Jeg kjenner allerede til Filmoteket, som har et knallgodt utvalg av smale og litt breiere filmer, men ikke så mye av hollywoodmastodontene. Jeg har sett noe film der, men ikke mye. Men jeg anbefaler å bruke tjenesten, for du kan se (om jeg husker riktig) seks filmer i måneden gratis, og du kan filtrere på mange vis. Her finner du perler fra over et århundre med filmproduksjon, så hopp i det og finn ut hva du ikke visste at du hadde lyst til å oppdage. Men hva om man ønsker å se moderne hollywoodfilmer? Da er nok det beste alternativet (for gratis og lovlig strømming) Cineast. Man registrerer konto med Nasjonalt lånekort, og det er fort og greit å komme i gang. Det eneste aberet er at ikke alle bibliotek er tilknytta tjenesten. For min del, kunne jeg heldigvis velge Tromsø bibliotek og byarkiv, siden kortet mitt var utlånt der. Dermed ble det endelig TMNT på oss!
Bursdagsfeiringene har alltid vært viktige for meg. Alle bursdagene mine har vært feiret på dagen, og jeg har alltid gledd meg veldig til selve dagen. Men da det nærmet seg førtiårsdagen min, forsvant denne (kanskje litt) barnlige gleda for meg; ikke uten grunn skreiv jeg ingenting om dagen i det hele tatt, verken da, i 2021 eller i 2022, ja faktisk har jeg ikke skrevet om bursdagen min siden 2011. Så hvordan var det i år?
Smårettelser gjort 6. november 2023 (noen små skrivefeil og utelatte ord).
Som nevnt: bursdagsfeiringer har alltid vært viktig for meg. Jeg har aldri (intuitivt) skjønt hvorfor den for enkelte ikke har så mye å si. Jeg sier ikke at det er galt at den ikke er viktig for enkelte, men at jeg personlig ikke har internalisert hvordan de tenker om dagen; det synes uvirkelig for meg. Jeg har noen poster om bursdagsfeiringa mi, og de viser litt hvordan det har vært de årene som har gått siden jeg begynte å skrive bloggen. Når jeg ser bildet av meg selv fra 2007 slår det meg hvor ute av stand jeg var til å smile; jeg hadde det vondt den dagen, selv om jeg var glad for å ha bursdag – så glad som jeg var i stand til å være. Det virker som jeg gledet meg til Kjerstis bursdag i 2008, og det var visst ikke så verst på min egen 28-årsdag samme år. 3. oktober 2009 skreiv jeg om ønskelista mi, og det var litt interessant å se igjen nå (det var ikke uten grunn at jeg hørte på Meshuggah og Pain of Salvation den gang da), men jeg fikk en veldig uventet, hyggelig overraskelse det året: Jeg fikk en reise til Tromsø i bursdagsgave og fikk feire med Kjersti og vennene våre. Jeg var tydeligvis i bedre form da jeg skreiv om 31-årsdagen min, og jeg husker fortsatt hvordan det var å barbere seg med kniv for første gang. Til sist skreiv en post om kalligrafi i anledning Nica sin bursdag i 2013; jeg er ganske stolt av hva jeg greide da; jeg tror faktisk jeg skulle ha slitt med å gjøre det i dag, så ute av trening som jeg er nå.
Så bursdager har vært viktige for meg, og de er det fortsatt. Men jeg har mistet gleden jeg før hadde med dagen når den nærmer seg; nå gruer jeg meg i stedet for å glede meg. Hvorfor?
Det er ingen tvil om at det henger sammen med depresjonen som har hengt over meg som en klam gymsokk det siste halvannet året. Men i år skjedde det da noe uventet: Når dagen opprant, fikk jeg det fint. Jeg ville jo ha det fint, men oppløpet tilsa at det kom til å være noe annet. Så jeg våknet til med at Kjersti vekte meg og gav meg dagens første gaver: én fra kone, én fra konkubine. (Det er internt; jeg orker ikke å gå nærmere inn på det nå.) Jeg merket at humøret steig. Jeg tok meg god tid på morgenen i dusjen, og gikk deretter og satte meg på kontoret for å gjøre meg klar til dagens oppgaver, og ble gledelig møtt av et hyggelig syn:
Skrivebordet mitt pyntet for dagen med ballonger. Takk, pia mi! Du vet å glede meg; du kjenner meg godt. Barnet bor fortsatt i meg.
P. S. (6.11.2023): Jeg stod ikke opp klokka fire; det var bare det at jeg tok bildet først da jeg kom hjem igjen.
Jeg hadde en del ting å få gjort nå i dag, for jeg skulle først å spille piano til pensjonistkoret og så i møte med Universal Credit, så jeg måtte sjekke at alt var klart for dagen før jeg hastet meg av gårde. (Det ble ikke tid til frokost.) Vel framme hadde jeg meg en hyggelig time med koret, for gårdagen hadde jeg øvd hele dagen på «That’s Why We Sing» så jeg skulle ha den i fingrene. Etter dette gikk jeg på en pub i Shawlands for å få meg litt mat, så til Universal Credit-kontoret.
Pubmat i Shawlands (løkringer og haggisballer med en Hazy Jane attåt) var både mettende og fornøyelig.
Timen på Universal Credit-kontoret var faktisk hyggelig. Hun jeg pratet med var samme dame som forrige gang, og hun var som da både hjelpsom og hyggelig og kom fram til ei minnelig løsning til beste for alle. Vi kommer til å klare oss litt bedre økonomisk nå.
Etter dette dro jeg hjem: en tur på Tesco for å handle til bursdagskos. Så kunne jeg bruke resten av dagen på å forberede meg på tirsdagen, da jeg skulle øvepresentere til Alex i LEAP. Kjersti og jeg hadde tatt en kikk gjennom gamle oppskrifter og kommet fram til at bursdagsmiddagen skulle være en risotto- eller pastarett, og deretter sjokoladekake. Det luktet nydelig fra kjøkkenet mens jeg satt oppe og skreiv.
Til venstre, den nydelige sopp- og baconrisottoen som Kjersti lagde. Til høyre, sjokoladekaka Kjersti lagde: trelagskake med ett lag bringebærkrem i midten.
Gavebordet på dagen, inkludert broderiet som Kjersti fikk på dagen hennes fra tante Elisabeth og onkel Einar.
Kvelden ble brukt på middag, kakekos, snop, potetgull, brus og vin. Etter maten var vi så mette at vi var enige om at det kun var plass til kake, ikke også ost og kjeks. I mellomtida hadde jeg fått åpnet resten av gavene: Det startet altså med et flott barberkoststativ, barberkost og barbersåpeskål fra Kjersti og da jeg slo på PC-en min et par timer seinere, Siege of Centauri på Steam, og Norsk fylleordbok fra Yngvild. Seinere på dagen, fra Marie-Victoria og Sigve fikk jeg boka Pages & Co.: Tilly and the Bookwanderers, et fotoalbum og Elvis-utklipp fra tante Elisabeth og onkel Einar (og i bakgrunnen et nydelig kattebroderi fra tante Elisabeth til Kjersti på dagen hennes). Fra mamma og pappa fikk jeg Swansons Speed Square (en merkevare så vidt jeg vet), snøflakmultiverktøy og kredittkortmultiverktøy, artige svampebobsokker og en pengegave, samt Martials epigram bind 1. I tillegg til dette fikk jeg pengegave fra bestemor; Amazon-gavekort fra Ragnhild, Robert og Aprille, og et Amazon-gavekort til fra Ingrid-Elin, Joe, Lexie og Casey, og spillet The Life and Suffering of Sir Brante fra Ida og Tor. Hvis jeg nå mot formodning glemte noe, beklager jeg så mye!
Meg seint på kvelden før jeg gjør meg klar til å legge meg. Eller, seint og seint, fru Blom: klokka 2206, så ikke så alt for seint.
Så dagen ble faktisk en ganske så trivelig dag. Jeg smilte, jeg hadde det godt, jeg koste meg; jeg fikk mange hyggelige hilsener og telefoner; og jeg kjente at jeg gledet meg over dagen min. Det var faktisk det jeg håpte på aller mest, og det fikk jeg. Takk til alle sammen som gjorde dagen min bedre enn jeg fryktet. Kanskje jeg kan begynne å glede meg til dagen igjen når den nærmer seg neste år?
For øvrig, da jeg tok bildet, gikk det opp for meg at jeg samtidig fikk vist noe av det som er blant de beste minnene fra tida i Tromsø: den lille, smilende skyen bak meg. Du vet hvem du er; jeg håper du vet hvor viktig du har vært for meg i livet mitt, og at du er mye av grunnen til at jeg er til i dag.
Å motta en slik pakke på døra, gjør virkelig dagen bedre! Her er alt man trenger i hverdagen for å føle seg litt nærmere Norge, kiæmpers Fødeland!: makrell i tomat, peppermakrell, brunost, kaviar og Twist!Brødskive med kaviar – slikt gjør livet bedre. Hvis du ikke skjønner hvorfor, er det mye mulig at du ikke er norsk. For min del, uansett hvor mye flyttsame jeg er, enkelte ting blir man aldri lei av.
omsut: f1 omsorg.
om|sorg f1 (samanheng med syrgje) tanke på, vilje til å passe noko(n); omhug, omsut, omtanke; tilsyn
ha omsorg for seg og sine dra omsorg for sørgje for, ta seg av (noko(n))
syrgje verb; el. sørge verb; el. sørgje verb (norrønt syrgja; av sorg) […]
Bokmålsordboka|Nynorskordboka
Den 26. februar kom det en veldig trivelig overraskelse på døra. Det var ikke en stor pakke, men det som var inni var fullt av forelderlig omsorg, den sorten du merker best av alt når du har dratt fra gamlelandet. Det er rart å være her i Skottland nå; det føles så mye lengre unna enn Tromsø var fra hjemme, selv om vi faktisk er nærmere. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at vi i praksis ikke kan reise noensteds. Det er da, i slike tider, det er ekstra godt å få en omsorgspakke (som Yngvild kaller dem).
Her kan du lese den andre posten om blåturen til Hardanger. Den er òg lenka tilbake hit.
For halvanna veke sidan dro Erik-Johan og eg sørover for å besøke Yngvild i Odda. I Odda? På Odda? Vel, det er inst i ein fjord, så «i Odda» høyrast riktigast ut. Sidan Kjersti er på utgraving på Hålogalandsvegen, drog me innom ho så me skulle få helse på kvarandre og ho på pusane, før me drog med ferga Lødingen–Bognes i staden for Skarberg–Bognes. Ho er litt lengre, men me brukte ikkje særleg mykje lengre tid på å køyre den ruta i staden for den vanlege, og turen var uansett meir behageleg slik. Så der har de dét reisetipset.
Me køyrde ned til Mo fyrste dag, der me overnatta hos ein spelkompis av Erik-Johan, som diska opp med heilt suveren grillmat og gode kameratar; det var ein skikkeleg, god, gamaldags nordnorsk grillfest, der me satt ut i dei seine soltimane. (På denne tida av året var det ikkje midnattsol på Mo lenger, men lyst nok var det lell.) Kattene var med på turen, og dei hadde det fint saman. Kjersti og eg var so glade for at Begolas kom heim i tide! Han hadde vore borte ein dryg månad, og kom heim i tretida natta før avgang, i finfin form, slank og sterk, og veldig, veldig kosa. Dei slest ein del då han kom inn, men det tok ikkje lange tida på dørken i bilen, før dei lå og sov saman, heldt rundt kvarandre, vaska kvarandre og hadde det fint.
Tips til lange turar med katter
Nokon lurar kanskje på korleis det går å ta med kattene på ein so lang køyretur. Det er heilt uproblematisk, i alle fall når ein har vent dei til det frå dei er små. Dei har det aller best når dei ikkje får ete på dagen dei reiser. Hugs at katter er rovdyr, så dei tar ikkje skade av å gå ein dag (eller to for den saks skuld) utan mat (kilde: veterinæren i Isfjorden). Eg gav dei mat og vatn på kvelden før avgang. På morgonen fekk dei inkje. Eg la dei i buret saman; dei har det betre da, og for våre katter sin del, har dei det aller best om dei får liggje på dørken i bilen og kjenne motorduren, og ikkje minst om dei får gjere det saman i same buret. Etter ei ri opnar eg burlokket, så dei kan stikke hovudet opp når dei vil, men dei hoppar ikkje opp ein einaste gong i løpet av slike turar; dei berre ligg og slappar av. På kvelden får dei ete litt (ikkje mykje), drikke alt det vatnet dei vil, og i løpet av natta går dei på do, slik at dei slepp å bli plaga av det i løpet av dagen.
Saltfjellet og vegen vidare sørover
Ingen ferie utan sidesparkbilete! Erik-Johan hadde aldri krysset Saltfjellet før, så vi stoppa på toppen og gjekk ein tur innover mot dei gamle merka for å sjå om me kunne få eit bilete attmed dei, men det var framleis for mykje snø til det. Eg fekk no likevel sidesparkbiletet mitt, som eg la ut på Spond til sommerbiletesamlinga til partiet mitt. Og no i dag har dei to hjelpeinstruktørane som er tilknytt partiet mitt også lagt ut bilete; det var veldig triveleg.
Vegen vidare gjekk støtt og fint. Pusane låg godt og kosa seg, og på kveldinga kom me fram til Veblungsnes, der me skulle vere til tidleg ettermiddag neste dag. Me planla turen via Dovre så Erik-Johan skulle få sjå og oppleve korleis det er å kome inn i Romsdalen og ned i den trange dalen frå Medalen og nedover. Diverre var det overskya mykje av vegen, så han fekk ikkje sjå det i all si prakt, men han var likevel – som Yngvild hadde sagt det, trur eg – «øvegøven». Det er noko verkeleg majestetisk med dei.
På Veblungsnes var det koseleg. Mamma, pappa og bestemor hadde gledd seg veldig, og me la opp til at eg skulle få formiddagen med bestemor så eg fekk helst ordentlig på ho. På kvelden satt me og spiste heimelaga hjortekaker med tyttebær på og prata med mamma. Dagen etter gjekk eg ned og helste på bestemor. Eg hadde laga eit kryssord til ho i bursdagsgave (eit grueleg vanskeleg eit har eg funne ut seinare, men meir om det i neste post) og ho gledde seg veldig til å prøve det.
Vegen til Odda
Kattane fann seg raskt til rette heime på Haugen. Og me var klare til avgang i rundt tretida. Køyreturen var fin. Erik-Johan hadde køyrt heile første dagen, sidan eg var for trøytt til å køyre; dag to hadde eg køyrt store delar av strekninga, særleg mot slutten; dag tre valde Erik-Johan å køyre heile vegen. Eg leste frå Ringdrotten på vegen nedover, som han likte godt, og medan eg gjorde det, kom me til alvane, der me òg fekk høyre både Bilbo si vise og ein alvesong. Eg fann til mi store glede ein ljuv melodi raskt, og noterte han ned; kan hende skriv eg han inn og arrangerer han og legg han ut her seinare.
Det dårlege vêret heldt seg på turen inn Hardanger, men turen var fin lell. Me tok ein avstikkar frå den vanlege ruta over ein fjellveg (som til tider var betre enn hovedvegen, men mykje av han var på grus), og endte opp i ei fjellbygd der me fann eit heimebakeri som selde rjomebrød. Hadde me ikkje tatt snarvegen (som me faktisk spara tid på), så hadde me aldri truffe den trivelege dama. Men så kom me oss til slutt på vegen inn fjordtarmen mot Yngvild. Det var lett å sjå når me nærma oss Hardanger, for plutselig poppa det opp epletre overalt me kunne sjå. På bileta over ser de dei tunge skyane som låg over dalen. Men det var ingen tunge skyar å sjå hjå frk. Agatha Christie då me kom, so navngitt etter Poirot-barten ho har. Attmed Yngvild renn ei vid, kraftfull elv, som var utruleg behageleg å sove til. Eg saknar lyden av vatn frå då me budde i Isfjorden; eg låg med opent vindu kvar einaste natt der.
Takk til deg om du leste heilt hit. Eg kjem til å fortsette denne seinare, for eg hadde de så utruleg triveleg der, at det er vel verd å skrive nokre reisebloggpostar frå.
Scrabble er artig, men har et klart problem: Det er veldig tydelig at spillet er skrevet med det engelske språket for øyet. Mens det for engelsk er mulig (i hvert fall kan det tenkes å være mulig) å skrive ei komplett ordbok, er dette noe som aldri kan la seg gjøre for språk som de germanske, finsk, og andre språkfamilier der sammensatte ord er normen (slavisk?).
Ei slik ordbok hadde naturligvis vært utdatert med en gang den ble ferdigstilt, men det er en annen sak.
Så vi bestemte oss for å spille en runde med temaordregelen (bonuspoeng for å legg et ord innenfor angitt kategori), og temaet skulle være i neologismens hovedkvarters ånd, med andre ord VG-ord. For å få det godkjent måtte ordet inneholde mye om hva saken kunne dreie seg om og spilleren måtte kunne argumenteres for hvordan det kunne ha fått plass på ei avisforside.
Scrabblebrettet vårt fullført. Det var en bra runde! Resultatet ble (jeg var første spiller): T-I 192, K 245, M 266.
Foto: Tor-Ivar Krogsæter
Jeg synes vi gjorde det bra, og Kjerstis to glimrende neologismer må så klart fremheves: ªhøgretroll« (troll som plager Høyre-folk) og ªfromklådd« (i disse sextrakasseringsdiskusjonsdager burde konteksten for betydninga være klar). Mamma bygde på startordet til vi til slutt endte med ªseirognavfallet« (Kjersti took den siste trippelen), og jeg leverte ªjordencamp«. Siste nytt fra VG (eller kanskje Vårt land?):
Høgretroll fromklådde på jordencamp i seirognavfallet
Mer om denne saken – som har absolutt ingen nyhetsverdi – på side 5–15. I neste utgave gjør vi det vi kan for å ende all fremtidige karriere for liket vi smir mens det er varmt. Se kommentarer i På den andre siden, sporten og kulturnytt. Følg debatten på VGnett – hva mener du? (Vi vil vite meningen din selv om vi vet at den ikke tilføyer noe som helst av verdi til samfunnsdebatten; det er derfor du kan være trygg på at vi ikke ber deg identifisere deg før du toller, og vi ikke utøver noe som helst redaksjonelt ansvar.
Troverdig? Jeg våger meg dessverre på å påstå et ja.
Det er lørdag, solskinn og varmt ute, men jeg dro på universitetet for å prøve å få skrevet mer. Det tok ei stund før jeg kom i gang, fordi jeg fant ut at jeg ville gjøre andre ting først… (Forhåpentligvis blir resten av dagen en effektiv arbeidsdag.) Så her presenteres arbeidsplassen min. Det er en viss orden i kaoset. Bildet får tale for seg selv.
Arbeidsplassen min på lesesalen for masterstudentene i historie i Breiviklia på UiT.
Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett barbersett med barberkniv: Kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.
I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.
Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!
Jeg har fått følgende gaver til nå:
Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
Fra Bestemor: 500– kroner.
Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.
I dag skjedde selvfølgelig det som ikke skulle skje: Bilen sa god natt. Ikke krasj-bom eller noe slikt. Den ville bare ikke være med på å kjøre. Det var litt lite frostvæske, og jeg vet det har vært / er en lekkasje på den siden av motorrommet. Det hjalp litt å fylle på frostvæske, men likevel: All motorkraft var som blåst bort. Jeg greide faktisk ikke å kjøre opp bakken på Haugen. Nå står bilen på verksted. Jeg håper det er en fillesak (hun i skranken snakket om at kjølesystemet kanskje måtte luftes) og at det ikke blir alt for dyrt, for jeg har ikke lyst til å punge ut med en hel masse i verkstedutgifter igjen.
I kveld var jeg sammen med Mamma og Pappa på Næsa. Jeg ble servert mørbradbiff med råstekte potetbåter og rødvinssaus,
sammen med julebrygg, rødvin og akevitt, og deretter smågodter til dessert (enkel dessert, men helt perfekt for meg i hvert fall). Biffen var helt suverent stekt, og drikken superb. Nå sitter jeg med et nytt glass julebrygg, og en skotsk enkeltmaltwhisky i hånd, og storkoser meg i bare bokseren, slik man skal gjøre en sen lørdagskveld.
Mamma kom ned til meg i stad og lurte på hvordan jeg har det. Hun er bekymret for meg, for hun hadde lest bloggen min. Hun lurte på om jeg hadde lyst til å prate om noe, men akkurat nå har jeg ikke noe behov for det. Jeg fortalte henne som var, at jeg hadde fått henvisning til psykolog igjen, og hun syntes det var greiere da, tror jeg. Men hun er veldig redd for at det skal gå galt.
Siden i går har jeg stort sett ikke sovet. Jeg startet jo gårdagen klokka ni omtrent, etter å ha sovet siden rundt fire. Jeg ordnet og pyntet meg som best jeg kunne, og kjørte av gårde til Grytten for å spille i Frelsesarmeens 90-årsjubileumsgudstjeneste. Arne Ottar Ødegård spilte på kornett sammen med meg, og det ble en fin musikalsk opplevelse.
Jeg er nokså fornøyd med spillinga mi. Da de tok takkoffer, improviserte jeg i en fem minutters tid – først over en salme, og deretter fritt. Salmespillet ble svært godt, mener jeg. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er postludiet. Det ble litt rot midt i, men likevel, når det kommer til stykket, var det godt gjennomført.
Da alt var ferdig, ble jeg invitert til å være med på Vertshuset for å være med på buffeten der.
Etter dette var det en tur til Haugen som sto for tur. Jeg hadde blitt invitert på ball, og ingen med hodet montert riktig sier nei takk til det. Heldigvis var det litt sen middag, så jeg fikk plass til litt.
Mamma og jeg satte oss ned og spilte Aggravation etterpå, og jeg vant (en av veldig få ganger) begge rundene.
Det begynte å bli på tide å gjøre noe fornuftig, så jeg hentet opp PC-en fra bilen, monterte den på stua, viste Mamma hvor flott Timeshift er, spilte TS og Trackmania i et par timer, og satte i gang med vedlikehold av PC-en. Det var visst et par trojanere som hadde sneket seg inn.
I natt var det på han igjen som vekter. Jeg sov i bilen et par stopper, og sov på Haugen en times tid før jeg gjorde ferdig runden. Jeg må ha satt ny speedrun-rekord på Åndalsnes-runden. Rundt femti minutter tok det, og så kunne jeg dra hjem for å sove, tenkte jeg, men først avisen. Nå som den også er ferdig, kan jeg snart legge meg. Jeg kjenner at øyelokkene er tunge.
God natt, hvis du leser denne posten. Det skal bli usannsynlig godt å nyte noen timer med øynene igjen.
Hvorfor kommer det uønskede akkurat når det passer dårligst?
Her er en samling bilder og filmer jeg har tatt fra i sommer av og frem til nå. Jeg må si jeg er overrasket over hvor god bildekvalitet det er når jeg kjører makskvalitet på telefonen. Særlig bildet av Amanda og Eline Mathea er jeg veldig fornøyd med.
Dersom noen ser et bilde de ønsker ikke skal ligge ute her, si fra, så fjerner jeg det.
Bikkjebesøk i betonganlegget
Jeg var en tur innom betonganlegget hos Pappa en dag, en av de dagene han hadde Lilla og Goblin der (det var vel mens mamma var innlagt på sykehuset for diverse undersøkelser). Det er relativt dårlig kvalitet, men bildet er fint likevel.
Besøk av Eline
Eline var hos oss en helg. Jeg husker ikke når, men en trivelig helg var det i hvert fall. Hun malte flere bilder—fikk prøve seg med oljemaling;og prøvde seg til og med på å male en WH40k-figur. Hun fikk dessuten en liten gave, teatersminke, og den ble selvfølgelig tatt i bruk. DP var der den ene dagen, og han slapp ikke unna han heller.
Ingrid-Elin og Joe på besøk
Kjersti og jeg var jo på ferie i London i år. Ikke lenge etter kom Ingrid-Elin og Joe på ferie hit, så det var jo kjempetrivelig. Jeg fikk ikke tatt noe særlig med bilder, men noen har jeg. De er et fint par, synes jeg, og Joe er en suveren fyr.
På besøk hos Aslaug
Før Kjersti dro til Tromsø, var vi på besøk hos Aslaug. To gråspurver kom og satte seg på altangelendret hennes, og jeg rakk visst akkurat å ta bilde av dem før de fløy av gårde.
Flytting til Tromsø
Asks dåp
Etter retur fra Tromsø (tror jeg det var), skulle Ask døpes. Det var en strålende dag i Vistdalen. Jeg lekte med noen av småttingene der, i tillegg til Eline og Amanda, så klart. Det ble en del fine bilder fra dagen.
Bilde 1 – 4 er 2048x1536, resten 1024x768.
På jobb
Jeg tok bare tre bilder mens jeg var på jobb som gartner denne sesongen, men noen av dem ble da brukbar.
Morgentåke over Isfjorden
En av dagene jeg var ferdig med avisruta, og tok Isfjordsvegen som avslutning, stoppet jeg utenfor det gamle steinuttaket. Enhver må kunne si seg enig i at det er en utrolig flott stemning i bildet. Jeg synes bildet formidlet stemningen min utrolig godt.
Scrabble på “Kaffekoppen & nøstet”
DP og jeg hadde en tur på “Kaffekoppen & nøstet” en dag, hvor vi spiste suppe og spilte Scrabble. Det var 10 poeng ekstra for noe som kunne relateres til kroppen, og 2 poeng ekstra per bokstav som på et eller annet vis kunne regnes som “kofferttenking”. Jeg produserte denne flotte kombinasjonen:
Barneinstruktørkurs i Molde
Jeg tok ingen bilder under selve kurset, men i matpausen satt vi et gjeng og snakket sammen, noen fra vår klubb og noen fra andre klubber. Jeg greide å overtale Katie til å la meg ta ett bilde av henne, og det ble dette. Uansett hva hun måtte påstå, synes jeg hun er fin på det bildet her.
Besøk av brødrene Marhaug
Thomas foreslo å komme på besøk til meg i høstferien for å hjelpe meg med kjelleren, og det tok ikke lang tid før han fikk med seg Robert også. De jobbet som gale og hjalp meg utrolig mye, og hjelpen jeg fikk var uvurderlig. Det minste jeg kunne gjøre, var å lage mat. Det ble hjemmelaget nachos med hjemmelaget kjøttdeig av hjort. Her er noen bilder fra villmannsfærene våre.
Biljardtur nr. to til Molde
Som jeg skrev for et par innlegg siden, dro DP og jeg på en spontantur til Molde. Det ble tatt ett bilde den kvelden og filmet en liten filmsnutt. Jeg vet ikke hvordan jeg laster opp film ennå (den gamle knappen er borte), men her er i hvert fall bildet.
Jeg synes jeg biljardformen har holdt seg godt, jeg.
Digitale selvportrett
Jeg har en del bilder som har blitt tatt av meg selv. Noe er gammelt, noe er nytt. Jeg tenkte jeg kunne laste opp alle sammen nå (bortsett fra ett, som er forbehold de få utvalgte som tåler slikt)
.jpg)
