De seksuelle båsene våre

If you’re a wussy American eller en pinglete nordmann, then this is a warning for you. This article is about sexuality. No healthy individuals are harmed by viewing or reading anything here, but wussy Americans and pinglete nordmenn may find it offensive.

I really, truly do not care.

Nudity does not equal “M for Mature”!

If any foreign viewers would like to see this article (if I may call it that), then feel free to contact me for a translation.

Mennesker flest, elsker å sette seg selv og andre i båser. Alt blir så mye enklere da. Dette gjelder kanskje mest av alt det alt for tabubelagte temaet seksualitet. Dersom du blir flau av å lese «seksualitet», men har lyst til å vite hva som står videre: les. Dersom du føler deg støtt av å se ordet, les videre likevel, og utvid horisontene dine.

Hensikten med det jeg skriver nå, er å få ut noen av tankene mine rundt temaet – for min egen del – og å forhåpentligvis få et og annet menneske som føler seg bundet av samfunnets krav til overkontrollert selvbeherskelse, til å frigjøre seg selv og leve ut den man føler man er.

Først av alt er det kanskje på sin plass å definere begrepene slik jeg oppfatter dem.

1. «-seksualitet» som etterstavelse:
• Det som er rent seksuelt, altså hva man blir fysisk tiltrukket av.
2. «-fili» som etterstavelse:
• Det som også er emosjonelt, altså hva man kan få kjærlige følelser for og bli forelsket i
3. «Hetero-» som forstavelse:
• Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av motsatt kjønn.
4. «Bi-» som forstavelse:
• Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av samme eller motsatt kjønn.
5. «Homo-» som forstavelse:
• Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av samme kjønn.

Hvorfor skal noen ha noen som helst interesse av å vite hvorvidt man liker den ene eller den andre på den ene eller den andre måten? Det virker som den eneste typen mennesker som har full aksept i samfunnet som helhet, er mennesker som har intensjoner om å gifte seg, leve et kristenekteskapelig liv, ha fantastisk sex dem i mellom og for Guds skyld ikke eksperimentere for mye (!), få et par unger, jobbe ræva av seg for å få penger man egentlig ikke har bruk for å bruke opp, bygge et alt for stort hus som man selger når man er 45 og ungene har bodd hjemmefra noen år og man ikke lenger synes man har bruk for all plassen, kjøpe en leilighet som er en tidel av størrelsen men koster det samme, og kanskje, hvis man er spesiell, dø som ektefolk (ikke som skilte folk).

Alternativ 2, som jeg synes hører mer interessant ut kan skisseres omtrent slik: Man finner noen, et uansett menneske, man liker. Man gifter seg med hverandre hvis man vil. Når man gjør det, holder man med hverandre ut livet, men lar seg likevel ikke hindre av dette til å nyte livets gleder. Man benytter seg hyppig av tilbudene på butikker som Kondomeriet, og gleder seg over hverandres kropper og sinn. Man utforsker de dype aspektene av livet, filosoferer, og videreutvikler forståelsen man har av hvordan alt henger sammen. Man tar imot nye tanker, og forkaster gamle, dersom de nye tankene er kvalitativt bedre enn de gamle. Man involverer andre man blir godt kjent med, og utforsker gleden ved å være flere sammen på en gang. Man lar seg ikke støte av voksne folks normale, sunne utforskertrang og vilje til å bryte med det som har generell, sosial aksept. Man dør lykkelig, vel vitende om at man (sammen) har utforsket alle de gledene man kunne finne.

Dersom jeg ser en vakker kropp, liker jeg det jeg ser. Hvorvidt det er en han eller hun, har for meg ingenting å si. Det har gått mange år før jeg har innsett at det er slik jeg er skrudd sammen. Gjør dette meg bifil? Biseksuell?

Ta en god titt på bildet nedenfor. Hvis du faktisk mener det ikke er vakkert, vel, i mine øyne er du litt rar da.

Det er virkelig en flott menneskekropp, ikke sant? Akkurat nå ser jeg for meg at de fleste kvinnelige leserne av dette samtykker, og de fleste mannlige leserne tenker at nå beveger jeg meg ut på tynn is. Hva skiller egentlig bildet av Daniel Radcliffe fra dette billedverket av Michelangelo?

Det er virkelig en flott menneskekropp, ikke sant? Og det er alt, når det kommer til stykket.

Ofte virker det som om damene er langt bedre når det gjelder dette. Dersom en dame ser en nydelig damekropp, har hun vanligvis ikke noe problem med å fortelle dette. Vi har riktignok alle ulik smak, men skjønnhet er universelt. Hvis man går litt inn i teamet, vil man legge merke til at de som kåres til verdens vakreste menn og kvinner, ikke nødvendigvis er de samme som kåres til verdens mest sexy. Verdens vakreste blir tatt frem som eksempler igjen og igjen, mens verdens mest sexy som regel skiftes ut for hver årlige kåring. Det ligger noe mer i skjønnhet enn i seksuelt tiltrekkende. Joda, jeg er sikker på at Paris Hiltons munn er utmerket til mye rart, men jeg synes ikke hun er vakker! Hun er et prakteksemplar på manglende intelligens, manglende selvinnsikt og manglende forståelse av at et glatt ytre og et platt sinn til syvende og sist gjør at folk mister lysten på både å se og høre henne.

Bildet over er erotisk kunst. Er det noe ved bildet som tilsier at et barn skal ta skade av å se det? Er det noe ved bildet som tilsier at det ikke er vakkert? Hvis det var en mann i stedet? Ja, det viser en dame som opplever nytelse. Det er naturlig; så enkelt er det. Jeg kan skjønne at folk ønsker at slikt ikke skal være ute i det åpne rom og overalt, men jeg hadde skjønt det bedre hvis det var pornografisk, noe det ikke er. Et vakkert innhold og et seksuelt innhold er to forskjellige ting.

Det er kanskje på tide at jeg belyser det jeg ser på som problematisk. Dersom jeg synes en kvinnekropp er vakker, så er det helt greit for alle sammen. Dersom jeg synes en mannskropp er vakker, er det mange som mener at jeg enten er modig som tør å si det, eller det er mange som mener jeg har homofile tendenser. Overgangen fra noe vakkert til noe seksuelt er vanskelig å definere—det blir gjerne en flytende grense da seksualitet kan være bare vakkert, eller det kan være bare pornografisk, eller en plass i mellom—men hvorfor skal det være merkelig å bli påvirket av å se noe vakkert?

Jeg vil ikke lenger tilhøre noen båser. Jeg vil være fri til å gjøre det jeg ønsker. Dersom jeg ser en vakker menneskekropp, vil jeg kunne være fri til å uttrykke det. Kjønnet er da helt uinteressant! Skjønnhet er skjønnhet, uansett hvilken form det kommer i.

Så hva med sex? Jeg mener, og dette er virkelig hjertefølt, at dersom noen ønsker å ha sex med hverandre, må de da så absolutt kunne gjøre det. Dersom noen har lyst til å gjøre noe andre ikke ville like, men de gjør det (altså, det er ikke skadelig og det er frivillig), la dem gjøre det. Hvis man er et par, hvorfor skal dét nødvendigvis begrense en til at sexen skal være med den ene og samme person resten av livet. Jeg synes, at hvis jeg skulle kreve dette, ville jeg være dypt egoistisk og urettferdig! Hvilken rett har jeg til å innskrenke min kones liv på en slik måte? Hvorfor skal ikke hun ha muligheten til å leve livet? Kjærlighet handler ikke om sex. Kjærlighet handler om gjensidig respekt, og en ektefølt følelse av å ville gi alt for den andre. Hvis man vil gi livet sitt for partneren sin, hvorfor skal man ikke da være villig til å la partneren utforske seg selv og lystene sine. «Jeg ville ha dødd for deg, men du er min, så ligg unna andre.» Det burde ikke være vanskelig å se problematikken i dét.

Så hva er jeg? Hetero-, bi-, eller homoseksuell? Hva finner jeg tiltrekkende? Mennesker. Hva er for meg seksuelt tiltrekkende? Mennesker, men i all hovedsak kvinner. «Å ja, så du er bi? Hvorfor sier du ikke det da?» Fordi jeg mener at jeg ikke er hverken det ene eller det andre. Jeg krever retten til å ikke kategoriseres. Jeg synes menneskekroppen er vakker. Enkelt og greit.

Hva med -fili? Jeg kunne nok ikke tenke meg å leve livet med en mann. Det blir feil for meg. Gjør dette meg til en heterofil person? Noen mener det. Også her krever jeg retten til å ikke kategoriseres. Jeg vil ikke settes i noen bås. Mange menn har livslange venner som de nærer en like stor kjærlighet til som kona si. Men de vil på død å liv kalles heterofil. Hva er problemet med å innrømme at de er uendelig glad i vennen sin?

Jeg har de senere årene lært meg å faktisk si det til de nære vennene mine, at jeg er glad i dem. Og til kona mi forteller jeg til stadighet at jeg elsker henne. «I love you» er tvetydig på engelsk. På norsk er det stor forskjell på «jeg elsker deg» og «jeg er glad i deg». Med det jeg har skrevet over, blir det litt vanskelig å forklare forskjellen, men for å gjøre det enkelt: At jeg er glad i en person, betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å ha sex med den personen. Sexen blir bare på en annen måte – den blir for kosen og gleden sin del. Den jeg elsker derimot, har jeg alt dette med, og én ting til: Det er personen jeg ønsker å ha ved siden min hele livet, og som jeg ønsker å ha barn sammen med. Er det mulig å elske flere personer? Selvfølgelig. De som gjør det må da være de heldigste menneskene på jorden.

Til slutt vil jeg gjerne poste nok et vakkert bilde:

Det opprinnelige bildet har blitt fjernet, så jeg får dessverre ikke vist det lenger; dette får erstatte det opprinnelige.