D&D: Noen morsomme monster

23.11.2011: Jeg har oppdatert posten med to nye monster; i denne omgangen er det orkzombien og orkjegeren som har fått spalteplass. I den siste oppdateringa blir sistemenn, goblinprestene, lagt til. Jeg tror for øvrig at jeg skal kjøre dette eventyret på Roberts karakter også. Det blir nok kjempeartig!

22.11.2011: Jeg har oppdatert posten med to nye monster. Flere kommer etter hvert.

21.11.2011: Jeg kommer til å fortsette på denne posten i morgen. Akkurat nå er jeg klar for senga, så vi skrives og leses, folkens!

Hvis du spiller i Mammutgruppa (Imladrisgruppa)…

… se elegant forbi denne posten frem til du har spilt ferdig eventyret. Det kommer flere saker her som avslører de videre hendelsene.

Campaign Cartographer 3

City Designer 3

Dungeon Designer 3

Mammutgruppas eventyr

Jeg har laget et ganske så flott kart (synes jeg selv), og spillerne begynner forhåpentligvis å få en følelse av hva de har i vente. Jeg tenkte jeg skulle passe på å legge ut et bilde av kartet, så kan de som vil ta kontakt med meg dersom de har lyst på en kopi av det i full størrelse. Adressen min er som alltid the1cannedmankrøllalfagmailprikkcom. Jeg skal for øvrig skrive en post om de glimrende programmene vi har skaffet oss fra ProFantasy (Campaign Cartographer 3, City Designer 3 og Dungeon Designer 3), programmer jeg på det sterkeste kan anbefale.

Tanken bak historia, er at de har kommet over en såkalt veipatrulje, altså en gruppe orker og gobliner som avkrevde dem tollpenger for at de skulle få lov til å dra videre på veien. Veien er lite trafikkert, men for de som trenger å komme seg raskt sørover og våger å ta sjansen, er det fortsatt et interessant alternativ. Ved å knerte disse skapningene kunne de følge sporene av dem og greide til slutt å lokalisere hulen deres. Der inne er det en goblinprest som driver og lager skjeletter og zombier av de tapte soldatene hans (hovedsaklig av gobliner, men også en og annen ork). Hovedfiendene som må bekjempes er altså en goblinprest, noen goblinsersjanter (tyver og stridsmunker som er glimrende i nærkamp), noen orker (krigere, veltrente) og prestens små horder av skjeletter og zombier (som nevnt både av snille reisefolk, men også av hans egne krigere, altså av gobliner og orker). Siden han har et par tyver med seg, er det satt ut en og annen felle i komplekset hans, og det er allerede rigget for forsvar. Siden de er litt ekstra godt forberedt, får spillerne en bonus på 10% av alle XP de har tjent på eventyret når de har fullført det, i tillegg til store mengder skatter.

Nye (varianter på kjente) monster

Noe de allerede har møtt på, er goblinzombier. Jeg har tenkt meg dem som goblinene vanligvis er (forskjellen mellom en koboltzombie og en goblinzombie er minimal, men en og annen forskjell er det likevel å se. Goblinzombiene har fått beholde lærrustningene sine, men de har ikke skjoldet sitt, så de er litt vanskeligere å treffe og de kan uproblematisk bruke begge angrepene sine. Jeg kommer sannsynligvis til å bytte ut morgenstjerna (eller muskatblommen, som den egentlig kalles på norsk) med noe mer interessant og passende. Ei sølvbelagt stridsklubbe kunne vært morsom; den har eksakt samme angreps- og skadeverdier som muskatblommen, men er litt mer spesiell. Hvorfor ikke?

Skjelettene er det litt fart over. Jeg tror de kommer til å bli rimelig overrasket når de møter på dem, og ser frem til å se hvordan de løser det. Slik jeg har forstått malen, beholder de klassen de opprinnelig hadde, så de dermed kan bruke de aktuelle våpnene. Skjelettene er raske og vanskelige å treffe, så det kan bli noen interessante kamper.

Goblinzombier
Size/Type:	Small Undead (goblin)
Hit Dice:	2d12+3 (16 hp)
Initiative:	+0
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+1 size, +0 Dex, +1 natural, +2 leather armor), touch 12, flat-footed 14
Base Attack/Grapple:	+1/−3
Attack:	Morningstar +2 melee (1d6) or slam +2 melee (1d4) or javelin +3 ranged (1d4)
Full attack:	Morningstar +2 melee (1d6) and slam −3 melee (1d4); or javelin +3 ranged (1d4)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); damage reduction 5/slashing (Ex); single actions only (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref +0, Will +3
Abilities:	Str 13, Dex 11, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Toughness
Environment:	Any land or ground
Organization:	Any
Challenge rating:	½
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Goblinmunkeskjeletter
Size/Type:	Goblin Monk Skeleton
Hit Dice:	1d12 (6 hp)
Initiative:	+6
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+1 size, +2 Dex, +1 natural), touch 13, flat-footed 12
Base Attack/Grapple:	+0/−4
Attack:	Handaxe +0 melee (1d4) or claw +0 melee (1d3) or shuriken +2 ranged (1)
Full attack:	2 handaxes +0 melee (1d4) or 2 claws +0 melee (1d3) or 2 shurikens +2 ranged (1)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); immunity to cold (Ex); damage reduction 5/bludgeoning (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref +0, Will +0
Abilities:	Str 11, Dex 15, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Improved Initiative
Environment:	Any, usually same as base creature
Organization:	Any
Challenge rating:	⅓
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Det er klart jeg må ha med orkene også. Jeg ser for meg at presten har laget noen tøffe zombier eller skjeletter av dem òg, men det er begrenset hvor mange han kan lage. Animate Dead er en Clr3-magi, så det er bare to løsninger på det: enten er presten som styrer dem Clr5, eller så har han fått seg en stav e.l. som lar ham animere dem. I uansett tilfelle kan han ikke kontrollere mer enn 4HD per nivå han er, så én løsning for å ha flere til stede, er at det er to av dem, og ut fra hvordan kartet er utformet, kan det være en prest til i fengselscellerommet. Hvorfor ikke? Jeg kan med to goblinprester på nivå 3 ha opptil 24 HD med skjeletter og zombier.

Hva så med orkene? Én nytte jeg ser for meg at de kan ha, er som jegere. Det kan ikke være for mange av dem, men noen må det være, så jeg tenkte at hvis de er jegere nivå 1, kan det i hvert fall være et par–tre av dem; og så noen ordinære.

Orkezombier
Size/Type:	Medium Undead (orc)
Hit Dice:	2d12+3 (16 hp)
Initiative:	−1
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+0 size, −1 Dex, +2 natural, +3 hide armor), touch 9, flat-footed 14
Base Attack/Grapple:	+1/+1
Attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+6) or slam +5 melee (1d6+4) or throwing axe +0 ranged (1d6+4)
Full attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+4) and slam −1 melee (1d6+4); or throwing axe +0 ranged (1d6+4)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); damage reduction 5/slashing (Ex); single actions only (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref −1, Will +3
Abilities:	Str 19, Dex 9, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Toughness
Environment:	Any land or ground
Organization:	Any
Challenge rating:	½
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Orkjeger
Size/Type:	Ork Ranger 1
Hit Dice:	1d8+1 (5 hp)
Initiative:	+1
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+3 hide armour, +0 size, +1 Dex), touch 11, flat-footed 13
Base Attack/Grapple:	+1/+1
Attack:	Heavy pick +3 melee (1d8+3) or throwing axe +2 ranged (1d6+3)
Full attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+3) or throwing axe +2 ranged (1d6+3)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); light sensitivity (dazzled in bright sunlight and daylight; favoured enemy (humanoids: humans) +2 damage and +2 bonus on Bluff, Listen, Sense Motive, Spot, and Survival checks when using these skills against creatures of this type; Track; wild empathy
Saves:	Fort +3, Ref +3, Will +0
Abilities:	Str 15, Dex 12, Con 12, Int 12, Wis 11, Cha 2
Skills:	28 skill points: Climb (Str) +6, Craft (weaponsmithing) (Int) +5, Handle Animal (Cha) +0, Heal (Wis) +2, Hide (Dex) +3, Knowledge (nature) (Int) +3, Listen (Wis) +2, Move Silently (Dex) +2, Spot (Wis) +2, Survival (Wis) +4, and Use Rope (Dex) +2
Feats:	Armour proficiency (medium)
Environment:	Temperate hills
Organization:	Gang (2–4), squad (11–20 plus 2 3rd-level sergeants and 1 leader of 3rd–6th level), or band (30–100 plus 150% noncombatants plus 1 3rd-level sergeant per 10 adults, 5 5th-level lieutenants, and 3 7th-level captains)
Challenge rating:	1
Treasure:	Standard, forslag: heavy pick, 5 throwing axes, hide armour (= 54 SK 6 sp); og potion of cure light wounds; eller everburning torch, 40 SK 384 sp; eller silver belt (52 GK); eller 384 sp 420 kø
Alignment:	Often chaotic evil
Advancement:	By character class
Level adjustment:	+0

Det er så klart noe som gjenstår, og det er den store sjefen sjøl. Vel, stor og stor, jeg snakket overfor om to goblinprester (det må vel nesten være maglubijetprester i så fall (eng.: Maglubiyet). Litt ekstra interessant blir det hvis jeg gjør dem tydelig ulik hverandre. Neste oppdatering burde fullføre posten med statistikker for dem.

Prøvelser i prøvetida

Dagene nå går med til lesing, lesing og enda mer lesing. Jeg har lest godt og vel halve den siste pensumboka i historie, og i morgen skal jeg starte på religionslesinga; innleveringa av eksamen i antikkens religion er på fredag, så det er ikke mye tid igjen, særlig siden vi har siste samling i antikkens historie torsdag og fredag, så hele de dagene går bort til det. Jeg håper jeg greier å lese til og skrive ferdig eksamen innen onsdagskvelden. I uansett tilfelle er det en fin måte å få tida til å gå – og tankene til ikke å gjøre det.

Jeg hadde første psykologtime på lang tid i dag. Etter eget ønske hadde jeg fått ei dame å prate med igjen, for jeg synes ikke det var helt behagelig å prate med en mann om det; i tillegg synes jeg ikke han jeg hadde var den rette for å hjelpe meg å arbeide meg mot ei løsning. Det var en merkelig opplevelse jeg hadde i dag. Hun spurte meg ut om litt av hvert – det var i grunn ganske behagelig, det å møte en behandler som tok litt styringa – og kom til å spørre meg om jeg hadde mistet noen som var kjær for meg. Jeg snakket om onkel Øyvind, og, tolv år etter, kom følelsene endelig fram for første gang. Det var befriende, vanskelig, godt, fælt… Jeg har hatt noe å tenke på resten av dagen.

Så hvordan har jeg det egentlig? Treninga i dag var veldig god. Jeg hadde det veldig fint, og mestret det meste godt synes jeg. Ronny Theodorsen og jeg øvde sammen på toveis énsteg, og det var ei veldig god økt med masser av fin kontakt mellom angrepene og blokkene. Jeg var i det hele tatt i svært godt humør. Da sistemann gikk fra garderoben, derimot, falt det sammen. Jeg ble stående ganske lenge, lenende mot veggen, før jeg hørte Silje-Maris stemme skape godstemning inne i treningshallen og hørte hvor glad og ivrig hun var; da tok jeg meg sammen og dro av gårde. Jeg lot være å sykle hjem; jeg tenkte det var det beste, også fordi det hadde regnet og blitt utrolig glatt.

Jeg kom hjem med den vanlige bussen, dro en tur på butikken og kjøpte meg noe godt å kose meg med, dro hjem, spiste mer av pizzaen jeg bakte, så Crank sammen med Kjersti, dro en ny tur ned på butikken og kjøpte eksamensskrivegodter til Kjersti og ei ny flaske brus til meg selv. Jeg trengte å få skrevet dette, så herved tilbys en beklagelse til de som måtte snuble over det.

D&D: Fantastisk forsvar

Foranledning

I den forrige posten min skrev jeg om diverse grep jeg gjorde for å forsøke å få en god flyt rundt bordet. Vi spilte i dag også – jeg lagde en vel mottatt pizza til alle sammen, for øvrig – og jeg ser at jeg har en del å gå på. Det ble to kamper bare, men effektiv spilletid var nok ikke mer enn fire timer, for vi startet ikke på ordentlig før rundt halv sju.

Én av tingene vi skulle eniges om før spillestart, var hvilke fordeler man skulle få hvis man fikk naturlig 20 på forsvarskastet. For å involvere alle litt mer mens kampene går, bruker jeg d20 + forsvarsmodifikatorer, i stedet for den normale 10 + forsvarsmodifikatorer. Det vi kom fram til så ut som følger:

Definisjon av Fantastisk forsvar

Beskrivelse

Av og til, i kampens hete, hender det at en helt evner å forsvare seg bedre enn hva som normalt sett er mulig; dragens hale kommer svingende mot eventyreren, hvem står travelt opptatt med å forsvare seg mot den nærmest uslåelige horden av onde medhjelpere som dragen har manet frem, men likevel føler helten angrepet komme, og reagerer nærmest før det inntreffer. Dette kalles for et Fantastisk forsvar.

Regler

Forutsetningen er at spillerne og DM-en har blitt enige om å erstatte det statiske tallet 10 i beregningen av rustningsklasse (RK/AC) med et d20-terningkast; dette kastet, alle bonuser og straffer inkludert, er forsvars(terning)kastet. Normalt sett skjer det intet spesielt; man kaster terningen og legger til de forskjellige bonusene eller straffene man måtte ha, men på et terningkast resulterende i en naturlig 20 endres spillereglene.

Et forsvarskast på naturlig 20 betyr i alle tilfeller at man greide å forsvare seg, og kastes om igjen; alle bonuser/straffer legges til som ved et normalt forsvarskast. Dersom man ikke får en bekreftelse, dvs. man får ikke et resultat som er høyt nok til å forsvare seg mot angrepet (angrepet kastes ikke på nytt), får man kun halv skade av angrepet og ingen ting mer skjer. Man får selvfølgelig ingen skade dersom det samlede resultatet av det første forsvarskastet, det man fikk naturlig 20 på, var nok til å forsvare seg.
Dersom man får bekreftet omkastet, altså det samlede resultatet er nok til å forsvare seg mot angrepet til motstanderen, greide man å forsvare seg mot angrepet og leste motstanderens angrep så godt at man kan velge ett av alternativene nedenfor.

Fantastisk forsvar lar spilleren velge å
1. enten: kontre – man får med andre ord et attack of opportunity – men uten muligheten til å følge på angrepet med cleave eller lignende;
2. eller: kaste initiativ mot motstanderen med en +5-bonus, og dersom man vinner får motstanderen nytt initiativ ett poeng under en selv fordi han blir så tatt på senga av den fantastiske fektinga/pareringa/unnvikelsen ens (han får ikke et nytt angrep samme runde, naturligvis);
3. eller: kreve at motstanderen kun får gjøre en partial action neste tur, altså én move action eller én standard action;
4. eller: bruke det fantastiske forsvaret til å skremme motstanderen – man får kaste intimidate mot motstanderen med en +5-bonus, og hvis man vinner blir han shaken i en runde;
5. eller: bruke det fantastiske forsvaret til å prøve å få motstanderen til å gi seg – man får kaste diplomacy mot motstanderen med en +5-bonus (så i stedet for −10 (siden det er et hastet forsøk på diplomati), får man bare −5), og hvis man vinner skifter han innstilling fra fiendtlig til likegyldig (øvrig forbedring av innstilling må gjøres etter kampens slutt) og man kan avslutte kampen hvis ønskelig;
6. eller: motstanderen mister Dex til AC neste runde.

Eksempler

Vi var enige om at denne lista burde dekke alle klassenes ferdigheter tilstrekkelig godt. Her er noen eksempler på forskjellige resultat:

• Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 28. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 26. Spilleren får halv skade av angrepet fordi han fikk en naturlig 20 til å starte med.
• Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 25. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 21. Spilleren får ingen skade av angrepet siden startresultatet var nok til å forsvare seg, men han greide ikke å bekrefte forsvarskastets naturlig 20-suksess, så han får ingen ekstra fordeler.
• Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 25. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 26. Spilleren får ingen skade av angrepet siden startresultatet var nok til å forsvare seg, og han greide å forsvare seg fantastisk godt, og kan derfor velge mellom de seks alternativene for hvordan han vil utnytte det.

---

Dette ble visst nok en post ikke omhandlende det jeg egentlig la meg til for å skrive om, men det kommer vel etterhvert.

D&D: Mammutgruppa

Den tidligere posten om Mammutgruppa, «D&D: Den første storgruppa mi».

Overskrifta viser navnet jeg har valgt på den nye gruppa jeg skal kjøre, og første spillkveld er på søndag med oppmøte klokka fire. Jeg har brukt mye tid nå i kveld på å fundere på hvordan jeg skal få dem i gang, og har en del idéer. Jeg har naturligvis også tenkt mye på hvordan få en god flyt i spillet, ikke minst for å hindre disse evigvarende kampene som er den største trusselen mot en vellykket D&D-kveld. Og så har jeg sikkert noen flere tanker jeg kommer på underveis.

Grep for å sikre god flyt rundt bordet

Sosialt

En av tingene jeg avtalte med spillerne for at dette skulle bli morsomt for alle, var hvordan vi skal håndtere de uunngåelige handleturene i landsbyene. Jeg liker dem som DM, og også som spiller. Som DM er det muligheten jeg får fra spillerne til å skape en troverdig, interessant og underholdende verden rundt dem, derfor har jeg i tidligere kampanjer ikke hatt noen skrupler med å la dem sulle rundt og utforske. Det blir derimot noe helt annet når vi blir ni stykk rundt bordet (meg inkludert). Jeg bestemte meg derfor for at én eller to spillere får benytte tiden til å rollespille handleturene sine, mens resten enten forteller meg i listeform eller skriver det til meg på en lapp, hvorpå de får tilbakemelding på resultatet umiddelbart. Dette gjør at alle får hver sin gang der de får spilt ut karakterens møte med forskjellige personer, mens vi samtidig et spill med god flyt.

Et annet viktig knep for å få til dette, var naturligvis å besørge alles gjennomtenking av hvem karakteren deres er. De har alle blitt spurt om å skrive en bakgrunnshistorie til karakteren sin, og jeg gir spillerne mine bonus-XP for å gjøre dette. Gulrøtter virker som regel bedre enn spanskrør, og det ser svært så lovende ut så langt.

Kamp

Flere muligheter bød seg til å gjøre kamp raskt, effektivt og interessant. Det første knepet er selvfølgelig at folk kaster treff og skade samtidig. I tillegg velger jeg å stole på folk, og ber dem om å gjøre kastene på forhånd, slik at de har alt klart når det blir deres tur; dog jeg lurer på om jeg likevel skal gjøre dette siste, for det er litt kjedelig å miste mye av tiden sin. Mye kan spares på at alle har satt seg godt inn i hvordan kamp virker, så de må nødvendigvis gjøre seg godt kjent med reglene som er aktuelle for deres karakter, og vite hvilke modifikatorer de må ta hensyn til. Dersom de har lagt sammen alt på forhånd, blir alt mye enklere.

Jeg vet dette kan se ut til å virke mot sin hensikt, men jeg skal samtidig be spillerne mine om å kaste flere terninger. I tillegg til de vanlige kastene, skal alle spillerne kaste forsvarskast. Forsvarskastet er lik d20 + rustningsbonusene, altså AC − 10. Det tar litt lenger tid å gjennomføre kampene, men til gjengjeld kan man banne på at spillere som vanligvis nesten ikke får vært med – bare står på sidelinjen og slynger av gårde en stein hvert tiende sekund – plutselig blir atskillig mer involvert. Dette gir meg også muligheten til å si hva de må slå på forhånd, så spenningen i kritiske øyeblikk blir enda større; «Overlever magikeren vår? Ja!» I tillegg til dette, kommer jeg til å be magikerne om å kaste d20 + maginivå + egenskapsbonus for å avgjøre styrken på magien deres. Alle disse ekstra tilfeldige tallene blir mer risikable for spillerne, men det gjør spillet mer spennende og underholdende (håper jeg) for dem.

For å i tillegg gjøre spillet mer cinematisk, kommer jeg til å bruke liv- og skadesystemet beskrevet på d20 SRD. Alt blir litt farligere, men siden de er såpass mange, håper jeg det likevel skal fungere. Når det kommer til stykket er det vanlige HP-systemet veldig kunstig, og gjør det vanskelig for spillerne å få et realistisk bilde av situasjonen.

Hvordan skalere eventyrene

Jeg har måttet lese en del, og det jeg har kommet frem til som ser ut til å være den beste løsningen, er å tenke på gruppa som to grupper av standardstørrelse spillende sammen. Dette er hvorfor:

Systemet for CR og EL baserer seg på tanken om ei velbalansert gruppe på fire spillere. Et monster som har en CR på 1 er en passende utfordring for dem; det forventes å bruke ca. 20% av spillernes ressurser, både i form av potensiell skade på utstyr, forbruk av magiske gjenstander som helbredende drikker og magiske ruller, og spillernes egne magier, helse og energi. Når du dobler antallet spillere, burde de ikke da kunne håndtere dobbelt så vanskelige monster? Svaret er nei. Den enkelte spilleren er fortsatt like svak, så sjansen for at heltene dør, er betydelig større.

Man bør i stedet øke antall monster. Fire spillere med roller på nivå 1, bør få kamper liggende tett rundt EL 1; åtte spillere med roller på nivå 1, bør dermed få kamper liggende tett rundt EL 2. En standard ork er en simpel soldat med en CR på bare en halv, så to stykk blir en passende utfordring for fire nivå 1-spillere. Motstanderne i kampen kan listes opp slik (her kun med én av gruppas helter, krigeren):

Sammenligning av orkene og krigeren i et slag
	Orkene (2)	Spillerne
Bonus på treff:	+1	+1
Styrke (str):	Etter all sannsynlighet +3 (17 er normalstyrken for orkene).	En spillers kriger bør i hvert fall ha 14 i styrke, altså +2.
Smidighet (dex):	Etter all sannsynlighet +0 (11 er normal smidighetsverdi for orkene).	En spillers kriger har ofte bare 13 i smidighet, altså +1.
Utholdenhet (con):	Etter all sannsynlighet +1 (12 er normalutholdenheten for orkene).	En spillers kriger bør i hvert fall ha 14 i utholdenhet, altså +2.
Rustning:	Etter all sannsynlighet en forsterket lærrustning som gir +3 i bonus.	En spillers kriger bør i hvert fall ha ei ringskjorte, altså +3.
Treff:	+4	Sannsynligvis +4 (inkludert +1 for våpenfokus).
Skade:	2d4+4 (krumsverd)	1d8+3 (langsverd).
Rustning:	13	14
Helse:	1d8+1 = 5	1d10+2 = 12

Med disse tallene blir kampens mest sannsynlige utfall slik:
	Orkene	Menneskekrigeren
Initiativ:	10	15 (forbedret initiativ)
Runde 1, mkr.:		Slår orken, får 14, gjør 7 i skade. Orken er død.
Runde 1, orkene:	Den andre orken slår, får 14, treffer og gjør 7 i skade.
Runde 2, mkr.:		Slår den andre orken, får 14, gjør 9 i skade. Den andre orken er død.

Som man ser, er en slik trefning ikke bare bare for ei lita gruppe. Krigeren har mistet 9 av 12 i helse, og presten eller druiden (som de forhåpentligvis har med seg) må kaste to cure light wounds for at han skal kunne bli helt frisk; helbrederne har da sannsynligvis ikke flere nivå 1-magier å ta av lenger da, så gruppa har brukt store deler av ressursene sine på kampen.

Hvis disse orkene hadde møtt på ei gruppe med åtte spillere, og jeg hadde økt nivået på utfordringa med å gjøre dem tøffere, altså ved å gjøre dem også til krigere, da hadde de fått det samme utgangspunktet som menneskekrigeren. To slike krigere hadde vært svært mye farligere. Mennesket hadde måttet bruke i snitt fire runder på å bekjempe dem; de hadde etter all sannsynlighet slaktet ham, før så å være klare til å gyve løs på neste stakkar i gruppa. Man må med andre ord være svært forsiktig med å øke nivået på utfordringen med å gjøre monstrene tøffere enn spillerne. Det er da mye bedre å heller gi dem flere motstandere. Det blir morsommere for spillerne, de mestrer mer, og alt det harde arbeidet de har lagt i karakteren sin går ikke til grunne etter ti sekunder kamp.

Når det kommer til stykket, er det viktigste at alle har det morsomt rundt bordet. Jeg håper jeg skal være klar for det nå, etter å ha fått tenkt såpass lenge (skrivingen av denne posten tok ei stund), lest meg opp litt på fagstoffet, og planlagt eventyret.

---

Morgendagen

Planen min for lørdagen er å lese gjennom eventyret en gang til, planlegge hvordan jeg skal introdusere dem for hverandre, dra til Grønnåsen og øve orgel så jeg er klar til spilleoppdraget på søndag, for så å dra hjem og hjelpe Kjersti og gjøre alt klart til søndagens spillekveld. Jeg ønsker herved meg selv lykke til.

Puh! Nok en lang, lang post, som garantert kun er interessant for meg. Men det er jo derfor jeg har bloggen min – for min egen del.

Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula

Språk og rollespill

Språk er fascinerende. Makten språket har over oss er udiskutabelt stor; gjennom språket vårt uttrykker vi hvem vi er og hva vi mener om verden rundt oss, og det er dessverre lett å…ta lett på det. Jeg synes det er viktig at man er bevisst på hvordan man snakker, hvordan man uttrykker seg, hvordan man legger tankene sine frem for andre.

Mattie fra Alt for Norge – et glimrende eksempel på en som med letthet sjarmerer folk i senk ved å respektere dem gjennom å helhjertet forsøke å mestre språket deres.

I kampanjene jeg kjører, legger jeg stor vekt på språkbruken til karakterene. For det første ønsker jeg at karakterene skal unngå engelsk, særlig siden alltunge – common tongue på engelsk – nødvendigvis er på norsk for norske spillere. I en slik verden fins det selvfølgelig ikke noe språk som heter engelsk, så hvorfor skal karakterene benytte det? Spillere som ønsker å leve seg litt ekstra inn i karakteren sin blir i tillegg belønnet for det dersom de understreker hvilket språk de sier noe på, når det er relevant. Dersom en karakter kommer i tale med en alv og karakteren kan språket, er det selvfølgelig hyggelig for alven at karakteren taler til ham på hans eget språk, på samme måte som vi i hverdagen synes det er sjarmerende og hyggelig at utlendinger prøver å lære seg norsk.

Jeg har i kampanjene mine valgt å sette alvisk, dvergisk, orkisk og hobbitsk til likt Tolkiens skaperverk. I tillegg har jeg en gruppe dverger i det kalde nord som snakker norrønt, slik at man får litt variasjon (i tillegg får dvergene meg til å tenke på barske vikinger; alle dverger lærer begge dvergemål fra de kan snakke, så det er ikke noe problem. De som velger dvergisk tunge som bonusspråk, derimot, må bestemme seg for hvilket av målene de snakker. Når det gjelder drakonisk, har jeg valgt å sette det til latin; en karakter som kan drakonisk får en lapp med det som blir sagt på drakonisk står.

Nå er det ikke slik at spillerne tvinger til å svare på samme måte tilbake. De som ønsker kan gjerne krydre spillet med å finne et par fraser innen de forskjellige språkene de kan. Dette belønner jeg naturligvis, for det bidrar til stemningsoppbyggingen. Dersom spillerne presiserer at de sier noe på et spesifikt språk, og så sier det på norsk, er det naturligvis også glimrende. Språket representerer hvem og hva vi er og vil bli.

Barn og rollespill

Jeg har tidligere kjørt kampanjer for unger, den gang da for tredje- og fjerdeklassinger. Utfordringen med å gjøre dette var tredelt. Det tredje problemet – det enkleste å løse – var det jeg møtte sist: selve spillet. Det tok en stund før ungene forstod at handlinger har konsekvenser. Men etterhvert, etter at de fikk en forståelse for at selv om de hadde sverd og buer, kunne de ikke bare drepe for fote, etter at det var forstått begynte spillet for alvor.

Men, til det første problemet: Reglene. En forutsetning for de fleste slike spill, er at man kan lese. En tredje-, fjerdeklassing har riktignok hatt engelsk noen år, men å be ham lese 350-siders regelbøker er ganske enkelt for mye forlangt. Språket kan med andre ord potensielt stenge dem ute. Det er her den gode grottemesteren kan vise hvem og hva han er for dem. Han kan velge å ta på seg en inkluderende hatt og oversette spillet til dem til et enkelt og forståelig språk. Karakterarket er kanskje ikke nødvendig å gi dem i en ny, oversatt versjon (selv om det ville vært glimrende), men å gå gjennom det med dem og forklare hva de forskjellige tingene er på norsk er en stor fordel.

Man kommer da til det andre problemet: Innlevelsen. Barn har en evne til å atskillig oftere bruke fantasien sin, leve seg inn i det som skjer rundt dem, eller for den saks skyld i sin egen lille verden. Beskrivelsen kunne vært, da jeg startet spillet med dem:

Dere har kommet til inn-et The Proud Goat. Ved disken ser dere en gedigen dwarven fighter med et bastard sword hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innkeeper-en om et quest han har vært på. Hva gjør dere?

Hvor mange tiåringer vet hva et inn er? Og så videre… Jeg tar for gitt at enhver ser at nedenståeende alternativer er et eksempel på atskillig bedre kommunikasjon.

Dere har kommet til vertshuset Den stolte geita. Ved disken ser dere en gedigen dvergisk kriger med et bastardsverd (eller kanskje man kan si «halvannenhåndssverd» i stedet?) hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innehaveren om et oppdrag han har vært på. Hva gjør dere?

Det var riktignok ikke eksakt dette de ble presentert for; det var mindre WoW-ifisert enn som så. Likevel, reaksjonen deres på å få en fargerik beskrivelse av hvordan de så ut, hva de så rundt seg, hva de luktet, hørte, satte utvilsomt i gang fantasien deres, for de ble kjempeivrige på å utforske miljøet de var i. Spillet ble utvilsomt en suksess.

Kan rollespillet Fabula være løsningen?

På Imladris fant jeg her om dagen ei bok jeg ikke hadde sett før. Fabula er et rollespill utviklet av Tomas H. V. Mørkrid, og herren har utvilsomt noen år bak seg som D&D-spiller; det er slikt man merker når man har noen år som DM bak seg. Jeg synes også jeg aner et hint eller to til Vampire, men det kan jeg ikke si så mye om.

Språklig sett er spillet brilliant. Han snakker om eventyr, om helter og heltinner, om villmarka rundt kongeriket Orianna, han har regler og råd, han har laget eventyrark og rolleark. Den som leder spillet kaller han spillmesteren, og denne omtaler han alltid som «hun»; spillernes karakterer, av ham kalt roller, benevnes som helter og heltinner, og de benevnes alltid som «han». Han har også en egen seksjon der han diskuterer navnekonvensjoner (noe spillerne mine har merket at jeg synes å være viktig. Jeg siterer ham:

Spilleren må finne et navn til helten. Han kan forandre på sitt eget navn, bruke sitt eget navn med et fantasinavn etter eller finne på et helt nytt navn.

Som spillmester kan du be spillerne lage navn som passer til spillet. Det kan være dumt å ha helter som heter Jon Joggesko eller Terminator i Fabula, eller en heltinne som kaller seg Barbie Doll. Sīc dīxī!

Navnet forteller noe om helten. Gode navn er med på å gjøre spillet bedre. Spilleren bruker navnet når han sier hva helten gjør og når helten hilser på folk i spillet. I starten kan det være vanskelig å huske navnene til hverandres helter, men det går forbausende fort å lære seg dem.

Rollespillet Fabula s. 25, av Tomas H. V. Mørkrid, J. W. Cappelens forlag a˙s.

Når det kommer til reglene, har han som sagt skrevet også disse på norsk. Man har tre evner: styrke, sanser og sjel. Man kan velge mellom fire typer når man skal lage helten eller heltinna si, disse kalt gjøgler, jeger, kriger og heks – alle kjønnsnøytrale. Av eiendelen er det litt av hvert å velge mellom, og finner man dem ikke på eventyr, kan man kjøpe dem for grunker, og disse fins i form av gull-, sølv- og jerngrunker; her har han i tillegg valgt å ikke bruke titallssysteme – det går i stedet tjue grunker per større enhet.

Hvorfor liker jeg Fabula så godt? Hele følelsen man får når man leser boka, formelig fyller kroppen med stemning. Det at han i tillegg har greid å lage et system som er så enkelt, er imponerende. Når man slåss, gjøres dette på den mest besnærende enkle måten jeg har sett. Se bare her:

Helten møter en skurk. Skurken kommer løpende mot helten, klar til å stride. Helten har 3 poeng på ferdigheten å fekte og bruker et sverd som gir ham 2 poeng; han har i tillegg fått en rustning som gir han 5 poeng i beskyttelse. Skurken er svært dyktig å fekte, så han har 6 poeng der; sverdet hans er også bedre og gir ham 3 poeng; han har derimot en enkel rustning som bare gir ham 2 poeng i beskyttelse. Når de så skal stride gjøres det slik:

• Begge – helten og skurken, altså spilleren og spillmesteren – kaster en tjuesidet terning (d20). Dersom man ikke har en, kan man bla opp på en tilfeldig side i boka og se hvilket tall som står trykt på terningbildet på toppen av sida (en briljant idé!)
• Skurken får 12, mens helten får 19 på terningen. Begge legger til det de får av bonuser fra våpenet og ferdigheten fekte, slik:
• Fekte + våpen + terning
• 3 + 2 + 19 = 24 poeng (helten)
• 6 + 3 + 12 = 21 poeng (skurken)
• Helten vant over skurken (den med det høyeste resulatet vinner), så han greide å parere skurkens angrep, og fikk inn et treff mot skurken; skurken bommet.
• For å finne ut om helten greie å skade skurken, legger man til rustningsbonusen hans på det totale fekteresultatet; dette avgjør om skurken ble skadet
• Skurkens totale forsvarspoeng er lik angrepsresultatet pluss rustningsbonusen hans.
• Skurkens forsvarspoeng ble dermed 21 + 2 = 23
• Dette er mindre enn heltens angrepspoeng, 24, så skurken ble skadet.
• Helten trenger ikke å kaste en terning for å finne ut hvor mye skade han gjorde, det er nemlig lik det første sifferet av angrepsresultatet. Helten fikk 24 poeng, det første sifferet er 2, så skurken fikk 2 i skade.

Man har altså, ved ett enkelt terningkast avgjort en hel kamprunde. Briljant enkelt, og glimrende for barn som vil prøve seg på rollespill og som ikke har tålmodighet til å spille ut en seks-sekunders runde på tretti minutter spilletid.

Boksmannens anbefaling:

Dersom du liker rollespill og kunne tenke deg å vise unger hva rollespill er, bør du virkelig gå til anskaffelse av Rollespillet Fabula (ISBN 82-02-18239-5). Dersom du er en seriøs rollespiller, og foretrekker spill med stor dybde både i karakterer og verden, bør du også gå til anskaffelse av Fabula. Dersom du lett lar deg fascinere av intrikate simulasjonssystemer, slik for eksempel D&D søker, kan du likevel finne stor glede i Fabula. Jeg elsker d20-systemet, men et av de store problemene med alle slike systemer, er hvor treige de er. Kanskje kan en titt i denne boka gi deg gode idéer til hvordan du kan få spillet til å bli mer effektivt.

Kunsten å nyte dagen

Syk og svak og dårlig bak, men det er ikke noen grunn til ikke å nyte dagen. Ved ankomst Universitetet tuslet jeg meg en tur ned på Lillekantina. Kakao hadde jeg tatt med meg hjemmefra, fylte den i en kopp, kvelte oppi en god skvett fløte og fylte på med varmt vann, og dermed var dagens godt-humør-og-bli-frisk-i-halsen-remedium klart. Kantina vår er alltid koselig å sette seg ned i – så også i dag, blomster pyntende bordet og alt – så nå er jeg klar for en lang dag på universitetet.

D&D: Den første storgruppa mi

Jeg har vært DM nesten like lenge som jeg har kjent Kjersti (vi feirer forresten ti års forlovelses-jubileum denne jula), men jeg har alltid vært ganske restriktiv på størrelsen på ei D&D-gruppe. Spillsystemet er laget for grupper på fire personer, og man merker det ganske så fort det øyeblikket det kommer én eller to ekstra spillere. Likevel, det er et kjent faktum at det lar seg gjøre å ha såpass store grupper – mange har skrevet interessante artikler om det – og jeg tenkte at det endelig var på tide å prøve seg på det.

Jeg er jo, som for noen kanskje er kjent, medlem i verdens beste, lille studentforening. Imladris (alvisk for Kløvendal) er ei gruppe for de som liker rollespill, Magic og andre byttekortspill, brettspill, miniatyrspill, tegneserier og generelt alt som stort sett har blitt klassifisert som nerdete. Hvorfor folk oppfatter imladrisgjengen som skummel, er for meg rimelig uforståelig; jeg hadde heller sett meg forsiktig over skuldra når klubben Basketak kommer på trening. Men i hvert fall: Det kom stadig flere og flere henvendelser på om jeg ikke kunne kjøre en D&D-kampanje, og jeg sa til slutt ja til det, hvoretter følgende invitasjon ble hengt opp:

De inviteres herved til

Vakreste jomfru, følg med! Stauteste ridder, se her!
Fremtiden, selv om den usikker er, kan endelig by Dem
spennende eventyr, flygende drager, voldsom magi
hvis Deres navn De vil tilby – lykke vil gå Dem i møte!
Terninger spillende for fru Fortuna kan gi Dem så mye
glede og latter og gruelig skremsel. Da ber jeg Dem, Quinde,
grip pennen fatt og skriv! Òg De, sterke Mand, kan vel ikke
være no’ ringere kjempe? Vel møtt skal alle I være.

Eders ydmyke grottemester, herr Krogsæter.

Det er forøvrig skrevet på daktylisk heksameter med et par halvdaktyler.

Status nå, er at jeg har tre jenter, med en fjerde kanskje blivende med, og seks gutter som skal spille. Det må jo bli bra! Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til vi kommer i gang. Men det er klart at jeg har vært nødt til å gjøre noen grep for å gjøre det gjennomførbart. For det første er det av største viktighet at all informasjonen er meg enkelt tilgjengelig, så alle bruker samme karakterark (EMA, naturligvis); et annet grep er å redusere tiden det tar for hver person å gjøre sitt, så alle skal kaste treff og skade (og regne ferdig) så det er klart når turen deres starter; en tredje ting jeg har bestemt meg for å gjøre, som er en anelse mer risikabelt for spillerne, er å innføre d20-kast på AC-, magi-DC m.m. – det tar litt lengre tid totalt, men til gjengjeld tar det atskillig kortere tid mellom hver gang en spiller er involvert; alle må være klare på hva som er motivasjonen deres for å dra på veien, slik at de lettere har en grunn til å slå seg sammen; de fleste spillere liker også å få rollespille handel i byene, så får å spare tid der har jeg valgt å gjøre det slik at folk skriver ned hva de ønsker å få gjort, slik at de kan få en rask og konsis tilbakemelding, mens én av spillerne får anledning til å rollespille det han skal gjøre, og dette rulerer naturligvis; til slutt kommer skjemaet jeg lagde i kveld, der jeg får den informasjonen jeg trenger fra spillerne for å raskere kunne få en grei, systematisert oversikt over nøkkelegenskapene til de forskjellige karakterene. Jeg har tro på at disse grepene kan gjøre så gruppa fungerer.

Neste helg skal de siste spillerne få laget karakterene sine, så om to uker starter forhåpentligvis det første eventyret. Det blir spennende å se hvordan det går.

Kjersti fant ei god, gammel bok

Noen som husker…?

Elevenes ed
1. Jeg skal respektere gradsystemet og seniorene.
2. Jeg skal opptre korrekt og høflig.
3. Jeg skal være lojal og ærlig.
4. Jeg skal kjempe for en fredelig og harmonisk verden.
5. Jeg skal opptre i ekte taekwon-do-ånd.

I 1999 begynte jeg endelig å trene taekwon-do, og takk og pris for det. Jeg har flere ganger bevist for min egen del å være i god form, og noen perioder i glimrende form, kun takket være taekwon-do-treninga, og det føles i grunn ganske så godt. Den gang da var det grand master Park Jung Taes stilart vi trente; vi var alle medlemmer av Global Taekwon-do Federation gjennom master Andresens GT Norway. Mange småting var litt annerledes da, og for noen ble overgangen til ITF nokså merkbar. Selv syntes jeg ikke det var de helt store forskjellene, og i dag synes jeg vi er del av organisasjon som har jobbet hardt for å standardisere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Når vi kommer til bunns i det, ser vi at vi drev med akkurat det samme da som nå. Som 사범님 Larsen sa på trening, om grunnen til at taekwon-do er usikker som OL-grein: De som står utenfor ser på oss og tenker WTF, ITF, enda en ITF, enda en ITF-grein, ATF… Bli enige! Kickboksing har greid det; de er nok mye mer interessante å se på.

D&D: Det vintres, det ryddes, det rollespilles

Jeg er nok utvilsomt et høstmenneske. Her i Tromsø er alt av blad falt på bakken og farger den knall gul der vinden ikke har flyttet fargene; plenen er fortsatt grønn, men det varer nok ikke lenge. En av tingene jeg liker så godt med UiT, er at gartnere stadig er å se på campus, plantende, ryddende, pyntende – de gjør det trivelig å være på campus så fint som de gjør det rundt oss. Og selv mellom byggene – i de små pusterommene som er bygd inn – tar de med seg raka og ordner opp.

Det er i aller høyeste grad merkbart at det har blitt kaldere. Antall sykler har bare siden i går blitt redusert til en tredjedel. Apropos det: vi må snart få hentet resten av tingene hos Ove, blant annet så Kjersti får sykkelen sin. Dessverre viser det seg at det ikke er bare-bare å få det til. Forhåpentligvis finner vi noen med bil som kan hjelpe oss snart.

---

Nå som det blir vinter, er det virkelig på tide å søke innendørs. Jeg har tatt på meg et par småambisiøse prosjekt som jeg kan plundre med fremover.

Først av alt har jeg funnet to eventyr som Mmimas og Cordelia skal få bryne seg på. Trådene i kampanjen deres begynner å nøstes opp nå; snart er de kommet frem til Aranenduindor (også kjent som Are’windor), hvori de skal få med seg stempelformene fra kongens myntslagere. Svartmur kaller, og med det forhåpentligvis en rød tråd til Sølvfjellby, der Mmimas’ fortid endelig skal kunne nøstes opp. Hjemturen deres burde bli interessant, med de nye eventyrene jeg har funnet for dem. Jeg forteller nok helt sikkert mer om det senere (jeg skal også passe på å skrive en post om det siste eventyret de hadde i Nytårn – jeg synes det ble riktig bra!)

Som prosjekt nummer to har jeg blitt utpekt til å bli den nye mørkefyrsten av Imladris, studentforeningen for spillere. («Lvdo lvdamvs!») I den sammenheng er det vel ikke noen overraskelse at jeg også har sagt ja til å kjøre en D&D-kampanje. Det ser ut til å bli ei stor gruppe, med syv eller åtte spillere. Førstkommende lørdag skal den første delen av gjengen samles, og vi får endelig tatt i bruk det fine spisebordet vårt til dets andre hovedformål. Jeg har forresten utferdiget et lengre dokument om rollespill, som de som ønsker gjerne kan lese via Google Docs. Kjære leser: ikke bekymre deg for lengden; det kommer til å bli mye lengre vil jeg tro.

---

Nå er det på tide å vende nesen ned i artiklene igjen. Jeg skal skrive et arbeidskrav i antikkens litteratur, ANK-1240, og har tenkt å skrive om musikken som helhet i antikken. Jeg har funnet flere interessante artikler om det, så det blir nok et lærerikt krav å skrive.

31-årsdag

I dag feirer jeg 31 år, så hipp hurra for meg!

Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett barbersett med barberkniv: Kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.

I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.

Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!

Jeg har fått følgende gaver til nå:
• Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
• Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
• Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
• Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
• Fra Bestemor: 500– kroner.
• Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
• Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.

NNM 2011 i Bodø avsluttet

Den dresskledde helga er over, jeg har kommet meg hjem, spist litt god Dolly-pizza, slappet av med Kjersti på sofaen og har nå krøpet til sengs. Det har vært ei fin helg. Jeg dømte mye – jeg fikk også mye tid som ringdommer – og jeg fikk som nevnt i går hyggelige tilbakemeldinger. På flyplassen i Bodø spurte jeg 사범님 Larsen hva som skal til for å få dømme på NM. Svaret var ganske så greit: Jeg må ha III. dan. Dersom jeg går graderingene fremover nå, slik jeg skal, så betyr det at jeg kan, med litt flaks, greie det til NM 2014. Da har jeg et mål, og det er det det skal jobbes mot nå.

Partiet mitt kan være fornøyde med helga. Det var riktignok bare tre fra partiet som dro, men de tok til gjengjeld med seg ni poeng til Tromsø, hvilket betyr at partiet mitt greide å levere ca. 24% av klubbens poeng! Benedicte Johanne Benoni fikk gull i sparring og sølv i mønster, og Solveig Larsen Aas fikk gull i sparring og bronse i mønster; en aldeles strålende innsats.

---

Den dresskledde helga mi er altså over, men det er vel i grunn nå jeg har fått det jeg trengte til å starte skikkelig igjen. Inspirasjonen har trengt seg på, og jeg gleder meg virkelig til å skulle fortsette med treninga. Det eneste som gjenstår å se nå, er hvordan det går med alt det andre. Jeg skal komme med en statusoppdatering rimelig snart.

P. S.: Jeg fikk hjelp av master Andresen til å fikse problemet i Toi-gye teul, så nå stemmer det.

NNM i Bodø ved Salten TKD

Bloggen min har vært død en stund nå, men før jeg skriver om tingenes tilstand (skjer sannsynligvis når jeg kommer hjem), skal jeg skrive om helga frem til nå.

Jeg sa tidligere i høst til 사범님 Mathiassen og 사범님 Larsen at jeg veldig gjerne ville være dommer på NNM her i Bodø, og fredag ankom jeg med flyet, hvis kostnad naturligvis ble dekt av arrangørklubben Salten TKD. Vi har blitt innkvartert på Thon hotell Nordlys, et koselig og akkurat passelig fasjonabelt hotell. Rommet var ikke spesielt godt rengjort, men det ble utbedret i dag.

Jeg valgte å kjøre helga som på gammelmåten min, ved å ha en streng orden på alt. Av en eller annen grunn blir jeg avslappet og føler meg vel når jeg kan se tellekantene på klærne, se at alle skjortene har åpning samme vei og ha en visuelt behagelig orden på tingene mine. Galskapen leve?

I dag var det mesterskap, og jeg har dømt hele dagen (fra 10⁰⁰ til 18⁰⁰); i Kjerstis dommersko, vel og merke, siden mine egne fortsatt ikke er lokalisert – så ått timer i sko tre–fire nummer for små. Det gikk bra, da; også når det gjelder dømmingen: 사범님 Mathiassen sa jeg dømte slik han selv ville ha gjort, og fra den godeste 사범님 Larsen fikk jeg ved flere anledninger tilbakemeldingen «godt og riktig dømt».

I morgen (i dag…) er det treningssamling med master Andresen. Jeg gleder meg!

Spørreundersøkelse / Survey

Nå i disse dager er det fullt kjør mot eksamen, så jeg får lite tid til å oppdatere bloggen min, noe noen sikkert har merket. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av anledningen til å undersøke hvem som besøker bloggen min og hvorfor de gjør det. Noen av søkeordene jeg finner som har ført folk hit, er mildt sagt merkelige; kanskje jeg endelig får en oppklaring?

Inntil neste gang jeg skriver: God sommer!

Redigert 15.5.2024: Av hensyn til datavern har jeg valgt å ta ned skjemaet nå. Alle data er slettet.

Kjønn/Sex	Kar/Bloke Dame/Gal
Aldersgruppe / Age group	Barneskole / Primary school Ungdomsskole / Secondary school (≈13–≈15 years of age) Videregående skole / Sixth form college Noen lunde voksen, 18–25 år / More or less an adult 18–25 years Burde være voksen, 26+ / Should be adult, 26+ Pensjonist 67+ / Pensioner 67+
Hvor kommer du fra? / Whence do you originate?	Norge/Norway Sverige eller Danmark / Sweden or Denmark Øvrige Norden / The other Nordic countries Europa/Europe Asia Nord-Amerika / North America Et av de andre kontinentene / One of the other continents Månen / The Moon
Hvordan vil du karakterisere dataferdighetene dine / How would you characterize your computer skills?	Nybegynner / Beginner Amatør / Amateur Gjennomsnittlig / Average Over normalnivået / Above normal level Superbruker / Super user
Hvilke nettlesere bruker du? / Which web browsers do you use?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer
Hvilken nettleser foretrekker du / Which web browser do you prefer?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer (unnskyld!/sorry!)
Hvordan oppdaget du bloggen min? How did you discover my blog?	Jeg ble referert hit av deg / I was directed here by you Tips fra venn / Tip from a friend Jeg søkte deg opp via søkemotor / I searched for you via a search engine Tilfeldig surfing / Random surfing Annet/Other
Hvilke emner håper du å lese om når du kommer til bloggen? / Which subjects do you hope to read about when you arrive at the blog?	Antikkens Hellas og Rom / Ancient Greece and Rome Dungeons & Dragons Grammatikk, språk og korrektur / Grammar, languages and proof reading Middelalderen / The Mediaeval Ages Musikk/Music Nerdete ting / Nerdy stuff Psykisk helse / Mental health Studiehverdagen / Student’s everyday life Taekwon-do og annen kampsport / Taekwon-Do and other martial arts Boksmannen / The Canned Man Annet/Other
Hvis du savner noen emner på bloggen, hvilke skulle det vært (vennligst ikke mer enn tre)? / If you miss any subjects on the blog, which subjects would that be (max. three, please)?
Hender det at du leser gjennom flere artikler på bloggen? Hvor mange i så fall? / Does it ever occur that you read through numerous articles on the blog? If so, how many?	Nei, det gjør jeg ikke. / No, I don't do that. Et par / A couple En del / A bit Mange / Many Jeg kan bli sittende og lese hele kvelden / I can stay up all evening and read
E-postadresse (valgfritt) / Email address (not required):

Get your own free form like this one.

Mercurius

Til fredagen har jeg forberedt en ny presentasjon til ANK-1230, og for de som måtte ha interesse av det, kan den sees her. For store bilder, klikk på bildene.

Mercurius

Gresk eller romersk?

Argumenter for et gresk opphav:

Hvorvidt Merkur er en greskimportert guddom eller ikke, debatteres fortsatt. Det ene synet som fremholdes, er at han i henhold til Sibyllini librī, De sibyllinske rullene, ble gitt et tempel i Roma i 495 fvt. Feiringen av lectisternium – «gudegilde», hvor gudebilder ble satt på sofaer rundt festbordet, en feiring etter gresk manér (Graeco ritu) – som skjedde i 399 fvt. tas også som tegn på dette.

Livius, derimot, nevner ikke De sibyllinske rullene av 495 fvt., men det er klart at greske guddommer kunne blitt introdusert uten disse.

Argumenter for et romersk opphav:

Graecus ritus trenger ikke nødvendigvis å bety en greskimportert guddom, men kan i stedet referere til riter utført på gresk maner. Når man ser på den romerske historien, kan det også se ut til at han har oppstått i Rom uavhengig av grekernes Hermes. Livius med flere snakker om en økonomisk krise i det femte årh. som rammet plebeierne. I henhold til denne tradisjonen var det en handelsmann ved navn Mercurius Laetorius som organiserte matforsyningene og opprettet et collēgium mercātōrum. Livius forteller også at dårlig vær i 399, året for det første lectisternium, førte til økonomiske problemer.

Sextus Pompeius Festus, forfatteren av Dē verbōrum significātiōne, mener at Mercurius kommer av ordet merx som betyr handel. Grekernes Hermes har, så vidt man vet, ingen handelsfunksjon, så dersom dette er opphavet, stadfester det romernes originalitet her; Hermes får riktignok en kobling til handel senere, men dette er etter påvirkning fra den romerske Mercurius.

Priapus med cādūceus

Hellenisering av Merkur

Republikansk/augusteisk tid:

Allerede fra det andre årh. fvt. var Merkur begynt å helleniseres som følge av større kjennskap til den greske gudeverden. Han kobles til Ceres og romernes guderekke sammenfaller med grekernes tolv.

I Plautus’ Amphitruo har Merkur en prolog der både den romerske rollen som handelsgud og den greske Hermes’ rolle presenteres.

Han identifiseres som sønn av Maia i Attius’ Atreus. I gresk teologi er hun på tilsvarende vis mor til Hermes.

Keiserrikets tid:

Merkurs forskjellige roller kommer frem, og kan ofte finnes hos den samme forfatteren. Man finner ham som «oppfinneren av profitt», budbringer, taler og sjansespiller.

Han regnes som blant de fremste gudene i romersk Gallia og Germania, til og med som fokuset for de tolv gudene og i keiserkulten.

Ikonografi

Attributter:

Man ser ham ofte med en eller flere av Hermes’ attributter, som de bevingede skoene, ofte sett som sandaler; budbringerstaven, kalt cādūceus, er en annen viktig attributt. Chlamys-en, kappen, er også vanlig.

Der Merkur skiller seg fra Hermes, er som handelsguden; dette kan ses ved pengepungen. Andre tegn for handel er vanskelig å finne.

Metallkonsert med Inside I og Black Flames

I fordums dager tok jeg på meg, som den nissen jeg er, å være manager for et av byens band, Inside I. De som kjenner meg vet hvordan jeg er når jeg blir spurt om jeg vil gjøre noe for noen, og jeg kan, heldigvis, si at det gikk rimelig bra. Jeg er ikke manager for dem nå lenger, men som takk for jobben, har jeg fått gratis adgang på alle konsertene deres til den dagen jeg stuper, og det er jo hyggelig.

Da jeg hørte dem første gang, ble jeg faktisk ganske så imponert. Det var hakket over det jeg vanligvis hørte av band som fortsatt var i garasje-fasen, og jeg synes spesielt å huske at jeg likte Sebastians trommer. Han har bare blitt bedre og bedre, og det var en fryd å høre ham i går. Bandet endte opp med en runde på Kons’n, der de fikk gjort noen relativt enkle innspillinger av tre av låtene sine, for deretter å ha en konsert på «Palla» som ble godt mottatt av alle som hørte dem. Det ble noen flere konserter etter hvert, men for min del ble det for mye å ha ansvaret for å få dem opp og frem, så jeg sa opp i senvinter. Da hadde jeg fått fikset skikkelig innspilling for dem på Kysten lydstudio, med proffe karer bak spakene, og noen flere kommende spilleoppdrag var i emning.

Etter dette fikk de dradd i land en del spilleavtaler og dro på en liten nordnorsk turné. Ei uke på veien var slitsomt, men morsomt, fant de ut, og de var glad for å se at det gikk bra å leve så tett på hverandre uten at noen led et ublitt møte med ljåmannen. Avslutningen på turnéen deres ble tre konserter her i Tromsø med litt fritid mellom, først på Bastard, så på «Palla» og kommende mandag en dobbelkonsert på Driv (det siste jeg fikk til for dem). Bidraget mitt var nok ikke så mye, men nå er de i hvert fall i gang. Så får man se om det blir napp på noen av festivalene i sommer.

Black Flames er et ungt, veldig ungt, metallband fra her i byen. Vokalisten er ei søt, lita jente på tretten–fjorten år, og gutta hun har med seg er sannsynligvis klassekamerater. Jeg hadde hørt mye bra om dem, og de innfridde faktisk det jeg forventet.

Som vokalist, er det ingen tvil om at hun har mye talent. Det er fortsatt en del øving å gå på, men hun har en naturgitt gave som allerede har ført henne langt. Jeg er spent på å høre hvordan hun utvikler stemmen sin.

Bassisten er den jeg ofte legger merke til. De hadde et par låter der han fikk brynt seg ekstra, og fingerferdighetene hans var faktisk slett ikke verst. Nå er jeg pirkete hva gjelder rytmisk presisjon, men jeg synes han gjorde en god jobb. Et par av løpene hans, eller riffene hvis man foretrekke å kalle det det, på den sprekeste låta for bassen, var litt ute, men han beholdt likevel den grunnleggende pulsen i låta, så da gikk det faktisk gullende godt. Jeg synes han var flink.

Gitaristene var dessverre ikke helt godt mikset. Det var veldig lite fylde i tonen fra dem, med svært mye diskant, og lite mellom- og basstone. Men gitaristene kan vel neppe klandres for det. De hadde en del gode riff, som var interessante og fengende, og de fikk fungert solistisk i forhold til bassen. (Nå er jeg faktisk usikker på om det var én eller to gitarister, for jeg satt bakerst i salen, så jeg så dem ganske dårlig, men det får nå være så.)

Trommisen hadde, som rytmisk sjef for metallorkesteret, en utfordrende jobb. Der mange faller av lasset, er når dobbelpedalene skal kjøre sekstendelstempo i et allerede heseblesende tempo, men den grunnferdigheten hadde han mestret godt. Han viste seg ikke så mye frem, men støttet opp rytmen i bandet godt, og særlig i seksjonene der de hadde temposkifter, demonstrerte han at han hadde full kontroll på gjengen, som jo, tross alt, når det kommer til stykket, er jobben hans.

Oppsummert var det et band som har kommet seg godt i gang. Jeg synes de hadde flere fengende riff, interessante låter, og de hang rimelig godt sammen som band. Alle kommentarene mine så langt, har vært basert (nesten) utelukkende på et synspunkt nøytralt i forhold til alderen deres. Tar man i tillegg med alderen i regnestykket, er det mildt sagt imponerende.

---

Inside I var kveldens hovedattraksjon, og etter all tiden de har hatt på scenen i det siste, forventet jeg mye. Jeg har fått med meg hvordan de har utviklet på de tekniske og kompositoriske ferdighetene sine, og jeg var spent på å høre dem spille levende igjen.

De har jo spilt inn et helt album nå, og musikken på det viser utviklingen de har hatt ganske godt. Tilhengerne til gjengen visste hva de ville høre, og det kom flere forespørsler i løpet av konserten. Stefan var også en pådriver for å få skapt liv, og fikk blant annet i gang en skikkelig herlig mosh pit.

Bandet har blitt skikkelig godt samspilt. Sebastian har lenge imponert meg, men det som overrasket meg mest i går, er hvor mye bedre gitarene har blitt. Det var rett og slett aggresivt, presist, rytmisk intenst og velspilt, og det gledet meg stort å høre at bandet nå hørtes helt samkjørt igjen.

Konserten i går var en trivelig opplevelse. Jeg sprang av gårde med en gang de var ferdige, med håp om å rekke bussen. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, så da ble det en lang spasertur hjem.

Latinsk grammatikk…

…for den som synes det er morsomt

Korrigering

I tilfelle noen av medstudentene mine har sett bloggen min i dag, og har skrevet ut/memorert det jeg skrev, oppdaget jeg en liten klipp og lim-feil som hadde sneket seg inn. I opplistingen av paradigmene hadde jeg skrevet at 1. person entall indikativ passiv var paradigmet -r/-m tilsvarende -ō/-m i aktiv. Det er naturligvis kun -r som brukes i passiv.

Jeg har tilføyd ī til første person entall aktiv indikativ, ettersom det hører med fra perfektum.

Jeg har fjernet fremhevingen av -tis i -istis, ettersom slutten av endelsen følger normalen.

For tiden er det pugging av verb som står på tapetet. Jeg har dristet meg til å lage et regneark, altså et skjema, for å lettere kunne konjugere verbene systematisk og oversiktlig. Jeg oppdaget noen interessante saker som gjør det litt lettere å huske hvordan bøyingen gjøres, og jeg tenkte jeg skulle liste dem opp her for min egen loggførings skyld.

Momenter for å huske konjugasjonen av verb i indikativ aktiv og passiv.
Paradigmet for aktiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
1. Entall
1. -ō/-m/ī
2. -s
3. -t
2. Flertall
1. -mus
2. -tis
3. -nt
Paradigmet for passiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
1. Entall
1. -r
2. -ris
3. -tur
2. Flertall
1. -mur
2. -minī
3. -ntur
Verbstammene fordeler seg på de forskjellige tidene slik:
1. Infinitivstammen:
1. Infinitiv aktiv, -re, og passiv -ri (-i-endelse på selve stammen i 3. konjugasjon)
2. Imperativ entall bruker verbstammen, flertall tilføyer -te.
2. Presensstammen:
1. Presens aktiv og passiv.
2. Imperfektum aktiv og passiv.
3. Futurum aktiv og passiv.
3. Perfektumstammen:
1. Perfektum aktiv.
2. Pluskvamperfektum aktiv.
3. Futurum eksaktum.
4. Partisipp + verbet å være (esse)
1. Perfektum passiv: partisipp + sum
2. Pluskvamperfektum passiv: partisipp + eram
3. Futurum eksaktum passiv: partisipp + ero

Det er naturligvis noen unntak å huske på, men det er faktisk ganske greit å holde oversikten over dem.

Unntak fra det ordinære paradigmet.
I aktiv indikativ futurum kommer et unntak i 3. person flertall:
1. Entall
1. -bō
2. -bis
3. -bit
2. Flertall
1. -bimus
2. -bitis
3. -bunt
I aktiv indikativ perfektum kommer unntakene i 2. person entall og flertall samt 3. person flertall:
1. Entall
1. -ī
2. -istī
3. -it
2. Flertall
1. -imus
2. -istis
3. -ērunt
I aktiv indikativ futurum eksaktum bøyes å være-endelsen uventet regelmessig:
1. Entall
1. -erō
2. -eris
3. -erit
2. Flertall
1. -erimus
2. -eritis
3. -erint
I passiv indikativ futurum er 2. person entall og 3. person flertall uregelmessig, sistnevnte er «regelmessig uregelmessig»:
1. Entall
1. -bor
2. -beris
3. -bitur
2. Flertall
1. -bimur
2. -biminī
3. -buntur

Dersom du hører til den lille gruppen språknerder, som meg, som synes dette er morsomt, legg gjerne igjen en kommentar. Hvis ikke, legg gjerne igjen en kommentar da også. Nå skal jeg til biblioteket i byen og pugge til eksamen, for det er jo det alt det ovennevnte handler om: eksamensforberedelser. Så da sier jeg «Hally-to!»

3D-film: Marvels Thor

I går belønte Kjersti og jeg oss selv med en tur på kino etter en lang, hard dag med intensiv latinpugging. Kjersti rakk også å få lest en god del historie, så hun var enda flinkere enn meg. Vi var litt frem og tilbake med hvilken film vi skulle velge, men da vi så at Thor skulle vises i 3D, var valget enkelt.

For det første liker jeg marvelfilmene. For det andre gir jeg en lang, heftig beng i hva enkelte av stultī-ene som til og med presterer å skrive at Odin er ikke neger (det var Heimdal som var neger, for øvrig; Odin ble spilt av Anthony Hopkins), vel, kanskje de burde ta seg en kikk på plakaten eller innledningen til filmen og ta seg i mente at det er basert på Marvels Thor. Det sier seg selv da at det vil være en del ting som ikke akkurat er i henhold til den norrøne mytologien.

Men, nå får det være nok delirering.

Thor var en vanvittig morsom og underholdende film. Slagscenene er geniale, med masser av action (dog i 3D var det litt vanskelig å følge med på dem når kameraet skiftet fort), humor, kvesting og knusing, eksplosjoner, større eksplosjoner, latterlig enorme eksplosjoner, sexy kledde folk, rustninger, sverd og økser, magiske og guddommelige evner, fart og spenning, og egentlig alt man kan ønske seg.

I tillegg må nevnes 3D-effekten. Jeg ble overrasket over hvor vanvittig bra det fungerte. I motsetning til den gammeldagse metoden med fargede glass, er teknologien som brukes på kino skapt for å vise film i farger; med andre ord brukes en helt annen type glass. Filmen vises fra to prosjektører som alternerer 144 ganger i sekundet; hvert bilde, 24 av dem, vises tre ganger vekselvis, og på grunn av at prosjektørene er plassert et stykke fra hverandre, formørkes brilleglassene vekselvis. Man får med andre ord et stereoskopisk bilde ved at hjernen lures til å tro at den ser to objekter forskjellig posisjonert ved hjelp av parallakseeffekten øynene utsettes for. (Egen formulering; det er slik jeg har forstått det virker.)

Dersom du ikke har vært på 3D-kino før, anbefales det virkelig. Brillene kostet 25,– kroner, og det er de verdt. Det gikk i tillegg fint å ha dem foran brillene jeg har fra før, så dermed slapp jeg å få vondt i hodet av å anstrenge øynene.

Filmen var genial, og 3D-kino var også morsomt; en fin avslutning på en lang studiedag.

«Rettferdigheten er skjedd fyllest»

President Barack Obama har kunngjort at Osama bin Laden endelig, etter ti års krig, er tatt av dage. Pressemeldingen hans (film) kan sees på Det hvite hus’ hjemmeside

Remarks by the President
on Osama bin Laden

East Room

11:35 P.M. EDT

The President:

Good evening. Tonight, I can report to the American people and to the world that the United States has conducted an operation that killed Osama bin Laden, the leader of al Qaeda, and a terrorist who’s responsible for the murder of thousands of innocent men, women, and children.

It was nearly 10 years ago that a bright September day was darkened by the worst attack on the American people in our history. The images of 9/11 are seared into our national memory – hijacked planes cutting through a cloudless September sky; the Twin Towers collapsing to the ground; black smoke billowing up from the Pentagon; the wreckage of Flight 93 in Shanksville, Pennsylvania, where the actions of heroic citizens saved even more heartbreak and destruction.

And yet we know that the worst images are those that were unseen to the world. The empty seat at the dinner table. Children who were forced to grow up without their mother or their father. Parents who would never know the feeling of their child’s embrace. Nearly 3,000 citizens taken from us, leaving a gaping hole in our hearts.

On September 11, 2001, in our time of grief, the American people came together. We offered our neighbors a hand, and we offered the wounded our blood. We reaffirmed our ties to each other, and our love of community and country. On that day, no matter where we came from, what God we prayed to, or what race or ethnicity we were, we were united as one American family.

We were also united in our resolve to protect our nation and to bring those who committed this vicious attack to justice. We quickly learned that the 9/11 attacks were carried out by al Qaeda – an organization headed by Osama bin Laden, which had openly declared war on the United States and was committed to killing innocents in our country and around the globe. And so we went to war against al Qaeda to protect our citizens, our friends, and our allies.

Over the last 10 years, thanks to the tireless and heroic work of our military and our counterterrorism professionals, we’ve made great strides in that effort. We’ve disrupted terrorist attacks and strengthened our homeland defense. In Afghanistan, we removed the Taliban government, which had given bin Laden and al Qaeda safe haven and support. And around the globe, we worked with our friends and allies to capture or kill scores of al Qaeda terrorists, including several who were a part of the 9/11 plot.

Yet Osama bin Laden avoided capture and escaped across the Afghan border into Pakistan. Meanwhile, al Qaeda continued to operate from along that border and operate through its affiliates across the world.

And so shortly after taking office, I directed Leon Panetta, the director of the CIA, to make the killing or capture of bin Laden the top priority of our war against al Qaeda, even as we continued our broader efforts to disrupt, dismantle, and defeat his network.

Then, last August, after years of painstaking work by our intelligence community, I was briefed on a possible lead to bin Laden. It was far from certain, and it took many months to run this thread to ground. I met repeatedly with my national security team as we developed more information about the possibility that we had located bin Laden hiding within a compound deep inside of Pakistan. And finally, last week, I determined that we had enough intelligence to take action, and authorized an operation to get Osama bin Laden and bring him to justice.

Today, at my direction, the United States launched a targeted operation against that compound in Abbottabad, Pakistan. A small team of Americans carried out the operation with extraordinary courage and capability. No Americans were harmed. They took care to avoid civilian casualties. After a firefight, they killed Osama bin Laden and took custody of his body.

For over two decades, bin Laden has been al Qaeda’s leader and symbol, and has continued to plot attacks against our country and our friends and allies. The death of bin Laden marks the most significant achievement to date in our nation’s effort to defeat al Qaeda.

Yet his death does not mark the end of our effort. There’s no doubt that al Qaeda will continue to pursue attacks against us. We must – and we will – remain vigilant at home and abroad.

As we do, we must also reaffirm that the United States is not – and never will be – at war with Islam. I’ve made clear, just as President Bush did shortly after 9/11, that our war is not against Islam. Bin Laden was not a Muslim leader; he was a mass murderer of Muslims. Indeed, al Qaeda has slaughtered scores of Muslims in many countries, including our own. So his demise should be welcomed by all who believe in peace and human dignity.

Over the years, I’ve repeatedly made clear that we would take action within Pakistan if we knew where bin Laden was. That is what we’ve done. But it’s important to note that our counterterrorism cooperation with Pakistan helped lead us to bin Laden and the compound where he was hiding. Indeed, bin Laden had declared war against Pakistan as well, and ordered attacks against the Pakistani people.

Tonight, I called President Zardari, and my team has also spoken with their Pakistani counterparts. They agree that this is a good and historic day for both of our nations. And going forward, it is essential that Pakistan continue to join us in the fight against al Qaeda and its affiliates.

The American people did not choose this fight. It came to our shores, and started with the senseless slaughter of our citizens. After nearly 10 years of service, struggle, and sacrifice, we know well the costs of war. These efforts weigh on me every time I, as Commander-in-Chief, have to sign a letter to a family that has lost a loved one, or look into the eyes of a service member who’s been gravely wounded.

So Americans understand the costs of war. Yet as a country, we will never tolerate our security being threatened, nor stand idly by when our people have been killed. We will be relentless in defense of our citizens and our friends and allies. We will be true to the values that make us who we are. And on nights like this one, we can say to those families who have lost loved ones to al Qaeda’s terror: Justice has been done.

Tonight, we give thanks to the countless intelligence and counterterrorism professionals who’ve worked tirelessly to achieve this outcome. The American people do not see their work, nor know their names. But tonight, they feel the satisfaction of their work and the result of their pursuit of justice.

We give thanks for the men who carried out this operation, for they exemplify the professionalism, patriotism, and unparalleled courage of those who serve our country. And they are part of a generation that has borne the heaviest share of the burden since that September day.

Finally, let me say to the families who lost loved ones on 9/11 that we have never forgotten your loss, nor wavered in our commitment to see that we do whatever it takes to prevent another attack on our shores.

And tonight, let us think back to the sense of unity that prevailed on 9/11. I know that it has, at times, frayed. Yet today’s achievement is a testament to the greatness of our country and the determination of the American people.

The cause of securing our country is not complete. But tonight, we are once again reminded that America can do whatever we set our mind to. That is the story of our history, whether it’s the pursuit of prosperity for our people, or the struggle for equality for all our citizens; our commitment to stand up for our values abroad, and our sacrifices to make the world a safer place.

Let us remember that we can do these things not just because of wealth or power, but because of who we are: one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all.

Thank you. May God bless you. And may God bless the United States of America.

Det begynner vel, hvis jeg ikke tar feil, å nærme seg gjenvalgstid for presidenten, og jeg antar dette vil styrke saken hans betraktelig. Det er noe det amerikanske folket har ventet fryktelig lenge på.