Viser innlegg med etiketten Tolkien. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tolkien. Vis alle innlegg

søndag 1. april 2012

D&D: Navneliste

Et godt verktøy for enhver DM er å ha et godt knippe av navn. Her er ei liste sammensatt av gamle norrøne navn og en del oppdiktede i tillegg. Ved senere anledning tilføyer jeg navnene som hører til de øvrige rasene også.

Oppdatert 10. april 2012.

Sist oppdatert 7. august 2022.

Gjort om til tabellformat 21. juli 2022. Avsnittet nedanfor blei tilføydd denne datoen.

La til merknad om kor i tabellen ein finn prosentsjansane for ulike tal på stavingar.

La til orkenamn frå Glǽmscrafu.

Du kan gjøre tabellen flere ganger større ved å tilføye stavelseskastet: I fotnotene til tabellen står det noen tall i formatet x: m, y: n, z: o. Tallene x–z er antall stavelser, tallene m–o er prosentomfanget av disse stavelsene. Hvis du vil bruke denne metoden, kaster du først en prosentterning for å få antall stavelser, deretter kaster du så mange ganger på kolonna. Eksempel. Jeg bestemmer meg for å sette sammen et navn etter ulike stavelser fra kolonna for menneskemenn. Jeg kaster en d% og får 89. Fra lista ser jeg at det tilsvarer et mannsnavn på fire stavelser. Jeg kaster 77, 48, 4, 34 som gir meg Wendar, Nygiþ, Kyrnyn og Kandor. En god regel man kan følge er at første stavelse alltid må komme fra første stavelse i navnet; siste stavelse fra siste stavelse; og stavelsene mellom må komme fra stavelsene i mellom hvis navnet har mer enn tre stavelser, og hvis ikke, fra valgfri eller vekslende. Ut fra dette får jeg Wen- + Ny- + -nyn + -dor, altså Wennynyndor, eller kanskje Wen’nynyndor. Dermed blir tabellen ikke bare dobbelt så stor, men mange ganger så stor. (Jeg tror det eksakte svaret for mannsnavnene alene blir 1 gang for eksisterende pluss 1,13 gang for tostavelsesnavnen pluss 1,68 gang for trestavelsesnavnene pluss 1,06 gang for firestavelsesnavnene pluss 1,04 gang for femstavelsesnavnene, men tar jeg ikke mye feil, er det ikke pluss dimensjonen, men potensen av dimensjonen.)

Nedst i tabellen finn du prosentsjansane for antall stavingar. Tor-Ivar, 23. juli 2022.

Tilfeldige navn til fantasirollespill
Stavelser, menneskemenn: 1: 1–13; 2: 16–81; 3: 82–87; 4: 88–91; 5: 92; 92+: se ny tabell etter rase
Stavelser, menneskedamer: 1: 1–3; 2: 4–75; 3: 76–80; 81+: se ny tabell etter rase
En gang i framtida håper jeg å utvide denne lista til å inkludere alle rasene. Tor-Ivar, 21. juli 2022.
d% Menneskenavn Alvenavn Dvergenavn Gnomenavn Hobbitnavn Orkenavn
1 Agor Aðalbjørg Azog
2 Ask Aldis Bolg
3 Aslak Alfrid Dushgoi (citadellet Minas Morgul)
4 Astok Aranda Gazmog
5 Audun Arna Ghash
6 Arnviðr Asta Golug
7 Axor Astri Gorbag
8 Bagror Ástríðr Grishnákh
9 Bjørn Baugheid Khamûl
10 Breið Bergljot Lagduf
11 Dagfinn Birna Lugbúrz (Mørketårnet)
12 Dyskhor Bryndis Lugdush
13 Eirik Dagveig Lughorn
14 Esgrinn Disa Mauhúr
15 Farlong Eidfrid Muzgash
16 Finn Einfrid Naglur-Danlo
17 Fariam Elva Nûzu
18 Gamlan Embla Radbug
19 Geir Emma Shagram
20 Grimm Eyvor Shagrat
21 Grimorm Fagun Sharkû (gammel mann)
22 Gunnar Fredgunn Snaga
23 Gærið Fridborg Tark
24 Gæriþ Geirid Ufthak
25 Hallgeir Grid Uglúk
26 Harald Guðlaug Yagûl
27 Helje Gyril Zaglûn
28 Henk Hagrun
29 Hirder Hanna
30 Inge Halvei
31 Istriam Heidrun
32 Itram Ilaug
33 Jorek Ildri
34 Kandor Inga
35 Kjell Ingvei
36 Kord Iverta
37 Kyrios Jarnfrid
38 Kyrjosj Jøril
39 Kyrnyn Kardis
40 Largonn Kolbjørg
41 Leifran Leikny
42 Logar Lidvor
43 Maximilian Liveig
44 Mesios Magni
45 Morgáni Møyfrid
46 Nrandam Nilbjørg
47 Nrandor Oda
48 Nygiþ Odine
49 Orgalp Osmine
50 Oskar Ragna
51 Reidar Ragnfríðr
52 Reiðarr Ragnheid
53 Rokhenn Reinhild
54 Røðr Riborg
55 Sargall Sæbjørg
56 Sigmund Sif
57 Soger Sigrún
58 Sogreð Skjoldvor
59 Sturla Søgni
60 Sverre Sygni
61 Sveinòr Þórdís
62 Tagil Þórfríðr
63 Tandor Tora
64 Teredian Tyri
65 Torbjørn Una
66 Tris Urd
67 Undar Vår
68 Urgrosj Vårin
69 Uþgor Venhild
70 Uþrip Vigdís
71 Varg Vorin
72 Veridian Ymbjørg
73 Vebjørn Yngvild
74 Víðarr Yrsa
75 Vindor Øygunn
76 Vregir Øyvor
77 Wendar Åsa
78 Woramiasj Åse
79 Xandor Åste
80 Xandorian Åsveig
81 Xyþ [alvenavn]
82 Ydrian [alvenavn]
83 Ygresj [alvenavn]
84 Ypsil [alvenavn]
85 Zeljzjan [alvenavn]
86 Zygoþ [alvenavn]
87 Ægir [dvergenavn]
88 Æon [dvergenavn]
89 Æstor [dvergenavn]
90 Ødar [gnomenavn]
91 Øystein [gnomenavn]
92 Åmandir [gnomenavn]
93 [alvenavn] [hobbitnavn]
94 [alvenavn] [hobbitnavn]
95 [dvergenavn] [hobbitnavn]
96 [dvergenavn] [hobbitnavn]
97 [gnomenavn] [orkenavn]
98 [hobbitnavn] [orkenavn]
99 [orkenavn] [orkenavn]
100[orkenavn] [orkenavn]

onsdag 9. november 2011

Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula

Språk og rollespill

Språk er fascinerende. Makten språket har over oss er udiskutabelt stor; gjennom språket vårt uttrykker vi hvem vi er og hva vi mener om verden rundt oss, og det er dessverre lett å…ta lett på det. Jeg synes det er viktig at man er bevisst på hvordan man snakker, hvordan man uttrykker seg, hvordan man legger tankene sine frem for andre.

Mattie fra Alt for Norge

Mattie fra Alt for Norge – et glimrende eksempel på en som med letthet sjarmerer folk i senk ved å respektere dem gjennom å helhjertet forsøke å mestre språket deres.

I kampanjene jeg kjører, legger jeg stor vekt på språkbruken til karakterene. For det første ønsker jeg at karakterene skal unngå engelsk, særlig siden alltunge – common tongue på engelsk – nødvendigvis er på norsk for norske spillere. I en slik verden fins det selvfølgelig ikke noe språk som heter engelsk, så hvorfor skal karakterene benytte det? Spillere som ønsker å leve seg litt ekstra inn i karakteren sin blir i tillegg belønnet for det dersom de understreker hvilket språk de sier noe på, når det er relevant. Dersom en karakter kommer i tale med en alv og karakteren kan språket, er det selvfølgelig hyggelig for alven at karakteren taler til ham på hans eget språk, på samme måte som vi i hverdagen synes det er sjarmerende og hyggelig at utlendinger prøver å lære seg norsk.

Jeg har i kampanjene mine valgt å sette alvisk, dvergisk, orkisk og hobbitsk til likt Tolkiens skaperverk. I tillegg har jeg en gruppe dverger i det kalde nord som snakker norrønt, slik at man får litt variasjon (i tillegg får dvergene meg til å tenke på barske vikinger; alle dverger lærer begge dvergemål fra de kan snakke, så det er ikke noe problem. De som velger dvergisk tunge som bonusspråk, derimot, må bestemme seg for hvilket av målene de snakker. Når det gjelder drakonisk, har jeg valgt å sette det til latin; en karakter som kan drakonisk får en lapp med det som blir sagt på drakonisk står.

Nå er det ikke slik at spillerne tvinger til å svare på samme måte tilbake. De som ønsker kan gjerne krydre spillet med å finne et par fraser innen de forskjellige språkene de kan. Dette belønner jeg naturligvis, for det bidrar til stemningsoppbyggingen. Dersom spillerne presiserer at de sier noe på et spesifikt språk, og så sier det på norsk, er det naturligvis også glimrende. Språket representerer hvem og hva vi er og vil bli.

Barn og rollespill

Jeg har tidligere kjørt kampanjer for unger, den gang da for tredje- og fjerdeklassinger. Utfordringen med å gjøre dette var tredelt. Det tredje problemet – det enkleste å løse – var det jeg møtte sist: selve spillet. Det tok en stund før ungene forstod at handlinger har konsekvenser. Men etterhvert, etter at de fikk en forståelse for at selv om de hadde sverd og buer, kunne de ikke bare drepe for fote, etter at det var forstått begynte spillet for alvor.

Men, til det første problemet: Reglene. En forutsetning for de fleste slike spill, er at man kan lese. En tredje-, fjerdeklassing har riktignok hatt engelsk noen år, men å be ham lese 350-siders regelbøker er ganske enkelt for mye forlangt. Språket kan med andre ord potensielt stenge dem ute. Det er her den gode grottemesteren kan vise hvem og hva han er for dem. Han kan velge å ta på seg en inkluderende hatt og oversette spillet til dem til et enkelt og forståelig språk. Karakterarket er kanskje ikke nødvendig å gi dem i en ny, oversatt versjon (selv om det ville vært glimrende), men å gå gjennom det med dem og forklare hva de forskjellige tingene er på norsk er en stor fordel.

Man kommer da til det andre problemet: Innlevelsen. Barn har en evne til å atskillig oftere bruke fantasien sin, leve seg inn i det som skjer rundt dem, eller for den saks skyld i sin egen lille verden. Beskrivelsen kunne vært, da jeg startet spillet med dem:

Dere har kommet til inn-et The Proud Goat. Ved disken ser dere en gedigen dwarven fighter med et bastard sword hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innkeeper-en om et quest han har vært på. Hva gjør dere?
Hvor mange tiåringer vet hva et inn er? Og så videre… Jeg tar for gitt at enhver ser at nedenståeende alternativer er et eksempel på atskillig bedre kommunikasjon.
Dere har kommet til vertshuset Den stolte geita. Ved disken ser dere en gedigen dvergisk kriger med et bastardsverd (eller kanskje man kan si «halvannenhåndssverd» i stedet?) hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innehaveren om et oppdrag han har vært på. Hva gjør dere?

Det var riktignok ikke eksakt dette de ble presentert for; det var mindre WoW-ifisert enn som så. Likevel, reaksjonen deres på å få en fargerik beskrivelse av hvordan de så ut, hva de så rundt seg, hva de luktet, hørte, satte utvilsomt i gang fantasien deres, for de ble kjempeivrige på å utforske miljøet de var i. Spillet ble utvilsomt en suksess.

Kan rollespillet Fabula være løsningen?

Logo for rollespillet Fabula Fabula-boken, det eneste man trenger for å spille rollespillet Fabula.

På Imladris fant jeg her om dagen ei bok jeg ikke hadde sett før. Fabula er et rollespill utviklet av Tomas H. V. Mørkrid, og herren har utvilsomt noen år bak seg som D&D-spiller; det er slikt man merker når man har noen år som DM bak seg. Jeg synes også jeg aner et hint eller to til Vampire, men det kan jeg ikke si så mye om.

Språklig sett er spillet brilliant. Han snakker om eventyr, om helter og heltinner, om villmarka rundt kongeriket Orianna, han har regler og råd, han har laget eventyrark og rolleark. Den som leder spillet kaller han spillmesteren, og denne omtaler han alltid som «hun»; spillernes karakterer, av ham kalt roller, benevnes som helter og heltinner, og de benevnes alltid som «han». Han har også en egen seksjon der han diskuterer navnekonvensjoner (noe spillerne mine har merket at jeg synes å være viktig. Jeg siterer ham:

Spilleren må finne et navn til helten. Han kan forandre på sitt eget navn, bruke sitt eget navn med et fantasinavn etter eller finne på et helt nytt navn.

Som spillmester kan du be spillerne lage navn som passer til spillet. Det kan være dumt å ha helter som heter Jon Joggesko eller Terminator i Fabula, eller en heltinne som kaller seg Barbie Doll. Sīc dīxī!

Navnet forteller noe om helten. Gode navn er med på å gjøre spillet bedre. Spilleren bruker navnet når han sier hva helten gjør og når helten hilser på folk i spillet. I starten kan det være vanskelig å huske navnene til hverandres helter, men det går forbausende fort å lære seg dem.

Rollespillet Fabula s. 25, av Tomas H. V. Mørkrid, J. W. Cappelens forlag a˙s.

Når det kommer til reglene, har han som sagt skrevet også disse på norsk. Man har tre evner: styrke, sanser og sjel. Man kan velge mellom fire typer når man skal lage helten eller heltinna si, disse kalt gjøgler, jeger, kriger og heks – alle kjønnsnøytrale. Av eiendelen er det litt av hvert å velge mellom, og finner man dem ikke på eventyr, kan man kjøpe dem for grunker, og disse fins i form av gull-, sølv- og jerngrunker; her har han i tillegg valgt å ikke bruke titallssysteme – det går i stedet tjue grunker per større enhet.

Hvorfor liker jeg Fabula så godt? Hele følelsen man får når man leser boka, formelig fyller kroppen med stemning. Det at han i tillegg har greid å lage et system som er så enkelt, er imponerende. Når man slåss, gjøres dette på den mest besnærende enkle måten jeg har sett. Se bare her:

Helten møter en skurk. Skurken kommer løpende mot helten, klar til å stride. Helten har 3 poeng på ferdigheten å fekte og bruker et sverd som gir ham 2 poeng; han har i tillegg fått en rustning som gir han 5 poeng i beskyttelse. Skurken er svært dyktig å fekte, så han har 6 poeng der; sverdet hans er også bedre og gir ham 3 poeng; han har derimot en enkel rustning som bare gir ham 2 poeng i beskyttelse. Når de så skal stride gjøres det slik:

  • Begge – helten og skurken, altså spilleren og spillmesteren – kaster en tjuesidet terning (d20). Dersom man ikke har en, kan man bla opp på en tilfeldig side i boka og se hvilket tall som står trykt på terningbildet på toppen av sida (en briljant idé!)
  • Skurken får 12, mens helten får 19 på terningen. Begge legger til det de får av bonuser fra våpenet og ferdigheten fekte, slik:
    • Fekte + våpen + terning
      • 3 + 2 + 19 = 24 poeng (helten)
      • 6 + 3 + 12 = 21 poeng (skurken)
  • Helten vant over skurken (den med det høyeste resulatet vinner), så han greide å parere skurkens angrep, og fikk inn et treff mot skurken; skurken bommet.
  • For å finne ut om helten greie å skade skurken, legger man til rustningsbonusen hans på det totale fekteresultatet; dette avgjør om skurken ble skadet
    • Skurkens totale forsvarspoeng er lik angrepsresultatet pluss rustningsbonusen hans.
    • Skurkens forsvarspoeng ble dermed 21 + 2 = 23
    • Dette er mindre enn heltens angrepspoeng, 24, så skurken ble skadet.
  • Helten trenger ikke å kaste en terning for å finne ut hvor mye skade han gjorde, det er nemlig lik det første sifferet av angrepsresultatet. Helten fikk 24 poeng, det første sifferet er 2, så skurken fikk 2 i skade.

Man har altså, ved ett enkelt terningkast avgjort en hel kamprunde. Briljant enkelt, og glimrende for barn som vil prøve seg på rollespill og som ikke har tålmodighet til å spille ut en seks-sekunders runde på tretti minutter spilletid.

Boksmannens anbefaling:

Dersom du liker rollespill og kunne tenke deg å vise unger hva rollespill er, bør du virkelig gå til anskaffelse av Rollespillet Fabula (ISBN 82-02-18239-5). Dersom du er en seriøs rollespiller, og foretrekker spill med stor dybde både i karakterer og verden, bør du også gå til anskaffelse av Fabula. Dersom du lett lar deg fascinere av intrikate simulasjonssystemer, slik for eksempel D&D søker, kan du likevel finne stor glede i Fabula. Jeg elsker d20-systemet, men et av de store problemene med alle slike systemer, er hvor treige de er. Kanskje kan en titt i denne boka gi deg gode idéer til hvordan du kan få spillet til å bli mer effektivt.

onsdag 16. desember 2009

Ønskeliste: Oppdatering 3

Jeg har blitt spurt om en oppdatering av ønskelista mi, og her kommer den:


Til jul ønsker jeg meg (uprioritert rekkefølge):

  • Bøker:
    • “Ringdrotten” – sannsynligvis den beste oversettelsen som noen gang er skrevet av Ringenes herre.
    • Fjorårets og den siste pondusboka.
    • Bøker av Terry Pratchett.
    • “Preacher”.
    • “Soldater” av R. G. Grant.
    • “Soldat i Waffen-SS” av Johan Voss.
    • “Elitesoldat – I krig på fremmed jord” av Thomas Rathsack.
  • Musikk:
    • Meshuggahs siste plate.
    • Pain of Salvation:
      • “Remedy Lane”
      • “Be”-boksen med DVD og CD.
    • In Flames: “Come Clarity”
    • Metallica:
      • “And Justice for All”
      • “Master of Puppets”
  • Film (kun Blu-ray – DVD er uinteressant):
    • “Batman”-filmene (bortsett fra “The Beginning” – den har jeg.)
    • “Matrix” 2 og 3.
    • “Ringenes herre”.
    • “Red Belt”.
    • “Superman”, da spesielt 1 og 5.
    • “Die Hard” 1–4.
    • “Crank” 1 og 2.
    • “Menn som hater kvinner”.
    • “Jenta som lekte med ilden”.
    • “Terminator” 1–4.
    • “Alien” 1–4.
    • “Istid 3”.
    • “Braveheart”.
    • “Die Hard Quadrology”.
  • Hjemmelaget treretters, enkel middag.
  • Kinotur på Åndalsnes.
  • Kinokort i Tromsø.
  • “Tekken 6” til Playstation 3.
  • Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
  • Antrekk fra topp til tå.
  • Fine sokker – ikke ankelsokker.
  • Lester.
  • Nike+-sko.
  • Nye NTN-dommersko.
  • iPhone 3GS 32 GB.
  • Boblebadsåpe.
  • Sykkel.
  • Mange klemmer.
  • Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
  • Å bli aktmodell i Tromsø.
  • Litt skøy ;).

torsdag 3. juli 2008

End of Pain


This post will be in English, as a thank-you to all the people on 43Things.com, and especially Gemma.



A half-month ago, I had my final session with my psychologist. It was a good day. I've been fighting now, for more than two long years, to finally be able to lead the life I want, without my depression. It's been horrible, I know some of my friends, not to mention my wife, have been burdened by it, but they've been there for me, and they've been a great help in getting me through it all. I give my deepest and most sincere thanks to every one of you. You know who you are.



Here's what I posted on 43things.com:

"Couragous people do not surrender hope" is a quote from the Icewind Dale Trilogy by R. A. Salvatore. It’s helped me to remember my priorities during my trials, and now that I’m done with it all, healthy and feeling well, I’ve fulfilled an old dream of getting a tattoo.

I thought it was, in a strange way, pleasant – the feeling of the needle getting under my skin... It’s hard to explain, but it wasn’t painful as I expected. I kind of reminded me of my scars, which made me contemplate.

The result, Dîr verin ú-awarthar i-amdir (“Couragous people do not surrender hope”, or directly translated “People/men brave not-surrender the-hope”), you can see on the picture.


A note: It looks as though the whole tattoo is curved, but that's just because I took the picture myself, and the angle was a bit odd.




My first tattoo: Couragous people do not surrender hope (Binn verin ú-awarthar i-amdir)

torsdag 27. september 2007

Bursdagsønske

Denne ønsker jeg meg til bursdagen min.