Aller siste eksamen på UiT avlagt

Klokka halv åtte i morges gjorde jeg ferdig eksamen i LAT-2121 Eldre latinsk komedie. Jeg valgte å fokusere på metrikk, slik jeg også gjorde i det forrige emnet, LAT-2122 Latinsk språkhistorie. Jeg fikk A på den eksamenen, og det var en av de vanskeligste jeg har skrevet, men jeg vet ikke om jeg greier å opprettholde det til dette emnet. Jeg valgte ei uortodoks tilnærming til denne semsteroppgaven, og skreiv om metrikk, der jeg prøvde å analysere og forstå den som musiker. Jeg tror det kan bli bra, da; jeg får bare krysse fingrene.

Det som er spesielt for meg med dette, er at dette er den aller siste eksamenen jeg tar på Universitetet i Tromsø. (De heter visst det igjen …) Neste trinn på veien er å flytte, og vi er godt i gang med pakkinga. Kjersti skal dra ut i felt neste uke (Hålogalandsveien), og jeg blir hjemme mesteparten av sommeren. Jeg har arbeidet som tekster å hvile på, men vi må jobbe hardt skal vi greie å samle midlene til å finansiere et skottlandsopphold. Første tue som står i veien er å skaffe rundt 100 000 kroner til skolepenger – hvert år. Vi er ikke sikker på hvordan vi skal gjøre det, og alle tre søknadene jeg hadde inne om finansiering mislyktes. Heldigvis har jeg veiledere der som er nokså irritert over at det ikke gikk gjennom.

Nå er det uansett på tide å ta det med ro et par dager. Neste uke er det fullt kjør med teksting på dagtid og pakking på kvelden. Partiet mitt skal gradere seg på onsdag, og det blir ei uhøytidelig avslutning da, med mulig filmkveld i ettertid (man vet jo hvordan ting er). (For jeg har jo endt opp med en klubb der det å dolke en i ryggen og hvile beslutningene sine på falske premisser og ubegrunnede mistanker er i orden.)

Jeg tror jeg skal benytte muligheta nå i nærmeste framtid og legge ut oppgavene mine i bloggpostform. Det er ganske mye arbeid, særlig med tanke på referansene, men det er verdt å gjøre det.

Masteroppgave: Nytt utkast til strukturen

På slutten av forrige semester la jeg endelig frem det første utkastet mitt til kapittel 1. Jeg har lenge sett frem til å skrive denne oppgaven, og den foreløpige arbeidstittelen min er Cinaedvs – seksualmoral i førkristen romertid: Hvordan seksualitet og seksuelt avvik kom til uttrykk i det offentlige roms sosiale prosesser. De som har interesse av det, er velkommen til å lese prosjektskissa mi. Når jeg ser på den nå i ettertid, synes jeg den ene overskrifta mi, Estne historia magistra vitae?, er pretensiøs, men den står nå en gang slik den er. Tilbake til saken: Jeg la endelig frem utkastet mitt, og det fenget folks interesse. Men så kom tilbakemeldinga mi fra professor Richard Holt, hovedveilederen min: Han syntes det virket veldig interessant, men (…), but it’s a recipe for disaster. Han hadde helt rett. Da han gikk gjennom oppgaven min, slik jeg hadde lagt den opp, kom han frem til at jeg hadde skissert ei arbeidsmengde som tilsvarte syv–åtte avhandlinger, noen av dem på størrelse med ei doktoravhandling. Jeg måtte gjøre noe, men jeg visste ikke helt hva.

Jeg fikk god tid til å tenke mye i sommer, og jeg har gjort nettopp det. Jeg hadde egentlig tenkt å jobbe med å lage en database ut fra lovbøkene (Digesta-ene), men det ble ikke gjort noe masteroppgavearbeid i det hele tatt i sommer; i stedet konsentrerte jeg meg om å prøve å holde hodet over vannet, å arbeide og å trene. (At jeg blir mer utslitt av å være belemret med ei mental helse under pari enn av å dra på trening, er nokså frustrerende, men det er nå en gang slik det er.) Jeg begynte å få litt mer oversikt over idéene mine da jeg kom tilbake til Tromsø, og slik jeg ser det nå, er det klart hvordan oppgaven må struktureres. Oppgaven skal kort fortalt 1. se på lovarbeidet rundt ekteskap, seksualitet og seksualmoral, og herunder seksuelt avvik, og 2. se på hvordan dette er representert i romersk lyrikk og komedie. Her er den foreløpige grove skissa mi over hvordan oppgaven skal bygges opp:

• Kapittel 1: Introduksjon («Fortale»?), presentasjon av problemstilling &c.
• Del 1: Lovene
• Kapittel 2: Keiser Augusti moral- og ekteskapslover, leges Iulia & Papia Poppaea (kan man skrive det slik?).
• Kapittel 3: Senere keiseres lovarbeid ifht. ekteskap og moral.
• Hvordan dette kapittelet skal legges opp, er jeg noe usikker på, men dette er bare ei grov skisse, som sagt.
• Del 2: Litteraturen
• Kapittel 4: Hvordan holdninger til seksualitet og seksuelt avvik kom til uttrykk i lyrikken.
• Catullus:
• Slutten av republikken, altså forut for Augusti regjeringstid.
• Drømmende romantiker (f.eks. Catullus 5, og en haug med andre dikt),
• men mann med ordene i behold og evne til å forsvare æra si(Catullus 16).
• Tibullus:
• Under Augustus.
• Et levende paradoks:
• Anti-militaristisk dikter,
• men del av ridderklassen, så med andre ord hærfører.
• Drømmende dikt om den vakre ungdomstida.
• Bonderomantikk?
• Sulpicia:
• Under Augustus.
• Eneste romerinne hvis lyrikk er bevart (det finnes riktignok noen små fragmenter av andre dikterinner.
• Som Catullus skrev også hun til et pseudonym.
• Kapittel 5: Hvordan holdninger til s. og s.a. kom til uttrykk i komediene.
• Jeg vil anta at det her er mest hensiktsmessig å se på én komedie, og da velge en komedie fra den seinere keisertida.
• Del 3: Funn
• Kapittel 6: Det virker naturlig at det er i dette kapittelet jeg trekker linjene mellom lovarbeidene og hva vi kan si om det romerske samfunnet ut fra samtidsdiktninga.
• Kapittel 7: Konklusjon.

Med dette som utgangspunkt, håper jeg å kunne sende et nytt førsteutkast til første kapittel i løpet av neste uke. Jeg har for øvrig planlagt å legge frem en tekst på neste masterseminar.

Så da er jeg endelig i gang! Jeg ser faktisk positivt på arbeidet fremover nå, og tror det kommer til å være mulig for meg å gjennomføre det på normert tid. Jeg har dessuten meldt meg opp i «LAT-2115: Latinsk tekstlesing, valgfrie tekster»; dermed får jeg grundig studium av originaltekster i forelesnings-/seminarform, uten at det blir ei ekstrabelastning. Jeg blir nødt til å bruke ekstra mye tid dette semesteret på latin-arbeidet, så jeg ser for meg at to og en halv av fem dager kommer til å gå med til latinen, en halv dag til forberedelse av databasen over lovtekstene, og de siste to dagene til å arbeide med det siste obligatoriske emnet (HIS-3004: Historiedidaktikk). Jeg trenger å ro i land en sterk karakter i dette emnet, med tanke på hvordan det gikk forrige semester.

Bacheloroppgave i historie: endelig fullført

En slitsom høst er snart ferdig; det eneste som gjenstår nå er eksamen i ex. fac. på torsdag kommende uke. Denne høsten hadde jeg altså valgt å skrive bacheloroppgave, som i historie ikke er et obligatorisk emne. Vi hadde fire samlinger i løpet av høsten, og jeg var allerede fra tidlig av klar over hva jeg ønsket å skrive om, men prosessen skulle vise seg å ikke bli så enkel som jeg håpet

Første post om bacheloroppgaven var «Bachelorprogrammet påbegynt», skrevet lørdag 1. september 2012. Den andre, «Bacheloroppgave II: Problemstilling», ble skrevet tirsdag 4. september 2012. Siden da kunne jeg selvsagt skrevet mer, men skriving og lesing – i stor grad på andre fag – kom i veien. Så kom innspurten, og så gikk det bra til slutt likevel.

Det jeg håpte å kunne ta for meg, var – ikke overraskende – romerne. Jeg hadde fra forsommeren tenkt på å skrive om engelsk økonomi i tidlig middelalder, men oppdaget etter hvert hvor mye jeg savnet å lese om og studere antikken. Jeg satte emg derfor fore å forsøke å få skrevet om romerne i stedet, men det skulle vise seg å ikke la seg gjøre. Den endelige oppgavetittelen min ble derfor Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Oppgavens emne valgt, måtte jeg bestemme meg for hvilken periode jeg skulle ta for meg. Jeg ønsket å fokusere på tida fra rundt år 600 til rundt år 1000, men dette forutsatte at jeg sa litt om bakgrunnen for situasjonen i England rundt tida da myntvesenet (gjen)reiste seg, og jeg måtte naturligvis også ta litt for meg situasjonen rundt år 1000, slik at trådene, utviklingstrekkene, kunne nøstes opp for leseren. Heldigvis slapp jeg å snakke alt for mye om området utenfor England, noe som begrenset oppgavens omfang betraktelig. Likevel, ettersom England ikke var isolert, var det likevel nødvendig å ta for seg de omkringliggende områdene kort. Oppgaven har dermed blitt ganske omfattende, og jeg måtte derfor snakke om store emner i svært korte trekk.

Muntligeksamenen skulle ta for seg nettopp det. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før en eksamen som til denne, og det med god grunn! Selv om jeg syntes jeg hadde levert et godt produkt, var det såpass mange ting jeg var usikker på om jeg hadde tatt for meg godt nok, med god nok kvalitet, til at jeg kom til å få den karakteren jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor for ikke å sjekke karakteren min før jeg gikk inn; karakterene ble publisert halv ti på morgenen samme dag som muntligeksamenen. Dette spurte de meg om, da jeg kom inn (om jeg hadde sett hva jeg fikk), og jeg svarte at «Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker ikke å vite hva jeg har før jeg går inn, slik at jeg kan møte eksamenssituasjonen med blanke ark.»

Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om hva jeg syntes var oppgavens sterke og svake sider, og snakket litt om det. Videre snakket vi litt om språk, og den eksterne sensoren var svært begeistret for at jeg skrev på radikalt bokmål; jeg var den eneste av de åtte han hadde lest som hadde gjort det. Språk er viktig, fortalte jeg, og jeg mener hvordan man formulerer seg har mye å si for hvor lett man greier å kommunisere med mottakeren. Jeg valgte derfor radikale former av substantivene, fordi disse er tettere knyttet opp mot dialekten min.

Professor Richard Holt hadde, ikke overraskende, vanskelige spørsmål til meg. Jeg ble spurt om hva sceattas var for noe, hvorfor de ble til, og kom etterhvert frem til de riktige svaret (handel med frankerne/merovingerne); han spurte videre om hvordan man vet hvor mye mynter som ble slått. Jeg ble spurt en hel masse andre spørsmål også, og jeg svarte godt på alle bortsett fra et av dem, der jeg måtte be om hjelp i riktig retning.

Da jeg var ferdig, ble jeg spurt om å vente på gangen, og jeg ble etter ei stund kalt inn. De fortalte meg: «Hvis du ser på oppslaget i gangen, vil du se at det der står det en B. Men det er en sterk B, og som vi sa innledningsvis likte vi oppgaven din veldig godt. Du har vist at du har en veldig god oversikt og vi mener derfor du skal ha en A.» Hurra! Og slik ble det.

Til slutt spurte de meg om jeg hadde noen planer for et masterstudium, noe jeg allerede har tenkt på lenge. Så langt har jeg penset meg inn på å skrive en oppgave om hvordan mannsrolla utviklet seg gjennom antikken, avsluttende med keisertida. Vi får se hva det blir til; spennende blir det i hvert fall.

Oppgaven hadde aldri blitt det den var uten alle de gode vennene jeg har her oppe. Kjersti har selvsagt vært essensiell, for det har vært mange sene kvelder på universitetet, og hun har vært svært tålmodig. Marie-Victoria, ei fantastisk jente, har vært suveren å ha i nærheten, og mange gode klemmer har gjort dagene lettere. Weronica har hjulpet meg også, og som vordende historiker, kunne hun gi tilbakemeldinger som andre ikke så. I tillegg har jeg fått god hjelp av blant andre Sjart (Jens-Arthur). Sist, men ikke minst, må jeg ikke glemme Robert, som hjalp meg med redigering av et par av bildene. Så alle de som har vært så vennlige, får herved en stor, stor takk.

De som ønsker å lese oppgaven min, kan gjøre det via Google Disk. Jeg har foreløpig ikke korrigert de småfeilene jeg fant etter å ha levert den inn, men lenka kan jeg nå gi likevel. Så her er den: Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Bloggen er ikke død…

… det tar bare en stund til jeg kan skrive igjen.

Dette semesteret skriver jeg bacheloroppgave i historie; merkelig følelse å gjøre det når jeg har ett semester igjen av bachelorgraden min. Mye skjer for tiden, men jeg kan ikke ta meg tid til å skrive om det for tida, så jeg håper de av dere som følger bloggen vil ta dere tid i løpet av juleferien og se hva jeg har å fortelle i stedet. Jeg lover å komme sterkt tilbake!

På egne bein igjen…

Exāmen philosophicum II: muntlig eksamen

For kort tid siden skrev jeg om skriftligeksamenen min i ex. phil., og i dag hadde jeg muntligeksamen. Egentlig burde jeg lese på eksamen til i morgen nå, men jeg trenger å få det ut av systemet så jeg greier å konsentrere meg videre.

Jeg sov dårlig i natt; jeg tror jeg var våken fra ca. tre til seks, men de siste to timene sov jeg nokså greit. Jeg kom meg opp, tuslet på badet og tok meg en dusjet, og nybarbert og velduftende tok jeg på meg den grå dressbuksa, ei burgunderrød skjorte og et skråstripete slips. Jeg synes det var godt å gjøre seg litt ordentlig før jeg skulle av gårde. Jeg laget meg en god frokost, leste litt videre samtidig (Descartes), og dro til universitetet klokka kvart på ti; eksamen skulle starte elleve. På uni, etter å ha funnet ut hvor eksamen skulle være (det viste seg å være i undervisningsrommet vårt) traff jeg på en kar fra Alta som kjente meg igjen fra samlinga med masteren, og vi snakket litt om hvordan det gikk med lesinga, hvordan det gikk med treninga, og planene hans for videre gradering. Så tuslet han bort til noen kjente, jeg leste litt videre, og gikk så ned på Imladris, hvor jeg ble sittende å prate med Kim André om hvordan Aristoteles’ filosofis konklusjoner hadde vært hvis han hadde hatt tilgang på den kunnskapen vi har i dag. Premisset jeg la frem, er at siden metoden er god, ville en endring av forutsetningen ført til nye konklusjoner; Kim mente at metoden og forutsetningen begge var god, så han ville ikke endret på noe. Diskusjonen var interessant og fruktbar.

Så var det på tide å gå opp. Jeg kom inn, leverte fra meg boka til ham, og ble gitt plass ved bordet. De kommenterte først oppgaven min, og mente den var interessant lesing – de likte den – og nevnte at jeg hadde tatt opp både Aristoteles, utilitarismen og Kant. Første spørsmål kom, og det var om jeg kunne si litt om Platon, hvorpå jeg repliserte om de var ute etter idélæra, som ble bekreftet, og jeg snakket om læra hans, først med eksemplene om et tres refleksjon i vannet; deretter en sirkel i sanda – et vognhjul – den matematiske definisjonen av en sirkel – idéen sirkel; for så å fortelle hulelignelsen og trekke sammenligninger til Sokrates og The Matrix-trilogien (og benevnte skipskapteinene nærmest som Sokrates-er reisende rundt og opplyse folk). Deretter ble jeg spurt om å forklare hvilke endringer som kommer med Aristoteles’ tenkning, og jeg la ut i det vide og brede om form og stoff, om sjelene, om hvordan form og stoff er sammenknyttet og hvordan sjela dermed dør med stoffet. Etter det ble jeg spurt litt om Kants etikk; hva den gikk ut på. Jeg måtte tenke meg litt om, men kom raskt til svaret pliktetikk, og de ba meg om å utdype hva det gikk ut på. Den rette handlinga var selvfølgelig svaret, og jeg kom med noen eksempler på hva det kunne være. Spørsmålet videre var hvor den rette handlinga, plikten, kom fra. Selv om Kant mener det kommer fra inni oss, kommenterte jeg at jeg mente Freud hadde et viktig poeng med å koble inn superegoet også. «Men dette er ikke hva Kant mener.» «Nei, det er det ikke; men jeg er uenig med Kant.» Det så ut til å score godt. Videre snakket jeg litt om hvordan det kan være komplisert å se forskjellen på utilitarisme og pliktetikk til tider, når man tar de mer ekstreme eksemplene; dette da med bakgrunn i det kategoriske imperativ.

De var meget fornøyde, og etter å ha vært ute ei lita stund, ble jeg tatt med inn igjen, satt ned ved bordet, og fikk vite at jeg hadde fått karakteren A!

Nå har jeg kommet hjem igjen, og skal gjøre meg klar til eksamen i morgen i HIS-1002, hvis det blir, da. Vi har fått e-post fra universitetsdirektøren om at det muligens blir streik fra i morgen. Vi får se hva som skjer, for uansett må vi møte opp på eksamensstedet til rett tid.

Første time hos psykologen

Da var det gjort; jeg har hatt den første timen min hos den nye psykologen, (den var strengt tatt egentlig på slutten av november i fjor, men så lenge siden som det er nå, ble det i grunn en ny førstetime) og det gikk i grunn ganske så greit. Jeg fikk snakket litt om hva som skjer for tiden, hva jeg tenker, hva jeg gjør for å håndtere situasjoner, og litt om hva vi snakket om i november.

Det første hun skal gjøre, er å kontakte Molde for å få epikrisen min derifra; utfra den skal hun lage seg noen notater, og så møtes vi igjen mandag neste uke klokken 9⁰⁰ for oppfølging. Det virker som hun legger mer planer for det som skal skje enn han jeg var hos sist, og jeg har fått et veldig godt inntrykk av henne. Jeg håper dette gir meg det jeg trenger for å finne veien videre. Eriksson hadde sikkert sagt at jeg henger tilbake i en tidligere krise som ikke har blitt vellykket løst, og det kan vel hende han har rett i det.

To ting skal skje fremover, og jeg er smånervøs for begge delene. For det første skal jeg ta nye personlighets- og depresjonstester. For det andre skal det vurderes hvorvidt jeg skal begynne med medisiner. Det siste håper jeg jeg slipper, men hvis det er det som må til, får det bare stå til. Selv om det fritar meg for de dype bølgedalene, vil jeg ikke, tror jeg, gi slipp på bølgetoppene; jeg har ikke lyst til å bli en emosjonelt flat person. Men det kan hende det likevel er veien; vi får se.

Jeg benytter anledningen til å ønske meg selv lykke på veien, og et lykke til med oppgaveskrivinga, som jeg i grunn henger litt etter på.

Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.

Den olympiske genealogi

Dersom du vil vite litt mer om dem, ta en titt på denne teksten og denne presentasjonen.

FIL-1010/ANK-1230: Løgner ulik sannheten

Jeg har akkurat gjort ferdig et sammendrag av Elizabeth Belfiores artikkel «“Lies Unlike the Truth”: Plato on Hesiod, Theogony 27» til presentasjon på fredagens forelesning i antikkens filosofi. Det er strengt tatt per i dag kun et utkast, men de som måtte ha interesse av det, kan lese artikkelen på lenken over, og sammendraget her.

Det var en fryktelig vanskelig artikkel å arbeide seg gjennom, synes i hvert fall jeg, selv om jeg helt fra første gangs lesing synes det var en utrolig god artikkel. Dere får nå selv avgjøre. Konstruktiv kritikk i forkant av forelesningen mottas naturligvis med takk.

FIL-1010: Antikkens filosofi – om Sokrates’ forsvarstale

David: Sokrates’ død. Bilde som viser Sokrates når han får giftbegeret, hvilket vil si fullbyrdelsen av dødsdommen hans.

Og da, endelig, var det første arbeidskravet i antikkens filosofi fullført. Jeg er også på denne oppgaven veldig usikker på om jeg har truffet godt eller ikke. Den som vil må gjerne lese den, og kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger.

Angående det siste avsnittet i oppgaven: Charles Dickens kan bare gå og legge seg.

HIS-1001: Om korstogene

"The capture of Jerusalem by Jacques de Molay in 1299", by Claude Jacquand, Versailles, Musée National Chateau et Trianons. This depiction was commissioned in the 1800s, but is about an event in 1299 that did not actually occur. There was no battle, and Molay was nowhere near Jerusalem at the time.[3] In reality, after the Christians lost control of Jerusalem in 1244, it was not under Christian control again until 1917, when the British took it from the Ottomans.

Det første arbeidskravet ble fullført i dag, og resultatet er «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens». De som har interesse av det, er hjertelig velkommen til å laste ned oppgaven, men jeg advarer: dette er ikke det beste jeg har levert, og har så absolutt potensiale for forbedring.

Nå er det videre lesing av Sokrates' forsvarstale, for innlevering av første arbeidskrav innen i morgen.

Eksamen i ANK-1220: Det går fremover

Inntil videre blir det lite oppdatering av bloggen min, men jeg kan nå vise de som har interesse av det hvorfor:

Som dere ser, jeg står på og skriver, og jeg må få lov til å si at jeg er ikke så rent lite stolt! For de som er nysgjerrige: Jeg skriver om kjønnsrollene i det romerske samfunnet og årsaken og virkningen av leges Iulia og Papia Poppæa.

Skryt for nichirenbuddhismebesvarelsen min

Jeg gjør dette kort og konsist. Slik skrev han om oppgaven min:

Hei og takk for besvarelsen om Nichiren. Den er meget god og du skriver klart, tydelig og saklig. Har egentlig ingen andre kommentarer enn at dette var en meget vel utført oppgave! Kanskje vil du jobbe mer med Nichiren-buddhismen på neste nivå (bacheloroppgave)???
roald

De som har lyst, kan lese oppgaven via googledokumentsida mi. Jeg kan like gjerne ta med lenker til de øvrige REL-1005-oppgaven mine òg, så her er de:

Oppgavene mine i REL-1005
• Muntlig presentasjon: How Buddhism Came to Korea
• Refleksjonsoppgave 1: Begrepet «karma» i buddhismen
• Refleksjonsoppgave 2: Særtrekk ved nichirenbuddhisme

Eksamensstress…

GAH! Jeg oppdaget akkurat at jeg har tatt feil av når jeg skal levere inn ANK-oppgaven min. Jeg trodde jeg hadde til neste fredag, men den skal inn denne fredagen. Phoi! Nå begynner nervene å komme.

D&D: Vinter'n er her: Tid for rollespill!

Endelig snø

Parkeringsplassen utenfor Universitetsbiblioteket med bilspor i nysnøen

(Som om det ikke er tid for det hele året…)

I dag har det lavet ned stort sett hele dagen, og det hvite vinterteppet kler omverdenen i vakker renhet. Nå begynner den beste tiden av året å nærme seg, og det gjør jo at man òg kommer på at det er på tide å starte innspurten mot jul. (Til min store forferdelse så jeg «Jule marsipan» i butikkhyllen i helgen: Freia, Nidar og alle dere andre: 1) Lær dere å skrive norsk! 2) Vær så snill! Vent nå i det minste til sent, sent i november med å legge ut julevarene til salgs. Alle helst skulle dere ventet til 1. desember (eller første søndag i advent).) Kjersti og jeg skal feire jula på Haugen i år, og det blir nesten fullt hus der, med Ingrid-Elin og Joe til stede også.

Riksvergens organisasjon

Riksvergens organisasjon.

Til Kjerstis solokampanje utviklet jeg dette organisasjonskartet for hærstyrkene som fikk navnet Riksvergen. Jeg synes det ble ganske så bra, så hvorfor ikke dele? Jeg kan nevne at fargene som brukes representerer metallene slik:

• Mørkegrå: jern
• Lysebrun: kobber
• Lysegrå: sølv
• Gul: gull

Er det noen andre som har utviklet hærsystemer, så må dere gjerne kommentere og fortelle meg om dem. Nå: tilbake til «Roms ældste historie».

Bloggstatistikken min

Etter at jeg begynte å ta av på skrivingen for et par måneder siden, har besøkstallet her blitt stabilt høyt. Jeg har faktisk hatt en jevn økning ganske lenge nå (sett over tid), og det er jo hyggelig, for det tyder på at det er mange som er interesserte i å vite hvordan jeg har det, eller høre på hva jeg har å si.

Dersom statistikken slår til i dag, får jeg 47 besøkende, som kommer til å bli en suveren forbedring av den tidligere rekorden fra i fori-forigår med 36. Kom og besøk meg og klikk på "Følg" øverst til venstre hvis du liker det du ser!

Dagen i dag har for øvrig vært slett-ikke-verst. Jeg startet ca. klokka seks på avisruta, og klokka sju var jeg her på Haugen igjen. Jeg har ikke spist ennå, for jeg har gjort en del forarbeid til klubbmesterskapet, blant annet ved å få sendt ut invitasjon til de andre klubbene, fått godkjent mat- og reisedekning for tilreisende dommere, lest litt mer om koreansk, og nå snakker jeg med Robert.

En del av de gamle tingene som har giret meg opp og fått meg i godt humør har kommet tilbake. I går leste jeg gjennom hele eksamensoppgaven min i pedagogikk og fagdidaktikk, høyt, for Mamma, jeg så gjennom noe av det jeg har skrevet av musikk, og jeg begynte å savne fast orgelspilling mer enn på lenge. Det er virkelig ikke tvil om at det er musiker jeg er, og da organist. Nå er det bare å finne tilbake til den gamle gløden, og tiden til å gjøre det. Og forresten skal det kombinere med min nerdete, lingvistiske interesse, slik at jeg om et år eller to kan si at jeg begynner å kunne koreansk.

Sortering av gammelt ræl

De siste par dagene har det gått med mye tid til å sortere alt det gamle jeg har på harddiskene mine. Dessverre er ikke ordenen like god som jeg hadde håpet på – et resultat av dårlig råd som har ført til små, gamle, brukte harddisker og filer overalt. Nå som jeg begynner å finne frem igjen, ser det ut til at jeg rett og slett kommer til å lage et helt nytt system på “Arkiv”-katalogen min. Det blir vel, det blir vel.

Det jeg gremmes over, er at jeg bare finner én eneste av alle komposisjonene mine. Jeg håper jeg skal greie å rote det frem fra en eller annen annen stasjon/disk/penn eller noe slikt, men hvis ikke, blir det sending av e-post til herr Brose.

Inntil da, kan de som er interesserte få lese eksamensoppgaven min i pedagogikk og fagdidaktikk fra våren 2004. Tilbakemeldinger mottas med takk, men er ikke påkrevd. For å få hånd på den, send en e-post til meg, så sender jeg en kopi av Musikk og kampkunst – like ulikheter tilbake.