Viser innlegg med etiketten d20. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten d20. Vis alle innlegg

onsdag 2. februar 2011

D&D: forenklet beregning av nedtyngethet

Skålvekt med d20 og gammel bok

At D&D-skaperne valgte å bruke pund som grunnenhet i D&D er naturligvis begrunnet med Gygax og kompanis bakgrunn som amerikanere, men også Gygax' historiske interesse og grundighet, som man kan se ved flere anledninger. (Exempli gratia Gygax om Conan, Gygax om religion, Gygax om miniatyrer, Gygax om Chainmails grad av fantasielementer.) På Delta's D&D Hotspot fant jeg et interessant system for å forenkle dette. Pund er vel og bra, men det blir til slutt fryktelig komplisert å holde oversikten på hvor mye man bærer. Han har derfor lansert et forslag til et virkelig strømlinjeformet, raskt og enkelt system for å finne ut hvor mye man bærer, som i tillegg gir en større grad av historisk nøyaktighet. Prinsippet er enkelt:

  1. 1 stein = 14 pund
  2. Man må kun behandle små, ettsifrede tall.
  3. Med utgangspunkt i OD&D-listene, lister han opp følgende eksempler:
    • 4 stone -- Plate mail.
    • 2 stone -- Chain mail.
    • 1 stone -- Leather, shield, polearm, halberd, pike, two-handed sword, morning star, flail, battle axe, staff, pole, standard rations, 1000 coins
    • 1/3 stone -- Helmet, sword, spear, mace, handaxe, bow, arrows, water/wineskin, lantern, torches, rope, spikes, iron rations
    • Alt annet ignoreres, med mindre man får veldig mange av en gjenstand
Som eksempel på hvor raskt det kan gjøres, gir han følgende liste:
  • Plate mail (4)
  • Battle axe (1)
  • Shield (1)
  • Helmet (*)
  • Mace (*)
  • 50' Rope (*)
  • 12 Iron spikes (*)
  • Iron Rations (*)
  • Backpack
  • Small sack
  • Dagger
Det som står i stjerner, er såpass tungt at det tas med i regnestykket som en tredjedels stein. De øvrige regnes ikke med. Regnestykket blir slik:
4 + 1 + 1 [3 + 2 tredjedeler rundet av opp =] 2 = 8.

Når det gjelder bruken av det i forhold til styrke, vet vi at det er tre grader av å være tynget: lett, middels og tung (tilsvarende med rustning). Systemet med stein kan lett overføres til dette:

  1. Når antall stein ≤ ⅓Str: = lett
  2. Når antall stein ≤ ⅔Str: = middels
  3. Når antall stein ≤ 11Str: = tung
  4. Når antall stein ≤ 21Str: = overtynget, maks halv fart.

Jeg har spurt han om hvordan dette fungerer med firbeinte skapninger, og skal kikke litt på reglene for 3.5 for å se hvordan dette eventuelt kan overføres. Jeg er i hvert fall besnæret av simplisiteten og elegansen i løsningen hans.


For øvrig kan jeg referere til den tidligere artikkelen min Mål til bruk i middelalderrollespill, der jeg tar for meg lengde- og volumenheter. Areal og vekt vil bli tatt ved en eller annen senere anledning.

mandag 8. november 2010

D&D: Rollespill med Kjerstis Myia Dako

Av og til er det bare én kur som virker: Rollespill. Kjersti lagde for lenge siden en flott karakter ved navn Myia Valeria Dako, ei blond, tropisk brun krigerske. Hun har lagt på hylla ganske lenge, men i kveld ble hun tatt frem igjen. Jeg har tidligere postet om det militære rangsystemet jeg lagde for henne, og selv om jeg ikke har satt meg ordentlig inn i hvordan reglene som ble laget for utkjemping av store slag fungerer, så har det fungert bra så langt.

Første gangs kasting med gigantterningen jeg fikk hos Charlotte på 30-årsdagen min.

Ingen ting symboliserer rollespill bedre enn den tyvesidede terningen, og kveldens spill ble raskt startet med mitt aller første spillkast med den enorme d20-en jeg fikk fra Charlotte i bursdagsgave. Noen gigantiske skorpioner hadde gravd seg ned i ly for ørkenstormen, og jeg måtte sjekke hide-resultatet deres. Utrolig nok (nei, har du sett!) så hun dem. De var jo bare store som små lastebiler.

Slaget mot de to enorme skorpionene.

Se de fine skorpionene! Ja, jeg vet det. De ser ut som lus…

De snek seg inn i gangen, inn til høyre og var stille nok til ikke å vekke en haug med orker som lå og sov i køyesenger. De ble behørig drept, stilt og rolig (det hjalp også med en stillhetsmagi), men da de skulle ut igjen, hadde de tydeligvis blitt observert av den halvsovende vaktposten oppe i enden av gangen.

Drapet av de sovende orkene. Deretter slaget i gangen.

Ja, bildet er fryktelig ute av fokus, men jeg orker ikke å pakke ut tavla fra kofferten og ta bildet på nytt.
Etter å ha fått utgangsdøren pepret med bolter gjentatt ganger, stormet Myia ut, angrep den første og beste hobgoblinen (og kløyv' han), hvorpå de andre fulgte etter og til slutt tok knekken på hele gjengen. Det stille, snikende oppdraget ble akkurat høylytt. Heldigvis uler sandstormen fortsatt utenfor, så sannsynligvis er det ingen som hører dem. Den som venter får se.


Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg kan og vil. Også for å vise frem den fine tavla jeg fikk. Jeg har sagt det før, og jeg mener det fortsatt: D&D er verdens beste hobby.

onsdag 3. november 2010

D&D: Rocharan'nore | Litt om trening | Litt vas

Foreløpig bilde av det selvskapte riket Rocharan'nore, tegnet for hånd, med blyant. Viktige steder er Thorva, Fellstad, Nytårn og Horvath, samt jungelbyen som foreløpig ikke er navngitt.

Først av alt tenkte jeg at jeg skulle laste opp et bilde av verdenen jeg har holdt på med den siste uken. Rocharan'nore (/ˌrɒkhaˈrʌnnɒre/ hvor /-kh-/ har utviklet seg til en /-x-/), direkte oversatt «Hestekongens rike» er verdenen hvor Mmimas og Cordelias eventyr har utspunnet seg, og jeg begynner å bli svært så fornøyd med det foreløpige resultatet. Bildet er dessverre ganske mørkt, men en tålmodig sjel klarer kanskje å se hva som er der (i hvert fall når det forstørres. Jeg skal forsøke å få lastet opp et godt, klart bilde når alt er ferdig. For øvrig: dette er verdenen jeg kommer til å spille i med både den nye (enda ikke oppstartede) jentegruppa her i Tromsø og skypegruppa. Frihavn er en plass vest for Thorva, tror jeg. Horvath må relokaliseres, for det stemmer ikke med tidligere beskrivelser jeg har gitt. Tilsvarende gjelder Nytårn og dets omkringliggende terreng.

Som en digresjon: her er et bilde av meg med terningen jeg fikk av Charlotte:

Bilde av meg med den store, sorte d20-en jeg fikk i bursdagsgave fra Charlotte, holdt foran nesen min.

Treningen i går var en slik god-god trening – virkelig av den gode, gamle sorten – der vi fikk gått gjennom bevegelighet, grunnteknikk, balanse, styrke, mønster, utholdenheet, spark, stegsparring… Faktisk tror jeg vi gjorde alt i løpet av treningen. Og da treningen var ferdig var jeg øm og sliten i musklene, og det føltes virkelig godt. For øvrig kan nevnes at 사범님 Larsen var og holdt grunnteknikk med elevene mine i rundt femti minutter. Jeg håper de lærte like mye som han underviste. Det ble i hvert fall en veldig god trening.


Til slutt, står det i overskrifta, litt vas. Her er signaturen jeg har hatt i Skype i en evighet:
«Regis quæstionem» ludo, ergo sum. Hvilket betyr «Jeg spiller «King's Quest», altså er jeg.»
Whatever makes your cow go "moo-moo"! Hvor det kom fra? Aner ikke. Det bare datt inn i hodet mitt en dag, og jeg ble i godt humør av det, så jeg skrev det ned.
景雷射 – Jein lei sure – “Mountain pasture with hooked road, Thunder-Archer” – Krogsæter, Tor-Ivar. Dette er en oversettelse av betydningen av navnet mitt til kinesisk, med takk til 大刚. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg sier navnet hans, men jeg ble kjent med ham via Skype.