Viser innlegg med etiketten sykkel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sykkel. Vis alle innlegg

torsdag 27. oktober 2011

D&D: Det vintres, det ryddes, det rollespilles

Jeg er nok utvilsomt et høstmenneske. Her i Tromsø er alt av blad falt på bakken og farger den knall gul der vinden ikke har flyttet fargene; plenen er fortsatt grønn, men det varer nok ikke lenge. En av tingene jeg liker så godt med UiT, er at gartnere stadig er å se på campus, plantende, ryddende, pyntende – de gjør det trivelig å være på campus så fint som de gjør det rundt oss. Og selv mellom byggene – i de små pusterommene som er bygd inn – tar de med seg raka og ordner opp.

Det er i aller høyeste grad merkbart at det har blitt kaldere. Antall sykler har bare siden i går blitt redusert til en tredjedel. Apropos det: vi må snart få hentet resten av tingene hos Ove, blant annet så Kjersti får sykkelen sin. Dessverre viser det seg at det ikke er bare-bare å få det til. Forhåpentligvis finner vi noen med bil som kan hjelpe oss snart.


Nå som det blir vinter, er det virkelig på tide å søke innendørs. Jeg har tatt på meg et par småambisiøse prosjekt som jeg kan plundre med fremover.

Først av alt har jeg funnet to eventyr som Mmimas og Cordelia skal få bryne seg på. Trådene i kampanjen deres begynner å nøstes opp nå; snart er de kommet frem til Aranenduindor (også kjent som Are’windor), hvori de skal få med seg stempelformene fra kongens myntslagere. Svartmur kaller, og med det forhåpentligvis en rød tråd til Sølvfjellby, der Mmimas’ fortid endelig skal kunne nøstes opp. Hjemturen deres burde bli interessant, med de nye eventyrene jeg har funnet for dem. Jeg forteller nok helt sikkert mer om det senere (jeg skal også passe på å skrive en post om det siste eventyret de hadde i Nytårn – jeg synes det ble riktig bra!)

Som prosjekt nummer to har jeg blitt utpekt til å bli den nye mørkefyrsten av Imladris, studentforeningen for spillere. («Lvdo lvdamvs!») I den sammenheng er det vel ikke noen overraskelse at jeg også har sagt ja til å kjøre en D&D-kampanje. Det ser ut til å bli ei stor gruppe, med syv eller åtte spillere. Førstkommende lørdag skal den første delen av gjengen samles, og vi får endelig tatt i bruk det fine spisebordet vårt til dets andre hovedformål. Jeg har forresten utferdiget et lengre dokument om rollespill, som de som ønsker gjerne kan lese via Google Docs. Kjære leser: ikke bekymre deg for lengden; det kommer til å bli mye lengre vil jeg tro.


Nå er det på tide å vende nesen ned i artiklene igjen. Jeg skal skrive et arbeidskrav i antikkens litteratur, ANK-1240, og har tenkt å skrive om musikken som helhet i antikken. Jeg har funnet flere interessante artikler om det, så det blir nok et lærerikt krav å skrive.

torsdag 3. mars 2011

Hvem trenger vel bil?

Tor-Ivar med to pakker på sykkelen en fin vinterdag i Tromsø

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

mandag 30. august 2010

Paulus og sykkelvask

Jeg tenkte nattens drøm kunne være interessant å skrive om. Av en eller annen grunn var jeg på Hjellskæret i Svolvær hos Mor og Far. Jeg hadde det travelt med å komme meg av gårde på forelesning her (i Tromsø), for den startet om ett kvarter. Men det skulle ikke være så enkelt å komme seg av gårde. Pappa insisterte på at han skulle vaske sykkelen min før jeg dro, selv om jeg gjentatte ganger sa jeg ikke hadde tid til det. Paulus (som Pappa tydeligvis var dus med, for han kalte ham bare Paul) … ja, han som fór og predikerte i Hellas … sa at det var greit, så jeg måtte bare vente; så etter å ha dynket sykkelen med kokende vann først, kom alt asfaltsølet frem, så da var det i gang med asfaltrens.

Drømmetolkere, gled eder!

søndag 29. august 2010

Jeg har blitt syklist!

Noen velger å jobbe hele sommeren slik at de kan dra til Syden og drikke opp alle pengene de har tjent. Andre sparer pengene sine, og drar på Intersport og kjøper to sykler, to låser, to hjelmer, to lyktsett og ett bagasjebrett, og blir et søtt og sjarmerende syklistpar.

I dag er jeg øm i baken etter å ha syklet tur-retur Nica&Chr-sida av øya og Gimle. Men til tross for det: jeg er kjempefornøyd. Det er godt å endelig ha en sykkel igjen, og kunne nyte vinden i fjeset. Og det beste av alt: i stedet for å betale årsavgift på bilen, har vi fått verdien av én sykkel, og for et par måneder kasko, har vi dekt den andre. Det er godt, det.

Jeg hadde nylig den første timen min hos psykologen etter sommerferien, og det var godt. Jeg gikk faktisk og bare smilte hele resten av dagen, og nå er jeg nede i kun en gang per tredje uke. Denne gangen tror jeg jeg skal greie det, slik jeg har hatt håp om tidligere.

Som noen kanskje har sett, har bloggen min forandret utseende. Jeg skal gjøre mer med den en-eller-annen-gang senere, men inntil nå får den bare være som den er, ganske enkelt fordi jeg ikke gidder å bry meg mer med det.

Også én ting til: Et morsomt bilde eller to fra Korrekturavdelingen:

lørdag 23. august 2008

자전거 – sykkel

자전거 (cha-jeon-geo) — sykkel — brukte jeg hele tiden før, også da jeg bodde i Tromsø, men etter at jeg flyttet ned hit har jeg ikke rørt den. Jeg vet ikke hvorfor. På onsdag var jeg ute på sykkeltur sammen med Ole Kristian og Mona, og vi hadde en trivelig tur fra Veblungsnes, via Moa, over veien og ut mot Leira, og deretter til Mama Rosa hvor vi kjøpte to barnepizzaer og tre Cola. Det ble en fin-fin kveld, og jeg ser frem til å gjenta det.

Her ser man sånn ca. hvilken rute vi fulgte (vi syklet naturligvis Trollstien, og vi tok snarveien over fjorden til Leira, før vi syklet til Åndalsnes).
Sykkelturen vår, fra Veblungsnes, via Setnesmoa, ned i Frydenlund, over fjorden til Leira, til Mama Rosa, og så hjem igjen.