Mercurius

Til fredagen har jeg forberedt en ny presentasjon til ANK-1230, og for de som måtte ha interesse av det, kan den sees her. For store bilder, klikk på bildene.

Mercurius

Gresk eller romersk?

Argumenter for et gresk opphav:

Hvorvidt Merkur er en greskimportert guddom eller ikke, debatteres fortsatt. Det ene synet som fremholdes, er at han i henhold til Sibyllini librī, De sibyllinske rullene, ble gitt et tempel i Roma i 495 fvt. Feiringen av lectisternium – «gudegilde», hvor gudebilder ble satt på sofaer rundt festbordet, en feiring etter gresk manér (Graeco ritu) – som skjedde i 399 fvt. tas også som tegn på dette.

Livius, derimot, nevner ikke De sibyllinske rullene av 495 fvt., men det er klart at greske guddommer kunne blitt introdusert uten disse.

Argumenter for et romersk opphav:

Graecus ritus trenger ikke nødvendigvis å bety en greskimportert guddom, men kan i stedet referere til riter utført på gresk maner. Når man ser på den romerske historien, kan det også se ut til at han har oppstått i Rom uavhengig av grekernes Hermes. Livius med flere snakker om en økonomisk krise i det femte årh. som rammet plebeierne. I henhold til denne tradisjonen var det en handelsmann ved navn Mercurius Laetorius som organiserte matforsyningene og opprettet et collēgium mercātōrum. Livius forteller også at dårlig vær i 399, året for det første lectisternium, førte til økonomiske problemer.

Sextus Pompeius Festus, forfatteren av Dē verbōrum significātiōne, mener at Mercurius kommer av ordet merx som betyr handel. Grekernes Hermes har, så vidt man vet, ingen handelsfunksjon, så dersom dette er opphavet, stadfester det romernes originalitet her; Hermes får riktignok en kobling til handel senere, men dette er etter påvirkning fra den romerske Mercurius.

Priapus med cādūceus

Hellenisering av Merkur

Republikansk/augusteisk tid:

Allerede fra det andre årh. fvt. var Merkur begynt å helleniseres som følge av større kjennskap til den greske gudeverden. Han kobles til Ceres og romernes guderekke sammenfaller med grekernes tolv.

I Plautus’ Amphitruo har Merkur en prolog der både den romerske rollen som handelsgud og den greske Hermes’ rolle presenteres.

Han identifiseres som sønn av Maia i Attius’ Atreus. I gresk teologi er hun på tilsvarende vis mor til Hermes.

Keiserrikets tid:

Merkurs forskjellige roller kommer frem, og kan ofte finnes hos den samme forfatteren. Man finner ham som «oppfinneren av profitt», budbringer, taler og sjansespiller.

Han regnes som blant de fremste gudene i romersk Gallia og Germania, til og med som fokuset for de tolv gudene og i keiserkulten.

Ikonografi

Attributter:

Man ser ham ofte med en eller flere av Hermes’ attributter, som de bevingede skoene, ofte sett som sandaler; budbringerstaven, kalt cādūceus, er en annen viktig attributt. Chlamys-en, kappen, er også vanlig.

Der Merkur skiller seg fra Hermes, er som handelsguden; dette kan ses ved pengepungen. Andre tegn for handel er vanskelig å finne.