Viser innlegg med etiketten teknologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten teknologi. Vis alle innlegg

mandag 16. oktober 2023

Hvordan man reingjør standardkjøleren til AMDs Ryzen 3000-serie

Vifte og kjøleribber fulle av støv og hybelkaniner. Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Vifta og kjøleribbene slik de så ut før jeg startet reingjøringa. Hybelkaninene skulle ha registrert flytting før de bosatte seg der …

Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Det er vel kanskje den delen av PC-en som får stå lengst urørt: prosessoren med prosessorkjøleren. For ei tid tilbake siden fikk jeg kjøpt meg ny kjøler til maskinen (Noctua lavprofilkjøler) for å få dempet arbeidsstøyen min, og jeg må si at jeg ble meget fornøyd med resultatet: Både langt lavere støynivå (veldig mye lavere) og meget effektiv kjøling – akkurat som man forventer fra dem. Men etter at jeg langt om lenge hadde fått montert den, hadde jeg da naturligvis også en kjøler til overs, så jeg tenkte jeg skulle reingjøre den og selge den billig. Det er overraskende enkelt, men det er et par ting du bør være obs på.

I denne posten beskriver jeg i (forholdsvis) korte trekk (til meg å være) hvordan jeg plukket fra hverandre og reingjorde standardkjøleren som fulgte med AMD Ryzen 3600-prosessoren min. Jeg gir noen små tips om hva du trenger og kan bruke av utstyr, og et par små råd å ha i bakhodet.

Frakobling

Når du skal koble prosessorkjøleren fra prosessoren, er det viktig at du har jordet deg, for eksempel ved å ta på det jordede kabinettet. Husk at lakken på kabinettet er elektrisk isolerende, og at hvis du har tatt ut strømledning på strømforsyninga, er kabinettet uansett ikke lenger jordet. Du kan da i stedet ta fingrene borti jordingspunktet på en stikkontakt. Det jeg bruker å gjøre, er å la ledninga til strømforsyninga stå i, men å slå av strømforsyninga. Da er det ikke lenger strøm i maskinen, men maskinen er jordet, så eventuell statisk elektrisitet har et sted å fare.

Løsne prosessorkjøleren fra vifta slik veiledninga instruerer; vanligvis er dette bare å løsne på et par klemmer samt å skru ut et par skruer (dette bør du gjøre gradvis på alle skruene, ikke én og én skrue helt ut). Deretter er det godt mulig at du må vri (forsiktig!) på kjøleren, men gjør dette bare litt fram og tilbake. Dette er enklest å gjøre hvis PC-en har jobbet litt, for da er kjølekremen fortsatt litt mjuk.

Reingjøringsutstyr og ‑tips

Når du har fått løs prosessoren og kjøleren, reingjør begge med isopropanol. Jayz Two Cents har en fin film om hvordan du kan gjøre dette: This is a disaster!. Kjøp like gjerne ei litersflaske, for når du begynner å reingjøre diverse utstyr, går det faktisk fort en halv desiliter av gangen. Jeg kjøpte mi på Amazon (siden jeg jo bor i Storbritannia) fra Hexeal for £ 8, og den er 99,9 % rein.

Vi hadde en samtale her om dagen der vi lurte på om vi kunne bruke isopropanol til å desinfisere sår. Det er jo sterk alkohol, så kan man det? Fordi det er viktig, kommer svaret her entydig:

Bruk aldri isopropanol til å reingjøre sår. Hudabsorpsjon kan føre til alvorlige problem. Bruk alltid hansker når du bruker isopropanol.

Et par kilder: Production Automation Corporation og Washington State Department of Labor & Industries

Her er utstyret jeg brukte:

  • Q-tips
  • blått verkstedtørkepapir
  • ei lita skål til alkoholen
  • en mjukhåret tannbørste
  • en mjukhåret malepensel
  • støvsuger

Husk å være forsiktig. Er man brå og hard, kan man fort bøye pinnene, og det kan være vanskelig å få dem på plass igjen. Hvis de knekker er det strengt tatt mulig å fikse dem, men da bør du være stødig med loddebolten. (Det er ikke jeg lenger.)

Løsning av vifta

Vifteramma, vifta og kjøleribbene. Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Vifteramma, vifta og kjøleribbene henger kun sammen med skruer og klips.

Foto: Tor-Ivar Krogsæter.

Det er ikke vanskelig å løsne vifta fra kjøleribbene. Bruk et helt vanlig stjernejern (for min del gikk det best med PH1) og løsn de fire skruene. Skruene er billigste sort, så legg godt med trykk bak så skru­jernet ikke glipper; da kan det være du eter opp det som måtte være der av metall og ikke greier å få ut skruene uten å ødelegge dem helt. Vifta har allerede nok vibrasjonsstøy, så å miste én av dem gjør den i praksis ubrukelig med mindre maskinen da blir satt i et annet rom.

Innsida av vifteramma

Klipshakkene til vifteramma.

Foto: Tor-Ivar Krogsæter.

Inn­sida av vifte­ramma har kun noen enkle hakk som vifta hektes fast i. (Det sier seg vel selv at denne typen fester ikke gir samme vibrasjons­dempende effekt som mer solide feste­mekanismer.) Plasten er forholds­vis mjuk, så du kan fint bøye den ut med finger­makt så lenge du er for­siktig nok. Få først ett av hakk­ene løst og hold dette på plass i den løsnede stillinga før du løsner resten.

Reingjøring

Selve reingjøringa er ikke vanskelig. Vær oppmerksom på at isopropanol kan misfarge plasten, så bruk helst fuktige bomullspinner eller verkstedpapir til å få bort støv og skitt fra vifta. Verkstedpapiret er utmerket, for det loer ikke og er sterkt nok til at det kan brukes ganske hardhendt. Til metallet og der det går strøm, er isopropanol langt bedre. Den fordamper fort og lager dermed ikke problemer for elektronikken. (Jeg vet faktisk ikke om den er elektrisk ledende, men har stilt spørsmålet og venter på svar.)

Til kjøleribbene var det enkleste å brette et verkstedtørkepapir og dyppe det i isopropanol, og så brette det doble arket rundt ei og ei ribbe. Dermed kom jeg helt ned i bunnen av samtlige kjøleribber og fikk reingjort hver av dem på begge sider.

Ferdigreingjort kjøleribbe, vifte og vifteramme. Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Ferdig reingjorte kjøleribber, vifte og vifteramme.

Foto: Tor-Ivar Krogsæter.

Ferdig arbeid

Med vifta, vifteramma og kjøleribbene grundig reingjort, klipset og skrudd sammen, kan man igjen feste den til en prosessor og være sikker på at det blir god kontakt mellom ribbene og prosessoren. Støv og andre ureinheter i kjølepastaen reduserer kjølerens varmeoverføringsevne, så det er viktig å sørge for at flata er helt rein før man kobler dem sammen. Støv som ligger i viftemekanikken eller som blokkerer luftstrømmen gjør at vifta må jobbe hardere for å oppnå samme kjøleeffekt, og hvis støv da i tillegg blokkerer viftebladene, slites motoren fortere ut.

Hvordan gikk det med deg? Var det noe jeg glemte? Legg igjen spørsmål nedenfor, så skal jeg svare dem så godt jeg kan.

mandag 11. april 2022

Fiks: Googles Android-meldingsapp oppdaterer ikke telefonnummer med landkode fra kontaktlista

Har du hatt problemer med at Android-appen for meldinger (tekstmeldinger, MMS-meldinger osv.) ikke oppdaterer seg når du legger til landskode i kontaktlista di? Jeg har hatt det problemet helt siden jeg fikk meg Googles Pixel 4a i fjor, men i dag fant jeg ut at det faktisk lar seg gjøre å løse det.

I fjor, etter å ha innsett at løpet var kjørt for den gamle overvåkingstelefonen min fra Huawei (som jeg slett ikke var misfornøyd med, sånn generelt, for den dugde iallfall ei stund, skjønt lagringskapasiteten var det som til slutt knakk den; jeg kunne ikke ha noe installert på den lenger), kjøpte jeg meg ny telefon. Siden det var en Google-telefon, skulle man tro at den fungerte perfekt med Googles produkter, men jeg fant fort ut at det var ett problem den hadde som var nokså kritisk: Den oppdaterte ikke telefonnummer i meldingsappen med landskoden som jeg la til i kontaktlista. Dermed var det umulig for meg å sende meldinger fra det britiske telefonnummeret til Norge, uten først å slette hele meldingsarkivet til det enkelte nummeret. Jeg vegret meg naturligvis for å gjøre det, men så, for ei ukes tid siden, fant jeg ei løsning.

Som gammel PC-bruker, er det egentlig snodig at jeg ikke tenkte på det før, for hvor mange PC-problemer har ikke latt seg løse med svenskeknappen? Her er metoden man bruker:

Fiks Google Androids meldingsapp bilde 1: Søk etter appen i Google Play-butikken.
Treff på søk i Google Play-butikken etter meldingsappen.
Fiks Google Androids meldingsapp bilde 2: Avinstallasjon og reinstallasjon av meldingsappen
Appen avinstalleres og reinstalleres.
  1. Åpne Google Play-butikken.
  2. Søk etter «meldinger app» eller noe tilsvarende.
  3. Hvis du bruker standardappen, heter den Beskeder, Meldinger eller noe lignende. Ikonet er per i dag blått med ei snakkeboble som peker til venstre oppe.
  4. Trykk på appen og velg Avinstaller.
  5. Når appen er avinstallert, gjør eventuelle tilleggsendringer i kontaktlista di.
  6. Reinstaller appen.

Dersom alt funker som det skal, oppdateres numrene i meldingsappen, slik at du nå, endelig kan sende meldinger til gamlelandet igjen. Dersom det ikke skulle virke, og du finner ei anna løsning, håper jeg du kan fortelle meg om det i kommentarfeltet nedenfor. Fēlīciter!

lørdag 4. desember 2021

Oppløysing til bry: HD, 2k, 4k, 8k, 10k

No som det var døkkfriggdag (fordi eg kan) i heile verda, nytta eg høvet til å kjøpe meg ei lang Display Port-leidning: 3 meter, godkjent for 8k-oppløysing på 60 hertz. No har eg sjølvsagt ingen 8k-skjerm, men eg har ein rimeleg rask Gigabyte M27Q. (Du kan sjå test av han hos Hardware Unboxed; han yter 1440p på 170 Hz.) Men kva tyder eigenleg 8k? Treng eg det? Og kor mykje betre er det enn 4k, 2k og full HD?

Oppløysingane

Me kan starte med det enklaste først: Kva dei ulike oppløysingane er. Me som hugsar DVD som noko nytt, har vore med på tida før full HD var standard. Den første DVD-spelaren eg hadde, var faktisk i PC-en min, og eg hugsar framleis opplevinga av å sjå The Matrix på Goldstar-skjermen min, medan onkel Einar såg på over skuldra og sa tante Elisabeth måtte kome og sjå det krystallklåre biletet. Men DVD var primært laga for analoge skjermar; med Blu-ray skulle me få full HD, og seinare også 4k-oppløysing. Som namnet tilseier, er det fire gongar høgare oppløysing enn full HD (som ein kan kalle 1k), sidan arealet veks med kvadratet av aukinga når veksten er geometrisk. Her er ein oversikt over dei standardiserte oppløysingane for fjernsyn:

Standardiserte oppløysingar for fjernsyn jamfør CTA‐861‐G
Medium Vassrett LoddrettPunkt DVD HD Full HD 2k 4k 8k 10k
DVD 720 480 345 600 x 3⁄8x 1⁄6x 3⁄32x 1⁄24x 1⁄96x 1⁄128x
HD ready 1280 720 921 600 2 2⁄3 x x 4⁄9x 1⁄4x 1⁄9x 1⁄36x 1⁄48x
Full HD 1920 1080 2 073 600 x 2 1⁄4 x x 9⁄16x 1⁄4x 1⁄16x 3⁄64x
2k 2560 1440 3 686 400 10 2⁄3 x x 1 7⁄9 x x 4⁄9x 1⁄9x 1⁄12x
4k UHDTV-1 3840 2160 8 294 400 24 x x x 2 1⁄4 x x 1⁄4x 3⁄16x
8k UHDTV-2 7680 4320 33 177 600 96 x 36 x 16 x x x x 3⁄x
10k 10240 4320 44 236 800 128 x 48 x 21 1⁄3 x 12 x 5 1⁄3"x 1 1⁄3 x x
Skjermoppløysingar frå Wikimedia Commons.
Skjermoppløysingar frå Wikimedia Commons. Samanlikning av skjermoppløysingar. Iso-piksel-konturen samsvarar med oppløysingar på 1, 2, 3, 4 og 5 millionar pikslar. Opphavleg lasta opp av brukar XXV på en.wikipedia. Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported-lisens.
Oppdaterings­frekvensar
Fre­kvens Oppløysing
Lægst Høgst
50 Hz 720 × 576 10 240 × 4 320
60 Hz 640 × 480 10 240 × 4 320
100 Hz 720 × 576 10 240 × 4 320
120 Hz 720 × 480 10 240 × 4 320
200 Hz 720 × 576 1440 × 576
240 Hz 720 × 480 1440 × 480

Kva nytte har dette? Treng eg verkeleg ein 4k HDMI 2.1-kabel?

Det plagsomme svaret er «Det kjem an på.» Til vanleg fjernsynsbruk: Dersom kabelen er godkjend for ei gitt oppløysing i ein gitt frekvens, er det ikkje noko meir å tenkje på; det berre verkar. Me kan tenkje på det som ein travel busstopp. I staden for å seie kor ofte busshaldeplassen vert fylt opp i sekundet (som ikkje er så relevant i den verkelege verda), kan me heller seie i timen, så tenk deg at fjernsynssignalet sine 30 hertz (svingningar/oppdateringar per sekund) blir som om busshaldeplassen blir fylt opp 30 gongar i timen. Heldigvis er desse busspassasjerane tyske og har dermed god orden på ting, så det kjem aldri meir folk på busshaldeplassen enn kva det er plass til på bussen. Så me tenkjer oss at bussen, som kan ta 50 passasjerar, alltid vert heilt fylt opp. Om det skulle kome litt fleire passasjerar enn det, har busstasjonen eit venterom til dei (som tilsvarar videominnebufferen), og ved endestasjonen blir alle passasjerane skyssa rett i jobb.

Men kva gjer ein då om ein vil ha fleire til å jobbe samstundes? Den einaste måten å gjere det på, er å frakte fleire passajerar på ein gong. Så no sender busselskapet heller ein leddbuss, så dei kan ta 60, 70, 80 passasjerar på ein gong. Men på eit eller anna tidspunkt er det så mange som kjem samstundes, at det ikkje har nokon tyding for kor mykje arbeid ein greier å gjere samstundes (kor detaljert eit bilete man treng på skjermen), og den einaste rimelege forbetringa ein kan gjere da, er å sende bussane oftare. Så ein bestem seg for at ein vil ha ein ny arbeidsstokk kvart minutt i staden for kvart andre minutt (30→60 hertz). Det tyder at det no kjem ein leddbuss til stasjonen 60 gongar i timen. Kanskje dei enda ein gong doblar produksjonen, så no får dei ein buss inn kvart 30. sekund. Me må auke produksjonen! (Fleire bildar per sekund.) Men de kan me ikkje. Kvifor det? For me har ikkje store nok bussar til å få me oss fleire. Køyr på med toetasjes bussar. (Doble oppløysinga.)

Det er det same som skjer med ein videokabel. Viss du, som meg, spelar DOOM i 2k med rundt 130 bildar i sekundet, tyder de at skjermkortet ditt må flytte 3 686 400 pikslar til skjermen din 130 gongar i sekundet. Vil du opp til 4k, må du auke overføringskapasiteta med 2 1⁄4 berre for å greie å handtere pikselmengden. I tillegg til dette kjem fargedjupneinformasjonen (8-bits eller 10-bits informasjon for både raudt, grønt og blått) og det at alt dette skal skipast gjennom kabelen like mange gongar som spelet greier å klemme ut bilete. Det tyder at medan ein i full HD greide seg med 24-bits farge, altså 256 fargegradar kvar (8 bits gjev ein tala frå 0 til 255) på raudt, grønt og blått, så nyttar ein i 4k WCG-bilete 10 bits per farge, som firedoblar fargedjupna. Den niande biten gjev tala frå 256 til 511, og den tiande frå 512 til 1023, altså totalt 1024 siffer. 1024 ∕ 256 = 4. Vidare kan det vere verdt å vite at sRGB til PC-skjermar køyrer med 8-bits fargedjubne, er alle HDR-variantane 10-bits (ɔ: høvesvis 24- og 30-bits farge).) Slike HDR-bilete skal altså for kvar av dei 3 686 400 sende 1024 bitar med informasjon. Eit bilete må da bere med seg 3 686 400 × 30 = 3 774 873 600 bits = 471 859 200 bytes med informasjon.

HDMI 1, 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 2.0 og 2.1

G står i elektronikk for desimal milliard (giga: 1000³), Gi for binær milliard (gibi: 1024³), b for bit og B for byte.

For å gjere det særs enkelt: HTMI 1 til 1.2 hadde ei bandbreidde på 4,95 Gb med data, 1.3 til 1.4 greide 10,2 Gb, 2.0 greide 18 Gb og 2.1 greier 48 Gb. Men av di kodinga av signalet også tek opp noko av bandbreidda, er reell overføringskapasitet 80 % fram til og med HDMI 2.0, og 88,8̅ % for HDMI 2.1; dermed får ein i staden ratene 3,96, 8,16, 14,4 og 42,6̅ Gb bandbreidde. Det tyder at viss du vil spele på TV-en din, har du nokre begrensningar å ta omsyn til:

i full HD (1080p)
er høgste oppdateringsfrekvens du kan få 60 hertz med HDMI 1.1;
i 2k (1440p) er det
30 Hz med HDMI 1.2,
60 Hz med 1.3,
120 Hz med 2.0 og
240 Hz med 2.1;
og for 4k (2160p)
30 Hz med 1.3,
60 Hz med 2.0 og
144 Hz med 2.1
eventuelt òg 240 Hz med DSC

Konklusjon

Så treng du eigenleg ein 8k 120-hertz-kabel? (Eigenleg burde vel den utsegna vere sett i feit type, med svære bokstavar og tjuefjorten utropsteikn etter.) Til å sjå på vanleg fjernsyn: nei. Ein vanleg HDMI 1.3-kabel greier å syne 4k i 30 hertz utan å gå på akkord med fargene. Skal du sjå på YouTube, er det nokså mykje som er lasta opp med 60 bilete per sekund no, og får å sjå dette i 4k, treng du ein HDMI 2.0-kabel. Skal du spele, gjeld andre krav, i alle høve om du koplar PC-en til TV-en; spelar du på konsoll, greier du deg fint med HDMI 2.0 til 4k-speling, for knapt nokon (om nokon i det heile) spel laga for konsoll, går over 60 bildar per sekund.

Oversikt over kva kablar som trengst til kva formål
Bruk Oppløysing
Hovudkjelde til desse dataa er engelsk Wikipedia sin artikkel om HDMI. Likevel, med å samanlikne kor mykje data som krevjast for å sende bilete og å justere dette med faktoren for frekvensen (altså 2x for 60 Hz, 4x for 120 Hz, 4,8x for 144 Hz og 8x for 240 Hz, skulle ein kunne få dei same resultata.
Full HD (1080p) 2k (1440p) 4k UHDTV-1
Fjernsynssjåing (≤30 Hz) HDMI 1.0 [Ikkje aktuelt] HDMI 1.3
YouTube, konsoll- og PC-speling (@60 Hz> HDMI 1.0 HDMI 1.3 HDMI 2.0
PC-speling (@120 Hz> HDMI 1.3 HDMI 2.0
eller 1.3 med redusert fargeinformasjon
HDMI 2.1
eller 2.0 med redusert fargeinformasjon
PC-speling (@144 Hz> HDMI 1.3 HDMI 2.0
eller 1.3 med redusert fargeinformasjon
HDMI 2.1
PC-speling (@240 Hz> HDMI 2.0
eller 1.3 med redusert fargeinformasjon
HDMI 2.1
eller 2.0 med redusert fargeinformasjon
HDMI 2.1 med Display Stream Compression
Enn DisplayPort?

DisplayPort er i utgangspunktet eit format kun for overføring av bilete, og er laga av ei rekkje dataelektronikkprodusentar og fronta av VESA: Video Electronics Standards Association. Standarden støttar RGB og fullfargevising (YCbCr). Dei same avgrensingane gjeld for DisplayPort som for HDMI: kabelen si kapasitet avgjer kor høg oppløysing og kor høg frekvens dei kan synast med. Det er for mykje å ta med ein tabell på dette her og no, men det kan vere at eg oppdaterar posten seinare med ein ytterlegare tabell.

Det er en tabell over det.

Hakkemeisteren

torsdag 27. februar 2014

«The Physics of Light and Rendering | A Talk by John Carmack»

Introduksjon til lysets fysikk …

… sett fra et programmeringsperspektiv

Jeg hørte gjennom denne forelesninga (hvis det blir rett å kalle det det; det er tross alt fra Quake Con) for et par dager siden. Vi som har fulgt med på Carmack’s arbeid ei stund, vet at han er blant de kvassere knivene i skuffa, for ikke bare har han skapt noen av de mest revolusjonerende spillmotorene i historia,

Jeg tenker da på Commander Keen-, Hover Tank 3D- → Catacomb 3D-, Wolfenstein 3D-, Doom-, Quake-, Quake 2-, Quake Ⅲ: Arena-, Doom 3- og Rage-motoren, de siste av disse kalt id Tech 15
men han driver også profesjonelt med raketteknologi gjennom firmaet Armadillo Aerospace, som blant annet har hatt oppdrag for såvel NASA som ESA.

I denne praten tar han for seg hvordan lysets fysikk påvirker programmering av 3D-verdener, hvordan dette har utviklet seg siden 60-tallet, og hvordan fremtida kommer til å bli. Etter hans mening nærmer vi oss at datamaskiner blir kraftige nok til at ray-tracing kan realiseres til rendring av troverdige 3D-verdener i sanntid, dog det ligger ei stund fram i tid.


Et ecce, dicit blogum vīvere, et vīvit!

tirsdag 3. mai 2011

3D-film: Marvels Thor

Cover to Thor #272 (June 1978) - Marvel Comics - Art by John Buscema.

I går belønte Kjersti og jeg oss selv med en tur på kino etter en lang, hard dag med intensiv latinpugging. Kjersti rakk også å få lest en god del historie, så hun var enda flinkere enn meg. Vi var litt frem og tilbake med hvilken film vi skulle velge, men da vi så at Thor skulle vises i 3D, var valget enkelt.

Still of Idris Elba in Thor For det første liker jeg marvelfilmene. For det andre gir jeg en lang, heftig beng i hva enkelte av stultī-ene som til og med presterer å skrive at Odin er ikke neger (det var Heimdal som var neger, for øvrig; Odin ble spilt av Anthony Hopkins), vel, kanskje de burde ta seg en kikk på plakaten eller innledningen til filmen og ta seg i mente at det er basert på Marvels Thor. Det sier seg selv da at det vil være en del ting som ikke akkurat er i henhold til den norrøne mytologien.

Men, nå får det være nok delirering.

Thor var en vanvittig morsom og underholdende film. Slagscenene er geniale, med masser av action (dog i 3D var det litt vanskelig å følge med på dem når kameraet skiftet fort), humor, kvesting og knusing, eksplosjoner, større eksplosjoner, latterlig enorme eksplosjoner, sexy kledde folk, rustninger, sverd og økser, magiske og guddommelige evner, fart og spenning, og egentlig alt man kan ønske seg.

Still of Chris Hemsworth in Thor Still of Chris Hemsworth in Thor

I tillegg må nevnes 3D-effekten. Jeg ble overrasket over hvor vanvittig bra det fungerte. I motsetning til den gammeldagse metoden med fargede glass, er teknologien som brukes på kino skapt for å vise film i farger; med andre ord brukes en helt annen type glass. Filmen vises fra to prosjektører som alternerer 144 ganger i sekundet; hvert bilde, 24 av dem, vises tre ganger vekselvis, og på grunn av at prosjektørene er plassert et stykke fra hverandre, formørkes brilleglassene vekselvis. Man får med andre ord et stereoskopisk bilde ved at hjernen lures til å tro at den ser to objekter forskjellig posisjonert ved hjelp av parallakseeffekten øynene utsettes for. (Egen formulering; det er slik jeg har forstått det virker.)

Still of Anthony Hopkins in Thor

Dersom du ikke har vært på 3D-kino før, anbefales det virkelig. Brillene kostet 25,– kroner, og det er de verdt. Det gikk i tillegg fint å ha dem foran brillene jeg har fra før, så dermed slapp jeg å få vondt i hodet av å anstrenge øynene.

Filmen var genial, og 3D-kino var også morsomt; en fin avslutning på en lang studiedag.

mandag 18. april 2011

Hetfield: beskjed til publikum

Ikke alt er slik det var før. I dag er det mobiltelefoner, ikke lightere, som lyser opp under balladene. Folk filmer, tar opp, og gjør masser av greier som fjerner oppmerksomheten fra det herlige øyeblikket. Hetfield strammer opp gjengen litt:

James Hetfield fra Metallica i København

A’ right! Good, good.

I just gotta say somethin’, man. Put the fucking cameras away; put your phones away. Let’s enjoy…the metal show, okay!? You can call your mom later, a’right?

A little two-second blur about some shitty Metallica on YouTube… It’s not gonna make you famous. Enjoy this moment, a’right, … «Of Wolf……And Man»

Hør det selv her. Jeg synes i hvert fall det er herlig.

mandag 28. mars 2011

Sci-tech Today: Rolltop – A futuristic laptop

Via en av favorittbloggene mine, Bat in the Attic, ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen på Sci-tech Today om Rolltop - A futuristic laptop: When we talk about technology and bringing something 'new', that 'new' should be, simpler and smaller than the 'old' one.more efficient…

De som ønsker, kan se filmen direkte her, i rimelig høy oppløsning:

torsdag 3. mars 2011

Morgendagens trådløse teknologi

Tenk deg et skrivebord uten ledninger; uten kabelfloker og rot, støvsamlere og ting som kan bites i stykker på av pusekatten. Høres det fristende ut? Ta en kikk på denne artikkelen, og ikke minst filmen nedenfor.

tirsdag 22. februar 2011

Ram's Lair: Internet Explorer is the New AOL

Ram's Lair: Internet Explorer is the New AOL:
Hey! Its finals week this week so I've been pretty busy lately. I popped on to check the blog and I noticed that a full 47% of my audience views my blog with internet explorer. WHAT?!? C'mon now! IE is deader than dead. The time it takes for internet explorer to load a page is easily 10 times greater than other browsers like Firefox and Chrome. I personally use Chrome (yes even Firefox is too slow for me) not only because its fast and lightweight, but its also very sleek and sexy. Seriously, everyone who does not have Chrome, I would HIGHLY recommend you at least try it.

Som om jeg skulle sagt det selv.

Klikk her, her, her, her, her, her, her eller her for å laste ned Chrome.

mandag 8. november 2010

Den herlige vinylen

Det er innlysende at uansett hvor bra et digitalt lydmedium er, så vil det aldri (i hvert fall ikke så vidt vi vet i dag) kunne gjengi verden eksakt slik den er. Det er på dette ene punktet at vinylen er uovertruffen. Når man da i tillegg benytter seg av muligheten med manuelt skåret original, får man den beste gjengivelsen som er mulig.

Jeg satt og leste litt, og så at en del av de store bandene borti Statene har begynt å gi ut albumene sine kun på vinyl igjen, og da med en kupong som gir kunden muligheten til å laste ned albumet som mp3 også (gratis). Kanskje det hadde vært noe for Inside I?

Vinylplate superforstørret, bilde av sporene nært nok til at man ser bølgene. Vinylplate forstørret, bildet av sporet med nåla dust i bakgrunnen.

fredag 5. november 2010

Hill A:!

En gang i tiden var det et fantastisk lagringsmedium som de av oss som foretrakk de avanserte alternativene for Commodoren vår, for ikke å glemme Amiga-, Mac- og PC-brukere, foretrakk. Her om dagen, da Kjersti var hjemme i Romsdalen, fant hun disse flotte, gode, gamle 5¼"-diskettene med tipp-tipp-tipp-oldefarens dagbøker.

Gode, gamle 5¼-tommers disketter

På Haugen hadde vi faktisk liggende 8"-disketter også. Slå den!

torsdag 23. oktober 2008

Åttogtyveårsbursdag

Det ble en fin bursdag for meg. Kjersti startet med å gjøre dagen ekstra fin, ved å gi meg en fin pose fylt med hjembakte boller og kanelkringle, og ikke minst CD-en som jeg hadde ønsket meg så lenge (Death Magnetic). Utover dagen fikk jeg masser av gratulasjoner fra fjern og nær, og masse fine gaver. Fra Mamma og Pappa fikk jeg ei ny, stilig bukse, sokker og merinoullskjerf, Hageboken og ei sjokoladekake; fra Bestemor fikk jeg en skikkelig flott ullgenser og 200,- kroner; fra Ingrid-Elin og Robert fikk jeg et norgesglass med godteri (og et kort som sa at mer var underveis); fra tante Elisabeth og onkel Einar kom det hilsning på et morsomt kort; fra Rita Helén fikk jeg et bingoflaxlodd; fra familien Kvalsund fikk jeg 500,- kroner; og på trening ble jeg påspandert et sjokoladekakestykke. På toppen av det hele fikk jeg ønskemiddagen min fra Kjersti da jeg kom hjem: Kjøttkaker fylt med sølvløk og rødbeter, hjemmelaget brunsaus og dampkokte poteter. Så koste vi oss med å sitte sammen i sofaen og se på TV, spise potetgull og drikke glass-Cola, nyte et glass Bache Gabrielsen og rett og slett ha det fint sammen.

I morgen skal jeg tidlig opp, for AR data gir bort en PC for bare tyve kroner til morgendagens aller første kunde, og den har jeg tenkt å sikre meg, så nå er det raskt i seng for meg.


Det ble en super bursdag! Tusen takk til alle sammen.



Fikk forresten en e-post fra Ingrid-Elin i dag, der jeg fikk en lenke med info om det hun tenker å skrive masteroppgave om. Ta en titt på filmen på Evolved Virtual Creatures.