Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.