Jeg har blitt norsklærer!

Onsdag forrige uke, altså natt til onsdag, gjorde jeg et lite stykke galskap: Jeg sendte en jobbsøknad til Lingu i Bergen på ei norsklærerstilling de hadde lyst ut, og ut av det blå ble jeg dagen etter oppringt og tilbydd intervju. Dagen etter fulgte en ny prat, og så fikk jeg beskjed om at de gjerne ville ha meg. Men litt etterpå kom (nesten ei) kontratekstmelding: Det viste seg at de hadde mange flere intervjuer de skulle gjøre på fredag, så de måtte komme tilbake til meg med mer informasjon på slutten av fredagen kom. Fredagen kom, helga kom, mandagen kom, men intet nytt. Tirsdagen kom, og så fikk jeg en uventet telefon: Vi vil gjerne tilby deg jobben.

Bilde av Lingu-kontoret fra Google Maps.

Hvem skulle trodd det? Jeg, norsklærer‽ Jobben jeg er tilbydd er full stilling, en firemånederskontrakt som hovedlærer; oppgaven er norskundervisning til innvandrere som er jobbsøkende. Så nå blir det visst Bergen og Øygarden på oss!

Kjersti har vært kjempegod støtte hele veien. Hun har sagt at hun tenker på det som når hun har dratt i felt og jeg har vært igjen. For min del betyr det at jeg kommer til å reise mye med KLM, antakeligvis hver tredje helg eller deromkring. Det koster litt, det gjør det, men i en overgangsfase er det vel verdt det. Husflytting tar vi pø om pø; vi har det ikke travelt og ønsker ikke å gjøre oss travle oppi dette hele. Yngvild stiller med husrom. Dette blir bra spennende, men steike så nervøs jeg er!

I morgen er første arbeidsdag, da på nett; jeg skal delta på introkurset de skal holde i morgen og i overimorgen, og så, på lørdag kveld ankommer jeg Flesland og blir hentet av Yngvild. Og på mandag, da er jeg i gang.

De to vanskeligste tingene oppi det hele, har vært å ta farvel med elevene mine og (kommende) med instruktøren min. Elevene betyr mye for meg. Jeg hadde en herlig time med H. i går, og på lørdag skal jeg ta farvel med S. og V.&V. Og så er det jo taekwon-do-en. Jeg har fått et svært nært forhold til instruktøren min. Han har støttet meg tett, vi har hatt mange gode prater på tur hjem fra treningene. Hvordan blir det nå å skulle dra tilbake til Norge? Hva skjer med graderingsmulighetene mine? Jeg håper jeg får sjansen til å gradere meg nå i år, for fjerdedan har avventet alvorlig lenge nå; det var kanskje det som var hardest med å være på sommerleir å se hvordan ting hadde forandret seg, men mer om det en annen gang.

Nå er det dog bare å glede seg. Jeg er spent, nervøs, full av kribling, usikkerhet, glede … Uansett hva som skjer, blir dette starten på en ny, og kanskje siste del av livsboka vår. Og nå, nok en gang, skal vi på husjakt.

Lingua latina: «discutio»

Nokre ord om året som var

Det er eit år sidan eg skreiv sist. Eg mista (eller mast, som visstnok er godkjent dialektal preteritumsform hos strilene) heilt gnisten; det skjedde mykje fanskap. Året 2018 er kanskje det jævligste eg har gjennomlevd, og takken for at det gjekk så bra som det gjekk, ligg ikkje hos dei eg tidlegare hadde gitt så mykje tillit til, men hos dei næraste: familie og venar. Studiane har ikkje vore så lett heller: Eg sa ja til å ta eit årsstudium så dei skulle kunne bli betre kjend med meg, men det må vere det lengste, dyraste og mest mislukka jobbintervjuet nokon gong; eg er no heilt gløymd der, ser det ut til. (På den lyse sida må eg vel nemne at eg fullførte det 60. studiepoenget mitt med latin, og dermed no offisielt har undervisingskompetanse i det. Eg er ganske stolt av det.)

Men eg har ei kone som er god med meg. Eg har familien min. Og ikkje minst: Eg har venar – gode venar – og utan dei alle hadde livet mitt vore ganske annleis no.

Eg har lært meg å skrive nynorsk. Eg kjem sikkert til å gjere det meir framover, av di det gjer meg glad. (Språk i seg sjølv er jo spanande, og eg forstår kvifor Elias Blix omfamna nynorsken slik han gjorde; han ligg nærare det nordnorske målet enn kva bokmålet gjer.) Eg har levert søknad på søknad, fått avslag på avslag, og så drog eg til England, og der ser det no ut til at det kan skje ting. Men mellombels: Språk, og dagens lingvistiske nytelse er nok ein liten sak om latinen.

Forklaring av «diskusjon»

Norske ord som sluttar på ‑sjon, er arva anten direkte frå latin, eller innimellom via fransk eller engelsk. Sjølve suffikset (etterstaving) samsvarar med latinens «‑tiō/‑siō» og blei i latin brukt for å lage substantiv som betegna aspekt av handlingar eller resultatet av disse. Dette tilsvarar korleis vi i norsk i utgangspunktet skil mellom verbavleidde substantiv som slutter på ‑ing kontra ‑ning. La meg ta eit eksempel: Verbet å bygge (både bokmål og nynorsk) har stammen bygg-; av denne stammen kan vi hengje på ‑ing og får «bygging» og får dermed eit ord som fortel at «det å byggje held på» medan eit etterhengt ‑ning, ɔ: «bygning», beskriv resultatet av handlinga – ein ferdig struktur ein kan bu i.

Dei øvrige ledda av ordet er forstavinga dis- og cu. Det første leddet er eit prefiks som tyder «i sund, i to; forkledning, fjerning; eller fullstendig, totalt». I denne konteksten er det den første tydinga som er brukt, altså «i sund, i to». Neste ledd, cu, er av quatiō, av indoeuropeisk *kʷeh₁t- som tyder «å skake». Set ein dei to orda saman, får ein «å skake sønder».

Ein kjem då til grunntydinga av discutiō: «eg sønderskjek, sønderskjelv» ɔ: «eg sler ned, knuser, spreier». I middelalderen, derimot, fikk ordet ei ny tyding, nemlig «eg undersøker, diskuterer». Ein kan forstå korleis dette harde ordet fikk den nye tydinga. Å gjere ei skikkelig undersøking krev at ein plukkar ting frå kvarandre og kastar lys på det frå alle kantar.

Det siste som gjenstår, er å forklare den finale n-en. Latin hadde fleire måtar som blei brukt til å uttrykke nasalisering. I slutten av ord, ser det ut til at dei ikkje så behov for å skrive n-en i grunnforma, som kan vere ein indikasjon på at nasaliseringa var svak der. I bøyingsstammen til ordet, derimot – ɔ: den vi hentar frå genitiv – ser vi n-en; nominativ er discutiō, medan genitiv er discutiōnis, der -is markerar genitiv; stammen av ordet er altså discutiōn-.

Gradering til Ⅲ dan-2

Det har dessverre vært lenge mellom hvert innlegg nå, men gårdagen var såpass viktig at jeg trengte å få det ut. Forrige helg var det gradering i klubben, og vi fikk fem nye Ⅰ dan-er, én ny Ⅱ dan, og selvsagt en del nye på ulike delgrader. Ettersom jeg var i Oslo (på den aller første konferansen min – forskerskole i kjønnsforskning), skulle jeg gradere meg på lørdagen, da alle de øvrige fargebeltene skulle opp; for min del var det én elev til 7. geup, seks elever 6. geup, to til 6. geup-1, seks til 5. geup, fire til 5. geup-1, én til 4. geup-1 og en elev til 3. geup, til sammen 21 barn; dessuten hadde jeg to juniorer til 5. geup og én junior til 4. geup; summen av alle var altså 24 elever opp til test fra Barn 2 og Ungdom 3 (samarbeid mellom Isak (Fagereng) og meg). Jeg skulle opp til test på slutten av dagen, men det ble det ikke tid til, så graderinga ble flyttet til torsdag denne uka – den 15. desember.

Så kom gårdagen, og i tillegg til fire barn, skulle Martin opp til Ⅱ dan-2 og jeg til Ⅲ dan-2. Da Martin startet mønstrene sine (hold pekeren over for å se romaniseringa: 포은 틀, 계백 틀, 의암 틀 og 충장 틀), ba master Larsen meg om å bli med, så jeg gjorde det, det jeg greide. Mønstrene føltes bra! Jeg kjente at kroppen endelig var med på leken, mer enn hva den hadde vært på lenge, så da jeg kom til mønstrene for Ⅲ dan-1 (삼일 틀 og 유신 틀) syntes jeg de ble meget godt gjennomført. Jeg endte da faktisk opp med å ha gått 36 + 44 + 45 + 52 + 45 + 33 + 68 = 323 bevegelser – jeg skulle få jobbe for graden! Og det var mange tanker som raste gjennom hodet mitt da jeg fikk de ekstra mønstrene …

Etter det var det gjennom det sedvanlige øvrige: Firevendinger med spark, arrangert sparring (머봄 맛서기 og 발 맛서기) og selvforsvar (mot stokk), med påfølgende knusing (front knyttneve, middels tvistspark, flygende side–bakspark). Fotsparringa var … grei nok (jeg hadde av ei eller annen grunn ikke fått med meg at jeg skulle gjøre det før tidlig denne uka), mens jeg mener å ha laget gode modellsparringer. Knusinga med flygende side–bakspark greide jeg ikke skikkelig (barn én av to planker), selv om jeg hadde øvd på det flere ganger og fått det til godt, men det øvrige var bra. Teori var jeg sikker på (selv om jeg måtte lure meg vei gjennom historia til 유신 틀 ved å starte på tillegget om hva utgangsstillinga betød – av ei eller annen grunn ville hodet mitt bare huske navnet 김둑량, i stedet for 김유신, men da jeg startet på forklaringa til utgangsstillinga, kom navnet tilbake av seg selv.

Jeg fikk bare én plank på knusing med front knyttneve, som jeg kanskje tok litt for lett på? Jeg hadde i hvert fall lyst til å demonstrere tydelig at det var enkelt for meg, så jeg hadde et raskt punch inn med godt tilbaketrekk. Straffen for hovmodet var at jeg skrapet opp hånda ganske godt …

Masteren mente jeg hadde stålkontroll på teorien, han var veldig fornøyd med stegsparringene og selvforsvaren, han syntes knusingene var grei nok (som han bruker å si …), han mente jeg sparket særs godt (særlig front–front–sving–sving–side–side), og han syntes jeg gikk veldig gode mønster; det jeg må jobbe mer med, er ned–opp–ned-bevegelsen; der var Martin bedre enn meg. Jeg gikk med veldig mye kraft, og det gikk nok på bekostning av avslappinga, så jeg har noe å arbeide med i månedene fremover. Han sa ingenting om stillingene, som jeg tar som et tegn på at alt var som det skulle være (med andre ord at jeg har greid å få bevegelsen fra stillinga A til B til å bli mer flytende, i stedet for det alt for høye løftet med den ledende foten som jeg har hatt en tendens til). I det hele tatt føltes det som en veldig god test, og de som så på skrøt veldig (inkludert ungguttene, som Lars Marius (landslagsgutten vår).

Da jeg kom hjem, disket Kjersti opp med mat og kake til meg, etter å ha vist meg alt arbeidet hun hadde fått gjort i løpet av dagen. Det heftige oppussingsprosjektet vårt – i stor grad stort sett utført av henne – nærmer seg slutten, og forhåpentligvis er vi ferdig innflyttet på stua, spisestua og kjøkkenet innen søndag. Kvelden ble avsluttet med brownies, juice og TV-serien 런닝 맨 (Running Man), og i natt sov jeg bedre enn på veldig lenge.

태권도: Sommerleir 2014 og gradering til Ⅲ dan

Tilbake på sommerleir etter tre års fravær

Forrige gang jeg var på sommerleir, var – hvis jeg ikke tar feil – i 2010; det var på tide å komme tilbake, med andre ord. I fjor giftet Ingrid-Elin og Joe seg, og jeg jobbet før og etter bryllupet (jeg tok meg to ukers ferie); året før der var det tredve-pluss-nittiårslag i Svolvær, og igjen jobbet jeg før og etter (fortsatt på lageret); og året før der igjen – altså i 2011 – tok jeg truckførerlappen, så da forpliktet jeg meg til å jobbe hele sommeren uten sommerferie. Alle tre årene var selvfølgelig for Manpower, med elendig lønn, men det ble jo noen titusener ut av det til slutt. I 2011 var jeg for øvrig på fryselageret. Ting har skjedd disse siste årene, så jeg har ikke skrevet noe som helst om det på bloggen. Men i år fikk jeg meg jobb via Sandtaket her på Veblungsnes, der jeg skulle gjøre forefallende arbeid på gården og her og der, som maling av garasjetaket og låvedørene (onkel Dagfinn så den ene døra i dag, og trodde det var blitt kjøpt ny dør (!)), og det til en grei timepris (10 kr. mer per time enn på lageret). Det beste av alt, er at jeg styrer dagene mine fullt ut selv, så jeg arbeider når jeg vil og så lenge jeg vil. Så da ble det sommerleir på meg i år!

• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Bilder fra treningene.
• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Bilder fra seniorgraderinga.
• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Filmer fra 25-årsjubileumsfeiringa.

Sommerleiren startet søndag i år og varte til fredag, og gradering var satt opp sistedagen for alle som skulle opp til grader under Ⅳ dan. Spesielt i år, var at NTN feiret 25-årsjubileum. Dette ble markert onsdagen med oppvisning av seniorene og mastrene, kulturelle innslag, foredrag om historia vår ved master Per Andresen Ⅷ dan, og til slutt progmetall ved Gone Rogue. Dagen i forveien var det seniorgradering, og blant andre gikk 사범님 Ole Hosen opp til Ⅴ dan, og 사범님 Ronny Eidsvik tok endelig Ⅳ dan.

Vi fikk trent med mange forskjellige instruktører i år, og spesielt flott var at master Willy van de Mortel Ⅷ dan hadde ei sparringsøkt med oss, og at vi fikk to mønsterøkter med 사범님 Julia Cross Ⅴ dan. Hun hadde en helt annen måte å tenke mønstertrening på, og jeg fikk med meg masser av gode idéer som jeg håper å få tatt i bruk på barnepartiene nå til høsten. Jeg valgte å kjøre vanlig økt alle dagene, ettersom jeg skulle gradere meg til Ⅲ dan nå, og fikk meg blant annet ei veldig god økt med master Larsen Ⅶ dan da det var anledning til pensumtrening. Økta gjorde virkelig godt for meg, for jeg var veldig nervøs, og det ble bare verre; etter økta med ham, greide jeg endelig å senke skuldrene.

Graderingsdagen

Jeg greide til tross sykdom i Tromsøhytta å sikre meg en graderingspartner, og dagen før fikk vi gått gjennom knivselvforsvaret og modellsparringa. Jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde fått på plass. Jeg fikk vist både grunnteknikk, teknikker fra mønstrene og firevendingene, og selvforsvaret mitt var det trykk i som bare juling. Men master Andresen sa at vi (han sa dette til alle) måtte jobbe mer med knivsparring, for vi skjønte ikke angrepene; forsvarene var vel gjennomført, men han sa spesielt til meg at jeg hadde kommet til å vært død noen ganger i løpet av den sekvensen jeg viste. Jeg merket ikke noe slikt selv, så da betyr det vel at jeg må gå gjennom hvordan jeg jobber mot kniv litt mer. Men dette til tross, master’n syntes det var en god test, og jeg har nå bestått til Ⅲ dan!

Det var en del som kom bort til meg og kommenterte at de likte det de så, og jeg vet det ble tatt mange bilder. Når bildene (og forhåpentligvis filmene) blir gjort tilgjengelig, skal jeg legge dem ut eller legge ut lenke til dem.

태권도: Gradering til Ⅱ dan-3

Endelig var graderinga overstått, og det med god margin. Busabeomnim Hammernes satt bare og smilte gjennom hele graderinga, og master Larsen og sabeomnim Mathiassen så ut som de koste seg også. Den fem timer lange kvelden var tydeligvis ikke for lang. Spesielt flott var det at Torstein stod til Ⅰ dan, og Eva og Geir Ivar stod til Ⅱ dan (for Evas del var det tolv år siden forrige gradering!).

Gjennomføringa

Master Larsen hadde samlet alle med rødt og sort fra fylket på lokalet graderingskvelden; til sammen var det rundt tjue rødbelter som skulle opp til test, etterfulgt av elleve sortbelter. Vi trodde til å begynne med at han skulle kjøre mønster på alle, etterfulgt av spark på alle, og så videre, men det viste seg at han (selvsagt, i grunn) i stedet gjorde rødbeltene ferdig før vi sortbeltene tok over. For Torsteins del, ble det selvfølgelig ekstra mye han skulle gjennom, som det alltid er opp til sort belte; han gjennomførte blant annet rundt 270 spark.

Jeg slet veldig med nervene før graderinga. Jeg hadde nilest, nesten trent så mye at skulderskaden skulle stoppe meg igjen, og diskutert teori med Ronny og master Larsen for å prøve å finne ut av ting vi ikke var sikker på. Vi varmet opp sikkert fem–seks ganger, og i løpet av den tredje oppvarminga begynte kneet mitt å klage igjen. Heldigvis, da det ble vår tur ut på gulvet og jeg gjorde de første bevegelsene til 계백 틀 – Gye-baek teul – virket alt som det skulle. Men rundt bevegelse 6 i 의암 틀 – Eui-am teul – hørte jeg at sabeomnim Mathiassen snakket med master Larsen om meg, så jeg glemte hvilke teknikker jeg skulle gjøre på bevegelse 13 og 14, men jeg greide å hente meg inn igjen til nr. 15. De omvendte svingsparkene satt rimelig godt både i Eui-am teul og Ju-che teul, og enda bedre da jeg gjorde den første firevendinga.

Sparkseriene var greie. Jeg synes jeg fikk godt med kraft og hastighet da jeg gjorde firevending med krok-–sving-–sidespark. Hoppende krok-–svingspark var sånn passelig brukbart. Men da vi fikk satt i gang med énsteg frisparring, fikk vi virkelig satt i gang. Ronny er en glimrende partner å trene med; det han gjør av teknikker er nøyaktig, presist og fullt av kraft, og han er så muskuløs at når man setter blokkene mot teknikkene, må man gjøre dem korrekt for at de skal virke. Énsteg frisparringa hadde vi øvd mye på, og det føltes ordentlig godt, sterkt og realistisk (til tross for at jeg hadde en tenkepause på nr. 3).

Selvforsvaren var for så vidt også grei, selv om det ble litt rot med et par av grepene, da særlig det siste: jeg skulle gjøre ei Rolstad-rulle, men hodet til Ronny var så glatt av svette at jeg hånda bare skled av. Men det var fart og eksplosivitet i det vi viste, og master Larsen virket fornøyd.

Til slutt gjenstod frisparring, knusing og teori. Frisparringa gikk jeg med Geir Ivar, og selv om jeg ikke greide å få inn trepoengs-svingsparket mitt, synes jeg jeg løste oppgaven godt. Geir Ivar var en av de jeg gikk mot da jeg lyktes på regionsmesterskapet for et par år siden, og jeg har faktisk ikke gått sparring i konkurranse siden da. Det var tydelig at også han har utviklet seg siden da, for han virket tryggere og mer selvsikker på tingene han gjorde.

For å finne ut hvordan skrive «flygende» på koreansk, må rettes en takk til folkene som er så hjelpsomme i IRC-kanalen #Korean på KiwiIRC. De forklarte meg at endelsen -며 (-myeo) egentlig er en forkortelse for endelsen -며서 (-myeoseo), som legges til stammen av verbet for å indikere en handling som gjøres mens man gjøre noe.

Under knusinga skulle jeg vise tre teknikker: 손칼 내려 때리기 (sonkal naeryeo ttaerigi – nedoverslag med knivhånd), 뛰며 돌려 차기 (twimyeo bandae dollyeo chagi – flygende omvendt svingspark) og 뒷차 지르기 (dwitcha jireugi – gjennomtrengende bakspark). Knivhånda: lett; jeg kjente ikke planken omtrent. Men var jeg nervøs for å knuse? Å, ja. Så det var godt å kjenne at hånda bare suste gjennom uten at det gjorde meg noe. Etter den stod gjennomtrengende bakspark for tur. Ronny fikk beskjed om tre planker, så jeg spurte om jeg skulle ta frem samme antall; det gikk et lite søkk i magen da han sa ja, ettersom jeg brukte såpass mange forsøk forrige gang jeg skulle knuse med det. Men jeg har jobbet mye med linja og hastigheta på baksparket, og fikk tilbakebetaling for det da jeg sparket; foten gikk gjennom uten noen som helst vansker, og jeg må si jeg ble overrasket over hvor lett det gikk. Til slutt var det flygende omvendt svingspark. Omvendt svingspark, og ikke minst flygende omvendt svingspark, har jeg også forsøkt å øve ekstra på, og jeg visste fra før av at jeg ikke har noe problem med å ta én løs planke med hælen. Å gjøre det flygende har jeg derimot ikke gjort før, så jeg var litt usikker, men da jeg hoppet opp, roterte og traff, kjente jeg at det sparket gikk gjennom, selv om treffet var litt tungt og med litt lav fart. Plankebiten fløy, og lagde hull i veggen (så nå er vi to som har levert bidraget vårt der). Det brøt høylytt ut av meg «Nei, farsken!» da jeg så det – opps…!

Teorien hadde noen hull, det visste jeg, men jeg hadde stålkontroll på historiene, antall bevegelser, diagrammene, og de fleste teknikkene hadde jeg fått kontroll på også, selv om det var noen usikkerhetsmomenter. Men jeg svarte på det jeg ble spurt om, dog spørsmålet hans om andre stoppteknikker enn 교차 손칼/팔목 몸채 막기 (kyocha sonkal/palmok momchae makgi) var det ingen som hadde noen svar på. Kan det tenkes at skrivemåten «momchau» er en skrivefeil som har blitt hengende ved? Det nærmeste de på IRC-kanalen kunne finne som lignet, var nettopp 몸채, ikke 몸차으/-우, eller hva det måtte være. Rådet de ga, var å sjekke med noen som kan hanja. Han lærte oss at U-formblokka (디귿자 막기 – digeutja makgi) og U-formgrabben (디귿자 잡기 – digeutja japgi) også i praksis er stoppblokker, så da ble vi litt klokere. Det kom også opp spørsmål om hva som er spesielt med at det er 36 bevegelser i 포은 틀 (Po-eun teul); svaret var at det er det eneste mønsteret som er ei eksakt speiling av seg selv, altså 2 × 18 bevegelser. For øvrig synes jeg jeg svarte godt på teorien min, og det virket det som han syntes også.

Resultatet

Teorien fullført, stilte alle utøverne seg opp igjen. For en gangs skyld ble det gjort på den gode, gamle måten der de som gikk opp først tålmodig måtte vente til alle var ferdig før de fikk resultatet sitt, så det var nok mange nervøse rødbelter der, for ikke å snakke om særlig Torstein (som skulle opp til svart), og også Eva og Geir Ivar (som skulle opp til 이 단 – Ⅱ dan. Masteren trengte en tur ut før han gikk gjennom resultatet (og han fortalte oss det med et lurt smil), og mens vi satt der satt Robert igjen og kommenterte graderinga til Ronny og meg kun med ordene «Good shit. Det e’ good shit!»

Da masteren kom tilbake og startet å gå gjennom resultatene, kjente jeg hvordan spenninga steg, for han så veldig fornøyd ut. Han fortalte at det var stigende kurve fra rødt til sort (som forventet, og det er jo bra). Da han kom til oss, sa han mye «veldig bra» og da han kommenterte énsteg frisparringa vår, sa han at «Det va’ det oppvisningsnivå over.» Ronny fikk skryt for å ha brukt tida siden kneoperasjonen sin (i mars) godt. Da han kommenterte knusingene, sa han at jeg (vi?) gikk gjennom de tre plankene på baksparket like lett som om det var én planke, og at han mente vi like gjerne kunne prøvd fem–seks plank. Resultatet var at vi hadde gjort ei meget god gradering til Ⅱ dan-3.

Etter å ha gitt oss resultatet, spurte han oss hvor lenge det var siden vi gikk opp til Ⅱ dan. Ronny gikk opp for bare to og et halvt år siden, men jeg gikk opp for seks år siden, så master Larsen sa at jeg kunne få gå opp til Ⅲ dan på årets sommerleir, og at jeg var helt klar for det. Etter at vi hadde hilst av og tatt bilder, kom sabeomnim Mathiassen bort til meg og sa han var imponert, at han tok seg selv i å tenke at «Jøss, e’ de så god!?», og at han ble imponert over de omvendte svingsparkene mine i mønstrene og firevendinga.

Det ble i det hele tatt en strålende kveld. Graderinga varte til sammen fem timer, så det var slitne folk som dro hjem. Elena kom og så på, og det var første gang jeg fikk vist henne hva det er jeg driver med; jeg er glad for at jeg fikk sjansen til det. I dag var det gradering for de øvrige elevene i klubben, og fra partiet mitt var det fire som gikk opp til test; én elev hadde gått opp uka i forveien. Fra høsten av skal jeg ikke ha dem lenger, men heller ta over det ene barnepartiet. I tillegg er det snakk om å kanskje få opprettet to nybegynnerparti for barn, ett her på Utsikten og ett på lokalet.

Neste oppdatering

Det ble både filmet og tatt bilder under graderinga. Når jeg har fått en kopi av dette, skal jeg legge ut noen av dem når jeg har fått gått gjennom dem. For øvrig kan jeg nevne at de(n) neste posten(e) min kommer til å ta for seg noen grammatiske prinsipper som kan være nyttig for innlæring av teori.

태권도: Noen tips for å lettere lære teori

Den skumle, skumle graderinga …

… den skumle, skremmende eksamenen som alltid er litt vanskeligere enn man skulle ønske; det er alltid noe man kunne gjort om enn bare litt bedre.

Som alltid, ser du fremmedord i bloggen min, er det bare å holde pekeren over for å se hva det betyr. Dette er for øvrig noe flere burde bli flinkere til å gjøre når de skriver. Bruk <span> og legg til lang og title for å definere henholdsvis språk og hvilken ballongtekst som skal vises. Dette gjør dessuten at orale lesere (altså nettlesere som leser høyt for brukeren) skjønner at det er noe spesielt med ordet, og forklarer deretter. Som eksempel, se første avsnitt til venstre, der det står dan skrevet med koreanske bokstaver. Koden jeg har brukt for å skrive det, er <span lang="ko" title="dan">단</span>, tilsvarende det slik jeg har gjort i den forrige perioden i dette avsnittet, der koden er <span lang="ko" class="frmd">dan</span>. God koding gjør nettet tilgjengelig for alle.

Jeg skal gradere meg nå til sommeren, denne gangen for å ta siste delgrad på Ⅱ 단. Lykkes jeg, går jeg for Ⅲ 단 til jul – sam dan (삼 단). Hm, mon tro om det er noen sammenheng mellom at Ⅳ 단 heter sabeomnim – 사범님 – og at det sinokoreanske tallet 4 er 사 (sa? Jeg har som vanlig noen elever som skal opp også, til forskjellige grønt- og blåttbeltegrader, og i den anledning sendte jeg ut en e-post med tips til hvordan lettere lære seg teorien. Jeg siterer meg selv:

Utdrag av e-post sendt til elevene mine 8. juni 2014

Jeg håper alle bruker de siste ukene frem mot graderinga fornuftig. Husk, det er ikke en rett å få ny grad, graderinga er en eksamen der du viser om du har lært det du skal kunne på den nye graden din. Mange slet med teorien forrige gang, så jeg håper det jobbes godt med det hjemme. Jeg oppfordrer alle foreldrene til å sette av ti–femten minutter hver kveld til å hjelpe til med teorigjennomgang. Det beste rådet jeg kan gi for å lære navnet på teknikkene, er å lære de enkelte glosene, og så sette dem sammen for å lage de hele og fulle navnene på teknikkene. Den metoden de fleste bruker, er å prøve å lære seg hele den lange rekka for hver enkelt teknikk; ikke bare er dette mer tidkrevende, men man mister lett oversikten og forståelsen av hva hver enkelt teknikk er, og har mye mindre sjanse til å greie å lære seg hva teknikkene man har som pensum faktisk er.

Navnet på en teknikk benevnes alltid i denne rekkefølga på koreansk:
1. stillingsnavn
2. ordet «stilling» forkortet: «seo» /sʌ/ (forkortelse for seogi /sʌgi/ (gammel skrivemåte: sogi))
3. treffpunkt
4. høyde
5. rett/omvendt
6. retning
7. type teknikk

Her følger et eksempel (med uttale tatt med for dem som måtte ønske å vite det). Hvis eleven står i gåstilling middels omvendt sideblokk med utsida av underarma, gå frem slik:

№	Ordkategori	Skrivemåte		Uttale
		Ny	Gammel
1	stillingsnavn:	geonneun	(gunnun)	/gʌnɯn/*
2	«stlng.»:	seo	(so)	/sʌ/
3	treffpunkt:	ba-kkat palmok	(bakkat palmok)	/pak͈at pʰalmok/
4	høyde:	gaunde	(kaunde)	/kaunde/**
5	rett/omvendt:	bandae	(bandae)	/pandɛ/
6	retning:	yeop	(yop)	/jʌpʰ/
7	type teknikk:	mak-gi	(makgi)	/maki/
* For å uttale 으 (eu) /ɯ/ riktig, si u som på norsk, men mens du smiler bredt.
** 아 (a) uttales egentlig mer som [ɐ].
Svaret blir altså		geonneun seo ba-kkat palmok gaunde bandae yeop makgi

Det er også god hjelp i å kombinere flere forskjellige måter å lære på:

Bevegelse:

som å ta på treffpunktet når du øver navnet på det, å bevege en kroppsdel i den retninga du sier, å stå i stillinga når du sier den;

skriving:

skriv ned navnet på teknikkene;

høytlesing:

som å gå et mønster med boka i hånda, og si høyt navnet på hver teknikk man gjør, eller å ganske enkelt lese høyt for seg selv; eller

lytting:

få noen til å lese høyt for deg, eller ta opp deg selv når du sier mønsterhistorier, teknikker o.l.

Lykke til!

Så hva er det jeg er nervøs for? Vel, jeg er ikke i så god form som jeg burde vært. Jeg har aldri kommet meg ordentlig etter skulderskaden jeg fikk for et par år siden, og jeg merker det veldig godt når jeg gjør armhevinger; jeg flytter vekta over på høyre arm etter rundt femogtyve stykk. Jeg greier bare ti mer før jeg må ned på knærne, og det er ikke godt nok. Jeg er rimelig sikker på at jeg har god nok kontroll på mønstrene og sparkene. Stegsparringa sitter som ei kule (jeg skal gå énsteg frisparring), men selvforsvaret kunne vært bedre. Dessverre bruker vi veldig lite tid på selvforsvar her – faktisk har det ikke vært selvforsvarsinstruksjon på ei eneste trening jeg har vært på siden jul. Frisparringa mi, vel, den er bedre enn hva den var før, men jeg er helt klart ikke i toppen på treningene, langt derifra. Så var det knusing, da: Da jeg trente på det sammen med Ronny, gikk det veldig, veldig greit, så det tror jeg skal løse seg fint, men jeg er nå likevel nervøs for det.

Så hva er det egentlig jeg er nervøs for? Master Larsen mente jeg var klar, og det er jo mer enn lenge nok siden jeg gikk opp sist. Jeg skal dessuten på sommerleir i år, så jeg kommer til å bli godt forberedt på graderinga til jul. Egentlig hadde jeg hatt lyst til å gå opp på sommerleiren, men det er vel uaktuelt, skulle jeg tro. Så det blir nok seks-og-et-halvt år med Ⅱ 단. Som jeg skrev til elevene mine, man har ikke rett til ny grad, det er noe man gjør seg fortjent til ved å bestå eksamenen, altså graderinga; hvis man ikke melder seg opp til den eksamenen … da sier det seg selv at det kommer til å gå sakte.

Polden-trening i Telegrafbukta

Sommer i Tromsø

Fremmedord/koreansk kan leses ved å holde pekeren over.

Den siste uka har det vært utrolig varmt i Tromsø. I går, i ellevetida, syklet jeg hjem med nøyaktig de samme klærne jeg tuslet rundt i da jeg var på Filippinene, i svak motvind, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Jeg ble fortalt av Martin Pedersen, klubbens leder, at det var over tusen mennesker i Telegrafbukta i går, og jeg tviler ikke et sekund på det.

Bukta er et kjempefint område. Det er sandstrand der, steinstrand, tangstrand, åpent skogområde, sandvolleyballbaner, ka som man kan hoppe ut i vannet fra, sykkelstier; det er i det hele tatt både fra naturens og fra kommunens side et område som er kjempeflott tilrettelagt for avslappende, late stranddager. Det er ganske lenge siden jeg har tatt med meg partiet mitt på utetrening, og nå som sommervarmen kom for fullt (og det skal visst bli varmere), var det på tide å benytte anledninga.

Treningsopplegget

사범님 Kjell Gunnar Polden, Ⅳ dan, er tilhenger av å bruke naturen. Tatt i betraktning av at jeg tilhører den utdøende rasen homō sapiēns sapiēns sine-interrēte, er det merkbart forskjell på basisstyrken og basiskoordinasjonsevnen til ungdommer i dag og ungdommer før. Jeg tror at denne typen trening er helt suverent for dem, og er noe jeg strengt tatt burde gjøre oftere.

Øvelsene de gjorde da vi lekte sisten:
1. Pressing av svingspark, venstre fot.
2. Pressing av svingspark, høyre fot.
3. Pressing av sidespark, venstre fot.
4. Pressing av sidespark, høyre fot.
5. Pressing av frontspark, begge føtter.
6. Pressing av bakspark, begge føtter.
7. Pressing av frontspark–bakspark, begge føtter.

Treninga startet med at vi lekte litt sisten i den ene lysninga nedenfor bautaen (nede til høyre for bautaen når man ser fra veien). Området var naturlig avgrenset av trær, og man ble fri ved å stille seg ved et tre og gjøre øvelser etter hvor man stod; øvelsen kunne gjøres tre ganger før man ikke lenger var fri. Man kunne kun løpe til neste ledige fri-tre (etter klokka), så hvis det var opptatt måtte man løpe til det deretter, og så videre. Særlig den siste øvelsen var vanskelig, ettersom den skulle gjøres oppå toppen av en halvråtten trestubbe. Mistet man balansen, måtte man løpe videre.

Etter dette – det var veldig, veldig varmt, enda vi var i skygge av trærne – satte vi oss ned i gresset og mediterte ei stund. De fikk i oppgave å prøve å fokusere på én lyd, for eksempel én bestemt fugl, stemmen til noen de hørte, lyden av vannet, en bil, eller hva som helst annet, og forsøke å stenge ute alt annet. Øvelsen er ikke lett, men den er veldig avslappende. Meditasjonen fullført startet vi med ei firevending med front snapspark, før vi gikk over til mønster. Først gikk vi noen runder med 천지 틀 for å øve på fraspark, og deretter 단군 틀. Så økte jeg vanskeligheten ved å få dem til å prøve seg på 원효 틀; nå måtte de få med spark òg, og det er ikke bare bare når man trener på ujevn bakke.

Telegrafbukta, Sydspissen i Tromsø, sett fra Googles satelitter. Som man ser, er det veldig fine sandstrender der. Bukta er såpass dyp og grunn at vannet får godt med varme fra sola og ikke beveger seg for mye. På kartet har jeg angitt hvor vi var og gjorde de forskjellige øvelsene.

Etter mønstrene beveget vi oss til neste område, litt nærmere stranda, men fremdeles mellom trærne. Noen trær med litt avstand mellom, en liten bakketopp med noen kuler på, og en bekk som rant på tvers av området var nok til å tilby ulike utfordringer. Vi begynte med å ganske enkelt løpe opp til toppen noen ganger (det var bare noen få meter høyt), for deretter å velge de vanskeligere rutene, før de til slutt prøvde å gjøre det som skøyteløperhopp. Deretter skulle de bevege seg to og to i sparringsmodus, der den som hadde ansiktet mot toppen bestemte når rykkene skulle komme, og den som hadde ryggen mot toppen bestemte retninga. Så begynte vi å bruke trærne. Slalåmbevegelse mellom dem på ulike måter ble etterfulgt av skyggeboksing mot dem.

Det neste var en sparringslek der den ene skulle vokte treet og den andre prøve å ta det. Tre-vokteren kunne ikke være lenger unna enn ei armlengde, og kunne ta angriperen ved å klappe på toppen av hodet; hvis angriperen ble tatt måtte denne rykke tilbake igjen. Angriperen, derimot, kunne ved å score et gyldig poeng på vokteren få denne til å måtte fryse et lite sekund, og dermed få nok tid til å gjøre et angrep på treet og dermed få poeng.

Da de var ferdig med sparringsleken, avsluttet vi seansen der med noen balanseøvelser. Hver person fant seg en kul å stå på, der de skulle prøve å enten bare løfte det ene kneet opp, eller å også strekke foten frem, mens de hadde øynene lukket. Deretter prøvde de å senke seg ned og reise seg igjen stående på kun den ene foten, fortsatt på kulen.

Alle var begynt å bli nokså slitne nå, til tross for at det ikke hadde vært høy-intensitet. Det var veldig varmt og de fikk mange drikkepauser; det trengtes virkelig!

Det var nå knapt ti minutter igjen av treninga, så det var på tide med avslutninga. Vi gikk til selve stranda, gikk på rekke ut i vannet, og gikk 원효 틀 sammen. Mønsteret passer ekstra godt til slik trening, siden man har de to sirkelblokkene med etterfølgende lave spark, som er perfekte til å sprute masse vann. Ja, det var kaldt i vannet, men langt fra så kaldt som jeg hadde forventet, og det var ordentlig godt etter ei god økt sammen.

---

Det ble tatt en del bilder av faren og mora til Elisabeth, og jeg filmet en del av det de gjorde. Når jeg har fått bildene og tillatelse, kommer jeg til å laste opp dette her. Treninga ble en suksess, og jeg er over hodet ikke i tvil om at jeg kommer til å holde flere slike økter. Utetrening er sunt og godt, og det gir de ekstra utfordringene som gjør at man kommer i litt bedre form. I tillegg er det en fin måte å lære elevene å bruke uteområdene.

Det neste som står på tapetet nå, er gradering om to uker. Jeg skal opp til Ⅱ 단-3, så til jul satser jeg på Ⅲ 단. Det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøve det allerede på sommerleiren, men det er nok ikke mulig. I mellomtida får jeg bare trene og lese, og håpe at helsa holder godt. Det blir jo for øvrig endring over sommeren; jeg skal ta over det ene barnepartiet, og hun som har det skal ta over partiet mitt, som for øvrig blir slått sammen med de høyest graderte elevene på partiet til Mats. Dermed frigjør jeg en av dagene i uka, og kan, hvis det blir mulig, starte opp et parti på Utsikten. Vi får se hva som skjer.

Trening mot gradering

Det nærmer seg allerede gradering igjen, dog jeg vet ikke om det blir arrangert gradering for sortbelter nå til påske. Hvis det blir, er det til II dan-2 jeg skal; jeg snakket med master Larsen og 사범님 Mathiassen om det på treninga forrige torsdag, og håper jeg får svar på det når vinterferien er over.

Jeg hadde meg ei lang og god økt for meg selv i dag; ei ganske så meditativ økt, der jeg la vekt på å legge igjen alt ytre på garderoben og tre inn i hallen ikledd kun dobok-en – dette etter å ha tatt meg god tid til å legge klærne ordentlig sammen på garderoben og finne roen. Etter å ha bukket mot flagget og sagt eden for meg selv, startet jeg med å gå Cheon-ji teul nærmest som tai-chi-bevegelser, så sakte og kontrollert som mulig. Jeg gjorde dette et par ganger, før jeg økte farta til rundt 70%; dette gjentok jeg med Dan-gun teul, Do-san teul, Won-hyo teul og Yul-gok teul. Slike rolige mønsterrunder er overraskende tappende, og jeg hadde trent rundt én time før jeg var kommet så langt. Jeg satte så i gang å gå alle mønstrene til og med Kwang-gae teul. Dagens store overraskelse var at jeg da jeg gikk Jung-geun teul kom tilbake til krysset, og det faktisk to ganger på rad. Det lar seg altså gjøre så lenge man er nøye på å gå stillingene med riktig lengde.

Da jeg hadde begynt å gå de første rundene av rolig mønster, kom Kari-Hanna og Anders; han ga beskjed om at det ikke ble trening for partiet hans, men et par elever til kom i løpet av de første ti minuttene. Ferdig med mønstrene avsluttet Kari-Hanna og jeg treninga med rundt tjue minutter frisparring, hvor vi fikk repetert noen av elementene fra helgas sparringsseminar. Det var en god runde, og jeg synes vi begge fikk utbytte av det, dog på ganske forskjellige måter.

Vel ferdig med treninga kom jeg meg hjem, hvor jeg nå skal nyte litt pizza, og til dessert bærblanding med fløte. Velkommen tilbake til bloggen; måtte den bli hyppigere besøkt i år enn hva den så langt har vært av meg i år.

Bilder fra graderinga i Alta

Jeg skal benytte anledninga, siden dette er min egen blogg, til å legge ut ei bildesamling av de bildene jeg er med på fra graderinga i Alta. Det kommer kanskje ei bildesamling seinere, dersom jeg skulle finne det, fra regionsmesterskapet i Målselv også. Bildesamlingene er å finne på Alta taekwon-do-klubbs hjemmeside.

Master Andresen VIII dan:

Oppstilling:

Énsteg fri mot Peter Kvig:

Teori:

Gruppebilder:

Tilfeldige bilder:

Gradering til II dan-1 og mastertrening i Alta

Denne helga var det tur til Alta. Master Per Andresen skulle komme oppover for første gang på årevis, og det var duket for ei helt spesiell helg. Kjersti og jeg bestilte hotellrom på Thon Hotel Alta, og vi startet fra Utsikten klokka kvart over ti for å få levert Kjerstis eksamen i klimaforskning, for deretter å plukke opp Audun og Michael. Det ble litt sein avgang videre, men til slutt, ca. halv tolv, kom vi oss av gårde fra Tromsø. Uheldigvis viste det seg at den første ferga hadde en lang pause midt på dagen, så vi ble nærmere en halvannen time senere enn hva jeg hadde håpet på. Det ble en ganske så stressende tur videre mot Alta, men vi kom frem ca. tre kvarter før graderinga startet.

Jeg har ingen postbare bilder fra graderinga enda, men når Alta eller Tromsø TKD legger ut, skal jeg lime inn bilder her (når jeg orker). Bilder fra graderinga kan sees i denne posten.

Graderinga gikk bra! Jeg fikk beskjed om at jeg hadde trykk i det jeg gikk, til tross for størrelsen min, og master Andresen var spesielt fornøyd med hvordan jeg gjennomførte stegsparring og selvforsvar. Det jeg må øve på, er å ikke stå så høyt når jeg pivoterer (hælen skal bare så vidt være over gulvet), jeg må lukke hofta litt når jeg sparker 옆 차 지르기 (gjennomtrengende sidespark) med høyre fot og jeg må være flinkere å føre hendene godt bak for å få mer kraft i håndteknikkene. Det var vel egentlig ganske mye, eller? Som trøst viste det seg at det sistnevnte gjaldt alle sammen i større eller mindre grad, inkludert han som gikk opp til fjerdedan (Hans-Tore – hurra for ham!), så det kunne virke som vi har et nordnorsk problem.

Etter graderinga dro vi til hotellet, fikk lagt fra oss sakene våre og skiftet i en fei. Vi var blitt invitert på en aldeles suveren middag for instruktørene og de som gikk opp til test, og Rica, stedet for kvelden, sparte ikke kruttet. Langstekt biff med pepper- eller bernaisesause, og blant potetene kunne man velge mellom hjemmelagde friterte, helstekte poteter med salt eller fløtegratinerte poteter. Jeg spiste alt.

Vi dro tidlig fra middagen. Jeg var ganske sliten, på flere måter, og det var godt å kunne trekke seg tilbake til rommet vårt og slappe av. Senga var herlig, rommet var fint og flott, og vi sovnet i grunn nokså fort.

Etter en slik dag burde jeg være kjempglad og strålende fornøyd. I stedet var jeg utmattet i hodet av tankene om alle de tingene som ikke fungerte. Jeg slet på teorien (jeg ble spurt om historia til 의암 틀, og greide å lire ut av meg det meste, men klarte ikke å komme på navnet hans (손병희 – Son Byeong-hui – i boka skrevet Son Byong Hi) riktig (jeg sa Son Chong-hi), og navneendringen fra 동학 til 천도교 (i boka skrevet Chondo-kyo, men det riktige er Cheondo-gyo) lå også langt inne (jeg tror jeg sa Chondo-kyo feil). I tillegg var jeg så nervøs av å ikke greie å stotre frem svarene, at jeg ikke greide å roe pusten, så jeg hørtes sikkert ut som en hyperventilerende astmatiker. Navnene på treffpunkt derimot var ikke noe problem, ei heller riktig benevning av høyden på de omvendte svingsparkene (to middels i begynnelsen av mønsteret, to høye på slutten). Men jeg greide ikke å få 계백 틀 ut av hodet da jeg ble spurt om hvilke fortsettende bevegelser som er i 의암 틀, som selvfølgelig skal være kyocha joomok nolloo makgi til sonkal chookyo makgi; jeg klarte selvfølgelig ikke å komme på noe annet enn palmok chookyo makgi til palmok najunde makgi. Aldri har jeg hatt så dårlig teori. Men jeg kom meg da gjennom den. Karakteren tror jeg ble 67.

---

Dagen etter var det treningssamling med master Andresen VIII dan. Vi fikk ei knalloppvarming av den gode, gamle master-sorten, med først litt tøy og bøy, deretter litt grunnteknikk, litt spark, litt armhevinger, masser av 앞 차 올리기 og alt det vi som har trent noen ganger med ham liker og er blitt vant til. Vi ble mildt sagt svett, klar, glad og slitne.

Den gledelige overraskelsen vi etter hvert skulle få, var at det ble satt av tid til en grundig gjennomgang av samtlige mønster fra 천지 틀 til 주체 틀. Det ble i tillegg tid til énsteg fri-sparring. Etter endt trening var det hjem, dusje og ordne seg for så å møtes til stor fellesmiddag på Rica. Igjen la vi oss tidlig.

Dagen etter var det sabeomnim Kent-Tore Skagen V dan som var ansvarlig for treninga, og denne dagen var satt av til frisparring. Sabeomnim Skagen underviste utelukkende oppgave- og teknikksparring, mest det første, så utbyttet av dagen ble så absolutt maksimalt. Mot slutten av økta, fra ett til to, fikk vi andredanene ei ny mønsterøkt med sabeomnim Paul Mathiassen IV dan, der vi nok en gang trente mønstrene sakte og rolig, enkel telling, og fikk tid til å spørre om hver enkelt teknikk etter behov.

Helga ble helt klart en suksess. Etter en god dusj satte vi oss i bilen igjen og satte nesa hjemover, og vi var tilbake i Tromsø i titida på kvelden. Det var godt å få lagt seg til å sove da, etter å ha tilbakelagt til sammen 593 km i bil og to timer på ferge i løpet av helga.

Gradering til II dan-1: selvforsvarsprogram

Dette resymeet ble skrevet for min egen del, for at jeg bedre skal huske programmet mitt, og er nok sannsynligvis ikke spesielt interessant å lese. Siden jeg ikke husker hele programmet, stopper posten midtveis, og må fullføres etter treninga i morgen, lørdag, der vi skal repetere det. Etter en repetisjon av programmet på fritreninga nå i dag, kan jeg nå presentere det i skriftlig form fra begynnelse til slutt.

Master Andresen kommer til Alta 12.–13. mai, og da blir det arrangert sortbeltegradering. Siden jeg ikke har gått opp til ny grad siden jeg tok II dan i Molde for fire år siden, er det virkelig på høy tid at jeg tar en delgrad. I den anledning hadde jeg ei økt sammen med Michael og Anders på torsdag, samme dag som jeg leverte inn exāmen philosophicum-oppgaven min. (Jeg hadde med andre ord vært oppe hele natta og skrevet. Denne gangen hadde jeg derimot tatt til vett og dratt hjem og sovet fra to til fire, så jeg var i grunn ganske opplagt da treninga var ferdig.)

Grunnen til at jeg samlet de to, er at jeg skal ha selvforsvar mot to motstandere, og siden vi fikk vite at det ikke blir lagt ut matter, ønsker jeg å heller forberede selvforsvarsprogrammet mitt i stedet for å improvisere det; det er litt større risiko involvert når man driver på med folk man ikke kjenner og også når det skal gjøres på parkett.

Vi startet med at Michael sto foran meg til høyre og Anders bak meg. Anders angriper meg bakfra ved å gripe håret mitt, mens Michael angriper meg med et spark mot magen som jeg blokkerer; Anders legger meg ned ved hjelp av håret mitt og Michael setter seg over meg klar til å kvele. Fra den posisjonen låser jeg Michaels venstrefot med foten min, løfter høyre hofte opp og hiver ham over, hvorpå jeg sparker til ham med høyre fot. Dette etterfølges av et spark mot hodet til Anders med samme fot. Jeg setter så foten mot albuen hans og frigjør hånda mi med et sidespark, gjør en rotasjon på ryggen for å komme meg opp, og bruker venstre hånd til å rulle ham over og felle ham. Jeg avslutter sekvensen med å kontre i magen hans.

Michael har selvfølgelig kommet seg opp, og jeg manøvrerer meg vekk fra Anders. Han angriper meg med et svingslag som jeg møter med ei blokk; armen hans gripes og jeg går under den mens jeg griper tak. Posisjonen han blir stående i er ganske smertefull på grunn av vinkelen skuldra får, så fellinga gjøres problemfritt. Jeg avslutter Michael med en armlås (armbar).

Etter dette snur jeg og går fra dem; begge liggende på gulvet utgjør de jo ikke lenger noen fare. Anders reiser seg da og kommer og holder meg bakfra over begge armene. Jeg tramper ham på venstre fot, sparker ham i høyre lår, bruker det til å komme meg løs under armene hans, sparker ham i magen og legger så høyre fot over nakken hans og bruker den til lå felle ham i en rotasjon.

Michael kommer så, og en kort boksesekvens innledes, der jeg slår unna armene hans, for så å trekke meg bak i det et svingslag kommer. Ham stående åpen på venstre side, slår jeg ham med 앞주먹 i de løse ribbeina. Han følger på med et svingspark som jeg møter med arma og kroppen. Jeg kontrer i magen, og i skrittet, og bruker foten som vektstang og feller ham.

Siden Anders kommer nå, må jeg trekke meg bak. Han hjelper Michael opp, og de stormer begge fram og får tak i begge armene mine. Michael sparker et svingspark mot magen min som jeg blokkerer ved å bøye meg ned og sette venstre arm imot; Anders følger på med et svingslag mot hodet som jeg dukker unna. Jeg sparker et 비틀어 차기 først mot Anders – og sparket tillater meg å vri om grepet slik at jeg holder rundt hånda hans i stedet – og så mot Michael slik at jeg får grepet rundt også hans hånd. Jeg henger meg på armene deres og hiver meg med ryggen mot gulvet, og drar meg så opp sparkende 두 앞 차기 mot hodene deres (de drar meg opp så jeg flyr svært så høyt).

Begge to kommer mot meg nå, så jeg forflytter meg mot høyre slik at jeg får dem mer på linje. Michael angriper meg med et venstre utoverslag med 등주먹 som jeg blokkerer ved å gå på utsida hans og blokkere med en parallellblokk. Denne lar jeg lede til et grep med venstre hånd rundt håndleddet, mens jeg slår et slag med underarma mot triceps brachii, etterfulgt av noen nedover albueslag mot ryggen hans. Anders har kommet seg på baksida av meg, og jeg stopper ham med et bakspark, før jeg griper tak i luggen til Michael og slenger han bakover i gulvet.

Anders kommer så mot meg boksende. Jeg flytter hendene opp i en guard rundt hodet og beveger meg mot ham. Han kommer med et knespark som jeg stopper med X-underarm, og han følger på med kvelertak. Jeg kommer meg ut av kvelertaket ved å slå ned venstrearmen hans og så felle ham, dette gjort på forskjellige måter avhengig av hvilket underlag vi har og hvordan Anders’ form er.

NNM 2011 i Bodø avsluttet

Den dresskledde helga er over, jeg har kommet meg hjem, spist litt god Dolly-pizza, slappet av med Kjersti på sofaen og har nå krøpet til sengs. Det har vært ei fin helg. Jeg dømte mye – jeg fikk også mye tid som ringdommer – og jeg fikk som nevnt i går hyggelige tilbakemeldinger. På flyplassen i Bodø spurte jeg 사범님 Larsen hva som skal til for å få dømme på NM. Svaret var ganske så greit: Jeg må ha III. dan. Dersom jeg går graderingene fremover nå, slik jeg skal, så betyr det at jeg kan, med litt flaks, greie det til NM 2014. Da har jeg et mål, og det er det det skal jobbes mot nå.

Partiet mitt kan være fornøyde med helga. Det var riktignok bare tre fra partiet som dro, men de tok til gjengjeld med seg ni poeng til Tromsø, hvilket betyr at partiet mitt greide å levere ca. 24% av klubbens poeng! Benedicte Johanne Benoni fikk gull i sparring og sølv i mønster, og Solveig Larsen Aas fikk gull i sparring og bronse i mønster; en aldeles strålende innsats.

---

Den dresskledde helga mi er altså over, men det er vel i grunn nå jeg har fått det jeg trengte til å starte skikkelig igjen. Inspirasjonen har trengt seg på, og jeg gleder meg virkelig til å skulle fortsette med treninga. Det eneste som gjenstår å se nå, er hvordan det går med alt det andre. Jeg skal komme med en statusoppdatering rimelig snart.

P. S.: Jeg fikk hjelp av master Andresen til å fikse problemet i Toi-gye teul, så nå stemmer det.

Ønskelista mi: oppdatering 2

Nok en gang er det på tide med en oppdatering, ettersom den forrige er noe utdatert. Jeg har tilføyd en del overkommelige ønsker her.

Til jul ønsker jeg meg (uprioritert rekkefølge):

• Bøker:
• “Ringdrotten” – sannsynligvis den beste oversettelsen som noen gang er skrevet av Ringenes herre.
• Den siste pondusboka.
• Bøker av Terry Pratchett.
• “Preacher”
• Musikk:
• Meshuggahs siste plate.
• Pain of Salvation:
• “Remedy Lane“
• “Be“-boksen med DVD og CD.
• In Flames: “Come Clarity“
• Metallica:
• “And Justice for All…”
• “Master of Puppets”
• Film (kun Blu-ray – DVD er uinteressant):
• “Batman”-filmene (bortsett fra “The Beginning” – den har jeg.)
• “Matrix” 2 og 3.
• “Ringenes herre”.
• “Red Belt”.
• “Superman”, da spesielt 1 og 5.
• “Die Hard” 1–4.
• “Crank” 1 og 2.
• Hjemmelaget treretters, enkel middag.
• Kinotur på Åndalsnes.
• Kinokort i Tromsø.
• Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
• Antrekk fra topp til tå.
• Fine sokker – ikke ankelsokker.
• Lester.
• Nike+-sko.
• iPhone 3GS 32 GB.
• Boblebadsåpe.
• Mange klemmer.
• Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
• Å bli aktmodell i Tromsø.
  
• Litt skøy ;).

Ny grad er strøket. Det blir ikke noe av. Jeg har en kropp som har blitt kranglevoren. Bare det å skrive gjør vondt. Grmpf!

Uansett hva som står her: Jeg blir glad hvis noen gir meg noe, uansett hva det måtte være. Derfor har jeg tilføyd klemmene.

Gradering

Det var gradering i dag, min aller siste (bortsett fra de tre som skal opp i Molde grunnet sykdom nå) for Åndalsnes TKD, og jeg var en smule nervøs. Det var et par elever jeg var litt usikker på, men da jeg så hvordan de leverte varene i kveld, var det ingen tvil.

Alle som gikk opp, besto, og klubben har nå, blant andre, en ny voksen grønn- og blåbelte, og ikke minst en ny 1. geup, 1. geup-1 og 1. geup-2.

Jeg har forresten til min store ergrelse oppdaget at geup skrives 급, ikke 긒. BAH!

Allidrett

Nok en gang var jeg invitert til å instruere taekwon-do på allidrett. Gjengen var fra seks til ni år, og var for så vidt en trivelig gjeng, men fryktelig stille av seg. Jeg forandret ganske mye på opplegget i forhold til hvordan jeg har gjort det tidligere, og mer i tråd med slik NTN underviser barn nå. Jeg er forsåvidt fornøyd med hvordan det gikk, og om ikke lenge, får jeg meg en gratis tur på Mama Rosa.

---

Jeg vet ikke hvorfor jeg har så grått humør for tiden. Jeg burde egentlig være bare glad og fornøyd. Jeg har for så vidt fått gjort ganske mye. Kjelleren er meldt inn til HELP forsikring, jeg har fått tatt meg av en del av regningene, jeg har vært på NM og har fått i gang siste runde med graderingsarbeid, og har sørget for at vi får trent på onsdager igjen. Jeg har til og med husket og gratulert Malene med dagen hennes.

Nå skal jeg spille litt ToEE (hele gruppa daua, så jeg har startet på nytt), og i morgen tidlig er det på han igjen, med full rute. Bah. Jeg vil ha en skikkelig jobb. Og jeg vil smile. Mon tro om jeg får dratt på besøk til Charlotte igjen snart?

En overraskelsens dag

For en dag det har vært i dag. Jeg begynte dagen i dag med å fortsette det jeg har brukt de siste par dagene på: å surfe NAV.no på leting etter arbeid i Tromsø. Jeg var ikke så veldig effektiv, men fikk da satt i gang med enda en søknad. Litt utpå dagen (nitida -- sto tross alt opp før de aller fleste) fant jeg ut at jeg ville være snill med meg selv, så jeg skrudde på masse varme på badet, og tok meg en lang og god dusj, etterfulgt av finstussing av skjegget, grundig ordning av håret, og godlukt og det som hørte til. Jeg kan godt forstå hvorfor damene liker å bruke tid på badet innimellom. Det gjør godt.
Etter dette dro jeg bortover for å kjøpe meg en baguette og levere noen bøker som jeg ikke visste hvor skulle hen. Jeg så at jeg hadde fått en melding fra Jim Cato, og dro til han—på skolen—rundt halv ett. Det var litt av en overraskelse han hadde til meg. Jeg ble den heldige eieren av et Sapphire Radeon HD 4770, som tydeligvis skal gi meg muligheten til CoD 4 med 1920x1200 med 60 fps. Jeg gleder meg! Det var bursdagsgave fra admingjengen for No Man's LAN, og jeg må si det overrasket stort. Tusen takk skal dere ha!
Etter det soset jeg rundt litt mer. Jeg fikk hjulpet Kjersti med å få tak i pakken hennes, som har lagt på postkontoret i Tromsø i to uker uten at de har sendt ut pakkelapp, så nå har hun fått begynt på syinga si.
Senere på dagen dro Jim Cato, Dan Patrick og jeg på kinarestauranten. Den honningmarinerte biffen de har der, er helt suveren. Det var litt sterk, men det gjorde ikke noe. Jeg spanderte på meg selv et glass brus også, og hele moroa kostet ikke mer enn en tre – tre hundre og femti kroner.
Etter det var det trening, og vi hadde det trivelig der. Jeg fikk sagt i fra til rødbeltene at de må følge med og stramme opp elevene når sortbeltene kommer, og forhåpentligvis blir det i orden til neste trening. Jeg vil ikke ha en gjentagelse av graderingen i Molde. Ungene fikk tynt seg, inkludert de tre nye elevene som kom, og etter det var det prøvegradering for grønt, blått og rødt belte. Lasse sto på og hjalp til med instruksjon i mellomtida, og det så ut til at det gikk veldig fint.
Da jeg dro derifra, kjørte jeg til Åndalsnes og kjøpte meg en Big One. Nå har jeg vært hos Lindbjørg og sett på hva som skal gjøres på søndag (Wiii! Jeg skal spille orgel!), og nå er sengehalmen tydeligvis lei av å vente på meg, så nå er det på tide å stikke. Jeg må bare høre ferdig “A Change of Seasons” først, for det er det nå.

---

Jeg var hos CC i går, og det ble en trivelig kveld. Goblin-amme!

Snart over grensen?

Det nærmer seg test. Det nærmer seg HSS. Jeg holder på så mye med dette, som skal være til mitt bedre (hm?), at det går utover nattesøvnen. Likevel er det enkelt personer som skal legge seg ut med meg. Jeg tror at en sørgående ekskursjon, da gjerne over en viss periode, kan være på sin plass.

Slitsomme kvelder

Nok en kveld har gått med til klubbadministrasjon. Jeg savner frikvelder… Det er gradering i morgen, og det er klargjort nå. I overimorgen er det juleavslutning, og det er klargjort. På lørdag er det klubbmesterskap, og det er nesten klart. Det blir bra, til slutt, men jeg skulle ønske jeg hadde litt mer tid til meg selv, og til Kjersti og meg. Heldigvis sitter vi sammen her nede.

Men nå skal jeg legge meg. Jeg skal på jobb klokken seks i morgen tidlig. Forhåpentligvis blir det ny jobb på meg nå. Jeg sendte av gårde en søknad til Hatteland Solutions.

Gradering til II. dan

Mye skjer, og jeg skriver lite. Jeg kan starte med gradering til II. dan. Jeg tenkte jeg kunne begynne med e-posten fra master Andresen til meg:

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Åndalsnes TKD -- Tor-Ivar [mailto:tor-ivar@andalsnes-tkd.com]
Sendt: 16. mai 2008 03:02
Til: master@ntkd.no
Emne: Søknad om II. dan
 
Kjære master Andresen.
 
Endelig, langt om lenge, sender jeg søknaden min om II. dan sort
belte. Jeg har lenge hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke sendte
den den gangen for lenge siden da jeg sa jeg skulle. Jeg håper
innholdet i søknaden forklarer hvorfor.
 
Går det bra at jeg ettersender passfotoet over helgen? Jeg må få
scannet bildet først (originalen på PCen er borte).
 
Jeg har for øvrig fått streng beskjed fra Monica (Solheimdal) om å
gradere meg sammen med henne. Så nå venter jeg i spenning på å få vite
om søknaden min innvilges, og i så fall til hvilken dato.
 
 
Med beste taekwon-do-hilsen
Tor-Ivar Krogsæter, I. dan-3
ansvarlig instruktør
Åndalsnes taekwon-do-klubb.



------- Videresendt melding -------
Fra: "Master Per Andresen"
Til: "'Åndalsnes TKD -- Tor-Ivar'"
Cc:
Emne: SV: Søknad om II. dan
Dato: Wed, 21 May 2008 12:41:20 +0200
 
Hei Tor Ivar,
 
Takk for oversendt søknad. Du kan sende bilde over helgen.
 
Jeg leste med stor interesse din søknad. Den gjorte et sterkt inntrykk på
meg og det var med stor tristhet jeg leste om din vankelige oppvekts med
mobbing og psykiske problemer. Det er godt å kunne lese at du har jobbet deg
ut av problemene, tatt kontroll over ditt eget liv og ser lyst på fremtiden.
 
Den jobben du har gjort i Åndalsnes Taekwon-Do klubb har vært veldig bra og
du har betydd mye for klubbens vekst og utvikling. Stå på videre.
 
Lykke til videre og med forberedelsene til graderingen i juni.
 
MVH
 
Master Per Andresen

Dersom noen skulle ha ønske om å lese søknaden, ta kontakt. Jeg vurderer i hvert enkelt tilfelle om det vil være passende.

Så var det graderingsdagen, da. 8. juni skulle jeg atter opp til test igjen. Det var et par år siden sist, og jeg var usannsynlig nervøs.

Det høyre kneet mitt lagde store problemer etter hvert som det nærmet seg, og jeg ble nødt til å gå med sterkt redusert ned-opp-ned-bevegelse, men jeg mener jeg greide å forkle det godt, og gå med stor kraft, kombinert med god avslapping i mellom. Det endelige resultatet var en lang regle med positive kommentarer og skryt av alle slag.






[Jeg kommer til å oppdatere denne posten med flere bilder og mer tekst senere.]

---

Oppdatering per 23. november 2009

Nå i ettertid, har jeg lastet opp søknaden min slik at de som ønsker kan lese den. Jeg ber om at den behandles med respekt. Dersom noen skulle ha kommentarer, er det bare å skrive enten her i bloggen, eller å sende meg en e-post.

It's been a looong day

This day's been a long day of work, work, work. In between there's been a few rounds of Meshuggah's "I", a masterpiece of music.

Training today, however, was fun. There's only a few more sessions left before we'll all be going to Molde and my students have their exam. I'm looking forward to it, and based on todays results, I think we'll do well.

After training, we discussed the upcoming TKD-LAN a bit. Hopefully we won't get to do it this weekend, because then I'll get to spend the time on better things, such as preping for the test in Molde. But whenever it'll be, it's destined to be a great weekend. We've got all the compos up and running, and The Oath of the LANers has been posted for all to learn. Check it out at Åndalsnes TKD's forum (Norwegian).