Søkkførrfær

Testresultatet mitt: To synlige streker.

Skal vi se … Hvor lang tid tok det? Koronaen kom til Norges land en gang i februar i 2020; en måneds tid seinere var landet nedstengt. Kjersti og jeg ble syke ikke så lenge etterpå, og vi hadde begge rimelig brukbar feber og det som hørte med, men vi hadde ikke noen testordning i Norge på den tida, så vi fikk aldri vite om det var covid-19 vi hadde fått. Denne uka, her i Skottland, fikk vi et voldsomt uvær da helga var omme, og mandagen var jeg fryktelig sjaber; jeg antok at det var gikta som slo ut for fullt, for jeg hadde vondt i det meste av ledd, og dét langt mer enn hva jeg hadde hatt før. I min dårskap dro jeg på trening, for trening gjør godt når leddene har det vondt, men da jeg kom hjem (etter en handletur) var jeg helt utkjørt. Natta gjennom fikk jeg feber, og tirsdag var jeg helt utkjørt. Onsdag ble jeg testet, og både hurtigtesten (LFT) og den fullverdige testen viste at jeg var covid-19-positiv. Så da er det ingen vei utenom: Det blir ti dager karentene og lite sprell på denne karen.

I Norge ble det første smittetilfellet påvist 26. februar 2020, og det første dødsfallet 12. mars. Tiltakene myndighetene iverksatte 12. mars 2020 for å begrense smittespredningen i Norge ble av statsminister Erna Solberg beskrevet som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». I løpet av våren 2020 lyktes man med å redusere smitten her i landet til et svært lavt nivå. Fram mot sommeren 2020 ble derfor flere av tiltakene lettet på. Høsten 2020 ble imidlertid preget av en andre smittebølge, og gjeninnføring av en rekke inngripende tiltak mot smittespredning.
―Store medisinske leksikon: «koronapandemien

Det som var ekstra kjipt oppi det hele, var at jeg egentlig skulle være med instruktøren min og to andre svartbelter denne helga og dømme på mesterskap. Forhåpentligvis har ingen blitt smittet av meg. (Det er klart at jeg tenker på det, men enda mer plager det meg at jeg skulle ønske jeg fikk vært med; jeg har ventet så lenge på å endelig få komme meg ut igjen og være «taekwondete».) I det minste er det veldig liten sjanse for at jeg blir syk igjen nå.

Hva kan du gjøre dersom noen du er glad i får koronaviruset? Vis dem at du bryr deg, send dem ei melding, slå på tråden, hør om de trenger noe. Her i Skottland får man faktisk et tilskudd fra det lokale styret (tilsvarende omtrent kommunen i Norge) for å klare de ekstra kostnadene isolasjon medfører. Da ting slo til i Norge, var det riktignok noen slik ordninger på plass, men ikke alle fikk ta del i fellesskapet (at alle skal med er bare joss og mannjskit); for min del, for eksempel, var det ingen muligheter til å få stønad, da firmaet var blitt opprettet cirka én måned for seint til å telle med. Kanskje noen du kjenner er i en slik situasjon uten at de sier noe? Ei hjelpende hand og vennlighet mens man gjemmer seg trygt bak ytterdøra til pestofferet, er faktisk fantastisk flott for forfangets framtidige fysiopsykologiske friskhet.

Snooker-VM 2014

David mot Goliat i The Crucible

Oppdatert 10. mai 2014 med flere uttrykk og forenkling av noen av de jeg hadde fra før.

Fra BBC: «Ronnie O’Sullivan trails Joe Perry at World Snooker Championship»

Endelig er det snooker-VM igjen, og det har vært en utrolig spennende konkurranse så langt, i hvert fall på nedre halvdel av cupskjemaet. Hva gjelder Ronnie O’Sullivans side, er det vel ingen overraskelse at han feide motstanden av banen og endte opp i finalen, men jeg må si resultatene var overraskende. «Raketten» møtte Joe Perry, Shaun Murphy og Barry Hawkins, og slo dem henholdsvis 13–11, 13–3 og 17–7. Det var altså kun Joe Perry som greide å yte noen motstand, men det kan kanskje skyldes at O’Sullivan måtte spille seg varm; Joe Perry gikk faktisk opp i en 4–1-ledelse, før Ronnie O’Sullivan til slutt greide å overmanne ham.

Fra The Guardian: «Neil Robertson’s break of 130 in the final frame on Thursday night moved the Australian back within two frames of Mark Selby. Photograph: Steven Paston/Action Images»

Mark Selby er en spennende spiller, og som det har blitt sagt: Ingen snookrer Selby. Han har et uovertruffent taktisk spill, og det var flust med spennende dueller mellom ham og Neil Robertson. Til slutt gikk han seirende ut av det, etter å ha hatt en topoengsledelse nesten hele veien. Mark Selby spilte mot Michael White, Allister Carter, Alan McManus og Neil Robertson med resultatene (Selby først) 10–9, 13–9, 13–5 og 17–15. Han jobbet beinhardt for å ta finaleplassen til slutt, med en litt tung midtsesjon, men med nye krefter til avslutninga, som sikret ham det ønskede resultatet.

I dag avsluttes sannsynligvis verdensmesterskapet. Selby greide å ta igjen mye av ledelsen til O’Sullivans ledelse i går, så de starter dagens runde med bare tre poengs avstand. Selby var tydelig sliten i går kveld, men han fikk hentet frem noen ekstra krefter mot slutten, og det sikret ham to partier som gjorde dagens kamper så mye mer spennende. For O’Sullivans del ser det ut til at han har fått en motstander som er vanskelig å slå, for spillestilen deres er så ulik; O’Sullivans spill passer dårlig overens med sikkerhetsspillet til Selby. Det blir spennende å se hvordan det går.

Jeg holder nok en ekstra knapp på O’Sullivan som vinner, men det hadde vært morsomt å se Selby ta ham.

Snookerbingo

Når man har hørt den godeste herr Trickwik kommentere noen kamper, biter man seg merke i et og annet utsagn. I år har det kommet noen nye godbiter, og ut fra dette, laget jeg meg ei liste over ord og uttrykk som kan brukes til å spille snookerbingo mens man ser på. Her er lista mi:

Tor-Ivar Krogsæters snookerbingo Hovedattraksjon: Torstein «Trickwik» Wik
• ulidelig spennjende
• åpent bord
• verd’nsklasse
• for tynnj
• for tjukk
• kick
• sjer skalken
• sjer itj skalken
• dumpshot /dømpsjått/
• klassestøt
• klaps
• glid
• grise’ denj
• så slamre han
• lang snabel
• kubbe
• store hill
• lille hill
• hill–hill
• rask duk
• havne i trøbbel
• lit’n partiballj
• så førløpe’ han…!
• brentj’n sæ
• 15 sekunnj
• lime denj
• shot to nothing
• stang ut
• stang innj
• lime hvit te vant
• Hawkeye sitt forslag
• trang innjgang
• køen e som en forlængelse av arma
• reversert fe
• Du verd’n for et støt!
• cling
• kontrafe
• Mark the Shark
• Ronnie jr.
• Ron jr.
• eller hur?
• medt i potta
• safety /seif-e-ti/
• [fotballanalogi]
• [metakommentar] (kommentar om å kommentere)

Hvordan spille

Skriv ut bildet ved siden av eller tegn opp et rutenett på 7 × 3 ruter (skriv s-n-o-o-k-e-r over. Sett inn noen frifelt markert med F; tre til fem burde være passelig. Sett inn uttrykkene etter ønske. Når du får et treff, rop snooker og ta en skål med kameraten din på det. Spill til førstemann med enkel-snooker (ei vannrett bingolinje), dobbelsnooker og helt brett.

Noen snookerbingobrett

Et tomt brett

Snookerbingo
S	N	O	O	K	E	R

Et brett med fem frifelt i

Snookerbingo
S	N	O	O	K	E	R
F						F
			F
F						F

Et ferdigutfylt brett

Snookerbingo
S	N	O	O	K	E	R
ulidelig spennjende	verd’nsklasse	glid	F	så slamre han	lang snabel	for tjukk
sjer skalken	F	store hill	for tynnj	klaps	F	åpent bord
grise’ denj	kick	klassestøt	F	kubbe	dumpshot /dømpsjått/	lille hill

Og enda et:

Snookerbingo
S	N	O	O	K	E	R
lime denj	rask duk	F	Hawkeye sitt forslag	F	førløpe’ han…!	brentj’n sæ
15 sekunnj	shot to nothing	havne i trøbbel	[fotballanalogi]	stang ut	en lit’n partiballj	lime hvit te vant
hill–hill	[metakommentar]	F	grise’ denj	F	kick	så førløpe’ han…!

Endelig suksess i sparringsringen!

I dag var det regionsmesterskap i Bardu, og som vanlig (!) ble jeg selvfølgelig med for å dømme. Denne gangen hadde jeg derimot også meldt meg på i mønster; det er vel neppe unaturlig at jeg var nervøs, ettersom (så vidt jeg husker) jeg ikke har konkurrert siden før 2010 (da jeg flyttet opp hit).

Mønsterkonkurransen var spennende. Av grader var det en grønnbelte, en rødbelte, to førstedaner og jeg på andredan. Jeg startet med Po-eun teul (포은 틀) mot Geir-Ivar; han var uheldig og datt ut midtveis, så seieren gikk til meg etter å ha fullført. Det neste mønsteret jeg gikk var Won-hyo teul (원효 틀) mot jeg-husker-ikke-helt-hvem. Finalen ble overraskende ikke mot Edgar, men mot en annen rødbelte, så vi gikk Yul-gok teul (율곡 틀). Med den finalen ble tre poeng sikret.

I garderoben etter konkurransen, forsøkte Edgar å overtale meg til å hive meg med på sparringskonkurransen også. Jeg må nok ha tenkt på det i morges, for av en eller annen grunn tok jeg bare ut bøkene (bortsett fra for svart belte), og ikke sparringsutstyret, så til slutt ble jeg med. Det at han påpekte at jeg bare trengte en bronsemedalje for å bli beste herre senior, har nok hatt sitt å si, selvfølgelig; jeg har aldri fått en bestemannspremie før, så det fristet. Jeg valgte til slutt å ta sjansen.

I sparringskonkurransen var det lagt opp til pool, så siden vi var det antallet vi var (som over), ble det fire kamper hver. Den første kampen min var mot Geir-Ivar, og jeg klarte å ro i land en seier – 2 poeng. Neste kamp var mot Michael, og der ble det, etter at han hadde ledet kampen med ettpoengspunchet sitt lenge, seier etter en trepoenger med svingspark. Mot Edgar ble det selvfølgelig tap, men det ble en spennende kamp. Jeg fikk meg en skikkelig suser i skallen, som virkelig sendte meg vandrende i … buer. Etter at jeg kom meg fikk han naturligvis et minuspoeng, og da vi fortsatte kampen greide han å gi meg et minuspoeng gjennom tre advarsler. Vi trodde begge to at det var likt da kampen var ferdig – at han ikke hadde greid å score på angrepene sine (jeg satset på uavgjort) – men det viste seg at i hvert fall ett av angrepene hans hadde gått inn, så han vant den kampen. Den siste kampen var mot grønnbelten, og det var en imponerende utøver. Han var en plass i førtiårene, litt stiv i hoftene, men de tingene han gjorde, gjorde han bra, og han hadde faktisk vunnet to av kampene sine. Jeg greide likevel å dra i land seieren, og resultatet ble til slutt, som bildet viser, sølv i sparring, gull i mønster, og tittelen beste herre senior. Og det beste av alt: Det var morsomt å gå sparring igjen!

NNM 2011 i Bodø avsluttet

Den dresskledde helga er over, jeg har kommet meg hjem, spist litt god Dolly-pizza, slappet av med Kjersti på sofaen og har nå krøpet til sengs. Det har vært ei fin helg. Jeg dømte mye – jeg fikk også mye tid som ringdommer – og jeg fikk som nevnt i går hyggelige tilbakemeldinger. På flyplassen i Bodø spurte jeg 사범님 Larsen hva som skal til for å få dømme på NM. Svaret var ganske så greit: Jeg må ha III. dan. Dersom jeg går graderingene fremover nå, slik jeg skal, så betyr det at jeg kan, med litt flaks, greie det til NM 2014. Da har jeg et mål, og det er det det skal jobbes mot nå.

Partiet mitt kan være fornøyde med helga. Det var riktignok bare tre fra partiet som dro, men de tok til gjengjeld med seg ni poeng til Tromsø, hvilket betyr at partiet mitt greide å levere ca. 24% av klubbens poeng! Benedicte Johanne Benoni fikk gull i sparring og sølv i mønster, og Solveig Larsen Aas fikk gull i sparring og bronse i mønster; en aldeles strålende innsats.

---

Den dresskledde helga mi er altså over, men det er vel i grunn nå jeg har fått det jeg trengte til å starte skikkelig igjen. Inspirasjonen har trengt seg på, og jeg gleder meg virkelig til å skulle fortsette med treninga. Det eneste som gjenstår å se nå, er hvordan det går med alt det andre. Jeg skal komme med en statusoppdatering rimelig snart.

P. S.: Jeg fikk hjelp av master Andresen til å fikse problemet i Toi-gye teul, så nå stemmer det.

NNM i Bodø ved Salten TKD

Bloggen min har vært død en stund nå, men før jeg skriver om tingenes tilstand (skjer sannsynligvis når jeg kommer hjem), skal jeg skrive om helga frem til nå.

Jeg sa tidligere i høst til 사범님 Mathiassen og 사범님 Larsen at jeg veldig gjerne ville være dommer på NNM her i Bodø, og fredag ankom jeg med flyet, hvis kostnad naturligvis ble dekt av arrangørklubben Salten TKD. Vi har blitt innkvartert på Thon hotell Nordlys, et koselig og akkurat passelig fasjonabelt hotell. Rommet var ikke spesielt godt rengjort, men det ble utbedret i dag.

Jeg valgte å kjøre helga som på gammelmåten min, ved å ha en streng orden på alt. Av en eller annen grunn blir jeg avslappet og føler meg vel når jeg kan se tellekantene på klærne, se at alle skjortene har åpning samme vei og ha en visuelt behagelig orden på tingene mine. Galskapen leve?

I dag var det mesterskap, og jeg har dømt hele dagen (fra 10⁰⁰ til 18⁰⁰); i Kjerstis dommersko, vel og merke, siden mine egne fortsatt ikke er lokalisert – så ått timer i sko tre–fire nummer for små. Det gikk bra, da; også når det gjelder dømmingen: 사범님 Mathiassen sa jeg dømte slik han selv ville ha gjort, og fra den godeste 사범님 Larsen fikk jeg ved flere anledninger tilbakemeldingen «godt og riktig dømt».

I morgen (i dag…) er det treningssamling med master Andresen. Jeg gleder meg!

Ei lita, god helg

Nå har jeg vært på trening med elevene mine og hjulpet dem med opplegget til morgendagen. I tillegg hadde vi en morsom selvforsvarsøkt på slutten av treningen, etterfulgt av high-kick-trening. Etter det dro jeg på butikken og handlet godteri, øl, rusbrus, Røde Billys rødbrus, hvitløksbaguetter, salte potetpinner fra Sørlandschips, potetsalat, litt pålegg og Freias sjokoladepudding (mye bedre enn Tines). Dagens middag blir koteletter med ananas og potetsalat til. Desserten blir sjokoladepuddingen og litt fruktcoctail også (mmm… røde bær), og etter det masser av godter; alt akkompagnert av enten Spartacus: God of the Arena eller en eller annen annen god film.

Da jeg kom hjem, tuslet jeg meg en tur ut med telefonen til Kjersti og tok noen bilder av all den fine snøen. Det er syv minusgrader her og det laver ned, snøhaugene er flere etasjer høye og med alt det fine, hvite, blir det fredelig, stille og behagelig utendørs.

I morgen er det duket for bymesterskap i taekwon-do. Jeg skal som vanlig dømme, men i motsetning til i Romsdalen får jeg vel heller ikke nå være ringdommer. Av en eller annen grunn prioriteres seniorer til det her – en for meg virkelig uvant praksis.

Stress og avstressing

Denne uka har vært nokså intens med tanke på arbeidsmengde. Jeg begynner å merke at eksamenene nærmer seg, og har drevet og deklinert pronomener og substantiver til den store gullmedalje de siste dagene. I ANK er jeg heldigvis ferdig med arbeidskravene, men jeg har likevel mye læring igjen å gjøre, og i historie er det enda verre, for der har jeg faktisk ikke lest noe på en halvannen måned. I FIL, derimot, går det mye bedre. Jeg er snart ferdig med hele Aristoteles’ politikken, og det er godt å kjenne at skuldrene kan senkes litt ekstra der, særlig siden jeg har oppfylt arbeidskravene der også. Når det gjelder arbeidskrav, kan jeg jo nevne at jeg fikk vite at HIS-oppgaven min ble mottatt svært så positivt; de mente jeg hadde skrevet meg inn helt i det øverste karakterskiktet.

Onsdag, torsdag og fredag denne uka er det som sliter. Jeg startet på jobb i går klokka 8 og var der til 16, for deretter å haste hjem før jeg skulle møte opp på årsmøte i taekwon-do-klubben. Så var det hjem og legge seg, men det ble en tur på butikken først; spaserturen ble benyttet til en svært lang og trivelig prat med Charlotte. Jeg fikk lagt meg litt før midnatt og var oppe igjen halv seks nå i morges for å dra på arbeid. Det samme skal jeg i morgen, og grunnen til at jeg fortsatt er oppe, er at middagen min endelig er ferdig. Det er litt stressende å skal først jobbe fra seks, så ha forelesning fra tolv, og så trening fra halv seks til sju. Jeg ble nødt til å droppe treninga mi i kveld, for magen ville ikke være med på leken.

Jeg har gjort noe fornuftig da: jeg er ikke lenger en del av styret i klubben, og det er godt. Kjersti var også veldig glad for det, og jeg kjenner at jeg har mindre og mindre lyst til å være bundet til ting. Jeg har også vurdert stadig mer hvorvidt jeg ønsker å fortsette å trene, men jeg har nå gjort et forsøk på å bli med igjen nå. Jeg var på trening på tirsdag, og har tenkt meg dit neste uke også. Til helga er det bymesterskap i taekwon-do, og jeg skal være med og dømme. I tillegg skal partiet mitt, som alle de andre, ha oppvisning, så jeg skal prøve å komme meg på fritrening på lørdag arbeide mer med den. Det ser ut til at det kan bli brukbart, men det er fortsatt mye grunntrening som må gjøres. Jeg merker at jeg ikke har hatt dem fra begynnelsen av.

Jeg har en gedigen post om priskonvertering som jeg baler med også. Den hadde en kort opptreden på bloggen min tidligere i uka, men den ligger nå lagret som kladd; jeg skal se om jeg får gjort den ferdig over uka.

Nå skal jeg spise ferdig pizzaen min, og så er det sengetid og klar for arbeid og studier igjen i morgen.