Bursdagsfeiringene har alltid vært viktige for meg. Alle bursdagene mine har vært feiret på dagen, og jeg har alltid gledd meg veldig til selve dagen. Men da det nærmet seg førtiårsdagen min, forsvant denne (kanskje litt) barnlige gleda for meg; ikke uten grunn skreiv jeg ingenting om dagen i det hele tatt, verken da, i 2021 eller i 2022, ja faktisk har jeg ikke skrevet om bursdagen min siden 2011. Så hvordan var det i år?
Smårettelser gjort 6. november 2023 (noen små skrivefeil og utelatte ord).
Som nevnt: bursdagsfeiringer har alltid vært viktig for meg. Jeg har aldri (intuitivt) skjønt hvorfor den for enkelte ikke har så mye å si. Jeg sier ikke at det er galt at den ikke er viktig for enkelte, men at jeg personlig ikke har internalisert hvordan de tenker om dagen; det synes uvirkelig for meg. Jeg har noen poster om bursdagsfeiringa mi, og de viser litt hvordan det har vært de årene som har gått siden jeg begynte å skrive bloggen. Når jeg ser bildet av meg selv fra 2007 slår det meg hvor ute av stand jeg var til å smile; jeg hadde det vondt den dagen, selv om jeg var glad for å ha bursdag – så glad som jeg var i stand til å være. Det virker som jeg gledet meg til Kjerstis bursdag i 2008, og det var visst ikke så verst på min egen 28-årsdag samme år. 3. oktober 2009 skreiv jeg om ønskelista mi, og det var litt interessant å se igjen nå (det var ikke uten grunn at jeg hørte på Meshuggah og Pain of Salvation den gang da), men jeg fikk en veldig uventet, hyggelig overraskelse det året: Jeg fikk en reise til Tromsø i bursdagsgave og fikk feire med Kjersti og vennene våre. Jeg var tydeligvis i bedre form da jeg skreiv om 31-årsdagen min, og jeg husker fortsatt hvordan det var å barbere seg med kniv for første gang. Til sist skreiv en post om kalligrafi i anledning Nica sin bursdag i 2013; jeg er ganske stolt av hva jeg greide da; jeg tror faktisk jeg skulle ha slitt med å gjøre det i dag, så ute av trening som jeg er nå.
Så bursdager har vært viktige for meg, og de er det fortsatt. Men jeg har mistet gleden jeg før hadde med dagen når den nærmer seg; nå gruer jeg meg i stedet for å glede meg. Hvorfor?
Det er ingen tvil om at det henger sammen med depresjonen som har hengt over meg som en klam gymsokk det siste halvannet året. Men i år skjedde det da noe uventet: Når dagen opprant, fikk jeg det fint. Jeg ville jo ha det fint, men oppløpet tilsa at det kom til å være noe annet. Så jeg våknet til med at Kjersti vekte meg og gav meg dagens første gaver: én fra kone, én fra konkubine. (Det er internt; jeg orker ikke å gå nærmere inn på det nå.) Jeg merket at humøret steig. Jeg tok meg god tid på morgenen i dusjen, og gikk deretter og satte meg på kontoret for å gjøre meg klar til dagens oppgaver, og ble gledelig møtt av et hyggelig syn:
Skrivebordet mitt pyntet for dagen med ballonger. Takk, pia mi! Du vet å glede meg; du kjenner meg godt. Barnet bor fortsatt i meg.
P. S. (6.11.2023): Jeg stod ikke opp klokka fire; det var bare det at jeg tok bildet først da jeg kom hjem igjen.
Jeg hadde en del ting å få gjort nå i dag, for jeg skulle først å spille piano til pensjonistkoret og så i møte med Universal Credit, så jeg måtte sjekke at alt var klart for dagen før jeg hastet meg av gårde. (Det ble ikke tid til frokost.) Vel framme hadde jeg meg en hyggelig time med koret, for gårdagen hadde jeg øvd hele dagen på «That’s Why We Sing» så jeg skulle ha den i fingrene. Etter dette gikk jeg på en pub i Shawlands for å få meg litt mat, så til Universal Credit-kontoret.
Pubmat i Shawlands (løkringer og haggisballer med en Hazy Jane attåt) var både mettende og fornøyelig.
Timen på Universal Credit-kontoret var faktisk hyggelig. Hun jeg pratet med var samme dame som forrige gang, og hun var som da både hjelpsom og hyggelig og kom fram til ei minnelig løsning til beste for alle. Vi kommer til å klare oss litt bedre økonomisk nå.
Etter dette dro jeg hjem: en tur på Tesco for å handle til bursdagskos. Så kunne jeg bruke resten av dagen på å forberede meg på tirsdagen, da jeg skulle øvepresentere til Alex i LEAP. Kjersti og jeg hadde tatt en kikk gjennom gamle oppskrifter og kommet fram til at bursdagsmiddagen skulle være en risotto- eller pastarett, og deretter sjokoladekake. Det luktet nydelig fra kjøkkenet mens jeg satt oppe og skreiv.
Til venstre, den nydelige sopp- og baconrisottoen som Kjersti lagde. Til høyre, sjokoladekaka Kjersti lagde: trelagskake med ett lag bringebærkrem i midten.
Gavebordet på dagen, inkludert broderiet som Kjersti fikk på dagen hennes fra tante Elisabeth og onkel Einar.
Kvelden ble brukt på middag, kakekos, snop, potetgull, brus og vin. Etter maten var vi så mette at vi var enige om at det kun var plass til kake, ikke også ost og kjeks. I mellomtida hadde jeg fått åpnet resten av gavene: Det startet altså med et flott barberkoststativ, barberkost og barbersåpeskål fra Kjersti og da jeg slo på PC-en min et par timer seinere, Siege of Centauri på Steam, og Norsk fylleordbok fra Yngvild. Seinere på dagen, fra Marie-Victoria og Sigve fikk jeg boka Pages & Co.: Tilly and the Bookwanderers, et fotoalbum og Elvis-utklipp fra tante Elisabeth og onkel Einar (og i bakgrunnen et nydelig kattebroderi fra tante Elisabeth til Kjersti på dagen hennes). Fra mamma og pappa fikk jeg Swansons Speed Square (en merkevare så vidt jeg vet), snøflakmultiverktøy og kredittkortmultiverktøy, artige svampebobsokker og en pengegave, samt Martials epigram bind 1. I tillegg til dette fikk jeg pengegave fra bestemor; Amazon-gavekort fra Ragnhild, Robert og Aprille, og et Amazon-gavekort til fra Ingrid-Elin, Joe, Lexie og Casey, og spillet The Life and Suffering of Sir Brante fra Ida og Tor. Hvis jeg nå mot formodning glemte noe, beklager jeg så mye!
Meg seint på kvelden før jeg gjør meg klar til å legge meg. Eller, seint og seint, fru Blom: klokka 2206, så ikke så alt for seint.
Så dagen ble faktisk en ganske så trivelig dag. Jeg smilte, jeg hadde det godt, jeg koste meg; jeg fikk mange hyggelige hilsener og telefoner; og jeg kjente at jeg gledet meg over dagen min. Det var faktisk det jeg håpte på aller mest, og det fikk jeg. Takk til alle sammen som gjorde dagen min bedre enn jeg fryktet. Kanskje jeg kan begynne å glede meg til dagen igjen når den nærmer seg neste år?
For øvrig, da jeg tok bildet, gikk det opp for meg at jeg samtidig fikk vist noe av det som er blant de beste minnene fra tida i Tromsø: den lille, smilende skyen bak meg. Du vet hvem du er; jeg håper du vet hvor viktig du har vært for meg i livet mitt, og at du er mye av grunnen til at jeg er til i dag.
Münster’s sights and views – some examples from different editions (many with modern hand-coloring), frå 1552. Kjelde: Columbia University in the City of New York. Teiknar/skrivar: Sebastian Münster (1488–1552).
I denne serien med bloggposter skal jeg presentere noen av de viktigste trekkene ved Hackmaster som rollespillsystem. Første gang jeg prøvde systemet var i 2014 (tror jeg), og siden den gang har jeg bare blitt mer og mer glad i det. Det er flust av ressurser om spillet på engelsk, så jeg ønsker å tilby noe litt annet og presentere det for norske lesere på norsk, og jeg skal prøve å gjøre det på en slik måte at selv spillere som aldri har prøvd rollespill før, skal kunne forstå hva jeg snakker om. Jeg kommer derfor til å bruke utelukkende norske begreper. Jeg håper dette kan bidra til å gjenoppdage den rikholdige, norske rollespillterminologien som ble utviklet første gang av Johannes H. Berg Jr., han som oversatte D&D til norsk for første gang.
Dungeons & Dragons 1, norsk utgave, oversatt av Johannes H. Berg Jr. Foto: Yngvild Marie Kaarbø Wiese. Full info på bunnen.
Første del kommer til å bli delt opp i mange underkapitler, for her er det snakk om kamp, og få rollespillsystem har så detaljerte regler for dette som Hackmaster. Jeg skal introdusere de grunnleggende elementene, nærkamp, fjernkamp, skade og død, skjold og rustning, kampstiler, automatiske og kritiske treff og skade, fumling, og spesielle kampsituasjoner.
I denne posten skal fokuset være på å gi et grunnleggende overblikk, for å gi deg en følelse av hva Hackmaster kan tilby som andre system ikke har – hva det er som gjør at Hackmaster skiller seg tydeligst ut fra resten av systemene som er å finne. Jeg håper at når serien er ferdigskrevet, har du både en anelse om hva Hackmaster byr på, og kanskje til og med har blitt overbevist om at dette er spillet du har ventet på å prøve hele livet ditt
Terninger i regnbuas farger: en t4, t6, t8, t10, t10×10, t12 og t20, oppå et bed av terninger. Foto: Tor-Ivar Krogsæter.
Grunnleggende i de fleste rollespillsystem er kamp – styrt av de grusomme, grusomme terningene. I bildet over ser du terningene som brukes i slike rollespillsystem: en firesidet, sekssidet, åttesidet, to tisidede (som da til sammen gir verdier fra 1 til 100 eller hver for seg 1 til 10), en tolvsidet og en tjuesidet terning.
I Hackmaster får du vanligvis beskjed om å kaste en gjennomborende terning (engelsk: penetrating die). Terningtype angis vanligvis med bokstaven for terning, antall sider og eventuelle justeringer: t20g betyr dermed terning, tjuesidet, gjennomborende; t20g + 3 blir da «kast en 20-sidet, gjennomborende terning og legg til 3». At terningen er gjennomborende, betyr at du får fortsette å kaste terningen så lenge du får maksresultatet på den, med et fratrekk på ett poeng for alle kast fra og med nummer to. Det er da riktignok et unntak med t20g og t100g: Med disse terningene fortsetter du på henholdsvis en t6 og en t20. Det betyr at hvis du kaster en t6g og får resultatene 6, 6, 6, 4, blir resultatet ditt:
Utregning og resultat for t6g som gjennomborer tre ganger
Jepp, mekanisk regnes dette som én seksidet terning som ga et resultat på 19.
Kast 1, t6g:
6 =
6
Kast 2, t6g:
6 − 1 =
5
Kast 3, t6g:
6 − 1 =
5
Kast 4, t6g:
4 − 1 =
3
Resultat 1t6g:
=
19
Trefninger
Den svære t20-eren er terningen som er mest sentral, siden det er den som brukes for å avgjøre om du treffer eller bommer, og i Hackmaster: Om du greier å forsvare deg eller ikke. For Hackmaster, i motsetning til for eksempel standardreglene i D&D, bruker aktivt forsvar, så man må kaste en terning for å se om man lykkes også i forsvaret sitt. Det betyr at et dårlig angrep kan lykkes dersom forsvareren rotet det til, akkurat slik et godt angrep kan feile mot en dyktig (ɔ: heldig) forsvarer.
I utgangspunktet vinner det høyeste resultatet. Hvis man får likt vinner forsvareren, men hvis man har tatt talentet munnrapp (One-upsmanship), kan man avlevere en frekk replikk for å vinne over forsvareren også når det er likt (hvis man er ærbar nok!).
Før man går videre, kan det òg være lurt å definere hva ei trefning er. I Hackmaster er trefninger definert som enhver situasjon der ei rolle utsettes for andre roller, monster, feller eller hindringer, altså enhver situasjon som utfordrer spillerens rolle på et eller annet vis. Hvis ei slik hindring er skjult for én eller flere i ei gruppe, kan man ta lytte- og/eller observasjonssjekker hvert femte sekund (med mindre noe endrer seg) for å kunne handle. Det er først når man har fått med seg at noe skjer at man kan prøve å reagere og kaste initiativ. I Hackmaster er initiativkastet justert etter situasjonen man befinner seg i; med andre ord: hvor årvåken du er avgjør om du er i stand til å reagere med én gang eller ikke.
Valg av initiativterning
Døme
Terning
Fra Hackmaster Player’s Handbook, s. 216 (Kenzer & Company, 2012).
Denne tabellen viser ikke hvilken initiativterning man får etter grad og rase. Flere av rasene har forbedret initiativterning (alver, grel («skittalver»), hobbiter og dessuten feer (to terninger bedre) når de er nær modertreet). Klassene har dessuten forbedret initiativterning etter grad, så en 6.-grads kriger får éi ekstra terningforbedring, på 12. grad får han to bedre og på 19. grad tre. Med andre ord har en sjettegrads alvekriger som går inn i ei vanlig trefning ikke t12, men t8 i initiativ.
Vanlig trefning.
t12
Klar for bråk, men vet ikke hvor/når det skjer
t10
Hører motstandere, ser dem ikke
t8
Kommer gjennom døråpning og vet sikkert at de er der
t6
Rundt et hjørne og vet sikkert at de er der
t4
Som tabellen viser, er det fint å få et lavt resultat, fordi det avgjør i hvilket sekund av kampen du kan være med. Som i det virkelige livet, dersom du ikke har fått med deg at det skjer noe (altså man har ikke kommet til initiativet ditt), er du «overrasket». Så lenge du er det, enten fortsetter du å gjøre hva enn du gjorde, eller fryser til, eller står der og stotrer, eller er fullstendig uvitende om hva som skjedde. Du er altså overrasket. Inntil du enten reagerer, eller noen kauker til så du våkner til litt fortere, eller noen kommer bort til deg og peker ut hva som faktisk skjer så du slutter å være en lite behjelpelig døgenikt (en særdeles vanlig opplevelse for enkelte), så må du bare vente på at rolla di våkner til før du får være med å lage hakkebiff.
Angrep
Man gjør angrepet ved å kaste en t20g og legge til angrepsbonusen sin. Angrepsbonusen blir justert av to grunntrekk ved rolla di: hvor kløktig du er (hva du har i intelligens, også kalt kløkt) og hvor smidig du er (hva du har i smidighet, engelsk dexterity).
Hva‽ Intelligens avgjør om du greier å denge noen‽‽‽ Jepp! En dyktig stridsmann (og jeg bruker selvsagt «mann» i betydning 1 – hovedbetydninga, ikke mindre! – av opphavsordet maðr: menneske (av begge kjønn), for man har da såpass innsikt i hva ordene man bruker betyr, så dét så!) er en smart stridsmann. Flaks er selvsagt et element, og det er i rollespill representert ved terningen; men dess dyktigere man blir dess mindre rolle spiller flaksen og dess større rolle spiller evnene man har til å analysere situasjonen man er i og gjøre de riktige, kloke, kløktige valgene. En dum kriger dør fort.
Et annet viktig aspekt ved angrepet, er når du angriper. Små våpen er kjappere enn store våpen: Det går fortere å slå enn å sparke; det går fortere å stikke med en kniv enn med et langsverd; det går fortere å rette seg inn mot målet med en pistol enn med en AG-3. Dette er reflektert i våpenhastigheta, som er oppgitt i sekund. Til dømes får man angripe hvert sjuende sekund med en dolk (eller hvert femte hvis man bare stikker), mens det største tohandssverdet får angripe hvert 12. (9. hvis stikk) sekund. Dette betyr selvsagt ikke at man gjør et sveip, venter i sju, åtte, ti, tolv sekunder, så gjør et nytt angrep. Enhver som har prøvd seg i ringen vet at etter mye søking etter åpning, kommer det brått en angrepssekvens, og det er helst kun det siste eller noen få av treffene som er reelle, destruktive treff. I mellomtida er det viktigste man gjør å bevege seg, lete etter åpninger, få den andre til å gjøre feil, og det er dette som er reflektert i tida det tar mellom hvert angrep. Mer om dette lenger ned.
Forsvar
Forsvaret gjøres som angrepet ved å kaste en tjuesidet terning, men med en viktig forskjell: man kaster en t20g − 4. Til dette tilføyer man forsvarsbonusen. Forsvarsbonusen din blir justert av to grunntrekk: hvor smidig du er og hvor vis du er. Igjen ser man hvordan Hackmaster forstår betydninga av å ikke bare kunne slå hardt og ta imot harde slag, men å også ha kløkt og vidd til å levere de gode slagene og unngå de farlige slagene.
Som med angrep har utstyr noe å si i forsvarssammenheng. Alle liker rustninger, for det gjør det mindre vondt å få deng. Ulempa med rustninger er at de gjør det vanskeligere å bevege seg, med andre ord gjør de det vanskeligere å forsvare seg. (Strengt tatt gjør de det vanskeligere å angripe òg, men det er ikke tatt med i HM-reglene.) Du undres? Vel, hva er enklest? Snøballkrig i kjeldress eller i kortbukse og T-skjorte? De ulike rustningene gjør det altså lettere å bli truffet (med −1 (tjukke rober) til −5 (helplate) på forsvar), men fordelen med dem er selvsagt at de virker som ei støtpute og tar av litt av skaden. I reine tall utgjør dette fra ett til sju poeng skadereduksjon.
Det er én gjenstand til som bidrar til forsvaret: skjoldet. I motsetning til rustninger, gjør skjold det lettere å forsvare seg, og det representeres i Hackmaster av to ting: Straffen man hadde for å forsvare seg uten skjold strykes (ikke lenger noen −4 å tenke på i forsvarskastet) og man får i tillegg en forsvarsbonus på +2/+4/+6/+6/+6 for henholdsvis handskjold (buckler), lite skjold, middels skjold, stort skjold og tårnskjold. Disse gir i tillegg en skadereduksjon på 4 poeng for handskjold og lite skjold og 6 poeng for middels, stort og tårnskjold. I tillegg, hvis du lykkes med forsvaret, må angriperen kaste skjoldskade i stedet for vanlig skade, som for piler, bolter og kastekniver betyr kun ett poeng i skade uansett, og for de fleste andre våpnene kun halvparten av skaden.
Men skjold har ei viktig ulempe: Skal du ha forsvarsbonusen fra skjoldet, innebærer det òg at du aktivt bruker skjoldet til å gå angrepet i møte. Man får selvsagt skadereduksjonen fra skjoldet, og eventuell gjenværende skade polstrer rustningen i stor grad mot. Det betyr at man tar imot flere treff enn hvis man kun fokuserer på å unngå treffene. For å unngå angrepet helt, må angriperen få et resultat som er minimum ti poeng dårligere enn forsvareren. Det bety at man med skjold har følgende muligheter:
angrep > forsvar: forsvarer truffet, full skade.
angrep 1–9 p. < forsvar: forsvarer truffet, skjoldskade.
angrep 10 p. < forsvar: forsvarer ikke truffet.
Kort sagt: Hvis forsvarerern slår angriperen med 10 poeng, får forsvareren ingen skade; hvis forsvareren slår angriperen, men med mindre enn 10 poeng, får forsvareren skjoldskade; og hvis forsvareren taper mot angriperen, får forsvareren full skade.
Nå er det jo selvsagt slik at et skjold som får mye juling, også risikerer å ødelegges. Det er selvsagt en tabell for det. Faktisk er det ikke bare én, men to.
Opptellinga
Til slutt i denne korte, første, introduksjonen til hvordan kamp fungerer, er det viktig å ta med konseptet med opptelling. I motsetning til for eksempel D&D, som bruker runder (på seks eller ti sekunder, avhengig av om man bruker standardreglene eller har justert dem), så bruker Hackmaster sekunder. Tid måles med måleenheten for tid! Det betyr at du, uansett hva som skjer i kampen, alltid har muligheten til å gjøre noe (så lenge du er i live, i alle fall). Har du ikke reagert enda? Vel, du må fortsatt ta del i kampbildet, i form av å vise hvilken retning du beveger deg i; hvert sekund skjer det forflytninger, endringer i kampbildet, så det må du og får du være med på. Er man i sekund 3 og du har akkurat slått med langsverdet ditt, slik at du har neste ordinære angrep først på sekund 11?. Hva hvis motstanderen forflytter seg i sekund 4 for å nærme seg en alliert? Enn om motstanderen skifter angrepsteknikk for å presse deg? Hvert eneste sekund av kampen kan du ta del i kampen, og hvor mye du gjør det er rett og slett helt opp til deg.
I tillegg til dette, kommer selvsagt det faktum at man har mange kampstiler å velge mellom, noe jeg skal ta for meg i en seinere post. Et annet viktig spekter, er at man kan (og jeg mener bør) spille Hackmaster uten rutenett, som gir en langt mer organisk kampfølelse; det å utnytte tida i kampen maksimalt, blir helt essensielt. Så har man viktige ting, som f.eks. hvor man er i prosessen med å avfyre et skudd med bua si, om man er utmattet av å ha kastet trolldom, eller driver og fikler i ingredienstaska si på leiting etter flakongen med edderkopptårer.
Sekundtellinga gjør at Hackmaster har ei helt anna mulighet til å få livlige, spennende kamper enn hva jeg har greid å få til både å oppleve og å selv lede i D&D. Det er ikke det at jeg ikke liker D&D; det er et annet spill med andre muligheter; personlig foretrekker jeg vanligvis dem jeg tilbys av Hackmaster.
Skade og død
I motsetning til mange andre fantasirollespillsystem, benytter Hackmaster seg av de såkalte gjennomborende terningene som jeg nevnte innledningsvis. Disse benyttes til nesten alt; de få unntakene er når man kaster terning for å finne ut hvor mange helsepoeng man får, og når man kaster for stikkskade. Du gjør alltid minimum 1 poeng i skade, uansett hvor svak du måtte være. Det betyr selvsagt ikke at den skaden har noen effekt (rustning kan begrense effekten, eller tjukk hud (som krokodiller) eller pels (som mammuter)), men så lenge du treffer gjør du alltid minst ett poeng i skade.
Hvis du får så mye skade at det overgår smerteterskelen din, kan det gå riktig galt! Hva er smerteterskelen? Den er resultatet av hvor mye juling du tåler i utgangspunktet, pluss hvor mye flinkere du har blitt til å tåle juling med trening. I praksis betyr det at du tar 30 + 1 prosent per grad (2 hvis du er en av krigerklassene: kriger, knekt, ridder, jeger, barbar) av de maksimale helsepoengene dine og runder av opp. Hvorfor runde av opp? Matematikk. Hvis du har 29 helsepoeng og er kriger av første grad, har du 29 × 0,32 = 9,28. Det betyr at en skade på 9 poeng ikke er nok til å krysse smerteterskelen din, så smerteterskelen din blir derfor satt til heltallet 10. Dersom du får mer skade i ett treff enn smerteterskelen din, må du gjøre et redningskast: en traumesjekk. Traumesjekken er et t20-kast mot halvparten av sjelestyrka di (constitution) rundet av ned, betyr at du blir liggende å rulle på bakken mens du vræler i smerte i fem sekunder for hvert poeng du bommet med. Hvis du har sjelestyrke på 11, er måltallet ditt 5; hvis du da fikk 13 på terningen, kollapser du i intens smerte og blir liggende å bælje i 5 times; (13 − 5) = 40 sekunder før du kommer deg igjen og kan fortsette.
Er du hjelpeløs hvis du feilet en traumesjekk? Jeg er slett ikke sikker på det, så jeg avventer svar fra Hackmaster-gruppa på Discord.
Hvis du skulle få så mye i skade at du går ned til nøyaktig 0 poeng, er du nær døden, men stabil. Du blir bevisstløs hvis du feiler på en viljesjekk, i dette tilfellet t20p + visdom mot hakkemesterens t20p + 11. Så lenge du er bevisst og har null i helse, er det eneste du er i stand til å gjøre å snakke hviskende.
Du overlever ned til halvparten av negativ sjelestyrke; hvis du har 15 i sjelestyrke, overlever du til og med −7. Når du har negative helsepoeng, er du døende. Så lenge du er døende, mister du ett helsepoeng hvert tiende sekund med mindre du greier å stabiliseres, enten ved egen maskin eller med hjelp fra en helbreder. Så lenge dette pågår, kaster du en sjelestyrkesjekk, ɔ: t20p + sjelestyrke + gjeldende helse (altså minus én, to, tre …) mot hakkemesterens t20p + 11. Hver gang du feiler mister du enda ett poeng (og feiler du kritisk, altså kaster 1, mister du to); hvis du lykkes med 1–9 poeng ble du ikke verre; og lykkes du med 10 poeng eller bedre, blir du stabil.
Dødsscenene både under og etter kamper er alltid veldig spennende, og de er for øvrig av få ganger der jeg kaster terningen min åpent, bare fordi det gjør det så mye mer spennende.
Tidligere bloggposter om Hackmaster
Lenker til postene i denne serien er å finne i kommentarboksen øverst til høyre.
Det var i nevnte bok jeg for første gang så ordet «gradering» brukt om leveling, altså det å stige i gradene i spillet. Det er jo en liten genistrek. Berg gikk dessverre bort for en del år tilbake siden i alt for ung alder. Her har du den fullstendige bibliografiske informasjonen fra boka, og merk deg den fantastiske stillingsbeskrivelsen til Bjørn Vermo!
Det er lørdag, solskinn og varmt ute, men jeg dro på universitetet for å prøve å få skrevet mer. Det tok ei stund før jeg kom i gang, fordi jeg fant ut at jeg ville gjøre andre ting først… (Forhåpentligvis blir resten av dagen en effektiv arbeidsdag.) Så her presenteres arbeidsplassen min. Det er en viss orden i kaoset. Bildet får tale for seg selv.
Arbeidsplassen min på lesesalen for masterstudentene i historie i Breiviklia på UiT.
Jeg har store ambisjoner om å bruke bloggen til å rense hodet for rusk og rask i løpet av dette semesteret, som er semesteret jeg skal levere inn masteroppgaven. Første forsøk på det, blir å fortelle veldig kort om hvorfor det tar så lang tid å skrive en akademisk tekst; greier man ei side per dag, har man tross alt gjort en veldig god jobb.
I dag har jeg i løpet av de siste tre timene skrevet følgende tekst:
(–––) I følge Cicero rømte M. Antonius, og han ble ved hjelp av venner som ville ham vel, hjulpet hjem i det skjulte. Saken er alvorlig, for hvis Cicero hadde lyktes i å få ham dømt, er det ikke utenkelig at han hadde kunnet dømmes etter lēx Iūlia maiestātis, som skal ha tredd i kraft i løpet av 48 fvt.76 Forbrytelsen var faktisk så alvorlig at selv vanærede, soldater, slaver, frigitte menn, og til og med kvinner, var gitt anledning til anklaging eller høring om saken.77
76 D.48.4.1.1, D.48.4.3. [Obs!] Den eneste kilden jeg til nå har funnet som bekrefter denne dateringen, er Wikipedia-artikkelen «Law on Maiestas». Denne har et språk som er utypisk for Wikipedia, og som etter all sannsynlighet er kopiert rett fra Encyclopædia Britannica (1910–1911-utgaven – altså 11. utgave), som den refererer til. Jeg avventer tilsendelse av artikkelen dette skulle måtte stamme fra.
77 D.48.4.7 og .8.
Noen av bøkene fra 11. utgave av Encyclopædia Britannica.Project Gutenberg: Ei fantastisk kilde til gammel litteratur, gratis og åpent tilgjengelig for alle.
Det er kanskje ikke store greiene, skulle man tro. Vel, den siste setninga krevde leting og oppslag i Digestene (Watson, Alan: The Digest of Justinian, University of Pennsylvania Press, Philadelphia PA, 1998 (revidert utgave), første gang utgitt i 1985), Studying Roman Law (du Plessis, Paul: Bristol Classical Press / Bloomsbury, 2012), Wikipedia-artikkelen Law on Maiestas, med tilhørende søk etter den rette artikkelen i nettutgaven av Encyclopædia Britannica (som ikke hadde den). Deretter ved å gå opp på KS-biblioteket og lete i Encyclopædia Britannica, dagens papirutgave, Der neue Pauly, og Brill’s New Pauly, som heller ikke hadde noe. Etter det ble det en tur opp på PJ-biblioteket og få hjelp der, som resulterte i tre potensielle treff og ett utlån, men ingen hjelp i det. Til slutt var det ned hit på lesesalen igjen for å se om jeg kunne ha noe mer hell med den digitaliserte 1910–1911-utgaven Encyclopædia Britannica, men etter mye leting fant jeg ut at det bindet artikkelen potensielt kunne stå, ikke var digitalisert enda.
Enden på visa ble at jeg spurte Robert om han kunne stikke en tur innom British Library og se om de hadde den gamle utgaven der. Inntil videre må bare fotnoten stå som den står.
Så slik er en students hverdag. Og dette har jeg lyst til å leve av? I grunn, ja.
Jeg skrev tidligere om det mest grunnleggende hva gjelder kamp, i posten Hackmaster: Ⅱ – Endelig i gang. (Den første posten min om Hackmaster skrev jeg etter å ha blitt gjort oppmerksom på systemet på Google+, da jeg spurte om forslag til mer fornuftige legingsregler.) Men jeg ønsker å gjennomgå reglene i noen kortfattede poster nå fremover, for å gi et inntrykk av hvordan Hackmaster fungerer; dette er særlig rettet mot dem som vurderer å gå til innkjøp av spillet. En annen grunn, er at det er greit å ha de viktigste reglene samlet én plass. I tillegg blir dette en måte for meg å bedre forstå reglene, slik at jeg kan lede spillkvelder lettere og bedre.
Kamp
Grunnleggende elementer
Nærkamp
Fjernkamp
Skade og død
Skjold og rustning
Kampstiler
Automatisk og kritisk treff og skade
Fumling
Spesielle kampsituasjoner
Flere motstandere
Annonserte treff
Traume og nådestøt
Nådestøt
Magi: esoterisk (trollmenn)
Magi: guddommelig (klerker)
Moralkompasset, ære og berømmelse
Kompetanser – proficiencies og talent
Ferdigheter – skills
Nye roller (karakterer)
Nye nivå
Lenker til postene blir lagt til etter hvert som postene skrives, og lista over blir tatt med i hver av postene så det skal være greit å finne frem mellom dem.
Nå må jeg selvfølgelig trå forsiktig, ettersom reglene for Hackmaster ikke er fritt tilgjengelig, slik for eksempel d20 er. Nå finnes det dog en gratisutgave av reglene; ettersom det som står der er tilgjengelig for alle som ønsker det, gir dette litt slingringsmonn. For øvrig står det på s. 2 i PHB at Permission is granted to the purchaser of this product to reproduce sections of this book for personal use only. Sale or trade of such reproductions is strictly prohibited.. Jeg må sjekke med Kopinor i hvor stor grad jeg har lov til å skrive om ting som står i boka, slik at jeg ikke tråkker på tærne til noen og får Google eller andre på nakken. Hvis bloggen min skulle bli stengt fordi jeg uforvarende forbrøt meg på åndsverksloven, hadde jeg faktisk opplevd det som et stort tap.
Av de mange fine tingene jeg fikk til bursdag i år, var den latinske oversettelsen av Harry Potter og de vises sten, på latin titulert Harrius Potter et philosophī lapis. Som jeg tidligere har beskrevet, har jeg et sterkt behov for å arbeide med latinen min, så det var en kjærkommen gave Marie-Victoria ga meg.
Jeg satt og jobbet litt med å forstå latinen på tur ned hit, og i dag tok jeg den frem igjen. Jeg tenkte det kanskje kunne passe å forsøke å skrive en oversettelse her, og ta et par avsnitt om gangen. Fokuset mitt kommer til å ligge på å forsøke å oversette også syntaksen brukt av oversetteren, ikke å oversette så likt tilbake som mulig i forhold til forfatterinna. Derfor kommer den norske oversettelsen til å ha litt merkelige setningsstrukturer for å framheve forståelsen av den latinske grammatikken.
Jeg tar selvsagt gjerne imot tips, korrektur, ris og ros fra de som måtte finne det interessant. Hold pekeren over hver setning/leddsetning for å se oversettelsen.
Harrius Potter et philosophī lapis
Caput primum
Puer Qui Vixit
Fra side 1 av oversettelsen av J. K. Rowlings bok, oversettelse gjort av Peter Needham, utgiver Bloomsbury Publishing Ltd., London 1997/2003
Dominus et Domina Dursley,
quī vīvēbant in aedibus Gestātiōnis Ligustrōrum numerō quattuor signātīs,
nōn sine superbiā dīcēbant sē ratiōne ōrdināria vīvendī ūtī
neque sē paenitēre illīus ratiōnis.
in tōtō orbe terrārum vix crēdās quemquam esse minus dēditum rēbus novīs et arcānīs, quod arcānīs tālēs omnīnō spernēbant.
Dominus Dursley preaerat societātī nōmine Grunnings, quae terebrās fēcit.
vir erat amplus et corpulentus nūllō ferē collō, maximō tamen mystace.
Domina Dursley erat macra et flāva et prope alterum tantum collī habēbat quam aliī hominēs,
quod magnō eī ūsuī fuit
quod tantum tempus cōnsūmēbat
in collō super saepēs hortōrum porrigendō,
fīnitimōs īnspiciēns.Dursleī fīlium parvum nōmine Dudley habēbantnec usquam, eōrum sententiā, erat puer splendidior.
Det har vært påskeferie, og i løpet av den har jeg naturligvis ikke hatt time. I dag var dermed første time på to uker. Jeg begynte å grue meg til timen allerede for et par dager siden, og i går tok jeg meg helt fri her hjemme, og spilte bare PS3, LBP2, og rundet for første gang på lenge et spill. Det var godt med en avslappingsdag. Men i dag var det altså time. Jeg møtte opp på UiT for å ha seminar i ex. phil., men der var det ingen, så jeg tuslet ned på Imladris og satte meg der for å lese og spise frokost. Jeg fikk lest en del, og tuslet litt senere opp i storkantina for å kjøpe meg en salat. Deretter var det å hoppe på bussen for å ha timen.
Jeg kom frem en halvtime før timen, og satte meg ned med telefonen, svarte på noen meldinger, planla torsdagstreninga og prøvde å ikke kjenne alt for mye på nervene. Klokka ett tuslet jeg inn, møtt av ei som vanlig blid dame (dr. Andreassen er glimrende, synes jeg), og hun åpnet med å spørre om hvordan jeg hadde hatt det. Etter å ha fortalt hva jeg har gjort, var neste spørsmål hvordan jeg har hatt det psykisk, og skal sant sies, har jeg hatt det fint midtveis, men ikke fullt så godt i perioden rundt forrige time samt de siste par dagene før denne. Vi snakket litt frem og tilbake om dette, og en av de tingene vi skal ta fatt på å finne ut av, er hvordan jeg kan bedre selvtilliten min. Hun fortalte meg at hun oppfatter meg som svært kunnskapsrik, men at jeg har ambisjoner som er litt vel ute av proporsjoner; med mindre jeg er et usedvanlig spesielt menneske, er det ganske enkelt ikke nok timer å ta av for å rekke over alt det det virker som jeg forsøker å få gjort, og jeg tror hun har rett.
I tida fremover skal jeg begynne å få en del arbeidsoppgaver jeg skal fokusere på. Nå først, fikk jeg i oppgave å være flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg tenker at den tida jeg har til en ting er reservert til nettopp det, og når tida har gått, er jeg ferdig med det for den dagen, uansett hvor langt jeg måtte ha kommet; dermed får jeg forhåpentligvis mer ut av tida mi, og slipper å slite meg ut med å tenke på alt jeg skulle ha gjort mens jeg slapper av. Sistenevnte er den andre arbeidsoppgaven jeg skal begynne med. Hun ga meg et tips om ei bok jeg skal låne, og så forsøke å ta meg noen kvelder hver uke der jeg setter av en times tid der jeg bare skal slappe av og lese i boka. Andre ting skal da stå på vent.
Det videre kognitive arbeidet, skal vi ta fatt på etterhvert. Jeg synes det ble en veldig god time, og har i grunn hatt en god følelse resten av dagen etter timen.
Dagene nå går med til lesing, lesing og enda mer lesing. Jeg har lest godt og vel halve den siste pensumboka i historie, og i morgen skal jeg starte på religionslesinga; innleveringa av eksamen i antikkens religion er på fredag, så det er ikke mye tid igjen, særlig siden vi har siste samling i antikkens historie torsdag og fredag, så hele de dagene går bort til det. Jeg håper jeg greier å lese til og skrive ferdig eksamen innen onsdagskvelden. I uansett tilfelle er det en fin måte å få tida til å gå – og tankene til ikke å gjøre det.
Jeg hadde første psykologtime på lang tid i dag. Etter eget ønske hadde jeg fått ei dame å prate med igjen, for jeg synes ikke det var helt behagelig å prate med en mann om det; i tillegg synes jeg ikke han jeg hadde var den rette for å hjelpe meg å arbeide meg mot ei løsning. Det var en merkelig opplevelse jeg hadde i dag. Hun spurte meg ut om litt av hvert – det var i grunn ganske behagelig, det å møte en behandler som tok litt styringa – og kom til å spørre meg om jeg hadde mistet noen som var kjær for meg. Jeg snakket om onkel Øyvind, og, tolv år etter, kom følelsene endelig fram for første gang. Det var befriende, vanskelig, godt, fælt… Jeg har hatt noe å tenke på resten av dagen.
Så hvordan har jeg det egentlig? Treninga i dag var veldig god. Jeg hadde det veldig fint, og mestret det meste godt synes jeg. Ronny Theodorsen og jeg øvde sammen på toveis énsteg, og det var ei veldig god økt med masser av fin kontakt mellom angrepene og blokkene. Jeg var i det hele tatt i svært godt humør. Da sistemann gikk fra garderoben, derimot, falt det sammen. Jeg ble stående ganske lenge, lenende mot veggen, før jeg hørte Silje-Maris stemme skape godstemning inne i treningshallen og hørte hvor glad og ivrig hun var; da tok jeg meg sammen og dro av gårde. Jeg lot være å sykle hjem; jeg tenkte det var det beste, også fordi det hadde regnet og blitt utrolig glatt.
Jeg kom hjem med den vanlige bussen, dro en tur på butikken og kjøpte meg noe godt å kose meg med, dro hjem, spiste mer av pizzaen jeg bakte, så Crank sammen med Kjersti, dro en ny tur ned på butikken og kjøpte eksamensskrivegodter til Kjersti og ei ny flaske brus til meg selv. Jeg trengte å få skrevet dette, så herved tilbys en beklagelse til de som måtte snuble over det.
I den tida da jeg hadde tysk, nærmere bestemt på ungdomsskolen, med Per Gunnar Berg («Per Fjell Fjell» – du tok kanskje den, Nica?), fikk vi utdelt ei bok som skulle være vår egen, personlige tyskgrammatikkbok. For meg var det en såpass god pedagogisk metode, at jeg valgte å gjøre det samme nå som jeg har latin, og kjøpte meg ei fin lita Paperblanks-bok.
Etter å ha hatt et halvt semester med latin, da jeg satt på biblioteket og leste til den eksamenen jeg egentlig skal skrive til nå, fant jeg ut at jeg nesten måtte skrive navnet mitt i bøkene mine, i tilfelle jeg skulle glemme noe igjen (eller noen skulle finne på å ta noe, så kunne de i det minste få en påminnelse om at det ikke var deres å ta), så i latingrammatikkboka mi måtte jeg naturligvis skrive på latin. Teksten ble som følger:
Hic liber est proprius
Tor-Ivar Krogsæterī.
Nūmerum telephōnicum habeō
(+xlvii) cdlxxxilixdclxxxiii
Jeg mener det skulle være riktig, og oversettelsesforsøk mottas med glede.
Mye blir fortalt av kristenkonservative for å overbevise oss om at Gud er veien til forståelsen av livet og universet. Bare for å ha det sagt: Jeg har ikke noe imot religion. Jeg er bare ikke religiøs selv. Det tok meg atskillige år før jeg klarte å innse det. Jeg gjorde iherdige forsøk på å fortsette å være kristen. Men til slutt, etter å ha lest "The God Delusion" av Richard Dawkins, "så jeg lysbryteren".
Ett av mange dårlig understøttede argumenter, er at til og med Albert Einsten var religiøs, og da trekkes det gjerne fram diverse sitater av han, som tas ut av sammenhengen.
(Hurra for muligheten til å forandre innleggsdato. Skrevet 21.)
I dag kom endelig de to siste koreanskbøkene mine! Det er mange alternativer når man skal kjøpe brukte bøker på Amazon, og jeg valgte å bidra til noe godt, ved å kjøpe bøkene via Better World Books.
Og her er alle bøkene mine! Hangugeo 1, Hangugeo2 & Hangugeo hwaryongyeonseub 2 og Hangugeo3 & Hangugeo hwaryongyeonseub 3. Med bok 1 fulgte det til og med med en CD. Litt dumt at det ikke gjorde det med bok 2 og 3, men det går sikkert bra.
Jeg fikk ikke tid til mer enn å ta bilde av bøkene, før jeg satte i gang med å lage pannekakerøre, for så å fortsette med kodinga av den nye hjemmesida til klubben. Pekinga fra åtkd.no til andalsnes-tkd.no er i orden også nå, så det begynner å ligne nå. I går fikk jeg dessuten gjort ferdig "Hva er taekwon-do?", og jeg ble ganske så fornøyd med hvordan det ble seende ut.
Da klokka var kvart på fire, satte jeg i gang med pannekakestekinga, og da Kjersti kom hjem, var det rett på møte i Molde (regionsmøte for region M&R). Det var et fruktbart møte, og vi fikk mange hyggelige nyheter. Jeg var hjemme ca. halv ti. Etter det så vi "De fire musketerer" med Leonardo diCaprio som kong Ludvig XIV.
Dagen i dag kom, og jeg satte på CD-en som følger med boka. Det første delemnet innledes som følger:
오늘은 학교게 시작하는 날이다.
(O-neur-eun hag-gyo-ge shi-jag-ha-neun nar-i-da.)
Det første ordet, tror jeg har å gjøre med "오다" (o-da) (å komme) å gjøre. 학교 betyr "skole", og 시작 vet jeg jo fra taekwon-do at betyr start! Morsomt å finne igjen ord på denne måten. Hele setningen blir enkelt oversatt til "Skolen begynner idag."
Hvis noen lurer, så skriver jeg for min egen del...
