Beer52

The White Hag: Phantom (hazy IPA); Tooth & Claw: One Eye (IPA); Bristol Beer Factory: Espresso Martini (espresso milk stout); Fyne Ales Farm Brewery: Nevermore (cold brew coffee porter); Ferment &Numero; 62; en pose (som er veldig dårlig avbildet) med månedens knask: sprø erter med lime- og chilismak fra Cheekyp’s; Buxton Brewery: Nargil (coconut pastry stout); Helles: Büro (pils etter den tyske reinhetsloven); Brew York Beer: Rhubarbra Streisand (rhubarb milkshake pale); Paradise: Hazy Pale Ale (dry-hopped pale ale).

En av gavene jeg fikk til 40-årsdagen min, var et abonnement på Beer52 fra Robert og Aprille. For £ 24 i måneden, får man tilsendt ei kasse med åtte–ti flasker brygg utvalgt for anledninga, et lite medlemsblad som er glimrende produsert, og noe knask til brygget. Å endelig ha muligheta til å være del av den nye bryggeribevegelsens uten at det ruinerer en (les: norske alkoholpriser), er herlig, og å betale 2,40–3 pund per brygg, er vel verdt prisen. Enda viktigere er kanskje dette: Hvem blir vel ikke glad over å få en pakke som dem over og under, på toppen av det hele levert rett på døra?

Søknad om ph.d.-stipendiat i Glasgow

Denne sommeren var jeg i London og besøkte Ingrid-Eling og Robert. Målet med ferien var å knytte akademiske kontakter, og det lyktes jeg med; jeg fikk særlig god kontakt med Matthew Fox fra Glasgow, og gjennom ham Catherine Steele. De har fulgt meg tett siden da, og jeg har jobbet med prosjektskissa med dem. Og nå …:

Nå er det med andre ord bare å vente på resultatet. Fingrene krysses! Matthew sa i den siste e-posten han sendte til meg at prosjektet var It looks very strong og at Your project comes across clearly, which is the main point. Det lover jo godt.

Nå gjenstår det bare å greie å fullføre eksamenene mine her. Jeg har brukt litt for mye tid av eksamensskrivetida mi på å gjøre ferdig søknaden. Jeg gjør ferdig det 80. studiepoenget mitt, denne gangen i latinsk epigrafi. Men nå er den sendt, den er bekreftet mottatt, og jeg kan konsentrere meg om skrivearbeidet. Jeg gleder meg.

Masteroppgave: Hvorfor det tar lang tid å skrive en akademisk tekst

Jeg har store ambisjoner om å bruke bloggen til å rense hodet for rusk og rask i løpet av dette semesteret, som er semesteret jeg skal levere inn masteroppgaven. Første forsøk på det, blir å fortelle veldig kort om hvorfor det tar så lang tid å skrive en akademisk tekst; greier man ei side per dag, har man tross alt gjort en veldig god jobb.

I dag har jeg i løpet av de siste tre timene skrevet følgende tekst:

(–––) I følge Cicero rømte M. Antonius, og han ble ved hjelp av venner som ville ham vel, hjulpet hjem i det skjulte. Saken er alvorlig, for hvis Cicero hadde lyktes i å få ham dømt, er det ikke utenkelig at han hadde kunnet dømmes etter lēx Iūlia maiestātis, som skal ha tredd i kraft i løpet av 48 fvt.⁷⁶ Forbrytelsen var faktisk så alvorlig at selv vanærede, soldater, slaver, frigitte menn, og til og med kvinner, var gitt anledning til anklaging eller høring om saken.⁷⁷

⁷⁶   D.48.4.1.1, D.48.4.3. [Obs!] Den eneste kilden jeg til nå har funnet som bekrefter denne dateringen, er Wikipedia-artikkelen «Law on Maiestas». Denne har et språk som er utypisk for Wikipedia, og som etter all sannsynlighet er kopiert rett fra Encyclopædia Britannica (1910–1911-utgaven – altså 11. utgave), som den refererer til. Jeg avventer tilsendelse av artikkelen dette skulle måtte stamme fra.

⁷⁷   D.48.4.7 og .8.

Noen av bøkene fra 11. utgave av Encyclopædia Britannica.

Project Gutenberg: Ei fantastisk kilde til gammel litteratur, gratis og åpent tilgjengelig for alle.

Det er kanskje ikke store greiene, skulle man tro. Vel, den siste setninga krevde leting og oppslag i Digestene (Watson, Alan: The Digest of Justinian, University of Pennsylvania Press, Philadelphia PA, 1998 (revidert utgave), første gang utgitt i 1985), Studying Roman Law (du Plessis, Paul: Bristol Classical Press / Bloomsbury, 2012), Wikipedia-artikkelen Law on Maiestas, med tilhørende søk etter den rette artikkelen i nettutgaven av Encyclopædia Britannica (som ikke hadde den). Deretter ved å gå opp på KS-biblioteket og lete i Encyclopædia Britannica, dagens papirutgave, Der neue Pauly, og Brill’s New Pauly, som heller ikke hadde noe. Etter det ble det en tur opp på PJ-biblioteket og få hjelp der, som resulterte i tre potensielle treff og ett utlån, men ingen hjelp i det. Til slutt var det ned hit på lesesalen igjen for å se om jeg kunne ha noe mer hell med den digitaliserte 1910–1911-utgaven Encyclopædia Britannica, men etter mye leting fant jeg ut at det bindet artikkelen potensielt kunne stå, ikke var digitalisert enda.

Enden på visa ble at jeg spurte Robert om han kunne stikke en tur innom British Library og se om de hadde den gamle utgaven der. Inntil videre må bare fotnoten stå som den står.

Så slik er en students hverdag. Og dette har jeg lyst til å leve av? I grunn, ja.

Bacheloroppgave i historie: endelig fullført

En slitsom høst er snart ferdig; det eneste som gjenstår nå er eksamen i ex. fac. på torsdag kommende uke. Denne høsten hadde jeg altså valgt å skrive bacheloroppgave, som i historie ikke er et obligatorisk emne. Vi hadde fire samlinger i løpet av høsten, og jeg var allerede fra tidlig av klar over hva jeg ønsket å skrive om, men prosessen skulle vise seg å ikke bli så enkel som jeg håpet

Første post om bacheloroppgaven var «Bachelorprogrammet påbegynt», skrevet lørdag 1. september 2012. Den andre, «Bacheloroppgave II: Problemstilling», ble skrevet tirsdag 4. september 2012. Siden da kunne jeg selvsagt skrevet mer, men skriving og lesing – i stor grad på andre fag – kom i veien. Så kom innspurten, og så gikk det bra til slutt likevel.

Det jeg håpte å kunne ta for meg, var – ikke overraskende – romerne. Jeg hadde fra forsommeren tenkt på å skrive om engelsk økonomi i tidlig middelalder, men oppdaget etter hvert hvor mye jeg savnet å lese om og studere antikken. Jeg satte emg derfor fore å forsøke å få skrevet om romerne i stedet, men det skulle vise seg å ikke la seg gjøre. Den endelige oppgavetittelen min ble derfor Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Oppgavens emne valgt, måtte jeg bestemme meg for hvilken periode jeg skulle ta for meg. Jeg ønsket å fokusere på tida fra rundt år 600 til rundt år 1000, men dette forutsatte at jeg sa litt om bakgrunnen for situasjonen i England rundt tida da myntvesenet (gjen)reiste seg, og jeg måtte naturligvis også ta litt for meg situasjonen rundt år 1000, slik at trådene, utviklingstrekkene, kunne nøstes opp for leseren. Heldigvis slapp jeg å snakke alt for mye om området utenfor England, noe som begrenset oppgavens omfang betraktelig. Likevel, ettersom England ikke var isolert, var det likevel nødvendig å ta for seg de omkringliggende områdene kort. Oppgaven har dermed blitt ganske omfattende, og jeg måtte derfor snakke om store emner i svært korte trekk.

Muntligeksamenen skulle ta for seg nettopp det. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før en eksamen som til denne, og det med god grunn! Selv om jeg syntes jeg hadde levert et godt produkt, var det såpass mange ting jeg var usikker på om jeg hadde tatt for meg godt nok, med god nok kvalitet, til at jeg kom til å få den karakteren jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor for ikke å sjekke karakteren min før jeg gikk inn; karakterene ble publisert halv ti på morgenen samme dag som muntligeksamenen. Dette spurte de meg om, da jeg kom inn (om jeg hadde sett hva jeg fikk), og jeg svarte at «Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker ikke å vite hva jeg har før jeg går inn, slik at jeg kan møte eksamenssituasjonen med blanke ark.»

Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om hva jeg syntes var oppgavens sterke og svake sider, og snakket litt om det. Videre snakket vi litt om språk, og den eksterne sensoren var svært begeistret for at jeg skrev på radikalt bokmål; jeg var den eneste av de åtte han hadde lest som hadde gjort det. Språk er viktig, fortalte jeg, og jeg mener hvordan man formulerer seg har mye å si for hvor lett man greier å kommunisere med mottakeren. Jeg valgte derfor radikale former av substantivene, fordi disse er tettere knyttet opp mot dialekten min.

Professor Richard Holt hadde, ikke overraskende, vanskelige spørsmål til meg. Jeg ble spurt om hva sceattas var for noe, hvorfor de ble til, og kom etterhvert frem til de riktige svaret (handel med frankerne/merovingerne); han spurte videre om hvordan man vet hvor mye mynter som ble slått. Jeg ble spurt en hel masse andre spørsmål også, og jeg svarte godt på alle bortsett fra et av dem, der jeg måtte be om hjelp i riktig retning.

Da jeg var ferdig, ble jeg spurt om å vente på gangen, og jeg ble etter ei stund kalt inn. De fortalte meg: «Hvis du ser på oppslaget i gangen, vil du se at det der står det en B. Men det er en sterk B, og som vi sa innledningsvis likte vi oppgaven din veldig godt. Du har vist at du har en veldig god oversikt og vi mener derfor du skal ha en A.» Hurra! Og slik ble det.

Til slutt spurte de meg om jeg hadde noen planer for et masterstudium, noe jeg allerede har tenkt på lenge. Så langt har jeg penset meg inn på å skrive en oppgave om hvordan mannsrolla utviklet seg gjennom antikken, avsluttende med keisertida. Vi får se hva det blir til; spennende blir det i hvert fall.

Oppgaven hadde aldri blitt det den var uten alle de gode vennene jeg har her oppe. Kjersti har selvsagt vært essensiell, for det har vært mange sene kvelder på universitetet, og hun har vært svært tålmodig. Marie-Victoria, ei fantastisk jente, har vært suveren å ha i nærheten, og mange gode klemmer har gjort dagene lettere. Weronica har hjulpet meg også, og som vordende historiker, kunne hun gi tilbakemeldinger som andre ikke så. I tillegg har jeg fått god hjelp av blant andre Sjart (Jens-Arthur). Sist, men ikke minst, må jeg ikke glemme Robert, som hjalp meg med redigering av et par av bildene. Så alle de som har vært så vennlige, får herved en stor, stor takk.

De som ønsker å lese oppgaven min, kan gjøre det via Google Disk. Jeg har foreløpig ikke korrigert de småfeilene jeg fant etter å ha levert den inn, men lenka kan jeg nå gi likevel. Så her er den: Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Bilder fra turen til London og Filippinene jula 2011

Natt til i dag la jeg endelig ut albumet mitt fra turen til London og Filippinene. I stedet for å skrive en hel masse, velger jeg å heller bare lime inn noen bilder, så kan de som ønsker det gå til albumet og se hvordan ferieturen var. Bildetekst vises som vanlig ved å holde pekeren over bildene.

Eksamen: Antikkens religioner

Jeg har akkurat fullført hjemmeeksamen i REL-1014. Oppgaven min ble grei nok; jeg skulle ønske emnet var bedre lagt opp, slik at man hadde et bedre grunnlag til å besvare oppgaven. De som måtte ha interesse av det, kan laste ned oppgaven min via Google Docs, så får dere se om det går an å lære litt om «Sentrale trekk ved religion i den romerske keisertiden».

Jeg sov femten timer natt til i dag. Jeg forsøkte å få noe gjort i går, men det lot seg ganske enkelt ikke gjøre. Jeg sovnet før Simpson’s startet – så trist! – og Kjersti kom og hjalp meg til sengs i syv-tida. Jeg var tidlig på’n i dag, og har fått gjort litt smått her hjemme, blant annet snakket med Robert. Nå er det av gårde til bybiblioteket, så får jeg se om lesinga blir effektiv. Pensumet er stort, synes jeg, og består av titlene

• James B. Rives, Religion in the Roman Empire, Blackwell Publishing, 2007;
• Jon D. Mikalson, Ancient Greek Religion, second edition, Wiley-Blackwell, 2010;
• Luther H. Martin, Hellenistic Religions: An Introduction, Oxford University Press, 1987;
• og selvfølgelig det obligatoriske kompendiet REL 1014: Antikkens religioner, Universitetet i Tromsø, 2011, bestående av to primærtekster (gresk og romersk) og to artikler (ibidem).

Alt dette må kunnes til mandag. Når mandagen er over, er det lesing for skriving av hjemmeeksamen i antikkens historie, for deretter å forberede seg på antikkens litteratur og latinsk syntaks.

Herved ønsker jeg meg selv lykke til på mandag, og de to gjenstående ukene. Etter det: Filippinene!

31-årsdag

I dag feirer jeg 31 år, så hipp hurra for meg!

Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett barbersett med barberkniv: Kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.

I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.

Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!

Jeg har fått følgende gaver til nå:
• Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
• Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
• Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
• Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
• Fra Bestemor: 500– kroner.
• Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
• Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.

Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.

D&D: Kake, rollespill og kos

Mye kan sies om Wizards of the Coast, men de står bak den beste hobbyen som finnes. Vi spiller rollespill stort sett hver helg med Charlotte via Skype, og mye har skjedd de siste par helgene.

Jeg har hatt mye spilling som har vært gjort kun med Kjerstis karakter Mmimas, der hun har seilt med Kystens sverd nedover kysten av Rocharan'nore for å finne seg en legendarisk panter utenfor jungelbyen. Et heftig sjøslag fikk han blant annet kjempet seg gjennom, og påfølgende førstegangskasting av reinkarnasjon, som nesten endte opp med å ta knekken på Mmimas, ved å fremskynde fødselen hennes. Hun svimte av av anstrengelsen ved å kaste magi, så mannskapet med skipsdoktoren/kvartermesteren i spissen måtte gjøre hestekutt (=keisersnitt) på henne for å få ut ungene. Heldigvis viste det seg at styrmannen hadde helbredende hender (eks-ridder), så både ungene og Mmimas klarte seg godt.

Kvelden ble kronet med en nybakt improviasjonssjokoladekake. Oppskriften var enkel: Eggedosis ble pisket av tre egg og tre store slumper sukker. Kakao og mel ble tilsatt, deretter en liter melk, og så mer mel til røra var passelig fin. Glasuren ble laget av melis, vann, potetmel og mel. Resultat: nam-nam.

I morgen skal jeg spille med Robert igjen på formiddagen og tidlig ettermiddag, og kvelden går med til fortsettelsen av eventyret jeg fant på Wizards arkivside, The Black Rain. Forrige uke ble avsluttet med at de fant brevet jeg sendte til Charlotte, som var skrevet av Terrid Fomgarten. Ja, også drepte de elleve, mener jeg det var, ogrer (og kreperte nesten av det).

D&D: Skjema for verdi- og utstyrsoversikt

Cordelia og Mmimas' verdier har blitt enorme, og de har nå vært nødt til å gå gjennom notatene sine her og der for å finne ut hva de faktisk har (og det er mye (!) – bl.a. nesten 200 000 GP i felleskassa), siden de nå, når de skal ut og trene for nivåøkning, skal selge unna det de ikke trenger. Så jeg fant ut at jeg ville unngå det problemet nå som jeg har startet på soloeventyret til Robert, med hobbitpresten Bergwin Nøtteknekker som sjef, og lagde et skjema for å holde oversikt over verdiene en har.

De som har interesse av en kopi, må gjerne ta kontakt.

Funksjoner:

1. Regnearket bruker følgende verdier:
1. GK (gullkrone) tilsvarer det engelske pundet på 1200-tallet, lik 20 skilling.
2. SM (sølvmark) tilsvarer det engelske sølvmarket, lik ⅔ av et pund.
3. gp (gullpenning) tilsvarer den engelske skillingen, lik 12 pence (=penninger).
4. sp (sølvpenning) tilsvarer den engelske penningen.
5. kø (kobberøre) tilsvarer en farthing, altså en fjerdedel av en penning.
2. Regnearket regner om verdiene tastet inn i sølv til 1:20:240-systemet, men tar også med sølvmark og kobberøre.
3. Overskriften viser totale verdier i størst mulig veksel.
4. For enkel konvertering fra D&D-bøkene, er 1 D&D-sp lik 1 sølvpenning.

Selvmordet som ikke ble

Dette er en post jeg lenge har hatt lyst til å skrive, men aldri har tatt mot til meg å gjennomføre. Jeg vil skrive om den dagen jeg skulle drepe meg selv.

30. januar 2007—en tirsdag tror jeg det var—var jeg på mitt kanskje mentalt dårligste noen gang. Jeg hadde i lengre tid hatt en jevn bedring, og ting ble stadig bedre mot jul. Hele familien var samlet. Jeg stortrivdes. Så kom hverdagen igjen, og alle forsvant. Ingrid-Elin dro tilbake til England, Robert til New Zealand, og tante Elisabeth og onkel Einar dro jo tilbake til USA. Aldri hadde jeg følt meg mer alene enn der og da.

Jeg hadde akkurat begynt å ha timer bare annenhver uke, siden det hadde begynt å gå såpass mye bedre tidligere. Så vidt jeg husker var dette den første gangen det hadde gått så lang tid. Jeg ankom Molde, og var uvanlig tidlig ute. Det var ca. en time igjen til jeg skulle til doktor Ulvestad, og jeg var allerede helt i ørska. Det eneste jeg greide å konsentrere meg om, var å kjøre bilen. Til slutt kjørte jeg ned på kaia i Molde, mot stadionet. Jeg er ikke helt sikker på hvor det var, men en plass der det var satt ut en resirkuleringsstasjon. Jeg rygget bilen inn dit, med ansiktet ut mot fjorden.

Klokka var rundt ni, og jeg skiftet fra In Flames til Meshuggah. “I” fylte bilen. Motoren sto og gikk, bilen sto i gir, og clutchen og bremsen var nede. Jeg kjente en sorg, mer uendelig og dyptfavnende enn hva jeg hadde kjent noen sinne før, krype stadig mer inn i meg. Tårene presset på, men som før greide jeg ikke å gråte.

Jeg kjente at tanken på å endelig avslutte livet mitt, en tanke som hadde levd sterkere og sterkere i meg de siste ukene, nå for alvor kom frem. Jeg greide ikke å se en grunn til å leve videre. Det argumentet som tidligere hadde hindret meg i å gjøre noe mer med det, kone og familie – det hadde da ikke hjulpet meg så langt. For hver dag som gikk, og slik hadde det vært de siste årene, hadde ting blitt verre og verre. Jeg så fortsatt syner, riktignok ikke like ofte som for et halvår siden, men likevel. Jeg brukte hvert ledige minutt i løpet av dagene på å planlegge, vurdere, eliminere gamle og skape nye metoder for å ta livet mitt. Jeg hadde flere alternativer som hadde blitt stadig mer aktuelle, men nå, endelig, skulle jeg befri meg selv fra helvetet jeg befant meg i. Det var ikke så lenge siden jeg hadde lest om ei som hadde omkommet som følge av at bilen hennes hadde rullet ut i fjorden på motsatt side av Molde. Det var en metode som virket.

Jeg skrudde opp musikken. Klokka var vel rundt halv ni nå. Jeg gikk flere ganger over hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg måtte få stor nok fart til å komme meg over kanten. Jeg tenkte på at bilen blir ødelagt, men jeg visste at det ikke ville være noe problem. Jeg hadde forsikret meg, og Kjersti kom til å endelig slippe å tenke på den store gjelden vår, som jeg visste at jeg til dels var skyld i. De økonomiske problemene våre kom til å bli eliminert, og hun kom til å få det bedre. Hun kom til å slippe å plages med en mann som ikke dugde til å holde oss godt forsørget. Jeg visste hun kom til å sørge, men jeg visste at hun også kom til å få det bedre, hvis jeg endelig tok mot til meg—ikke var så pysete mer—og gjennomførte det jeg så uendelig lenge, så uendelig mange ganger hadde tenkt å gjøre. Jeg var i en transe, og for første gang på lang, lang tid, var tankene mine virkelig samlet rundt ett eneste fokuspunkt.

Jeg var klar.

Et brutalt, sterkt lyst slo imot meg fra øst. Sola sto opp, og vekte meg fra den selvpåførte rusen jeg var i. Jeg tok telefonen min, og skrev ned alt jeg tenkte og sendte til Charlotte. Jeg tenkte "Vær så snill å være våken", og hun var. Jeg fikk et langt svar. Jeg leste, skrev mer, og til slutt svingte jeg til venstre, og kjørte til sykehuset.

Det kan ha vært et kvarters tid senere. Jeg greide å holde meg sånn noenlunde samlet. Det ble en tøff time. Jeg var ikke klar til å gå da jeg gikk, men vi gjorde nøyaktige avtaler om hva jeg skulle gjøre til neste uke, og lovte å møtes igjen da. Da døra gikk igjen bak meg kom endelig tårene, og etter en stund oppdaget jeg at neste pasient satt bak meg. Jeg bet sammen tennene, kvalte gråten og samlet meg, og gikk med påtatt hevet hode ut derfra.

---

Frem til da vet jeg at jeg hadde vært diagnostisert som en pasient med middels grad depresjon samt angst. Da jeg avsluttet samtaleterapien, fikk jeg vite at jeg hadde fått endret diagnosen til alvorlig depresjon (testen jeg tok i begynnelsen var ett poeng unna “alvorlig” allerede da). I papirene mine står det ingen ting om den dagen jeg hadde bestemt meg for å dø.

---

Den dag i dag hender det at jeg angrer på at jeg ikke en gang den dagen var i stand til å fullføre ønsket mitt. Jeg blir fortvilt når jeg hører folk snakke nedsettende om de som har tatt sitt eget liv (eller forsøkt å gjøre det). De vet ikke hva de snakker om. Jeg orker ikke å gå mer inn på det nå, men er åpen for diskusjoner.

I ettertid av dagen, inviterte jeg Charlotte ut på årsdagen. Det ble ikke noe av i år, av forskjellige grunner. I fjor ble vi mange fler enn tenkt, men det var da trivelig det også.

Jeg er lei.

Pussig nok var det In Flames som dukket opp i ørene mine nå. Ja, den samme låta også. De som er interessert: Jeg har nå lastet opp søknaden min til II. dan, der jeg skriver meg om dette. Den kan leses via 200-posters-posten min.

Bloggstatistikken min

Etter at jeg begynte å ta av på skrivingen for et par måneder siden, har besøkstallet her blitt stabilt høyt. Jeg har faktisk hatt en jevn økning ganske lenge nå (sett over tid), og det er jo hyggelig, for det tyder på at det er mange som er interesserte i å vite hvordan jeg har det, eller høre på hva jeg har å si.

Dersom statistikken slår til i dag, får jeg 47 besøkende, som kommer til å bli en suveren forbedring av den tidligere rekorden fra i fori-forigår med 36. Kom og besøk meg og klikk på "Følg" øverst til venstre hvis du liker det du ser!

Dagen i dag har for øvrig vært slett-ikke-verst. Jeg startet ca. klokka seks på avisruta, og klokka sju var jeg her på Haugen igjen. Jeg har ikke spist ennå, for jeg har gjort en del forarbeid til klubbmesterskapet, blant annet ved å få sendt ut invitasjon til de andre klubbene, fått godkjent mat- og reisedekning for tilreisende dommere, lest litt mer om koreansk, og nå snakker jeg med Robert.

En del av de gamle tingene som har giret meg opp og fått meg i godt humør har kommet tilbake. I går leste jeg gjennom hele eksamensoppgaven min i pedagogikk og fagdidaktikk, høyt, for Mamma, jeg så gjennom noe av det jeg har skrevet av musikk, og jeg begynte å savne fast orgelspilling mer enn på lenge. Det er virkelig ikke tvil om at det er musiker jeg er, og da organist. Nå er det bare å finne tilbake til den gamle gløden, og tiden til å gjøre det. Og forresten skal det kombinere med min nerdete, lingvistiske interesse, slik at jeg om et år eller to kan si at jeg begynner å kunne koreansk.

Film og bilder fra ett kvartal av livet mitt

Her er en samling bilder og filmer jeg har tatt fra i sommer av og frem til nå. Jeg må si jeg er overrasket over hvor god bildekvalitet det er når jeg kjører makskvalitet på telefonen. Særlig bildet av Amanda og Eline Mathea er jeg veldig fornøyd med.
Dersom noen ser et bilde de ønsker ikke skal ligge ute her, si fra, så fjerner jeg det.

Bikkjebesøk i betonganlegget

Jeg var en tur innom betonganlegget hos Pappa en dag, en av de dagene han hadde Lilla og Goblin der (det var vel mens mamma var innlagt på sykehuset for diverse undersøkelser). Det er relativt dårlig kvalitet, men bildet er fint likevel.

Besøk av Eline

Eline var hos oss en helg. Jeg husker ikke når, men en trivelig helg var det i hvert fall. Hun malte flere bilder—fikk prøve seg med oljemaling;og prøvde seg til og med på å male en WH40k-figur. Hun fikk dessuten en liten gave, teatersminke, og den ble selvfølgelig tatt i bruk. DP var der den ene dagen, og han slapp ikke unna han heller.

Ingrid-Elin og Joe på besøk

Kjersti og jeg var jo på ferie i London i år. Ikke lenge etter kom Ingrid-Elin og Joe på ferie hit, så det var jo kjempetrivelig. Jeg fikk ikke tatt noe særlig med bilder, men noen har jeg. De er et fint par, synes jeg, og Joe er en suveren fyr.

På besøk hos Aslaug

Før Kjersti dro til Tromsø, var vi på besøk hos Aslaug. To gråspurver kom og satte seg på altangelendret hennes, og jeg rakk visst akkurat å ta bilde av dem før de fløy av gårde.

Flytting til Tromsø

Asks dåp

Etter retur fra Tromsø (tror jeg det var), skulle Ask døpes. Det var en strålende dag i Vistdalen. Jeg lekte med noen av småttingene der, i tillegg til Eline og Amanda, så klart. Det ble en del fine bilder fra dagen.
Bilde 1 – 4 er 2048x1536, resten 1024x768.

På jobb

Jeg tok bare tre bilder mens jeg var på jobb som gartner denne sesongen, men noen av dem ble da brukbar.

Morgentåke over Isfjorden

En av dagene jeg var ferdig med avisruta, og tok Isfjordsvegen som avslutning, stoppet jeg utenfor det gamle steinuttaket. Enhver må kunne si seg enig i at det er en utrolig flott stemning i bildet. Jeg synes bildet formidlet stemningen min utrolig godt.

Scrabble på “Kaffekoppen & nøstet”

DP og jeg hadde en tur på “Kaffekoppen & nøstet” en dag, hvor vi spiste suppe og spilte Scrabble. Det var 10 poeng ekstra for noe som kunne relateres til kroppen, og 2 poeng ekstra per bokstav som på et eller annet vis kunne regnes som “kofferttenking”. Jeg produserte denne flotte kombinasjonen:

Barneinstruktørkurs i Molde

Jeg tok ingen bilder under selve kurset, men i matpausen satt vi et gjeng og snakket sammen, noen fra vår klubb og noen fra andre klubber. Jeg greide å overtale Katie til å la meg ta ett bilde av henne, og det ble dette. Uansett hva hun måtte påstå, synes jeg hun er fin på det bildet her.

Besøk av brødrene Marhaug

Thomas foreslo å komme på besøk til meg i høstferien for å hjelpe meg med kjelleren, og det tok ikke lang tid før han fikk med seg Robert også. De jobbet som gale og hjalp meg utrolig mye, og hjelpen jeg fikk var uvurderlig. Det minste jeg kunne gjøre, var å lage mat. Det ble hjemmelaget nachos med hjemmelaget kjøttdeig av hjort. Her er noen bilder fra villmannsfærene våre.

Biljardtur nr. to til Molde

Som jeg skrev for et par innlegg siden, dro DP og jeg på en spontantur til Molde. Det ble tatt ett bilde den kvelden og filmet en liten filmsnutt. Jeg vet ikke hvordan jeg laster opp film ennå (den gamle knappen er borte), men her er i hvert fall bildet.

Jeg synes jeg biljardformen har holdt seg godt, jeg.

Digitale selvportrett

Jeg har en del bilder som har blitt tatt av meg selv. Noe er gammelt, noe er nytt. Jeg tenkte jeg kunne laste opp alle sammen nå (bortsett fra ett, som er forbehold de få utvalgte som tåler slikt)