Hvor kan du strømme film lovlig og gratis? & Kjersti og jeg har tyveårsbryllupsdag

Jeg kjenner allerede til Filmoteket, som har et knallgodt utvalg av smale og litt breiere filmer, men ikke så mye av hollywoodmastodontene. Jeg har sett noe film der, men ikke mye. Men jeg anbefaler å bruke tjenesten, for du kan se (om jeg husker riktig) seks filmer i måneden gratis, og du kan filtrere på mange vis. Her finner du perler fra over et århundre med filmproduksjon, så hopp i det og finn ut hva du ikke visste at du hadde lyst til å oppdage. Men hva om man ønsker å se moderne hollywoodfilmer? Da er nok det beste alternativet (for gratis og lovlig strømming) Cineast. Man registrerer konto med Nasjonalt lånekort, og det er fort og greit å komme i gang. Det eneste aberet er at ikke alle bibliotek er tilknytta tjenesten. For min del, kunne jeg heldigvis velge Tromsø bibliotek og byarkiv, siden kortet mitt var utlånt der. Dermed ble det endelig TMNT på oss!

Logoen til Cineast.

Jeg fikk fryktelig lyst til å se klassikeren Teenage Mutant Ninja Turtles fra 1990 nå denne uka. Kjersti og jeg feira porselenbryllupsdagen vår – tenk at vi har vært gift i tyve år nå! – men siden hun var blitt slått ut av «tantebarnpest» som slo til for fullt etter at vi kom hjem fra Spania, tok vi det heller med ro hjemme på dagen vår.

Bilde av meg (sammen med blant annet mamma, pappa og Ingrid-Elin) på Costa Hispania Cafe Restaurante en av de første dagene vi var der. Vist med tillatelse. Foto Kjersti Gjerde Krogsæter. © 2025 Tor-Ivar Krogsæter.

Vi koste oss med å se ferdig Once Upon a Time in Hollywood, spise bayonneskinkemiddag, kose oss med snop og brus (og diverse sykemedisin på Kjersti), spille MarioCart 8 og til slutt se filmen som nevnt over sammen. Det blei en fin kveld sammen. Vi bestemte oss for å feire de dagene som er igjen av ferien, så i kveld skal vi nok spille Arkham Horror (v. 3). Når Kjersti er frisk igjen, skal vi dra på kino (som vi opprinnelig planla) og se den nye Formel 1-filmen, for den har vi gleda oss til lenge.

Nyttårsforsett: 5 000 armhevingar i 2024

Fyrste månads progresjon. Det er tydeleg å sjå når eg blei sjuk.

Eg sette meg eit enkelt, oppnåeleg mål i år: 5 000 armhevingar i 2024. Det høyrast kanskje mykje ut, men er faktisk ikkje det: omkring 13 2⁄3 armhevingar per dag. Korleis har det vore so langt?

Eg var stolt over korleis eg takla januar månad. Eg var sjuk to gongar i januar (og er sjuk att no), men eg merkte godt at å ha eit mål som var ikkje alt for hårreisande gjorde det langt meir gjennomførbart. Eg har greid å halde med til ti rundar om dagen i januar når eg har vore frisk, og dermed gjort rundt hundre om dagen; dagane eg ikkje har vore frisk, har det vore langt mindre. (Det er ikkje artig å take armhevingar når nasen renn.) Men eg har greid å halde koken kvar dag, og det har kjenst godt.

No i februar har det vore litt vanskelegare. Eg tenkte opprinneleg at eg skulle auke med ti kvar månad, men fann ut at ei auke på fem var betre; eg vil ikkje ta livet av motivasjonen med å setje meg eit for hardt mål. Men eg vart sjuk att no i februar òg, og for fyrste gong (med unntak av fyrste og andre januar) hoppa eg over ein dag; eg hadde ganske enkelt inkje å hente. Men eg står på vidare. Om eg ikkje greier like mange i februar som i januar, er ikkje det so farleg, faktisk; det viktigaste er at eg greier å halde på om so er berre litt kvar dag. Litt kvar dag får gjort mykje meir enn eit skippertak ein gong i månaden.

Kvifor so fargerikt eit skjema? Av di eg kosar meg med det; det er som ei lita belønning åt meg sjølv. Eg kjenn kvar dag på korleis det å sjå tidlegare arbeid gjev meg motivasjon til å prøve litt meir. Det at det er noko handfast gjer det endå meir motiverande. Ein digital adventskalender er ikkje like artig som ein fysisk ein; dette blir litt av det same. Difor gjer eg det for hand. Kanskje det ikkje er det beste for alle, men for mange (og for mange som ikkje trur det er noko for dei) er det langt meir motiverande å faktisk krysse av på framgangen kvar dag, so det kjem sterkt tilrådd.

No er det berre å bli frisk att so eg kan kome meg ordentlig opp på hesten att. Eg var på trening att i går, men eg kjenner at eg er glad det ikkje er trening i dag, for eg var heilt utslitt (ikkje på ein god måte) då eg la meg i går. Målet mitt er å få att den gamle gode forma mi. Eg vil vere sterk att; eg vil vere attråverdig att. Med litt kvar dag, kan eg kanskje greie det til slutt.

Vaksine!

No på fredagen som var, var det endeleg min tur. Eg måtte reise rimeleg langt for å få tatt vaksina mi – halvannan time med buss – men då eg først kom meg fram, var de fort gjort. Dei som tok imot oss, var veldig hyggjelege, og ein blei rettleia heile vegen gjennom. Pamfletten med «Les dette før du tar AstraZeneca»-vaksina fekk eg riktignok etter at ho var sett, men dei hadde vel i grunn spurt meg ut om det meste som var viktig i ho på førehand. Eg kom heim att på kveldinga, og så byrja eg å bli litt småsjuk.

Viss du får AstraZeneca-vaksina, kan du vere førebudd på at det er heilt vanleg å bli øm i arma der ein fekk ho. I tillegg er det vanleg å bli litt kvalm, sår i halsen osb., eller som det blei for meg: å få ein kortvarig, mild, influensaliknande tilstand. Eg hadde høg feber, skalv som eit ospelauv, svetta og var heit, medan eg frøys valdsamt; fekk hovudpine, og låkt i dei fleste musklane; og dessutan diaré. Eg blei tom for energi og hadde null overskudd heile helga; og no på sundagen det same, mykje det same (men betre i magen), feber, veldig sliten og ikkje mykje tess. Om du kan, vil eg anbefale deg å ta ho på ei tid der du anten kan melde deg sjuk ein dag eller to etter (viss du skulle trengje det), eller i helga. Det siste er no vel eigentleg ikkje eit so godt alternativ, for poenget med helga er jo at ein skal bli utkvilt før ein tek til på ei ny arbeidsveke, so da er ein ikkje mykje tess når måndagen kjem.

I alle høve, no er første skot sett, og om tre til tolv veker får eg det andre. I motsetnad til i England, får eg ikkje noko kort som prov på at eg har teke ho, men eg vonar no at dei alle fall har eit sentralt register der det står ført opp. Eit vaksineregister som me har i Noreg, trur eg er å håpe på vél mykje.

Kunsten å nyte dagen

Syk og svak og dårlig bak, men det er ikke noen grunn til ikke å nyte dagen. Ved ankomst Universitetet tuslet jeg meg en tur ned på Lillekantina. Kakao hadde jeg tatt med meg hjemmefra, fylte den i en kopp, kvelte oppi en god skvett fløte og fylte på med varmt vann, og dermed var dagens godt-humør-og-bli-frisk-i-halsen-remedium klart. Kantina vår er alltid koselig å sette seg ned i – så også i dag, blomster pyntende bordet og alt – så nå er jeg klar for en lang dag på universitetet.

Aibast-bilder

Aibast i media

Etter vekkomsten hennes, har hun blitt en liten celebritet. Det har vært utrolig godt å få henne hjem igjen, men som noen vet, måtte vi reise sørover i helgen for å overvære begravelsen til Kjerstis farmor Aslaug. Heldigvis har vi noen gode venner som tok seg av henne, og Nica har skrevet et innlegg om henne i bloggen sin.

Aibast II passes på av bror Mithmin Begolas

Det var dette bildet avisen brukte i oppfølgingsartikkelen på nettet. Det er virkelig et gullende godt bilde, og vi var veldig heldige med lyset også. Bildet er faktisk tatt med mobiltelefon, så det gode resultatet er ekstra overraskende. En av tingene jeg liker godt med bildet her, er at man ser så tydelig hvem som er mons og hvem som er kjette.

Etter kastrering I:

Vi kastrerte dem tidlig, for vi ville beholde det gode lynnet deres, og vi ville slippe flere kattunger (det var nok bal, særlig for Mamma, med å få levert fra oss alle kattungene hun fikk). Her ligger de og sover eller halvdøser, etter at narkosen har gitt seg.

Etter kastrering II

Jeg er ikke sikker på hvem av dem dette er, men det ble i hvert fall gjort en hederlig innsats på å forflytte seg de tyve centimetrene til matskåla. Anstrengelsen ble visst for stor, så han/hun sovnet med hodet nedi skåla.

Skjeggete matfar og Aibast

Dette bildet er tatt for ganske lenge siden. Jeg ser på bildet at det er fra en av de mer slitne periodene mine, og da var det virkelig godt å ha katten. Aibast var ikke så kosete på den tida som hun er blitt nå, men hun lot meg i hvert fall holde henne oppe lenge nok til å få tatt et brukbart bilde, og hun ser nå ut til å kose seg litt, i hvert fall.

Aibast og jeg første dagen etter hjemkomst

Da Aibast kom tilbake etter å ha vært borte i fem uker, var det nesten ingen ting igjen av henne. Som jeg mener jeg skrev tidligere, var hun redusert til 1,8 kilogram, med knapt en muskel igjen på kroppen. Pelsen hadde måttet blitt barbert bort flere plasser, og hun har et par stygge sår, sannsynligvis som følge av håravfall kombinert med ekstremt tørr hud. Her ligger hun og slapper av og koser seg igjen, og jeg må si jeg var veldig glad for å få henne tilbake. Veldig glad.

Aibast og jeg på bussen

Jeg måtte ta med Aibast til dyrelegen igjen på tirsdag, fordi såret hennes på halsen hadde åpnet seg (huden hadde sprukket opp). Hun har jo, grunnet den ekstremt lave vekten, ingenting annet enn pelsen til å stenge ute vinterkulda og i tillegg veldig dårlig blodomløp, så hun var fryktelig kald. Jeg tror det var noen unger som hadde noe nytt å fortelle da de kom frem på skolen den dagen.

Aibast II er funnet!

For en halvannen måned side kom ikke Aibast inn igjen etter de nattlige vandringene sine. Jeg gikk runden der jeg vet hun var flere dager, men hun var ikke å finne. I dag fikk jeg en hyggelig melding fra vaktmesteren oppe hos oss: I dagens Nordlys var en annonse av (tilsynelatende) henne, så jeg dro en tur til Tromsø veterinærsenter, og fikk kikket etter, og der var hun!

Den stakkars katten har vært innesperret i et varmerom på sykehuset driftet av Tromskraft, og har overlevd i fem uker på dryppvann. I går kom hun ut, og da de så henne kjørte de henne sporenstreks til veterinæren. TK har i tillegg sagt at de skal betale akuttbehandlingen av henne.

Om noen dager får hun komme hjem. Først må hun få i seg spesialnæring som får i gang tarmopptaket igjen. Dersom hun spiser normal kost nå, kommer hun til å dø av nyresvikt. Levra hennes er veldig svak, nyrene er nesten kaputt, og hun var fryktelig mager. Men likevel: utrolig kosete og nærhetssøkende. Jeg gleder meg!

Jeg må ikke glemme: En stoooor takk til veterinærene som tar så godt vare på henne (dere gjør så mye godt for folk, og jeg tror ikke dere får hørt det nok), og til Tromskraft som leverte henne dit (og betaler for behandlingen av henne) og til vaktmesteren som tipset meg.

Venezia in Musica

Mandagskvelden kom jeg tilbake fra Venezia. Det ble en kjempetrivelig tur, og jeg storkoste meg virkelig. Siste kveld ble jeg påspandert av et par av damene i koret også, så det var jo helt suverent!

Vi gjorde oss godt bemerket der. Koret fikk bare andre- og tredjeplass, men til gjengjeld vant vi flere jurypriser – tre stykk – blant annet prisen for beste dirigent og prisen for beste fremføring (Water Night)

Jeg har tatt vanvittig mange bilder, og filmet litt også, men inntil jeg får tak i en Nokia pc-kabel, får jeg ikke kopiert dem over.

Jeg har forresten prestert å bli syk, med feber og greier og greier, men opp må jeg likevel, for jeg skal jobbe på Steinerskolen og øve til Rossini-konserten til helga. Jeg får nå brukbart betalt for oppdraget (10 000 kroner), så det er jo trivelig det, da.

Hurra for Arthrotec

Jeg er så glad i medisiner – en liten, hvit, hardpakket pulverbrikke full av kunstige, kjemiske virkestoffer, som er garantert å ha en eller annen trivelig bivirkning, som uønsket monobryn eller spontanfordobling av levercellene.

For min del manifesterer denne typen medisiner seg i form av muligheten til å stifte uvanlig godt bekjentskap med Dodraugen og vennene hans. Det har heldigvis ikke blitt noen graviditet ut av det ennå.

Med andre ord:
Jeg startet med Veblungsnes i dag, og brukte vel nærmere én time lenger enn normalt. Jeg tror jeg må ha hatt en gangfart tilsvarende Cordys i går. -6 str. og dex. hadde jeg riktignok ikke, men det var sikkert ikke langt unna.

Arbeidsdagsslutt

Nå, klokka 05⁴⁶ får jeg endelig lagt meg. Det har vært en arbeidssom uke. Jeg har som normalt jobbet fulltid på dag. Men jeg fikk et merkelig hofteproblem – den ville ikke la seg bøyes oppover – så tirsdag måtte jeg kaste inn håndkleet tidlig (og jeg kom sent på jobb den dagen fordi jeg var utslitt etter nattarbeidet (ikke bra, det der). Onsdag kom jeg meg ikke på jobb i det hele tatt. Jeg ble liggende på sofaen mesteparten av dagen. Det var nok en god idé, for på slutten av dagen begynte hofteleddsbøyeren å fungere noenlunde normalt etter tre dager med nullfunksjon.

På onsdag bygde Ole Kristian og jeg videre på olabilen hans, og vi fikk gjort ferdig setet, ramma og begynte på hjulopphenget. Den blir ordentlig bra. På kvelden var jeg hos CC og hadde en ordentlig fin kveld. I tillegg til rollespillingen snakket vi mye om tingenes tilstand. Denne gangen var det hennes tur, og jeg er glad for at jeg nå kan være lytteren. Jeg tror jeg dro i halv tolv-tiden. Det ble nok litt vel sent, i hvert fall for meg, men det var godt.

Torsdag var det vanlig arbeid igjen. I motsetning til tirsdag var jeg nå selv til stede og kjørte treningen. Etter det satt jeg oppe, koste meg med å se på "Den norske humor" på NRK1, spiste bratwürst og slappet av, før jeg dro ut på vekterrunde igjen. Denne gangen hadde jeg en helnatts SMS-prat med Charlotte om rollespill, i tillegg til at DP var med på vaktrunden.
I dag ar det vært rolig på samtalefronten. Etter jobb var det trening med Ronny fra fem til sju, jeg var hjemom og fikk båret veden på verandaen, jeg plukket papirkorga og ei bøtte full med epler og dro så på vakt. Da jeg var ferdig, traff jeg DP på Shell (bilen var på reservetank, så jeg fylte noen få liter på den). Han fikk skyss hjem, og nå ligger jeg her.

Øyelokkene siger igjen, så nå er det på tide å avslutte.

Helga er over

Det var det. Nå er Kjersti tilbake i Tromsø, og jeg er alene igjen. Hm... På toppen av det hele er det hodepine hele dagen, dårlig mage, usamarbeidsvillig hofte og overarbeid. Men på den lyse siden har jeg avtalt at jeg skal møte Charlotte i morgen etter at Ole K. og jeg har snekret litt på olabilen hans. Da blir det rollespilling og kos. Til helgen skal Helge og CC komme og besøke meg, for filmseing. Det blir koselig. Jeg hadde en prat med Nica i dag også. Jeg gleder meg utrolig til å komme til Tromsø. Det er mer enn på tide.

Til slutt en liten sak jeg fant. Jeg regner med at de fleste med noenlunde brukbar sans for musikk har hørt "Sweet Home Alabama" med Lynyrd Skynyrd. Og de som har denne gode smaken, har også hørt Kid Rocks "dette-er-liksom-min-egen-sang". Ta en titt her. Jo, han har nok sikkert betalt godt for rettighetene til å spille inn låta, men for det første kan den ikke måle seg med originalen musikalsk, og for det andre synes jeg det er litt trist at det aldri var tydelig for de som ikke vokste opp med originalen at det faktisk var en halv-covering... Jaja. Det er sikkert bare jeg.

Valgdagens forløp

Jeg var innom rådhuset i dag og stemte, og siden da har jeg vært på Haugen og tilbrakt mesteparten av tiden med å lese astronomiske artikler. Når det gjelder hva jeg stemte på, så fant jeg svaret til slutt. Det ble ikke som valgomatene mente, men ikke noe spesielt uvanlig. For øyeblikket ser det ut til at det går den veien jeg hadde håpet.

Jeg er ikke i form ennå. Legesenteret sa jeg skulle bli kontaktet angående en eventuell forlengelse av sykemeldingen, men det skjedde aldri. Jeg kan ikke si at jeg var spesielt overrasket over det. Vi får se hva som skjer i morgen. Jeg har ikke hatt matlyst i det hele tatt. Jeg spiste faktisk ikke før i fem-tiden.

Sykmeldt

Det ble noen dager sykemelding, ja. Nå er det fullt fokus på hviling de neste dagene. Tirsdag er det tilbake på jobb igjen.

Æ e syk!

Nå så innji han gorrsnuddje, lopphavsfeskanes, utmanøvrerte tykjebeist! Æ truddj at æ sku slæpp unnja denj her høst'n, men neida. I morra ska æ tell lægen, så får vi nu se ka det bi tell. Har gått og hangla i ei uka nu, og æ kanj ikkje si æ trives med det. Æ bruka de fire første timan på morran tell å kom mæ i gang, og når dagen e omme e det ingen teng å hentj tell å gjør nokka på kvellj'n.


Syt og bæs. Men det e lov. Og sid'n det e min blogg, førr mæ, skriv æ om det også.

Kirkegårdsgraving

I går var det graving på Eid. Der møtte vi på grunnvann på 150 cm og måtte legge på litt masse igjen. I tillegg var naboen i fotenden en plastgrav fra 70-tallet. I dag var det graving på Grytten. På ca 180 cm fant vi en kisteside ved den ene langveggen, og i bunnen to skaller og et gebiss (!). Men i motsetning til normalt kom vi oss helt ned på 6 fot, og det uten å stemple.

Det var dagens opplevelser frem til nå.


Forresten, formen er fremdeles sjaber, og jeg har enda ikke fått lønn fra Henning.

Helgekos

Siden i går kveld har jeg vært på Veblungsnes. Jeg var såpass gåen da dagen var omme at jeg bikket på sofaen med teppet over meg og varmeovnen stilt på behagelig. To timer senere gikk jeg like gjerne og la meg. Formen var heller maroder. Det ble selvfølgelig avisrunde nå på morgenen, og siden da har jeg vært på stua med hodepine, stiv nakke, vond rygg og generelt ikke gjort noe annet enn å ta det med ro og se mer eller mindre morsommer eller interessante ting på TV.
Det er på tide å legge seg snart, men jeg vil se ferdig discoverydokumentaren om SAS-soldaten som er med i BOPE. Jeg burde virkelig kjøpe "Tropa de Elite" – helt klart en av de beste filmene jeg har sett.

Syt, syt, syt... Men det er da lov, ikke sant?

Dessuten, å snakke og tenke på det, er en grei måte å styre tankene inn på et annet spor. Nå sier magen stopp, igjen, så nå må jeg stikke.

Høstferien over, TKD-LAN over, og snart er jobben over

Mye har skjedd på kort tid nå. Kjersti har hatt høstferie, og vi har arrangert TKD-LAN i ferien. Det ble et fint LAN, om enn med noen problemer, men med god inntekt og fornøyde deltakere. Det står mer om LAN-et på TKD-LAN.tk, blant annet resultatlistene.

Verre er det med jobben. Jeg har levert søknaden og alt det der, men jeg er ikke øverst på lista, og i dag ble både Kjersti og jeg syk (jeg startet med skikklig dårlig mage i går kveld), og begge var hjemme fra arbeid. Jeg var så dum at jeg var på trening i dag, og jeg ble skikkelig, skikkelig utmattet av det. Egentlig burde jeg vel ha lagt meg for lenge siden, men... Det har vært så mye å gjøre. Og nå kjenner jeg at jeg begynner å tenke litt feil igjen, noe jeg skal gjøre så godt jeg kan for å forhindre sklir skjevt ut. Jeg tror nok det skal gå fint.

Akkurat nå holder jeg på med de siste dråpene av et lite glass Bache-Gabrielsen XO, prater med Spik via Hamachi, og prøver å få Trackmania United til å virke via Hamachi.

---

God natt til meg, og god bedring til oss begge.

Ny uke, ny jobb

Dette har vært en begivenhetsrik uke. Jeg gjorde unna mine to siste dager på SFO på mandag og tirsdag, og startet i den nye jobben hos kommunegartneren på onsdag. Torsdag hadde jeg min kanskje verste dag noen sinne, da jeg greide, takket være en misforståelse, å fylle 95 på dieseltanken. Det gikk heldigvis bra. Nytt dieselfilter var alt som skulle til (og tømming av tanken og slikt), og på fredag var bilen i gang igjen. En annen trivelig ting måtte selvfølgelig også skje på torsdag: Husqvärna-en røk. Dårlig gjort. Men det gikk nå bra til slutt, og fredagen ble nok en særdeles effektiv dag. Jeg trives i den nye jobben min, må jeg si.

I løpet av fredagen ble jeg syk, da, og la meg med feber og en stemme så mørk at James Earl Jones hadde kommet til å rødme. Jeg har stemmen fremdeles, men er bedre i halsen. Litt sjokkterapi med fiskermannens venn og Cosylan kan gjøre underverk. Og ingen ting slår en god og varm dyne og åpent vindu som slipper inn frisk luft.

I dag skal en haug med folk på besøk til oss. Rita, D.P., Steven og Kim André kommer for å være med på Axis & Allies. Det blir artig! Og så er det trivelig å få besøk, da, må jeg si.

Misanthropia

www.vuni.net

Vi er i gang med et nytt år, og jeg har hatt det rimelig greit. Fjoråret ble avsluttet hos Susann, sammen med Raymond, Steven, Ann og Kjersti. Jeg tryna og slo kneet i veien da jeg skulle gå fra en rakett. Bortsett fra det, gikk kvelden fint.

Kjersti begynner å bli friskere.

I dag hadde vi besøk av Weronica og Christian. Robert var ned også, og vi spilte Kortskalle og spiste tandoori-kylling (laget av meg). Det var koselig å ha dem her. Det viste seg at Robert og CJ satt og fleipet om at jeg har porno på PCen min, og at visstnok det første jeg gjør når jeg fikser PCen min (gjorde det natt til nyttårsaften) er å få på plass pornoen min. Det hele ble startet av at jeg har et bilde av Carmen Electra på skrivebordet.

Skrivebordet er forandret nå. Jeg har valgt å laste ned flerfoldige bilder av Joakim Back – bilder han tydeligvis lagde under en hard periode. De bildene som vises over, er bare et knippe av det han har å by på. Og det passer meg veldig godt.

La cathédrale engloutie

Ingrid-Elin flytter igjen

Fredag morgen. Var oppe klokka fire, og klokka halv fem var vi underveis. Ingrid-Elin skulle på kvart over seks-flyet og er nå på vei til Britannia for å studere MSc Creative Programming (eller noe sånt).
Nå er jeg på tur hjem igjen. Jeg venter på ferga, og nyter lyden av regnet som trommer på taket. Jeg har blitt syk, men skal på arbeid likevel.