok
magiker	1	halvalv	magibuinnehvr.	24	mann
soldat	5	menneske	vaktsoldat	32	mann	Kord
	3	menneske	vaktsoldat	26	mann	Reiðarr
	3	hobbit	vaktsoldat	33	mann	Varg
	1	menneske	vaktsoldat	17	mann	Undar
	1	menneske	vaktsoldat	19	kvinne	Bryndis
	1	menneske	vaktsoldat	20	mann	Grimorm
	1	menneske	vaktsoldat	18	kvinne	Nilbjørg
trollmann	3	menneske	trollmann	32	mann	Nrandam

¹ I henhold til alderskategoriseringene allerede nevnt.

² Svært få kvinner hadde mulighet til å få seg lønnsarbeid, og de som gjorde det fikk ofte halve lønna av hva menn fikk. På d10=1, er det ei dame som har den nevnte jobben hvis det er en NPC-klasse-jobb, mens tilsvarende gjelder ved d4=1 når det er en PC-klasse.

Lista er utarbeidet slik: Først må jeg vite klasse og nivå. Rasen velges ved terningkast. Alderen bestemmes i henhold til nedenstående tabell. Kjønn er et mann/kvinne-kast i henhold til kommentar 2) nedenfor, mens navnet bestemmes utfra det som gjelder i verden min, dels basert på klasse og/eller yrker, samt rase og kjønn.

En tilfeldig avgjørelse av alderen var litt mer kompleks, men her er metoden: Med utgangspunkt i tabellen «Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt» har jeg gjort et dx-kast for å finne ut hvor gammel vedkommende er, der x er lik differansen mellom alderskategoriene dividert på antall nivå satt til hver klasse (6 eller 12). Ved PC-klasser, er fordelingen fra 1 til 12, 13 til 20 og 20+, så bruk halvparten av aldersspranget som tabellen under gir.

Aldersklasser og terningkast for nivå 1

Rase	Voksen	Nivå 11	Middel- aldrende	Gammel	Ærverdig
Menneske	15 år	+1d4/+1d6/+2d6	35 år	53 år	70 år
Dverg	40 år	+3d6/+5d6/+7d6	125 år	188 år	250 år
Alv	110 år	+4d6/+6d6/+10d6	175 år	263 år	350 år
Gnom	40 år	+4d6/+6d6/+9d6	100 år	150 år	200 år
Halvalv	20 år	+1d6/+2d6/+3d6	62 år	93 år	125 år
Halvork	14 år	+1d4/+1d6/+2d6	30 år	45 år	60 år
Hobbit	20 år	+2d4/+3d6/+4d6	50 år	75 år	100 år
1 barbar/tyv/magiker; skald/kriger/ridder/jeger; klerk/druide/munk/trollmann.

Terningkast for å avgjøre alder tilfeldig ved nivå høyere enn 1

Rase	Aldersdifferanse og terningkast for tilfeldig alder
	Nivå 2–6	Nivå 7–12	Nivå 13+
Menneske	20 år diff., per nivå (x): xd6	18 år: xd3	17 år: xd3
Dverg	85 år: xd12+2	63 år: xd10	62 år: xd10
Alv	65 år: xd10+1	88 år: xd12+3	87 år: xd12+3
Gnom	60 år: xd10	50 år: xd8+1	50 år: xd8
Halvalv	42 år: xd6+1	31 år: xd5	32 år: xd5+1
Halvork	16 år: xd2+1	15 år: xd2	15 år: xd2+1
Hobbit	30 år: xd15	25 år: xd4	25 år: xd4+1

D&D: Endring i pengesystemet

Jeg har gjort en grov regnefeil da jeg beregnet meg fram til hvordan sølvkrona skal se ut. Oppdatert og korrigert versjon av posten kommer senere.

Fraskriving

Ja, jeg er utmerket klar over at det i middelalderen ikke eksisterte mynter for skilling og pund. Jeg ønsker likevel å bruke et pengesystem som gjør dette, ettersom det for det første tillater handel av dyre varer uten bruk av kreditt- og dertilhørende bokføringssystemer, siden det for det andre tillater frakt av store verdier uten å ha med seg et helt vognlass med mynter, og for det tredje siden det gjenspeiler det middelalderske bokføringssystemet for verdier.

Foranledning

For en tid tilbake siden, i begynnelsen av februar, la jeg ut en rimelig massiv post titulert «Canned Blog: D&D: penger» (som etter denne posten har blitt oppdatert). Nå har jeg fått testet ut dette systemet ganske grundig på Roberts karakter Bergwin Nøtteknekker, og jeg har kommet frem til én sak som må endres (som jeg har fundert på ganske så lenge.

Den opprinnelige hensikten med innføringen av dette systemet var todelt; jeg ville først av alt få et pengesystem som var mer tro mot hvordan det faktisk var i Europas middelalder, der den eneste slåtte mynten var av sølv, men samtidig ville jeg beholde gullmynten for å gi spillerne noe stort å hige etter. Gullpenningene tjener ikke hensikten sin, og de strider også mot bakgrunnen for innføringen av det sølvbaserte systemet (selv om PHB hevder at pengesystemet er sølvbasert). Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at selv den mest dagligdagse handelen blant folk med litt mer penger mellom hendene enn en vanlig bondemann vil bli utført i gullpenninger (1 gp = 12 sp, og det ville dermed ikke fungere; det nye systemet ble innført nettopp fordi det var for lite gull i riket, ettersom krigen Rocharan’nore fører mot syd krever at kongen har gull tilgjengelig.

Gullpenningen ble definert slik:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.

Løsning

Løsningen på problemet er enkel nok: jeg må innføre en sølvmynt som faser ut gullpenningen. De kommer til å eksistere side om side, men gullpenningen vil få den statusen jeg opprinnelig tenkte, nemlig som en mynt som aristokratiet bruker, dels for å brife og vise seg, dels som samlerobjekt. Den nye mynten jeg tenkte meg, blir en sølvkrone – SK – og den vil måtte være like ren i sølvet som sølvpenningen og dermed tolv ganger størrelsen og vekta, men dette vil gjøre den stor og upraktisk (noe som ikke er så relevant med gullmynten ettersom den representerer en svært stor verdi (240 sp) mot bare 12 for denne nye sølvkrona); derfor må man til med litt grubling.

Den nye mynten

En foreløpig oppsummering er på sin plass:

• Ønsket verdi: 12 sp
• Ønsket metallfordeling: 92½% sølv, 7½% andre metaller
• Andre metaller: gull og kobber

En myntstørrelse på én tomme gjør mynten 1,25✕ større enn sølvpenningen, og gir den dermed en verdi på 1¼ sp, altså må man gjøre den 9,6✕ tykkere for å få verdien på 12 sp. Dette vil gjøre mynten 4,8 mm tykk. Men hvis jeg i stedet velger å firdoble tykkelsen på den, får jeg et hendig format som forhåpentligvis vil gjøre at mynten føles som en solid sølvmynt, men utvilsomt mindre verdifull enn gullkrona; da har jeg begynt å nærme meg målet.

Mynten jeg opererer med nå har altså en omkrets og tykkelse på henholdsvis 1,25✕ og 4✕ den til sølvpenningen, nærmere bestemt 1" og 2 mm, som gjør den 5✕ verdien av en sølvpenning. Dermed må jeg gjøre opp for de siste 2,4✕ av myntens verdi.

Kobberet er satt til en verdi av en fjerdedel av sølvet, så 7½% kobber vil utgjøre 0,225 sp av de 12 sp vi skal frem til. Hvis man i stedet bruker gull til dette, som er verdt tyve ganger det sølv er, vil 7½% gull faktisk utgjøre 18 av 12 sp.

Per i dag er faktisk forholdet mellom gull og sølv nærmere 70:1, skjønt gjennom historien har verdien over det jevne vært 15:1; jeg velger å bruke et forhold på 20:1. Så var det tilbake til å finne en legering som kan brukes.

Verdien av sølvmynten			12 sp
Verdiforhold gull:sølv			20:1
Verdiforhold kobber:sølv			0,25:1
Det gylne tallet			2,4✕
Prosent til fordeling			7,5%
Au		Sum økning	Cu
% av rest	Verdi- økn.		Verdi- økn.	% av rest
1,0 %	0,2000	0,4475	0,2475	99,0 %
2,0 %	0,4000	0,6450	0,2450	98,0 %
3,0 %	0,6000	0,8425	0,2425	97,0 %
4,0 %	0,8000	1,0400	0,2400	96,0 %
5,0 %	1,0000	1,2375	0,2375	95,0 %
6,0 %	1,2000	1,4350	0,2350	94,0 %
7,0 %	1,4000	1,6325	0,2325	93,0 %
8,0 %	1,6000	1,8300	0,2300	92,0 %
9,0 %	1,8000	2,0275	0,2275	91,0 %
10,0 %	2,0000	2,2250	0,2250	90,0 %
11,0 %	2,2000	2,4225	0,2225	89,0 %
12,0 %	2,4000	2,6200	0,2200	88,0 %
13,0 %	2,6000	2,8175	0,2175	87,0 %
14,0 %	2,8000	3,0150	0,2150	86,0 %
15,0 %	3,0000	3,2125	0,2125	85,0 %
16,0 %	3,2000	3,4100	0,2100	84,0 %
17,0 %	3,4000	3,6075	0,2075	83,0 %
18,0 %	3,6000	3,8050	0,2050	82,0 %
19,0 %	3,8000	4,0025	0,2025	81,0 %
20,0 %	4,0000	4,2000	0,2000	80,0 %

Jeg har 7½% metall som må erstattes av noe annet enn kobber, men utfra gullets verdi ser jeg at jeg må ha i hvert fall en liten andel kobber. Jeg skal øke myntens verdi med 2,4✕. Her ser det ut til at en god, gammel ligning er det som må til, men ettersom jeg ikke er så stødig i det lenger, satser jeg heller på tallknusing i Excel. Resultatet viste meg at jeg trenger å fordele de siste sju-og-en-halv prosentene av myntens legering med cirka 11% gull (det eksakte tallet er 10,88625%) og 89% kobber; dette utgjør 1,725% gull og 5,775% kobber.

Konklusjon

Mynten ble gjort 1" stor og 2 mm tykk, altså 1,25✕ bredere og fire ganger så tykk. Denne økningen i størrelse øker myntens verdi til 5 sp. Jeg ønsket myntens verdi økt til 12 sp, altså 2,4✕ mer. Ved å gjøre mynten til en dyr sterlingsølvlegering bestående av 97½% sølv og resten gull og kobber, har jeg kommet frem til at jeg må ha 1,725% gull og 5,775% kobber i mynten. Myntens vekt vil dermed bli slik:

Egenvekt, gull:	19,32 g/cm3
Egenvekt, sølv:	10,49 g/cm3
Egenvekt, kobber:	8,97 g/cm3
Myntens volum:	1,013415 cm3
Vekt av sølvet:	1,013415 × 10,49 × 97,5% ≈ 10,36 g
Vekt av gullet:	1,013415 × 19,32 × 1,725% ≈   0,34 g
Vekt av kobberet:	1,013415 × 8,97 × 5,775% ≈   0,52 g
Myntens vekt:	11,22 g
Mynter per pund:	≈40
Ant. sp per pund:	320 = 26⅔ per SK/gp

Av det nederste punktet ser man at det er gunstig å ha med seg denne mynten i stedet for et tilsvarende antall sølvpenninger. Dermed oppfyller mynten, slik jeg ser det nå, alle kriteriene jeg stiller. Sølvkronen, forkortet SK, blir dermed innført av kongen, og dersom jeg ikke tar mye feil, får våre kjære gruveeiere i Fellstad god nytte av det.

Den oppdaterte tabellen

Tabellen i den originale posten har naturligvis blitt oppdatert, men av praktiske hensyn poster jeg den her også:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
sp	sølvpenning	sølv	92½%	1 sp	4 kø	1⁄320 £* ≈1,4 g	4⁄5"⌀, >5⁄64" tykk 20 mm ⌀, 0,5 mm tykk**
kø	kobberøre	kobber	100%	4 kø	1 sp	1⁄320 £ ≈1,4 g	≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere)
SK	sølvkrone	sølv, gull og kobber	92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber	1 SK	12 sp	1⁄40 £ ≈11,22 g	1"⌀, >25⁄32" tykk 25,4 mm ⌀, 2 mm tykk
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.
GK	gullkrone	gull	20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet	1 GK	20 gp	≈14½✕gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g	1½"⌀ og 3⁄24" tykk 3,81 cm ⌀ og 3,17… mm tykk
SM	sølvmark	sølv	92½%	1 SM	⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp	⅔£ 30,24 g	Et SM er en sølvbarre på ca. 3" ✕ 1½" ✕ 1"
				3 SM	2 GK

For en gjennomlesing av de tilhørende kommentarene, anbefaler jeg deg å lese den opprinnelige posten.

D&D: de grusomme trollene | Powerattack

Regenerering …

Den 27.4.2024 gjorde jeg noen små endringer i posten: Jeg rettet manglende objektivform etter preposisjon (For de → For dem), rettet et par skrivefeil og forbedret formateringa av denne gamle posten. Jeg hadde mange dårlige HTML-vaner den gang da. Jeg lot språket for øvrig være som det var; jeg skriver ikke lenger konservativ bokmål, så jeg får en ryggmargsrefleks som sier Det der høres feil ut når jeg ser setninger som en hyggelig belønning (jeg forventer ei hyggelig belønning).

… er en forferdelig sak. For dem som ikke har spilt så mye, så fungerer det slik at all skade som ikke hører til skapningens svakheter, gjøres om til ikke-dødelig skade, og helbredes med en fiksert rate. For trollene sin del vil det si at alt som ikke gjør syre‑ eller ildskade, blir ikke-dødelig skade; denne ikke-dødelige skaden regenereres med 5 HP per runde. Med andre ord: du tror du har slått ut trollet, og en runde eller to senere reiser det seg igjen og begynner å denge løs på deg.

Mmimas og Cordelia & co fullførte eventyret Det sorte regnet i går, og de var slitne for å si det minst. Cordelia bukket under nok en gang, og det var nært nok for et par av de andre. Heldigvis sto det spesifisert i eventyret at biskopen i tempelet hadde true resurrection klar hvis det skulle bli nødvendig, så han var oppe og klar til å sparke trollrumpe bare ti minutter senere.

4 190 XP ble det på hver av dem, en hyggelig belønning.

Power Attack

Ja, og så var det én ting til: Power Attack er sinnssykt! I løpet av én runde gjorde Henk to kritiske treff i tillegg til et ordinært treff. Før de startet hadde Kyrnyn kastet Bull’s Strength. Henk har til vanlig 18 i styrke, så dermed ble det 22. Så gikk han i Rage; dermed ble det 28. Øksa hans, Lilja, er ei +3 holy keen frost storøks, så den gjorde nå skade som følger:

1d12 + forbedringsbonus + Str + frost =
1d12 + 3 + (9 ✕ 1½) +1d6 =
12 + 3 + 13 + 6 = 32 i maksimal skade (min. 18)

Men så var det PA. Ettersom PA legges til også på kritisk skade, og med den nå vanvittige styrken hans, kunne han uproblematisk trekke fra 10–15 på treff. Den maksimale reduksjonen var på 20, noe som ville gi 40 i ekstra skade. Et kritisk treff ville da bli opp til:

(32 − 6 + 40) ✕ 3 + 6 =
66 ✕ 3 + 6 = 204 i skade!

Nå trakk han bare fra 12 på treff for 24 i ekstra skade, og én av rundene gjorde han to kritiske treff pluss ett vanlig et, så på én runde leverte han hele (snittall) 346 bare i kritisk skade. Det er mildt sagt brutalt, og i grunn ganske så morsomt!

D&D: Sølvgruva i Fellstad

Mindre formateringsforbedringer gjort 27.4.2024. Rettet også en regnefeil, jamfør kommentar nederst.

Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn befridde (å befri – befrir – befra – har befrott?) sølvgruva i Fellstad, tidligere Sarkås, fra en ogrisk storslemming (som blant annet utførte heftig og begeistret tortur på Merenwen), og fikk som belønning for det eierskap i gruva. I den forbindelse fant jeg ut at eneste riktige måte å gi dem en riktig belønning for det, var å finne noen med historisk kunnskap som kunne gi meg litt bakgrunnsinformasjon. Hva kunne da være bedre enn å spørre gjengen som driver muséet for Kongsberg sølvgruver?

Her er spørsmålet jeg sendte til dem:

Fra: Tor-Ivar Krogsæter [mailto:[--------@--------.---]]

Sendt: 10. august 2010 22:42

Til: Postmottak

Emne: Noen spørsmål om driften av Kongsberg sølvverk

Hei!

I forbindelse med en hobby, lurte jeg på følgende om Kongsberg sølvverk:

1. Jeg ser av Wikipedia at Ksv hadde et resultat på 2 til 12 tonn sølv per år. Var dette rent sølv, eller var det mengde malm som deretter ble foredlet til sølv?
2. Hvor mange ansatte hadde Ksv i gulldagene, og hvordan var disse fordelt.
1. Har dere noen informasjon om hvilket lønnsnivå disse lå på?
2. Dersom dere har tilgang på det, hadde en oversikt over hvordan disse var lønnet i forhold til en vanlig arbeidstaker på denne tiden, for eksempel en husmann.
3. Hva var det netto resultatet per tonn utvunnet sølv?

Dersom dere har andre opplysninger å komme med, og eventuelt kilder å henvise videre til, hadde jeg satt stor pris på det.

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
부사범 크록새테르 툴이바르 이 단

Naturligvis, som forventet fra slike folk, fikk jeg et godt, informativt og fyldig svar tilbake:

Hei

For å ta spørsmålene etter tur.

1. 2 til 12 tonn per år er produksjonen av reint sølv.
2. På det meste hadde sølvverket over 4000 ansatte rundt 1770. Av disse arbeidet de aller, aller fleste i gruvene. Ca. 750 personer derav mange barn arbeidet ved ett av de til sammen 16 pukkverkene. Mens det bare var ca. 35 mann som arbeidet i smeltehytta.
1. En detaljert beskrivelse over lønnsforholdene hentet fra Kristian Moen (Kongsberg Sølvverk, 1978) legges ved. Bjørn Ivar Berg har seinere sett på noe av det samme og sammenfallet er godt (Glemte mennesker, 2005).
2. Når det gjelder forholdet mellom husmenn og gruvearbeidere så er det veldig vanskelig å sammenligne. Gruvearbeideren hadde jo i utgangspunktet en fast lønn som ble utbetalt i penger, mens en husmann var en del av et naturalhushold. Sistnevnte var derfor i større grad utsatt for svingninger i jordbruksproduksjonen mv., mens gruvearbeideren fikk sin lønn uansett for å si det litt grovt. Disse relativt trygge og forutsigbare rammene rundt arbeidet i gruvene gjorde dette arbeidet attraktivt til tross for farer med arbeidsulykker som det var mange av gjennom store deler av sølvverkets historie. Mer om dette kan du lese i f. eks. O.A. Helleberg ”Kongsberg Sølvverk” (2000).

Det siste spørsmålet har jeg ikke sett tall på og har derfor ikke et godt svar. Spørsmålet blir nok også noe for unyansert til å kunne svares på i denne sammenhengen. Dersom du leser noen av de titlene som er referert over vil nok en del av dette bli klarere.

Mvh


Per Øyvind Østensen Konservator
Norsk Bergverksmuseum
Pb. 18
3602 Kongsberg
(…)

Så hvordan kan jeg bruke denne informasjonen? Jeg tar utgangspunkt i topproduksjonsårene til KSV. Dette gir følgende:

Informasjon om Kongsberg sølvverk overført til Fellstads sølvgruve

Gruve:	Kategori:	Utfyllende informasjon:
Kongsberg	Topproduksjon	12 tonn/år ≈ 26 500 pund = 6 360 000 sp
	Ansatte, totalt	4 000
	Ansatte, pukkverk	750
	Ansatte, smeltehytta	35
	Antall pukkverk	16
	Antall smeltehytter	1
	Ansatte per pukkverk	46,875 ≈ 47
	Sølv per pukkverk	12⁄16 tonn = ¾ tonn ≈ 1 653,439 pund ≈ 1 650 pund = 396 000 sp
Fellstad
	Antall pukkverk	1
	Ansatte, pukkverk	30 ≈ 65 % kapasitet
	Antall smeltehytter	1
	Ansatte, smeltehytter	35 ÷ 16 = 2,1875 65 % av 2,1875 = 1,42 ≈ 1½
	Maksimal sølvproduksjon i forhold til pukkverkskapasitet	0,4875 tonn ≈ 1 075 pund = 258 000 sp
	Ansatte, gruvearbeidere	(4 000 − 750 − 35) = 3 215 3 234 ÷ 16 = 202,125 202 × 65 % ≈ 131
	Antall arbeidsdager per år:
	Kalenderdager	365
	Ordinære fridager hver 10. dag (månefri)	3 × 12 = 36
	Ekstraordinære fridager ved høytidene	5
	Sum fridager	41
	Rest arbeidsdager	365 − 41 = 324
	Lønnsutgifter:
	Ufaglærte arbeidere, gruva: 1 sp/dag	131 sp/dag = 42 444 sp/år
	Faglærte arbeidere, pukkverk, 3 sp/dag	90 sp/dag = 29 160 sp/år
	Faglærte arbeidere, smeltehus, 5 sp/dag	7½ sp/dag =   2 430 sp/år
	Sum, lønnsutgifter	74 034 sp/år
	Driftskostnader, estimat	20 % av produksjon = 51 600 sp/år
	Driftsresultat	Årlig produksjon:   258 000 sp/år Lønnsutgifter:    −  74 034 sp/år Driftskostnader:  −  51 600 sp/år Profitt:          = 132 366 sp/år

132 366 sølvpenninger produksjon er i overkant av 827 mark sølv (se denne tidligere posten om penger). (En gammel regnefeil, 826 mark sølv, er den 27.4.2024 retta til 827 mark sølv.) Hva de velger å gjøre med overskuddet, det aner jeg ikke, men rike, det er de i alle fall. De skal vel ha to års fortjeneste inn på husbankkontoen sin (les: boden i andreetasje eller det portable hullet Mmimas har med seg overalt). Kanskje det blir påspandert byens befolkning en eller annen flott fest? Kanskje det kommer krav om flere ansatte eller mer lønn? Eller kanskje alle sammen er fornøyde? Én ting vet jeg i hvert fall: De har sluppet unna mye skatt så langt. Det spørs om det ikke kommer noen og ber om skatt snart, men det kommer jo helt an på hvilket forhold de fortsetter å ha til byen og dens borgere. Så langt er det jo gullende godt.

Den som venter får se.

D&D: kalender

Denne posten fikk oppdatert formatering den 9. oktober 2023. Jeg greide dessuten å finne et par bilder til å erstatte iallfall to av dem som ikke lenger vistes. Til sist la jeg til noen overskrifter til den nederste tabellen. Alt annet er uendret.

Universet jeg leder spillerne mine gjennom, er en salig blanding av mye rart. Jeg ønsker å gi det en følelse av historisk korrekthet, og holder derfor på å innføre et pengesystem som gjenspeiler den historiske 1:20:240-normen (som ble brukt i bokføringssammenheng), for å gjøre gull til gull.

En annen ting jeg har gjort, er å plassere småsteder med ikke mer enn en lang dagsreise fra hverandre, og spre de større byene langs viktige knutepunkt, samt å la småsted som får viktige funksjoner (som Fellstad som har fått sølvgruven oppe å gå igjen, takket være Henk, Kyrnyn, Mmimas og Cordelia) vokse, akkurat slik det var – med markeder da de kom i stand (som i Nytårn, som ikke hadde noe marked sist de var der, men nå til og med har bygd palisadevegger). Jeg har dermed forsøkt å gjenspeile de historisk-økonomiske sammenhengene også.

Bildet er fra Abe Books.

Bildet er fra Turnwatcher.com.

Jeg har altså i stor grad prøvd å hente inspirasjon fra middelalderen, slik den var, og har brukt kunnskapene jeg har fått under forelesningene, samt internett (hurra for Delta!) til å få det historiske suset over det.

Øvrig inspirasjon har vært grundig lesning av DMG og PHB, som gir god kjennskap til Greyhawk ^{1, 2 3}, en verden jeg liker og føler meg hjemme i.

I tillegg har jeg hentet en god del inspirasjon fra Forgotten Realms, slik jeg ble kjent med det gjennom Baldur’s Gate-spillene og ikke minst bøkene til Salvatore. FR-universet er satt til den europeiske høymiddelalderen, og åpner derfor for atskillig flere mekaniske løsninger, og i tillegg er det vel ikke feil å si at den høymagiske verden som skildres, i høy grad er begrunnet slik etter prinsippet magi erstatter teknologi, noe skaperen av Eberron ^{4, 5, 6} har tatt helt ut. Jeg liker idéene hans, men har til nå ikke sett meg tid eller lyst til å sette meg nok inn i Eberron til å spille helt og holdent i Eberron-verdenen.

Men, nå har jeg hatt nok digresjoner… En av tingene jeg liker ved FR-universet, er dato- og kalendersystemet. De har klart å forene et 365,2568-dagers år med et tidagerssystem. Nå vet de som spiller med meg, og de som har fulgt med på D&D-postene mine har sikkert også merket seg det, at jeg liker å spille på norsk. Det blir atskillig mer troverdig og lettere å leve seg inn i og føle og kjenne verden, når man greier å la verden leve på norsk. Derfor satte vi (Kjersti, Charlotte og jeg) oss ned og oversatte Harptos-kalenderen til norsk. Vi ønsket ikke å lage en direkte oversettelse, men snarere en som beholdt stemningen i måneds- og ukenavnene. Her er resultatet av hva vi gjorde (for en fire – fem år siden, skulle jeg tro):

Kalender i Tor-Ivars D&D-verden

#	Høymål	Høytid	Common Tongue	Alltunge
De norske navnene på månedene og dagsnavnene er bevisst skrevet med små bokstaver, for å hindre leseren i å tro at det er tvungen stor forbokstav (måneder og ukedager skrives som kjent med små bokstaver på norsk).
1	Hammer	Midwinter vinterfesten	Deepwinter	dypfrosten
2	Alturiak	— —	The Claw of Winter	vinterhold
3	Ches	— —	The Claw of the Sunsets	solfall
4	Tarsakh	Greengrass gressgrønt	The Claw of the Storms	stormgrep
5	Mirtul	— —	The Melting	smeltingen/-a
6	Kythorn	— —	The Time of Flowers	blomsterverv
7	Flamerule	Midsummer/midtsommer skuddår, også Shieldmeet/skjoldating	Summertide	høysommer
8	Eleasis	— —	Highsun	høysol
9	Eleint	Highharvestide slåttefest	The Fading	skumringen/-a
10	Marpenoth	— —	Leaffall	løvfellingen/-a
11	Uktar	The Feast of the Moon månegilde	The Rotting	høsthell
12	Nightal	— —	The Drawing Down	nyvinter

Månedskalender

Uke	Dag
Ny­måne 1. tidag	1. dag i ny­måne 1.	2. dag i ny­måne 2.	3. dag i ny­måne 3.	4. dag i ny­måne 4.	5. dag i ny­måne 5.	6. dag i ny­måne 6.	7. dag i ny­måne 7.	8. dag i ny­måne 8.	9. dag i ny­måne 9.	10. dag i ny­måne 10.
Midt­måne 1. tidag	1. dag i midt­måne 11.	2. dag i midt­måne 12.	3. dag i midt­måne 13.	4. dag i midt­måne 14.	5. dag i midt­måne 15.	6. dag i midt­måne 16.	7. dag i midt­måne 17.	8. dag i midt­måne 18.	9. dag i midt­måne 19.	10. dag i midt­måne 20.
Ne­måne 3. tidag	1. dag i ne­måne 21.	2. dag i ne­måne 22.	3. dag i ne­måne 23.	4. dag i ne­måne 24.	5. dag i ne­måne 25.	6. dag i ne­måne 26.	7. dag i ne­måne 27.	8. dag i ne­måne 28.	9. dag i ne­måne 29.	10. dag i ne­måne 30.	Høy­tids­dag 31.	Høy­tids­dag (skudd­år) 32.