D&D: Den første storgruppa mi

Jeg har vært DM nesten like lenge som jeg har kjent Kjersti (vi feirer forresten ti års forlovelses-jubileum denne jula), men jeg har alltid vært ganske restriktiv på størrelsen på ei D&D-gruppe. Spillsystemet er laget for grupper på fire personer, og man merker det ganske så fort det øyeblikket det kommer én eller to ekstra spillere. Likevel, det er et kjent faktum at det lar seg gjøre å ha såpass store grupper – mange har skrevet interessante artikler om det – og jeg tenkte at det endelig var på tide å prøve seg på det.

Jeg er jo, som for noen kanskje er kjent, medlem i verdens beste, lille studentforening. Imladris (alvisk for Kløvendal) er ei gruppe for de som liker rollespill, Magic og andre byttekortspill, brettspill, miniatyrspill, tegneserier og generelt alt som stort sett har blitt klassifisert som nerdete. Hvorfor folk oppfatter imladrisgjengen som skummel, er for meg rimelig uforståelig; jeg hadde heller sett meg forsiktig over skuldra når klubben Basketak kommer på trening. Men i hvert fall: Det kom stadig flere og flere henvendelser på om jeg ikke kunne kjøre en D&D-kampanje, og jeg sa til slutt ja til det, hvoretter følgende invitasjon ble hengt opp:

De inviteres herved til

Vakreste jomfru, følg med! Stauteste ridder, se her!
Fremtiden, selv om den usikker er, kan endelig by Dem
spennende eventyr, flygende drager, voldsom magi
hvis Deres navn De vil tilby – lykke vil gå Dem i møte!
Terninger spillende for fru Fortuna kan gi Dem så mye
glede og latter og gruelig skremsel. Da ber jeg Dem, Quinde,
grip pennen fatt og skriv! Òg De, sterke Mand, kan vel ikke
være no’ ringere kjempe? Vel møtt skal alle I være.

Eders ydmyke grottemester, herr Krogsæter.

Det er forøvrig skrevet på daktylisk heksameter med et par halvdaktyler.

Status nå, er at jeg har tre jenter, med en fjerde kanskje blivende med, og seks gutter som skal spille. Det må jo bli bra! Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til vi kommer i gang. Men det er klart at jeg har vært nødt til å gjøre noen grep for å gjøre det gjennomførbart. For det første er det av største viktighet at all informasjonen er meg enkelt tilgjengelig, så alle bruker samme karakterark (EMA, naturligvis); et annet grep er å redusere tiden det tar for hver person å gjøre sitt, så alle skal kaste treff og skade (og regne ferdig) så det er klart når turen deres starter; en tredje ting jeg har bestemt meg for å gjøre, som er en anelse mer risikabelt for spillerne, er å innføre d20-kast på AC-, magi-DC m.m. – det tar litt lengre tid totalt, men til gjengjeld tar det atskillig kortere tid mellom hver gang en spiller er involvert; alle må være klare på hva som er motivasjonen deres for å dra på veien, slik at de lettere har en grunn til å slå seg sammen; de fleste spillere liker også å få rollespille handel i byene, så får å spare tid der har jeg valgt å gjøre det slik at folk skriver ned hva de ønsker å få gjort, slik at de kan få en rask og konsis tilbakemelding, mens én av spillerne får anledning til å rollespille det han skal gjøre, og dette rulerer naturligvis; til slutt kommer skjemaet jeg lagde i kveld, der jeg får den informasjonen jeg trenger fra spillerne for å raskere kunne få en grei, systematisert oversikt over nøkkelegenskapene til de forskjellige karakterene. Jeg har tro på at disse grepene kan gjøre så gruppa fungerer.

Neste helg skal de siste spillerne få laget karakterene sine, så om to uker starter forhåpentligvis det første eventyret. Det blir spennende å se hvordan det går.

Kjersti fant ei god, gammel bok

Noen som husker…?

Elevenes ed
1. Jeg skal respektere gradsystemet og seniorene.
2. Jeg skal opptre korrekt og høflig.
3. Jeg skal være lojal og ærlig.
4. Jeg skal kjempe for en fredelig og harmonisk verden.
5. Jeg skal opptre i ekte taekwon-do-ånd.

I 1999 begynte jeg endelig å trene taekwon-do, og takk og pris for det. Jeg har flere ganger bevist for min egen del å være i god form, og noen perioder i glimrende form, kun takket være taekwon-do-treninga, og det føles i grunn ganske så godt. Den gang da var det grand master Park Jung Taes stilart vi trente; vi var alle medlemmer av Global Taekwon-do Federation gjennom master Andresens GT Norway. Mange småting var litt annerledes da, og for noen ble overgangen til ITF nokså merkbar. Selv syntes jeg ikke det var de helt store forskjellene, og i dag synes jeg vi er del av organisasjon som har jobbet hardt for å standardisere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Når vi kommer til bunns i det, ser vi at vi drev med akkurat det samme da som nå. Som 사범님 Larsen sa på trening, om grunnen til at taekwon-do er usikker som OL-grein: De som står utenfor ser på oss og tenker WTF, ITF, enda en ITF, enda en ITF-grein, ATF… Bli enige! Kickboksing har greid det; de er nok mye mer interessante å se på.

D&D: Det vintres, det ryddes, det rollespilles

Jeg er nok utvilsomt et høstmenneske. Her i Tromsø er alt av blad falt på bakken og farger den knall gul der vinden ikke har flyttet fargene; plenen er fortsatt grønn, men det varer nok ikke lenge. En av tingene jeg liker så godt med UiT, er at gartnere stadig er å se på campus, plantende, ryddende, pyntende – de gjør det trivelig å være på campus så fint som de gjør det rundt oss. Og selv mellom byggene – i de små pusterommene som er bygd inn – tar de med seg raka og ordner opp.

Det er i aller høyeste grad merkbart at det har blitt kaldere. Antall sykler har bare siden i går blitt redusert til en tredjedel. Apropos det: vi må snart få hentet resten av tingene hos Ove, blant annet så Kjersti får sykkelen sin. Dessverre viser det seg at det ikke er bare-bare å få det til. Forhåpentligvis finner vi noen med bil som kan hjelpe oss snart.

---

Nå som det blir vinter, er det virkelig på tide å søke innendørs. Jeg har tatt på meg et par småambisiøse prosjekt som jeg kan plundre med fremover.

Først av alt har jeg funnet to eventyr som Mmimas og Cordelia skal få bryne seg på. Trådene i kampanjen deres begynner å nøstes opp nå; snart er de kommet frem til Aranenduindor (også kjent som Are’windor), hvori de skal få med seg stempelformene fra kongens myntslagere. Svartmur kaller, og med det forhåpentligvis en rød tråd til Sølvfjellby, der Mmimas’ fortid endelig skal kunne nøstes opp. Hjemturen deres burde bli interessant, med de nye eventyrene jeg har funnet for dem. Jeg forteller nok helt sikkert mer om det senere (jeg skal også passe på å skrive en post om det siste eventyret de hadde i Nytårn – jeg synes det ble riktig bra!)

Som prosjekt nummer to har jeg blitt utpekt til å bli den nye mørkefyrsten av Imladris, studentforeningen for spillere. («Lvdo lvdamvs!») I den sammenheng er det vel ikke noen overraskelse at jeg også har sagt ja til å kjøre en D&D-kampanje. Det ser ut til å bli ei stor gruppe, med syv eller åtte spillere. Førstkommende lørdag skal den første delen av gjengen samles, og vi får endelig tatt i bruk det fine spisebordet vårt til dets andre hovedformål. Jeg har forresten utferdiget et lengre dokument om rollespill, som de som ønsker gjerne kan lese via Google Docs. Kjære leser: ikke bekymre deg for lengden; det kommer til å bli mye lengre vil jeg tro.

---

Nå er det på tide å vende nesen ned i artiklene igjen. Jeg skal skrive et arbeidskrav i antikkens litteratur, ANK-1240, og har tenkt å skrive om musikken som helhet i antikken. Jeg har funnet flere interessante artikler om det, så det blir nok et lærerikt krav å skrive.

31-årsdag

I dag feirer jeg 31 år, så hipp hurra for meg!

Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett barbersett med barberkniv: Kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.

I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.

Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!

Jeg har fått følgende gaver til nå:
• Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
• Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
• Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
• Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
• Fra Bestemor: 500– kroner.
• Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
• Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.

NNM 2011 i Bodø avsluttet

Den dresskledde helga er over, jeg har kommet meg hjem, spist litt god Dolly-pizza, slappet av med Kjersti på sofaen og har nå krøpet til sengs. Det har vært ei fin helg. Jeg dømte mye – jeg fikk også mye tid som ringdommer – og jeg fikk som nevnt i går hyggelige tilbakemeldinger. På flyplassen i Bodø spurte jeg 사범님 Larsen hva som skal til for å få dømme på NM. Svaret var ganske så greit: Jeg må ha III. dan. Dersom jeg går graderingene fremover nå, slik jeg skal, så betyr det at jeg kan, med litt flaks, greie det til NM 2014. Da har jeg et mål, og det er det det skal jobbes mot nå.

Partiet mitt kan være fornøyde med helga. Det var riktignok bare tre fra partiet som dro, men de tok til gjengjeld med seg ni poeng til Tromsø, hvilket betyr at partiet mitt greide å levere ca. 24% av klubbens poeng! Benedicte Johanne Benoni fikk gull i sparring og sølv i mønster, og Solveig Larsen Aas fikk gull i sparring og bronse i mønster; en aldeles strålende innsats.

---

Den dresskledde helga mi er altså over, men det er vel i grunn nå jeg har fått det jeg trengte til å starte skikkelig igjen. Inspirasjonen har trengt seg på, og jeg gleder meg virkelig til å skulle fortsette med treninga. Det eneste som gjenstår å se nå, er hvordan det går med alt det andre. Jeg skal komme med en statusoppdatering rimelig snart.

P. S.: Jeg fikk hjelp av master Andresen til å fikse problemet i Toi-gye teul, så nå stemmer det.

NNM i Bodø ved Salten TKD

Bloggen min har vært død en stund nå, men før jeg skriver om tingenes tilstand (skjer sannsynligvis når jeg kommer hjem), skal jeg skrive om helga frem til nå.

Jeg sa tidligere i høst til 사범님 Mathiassen og 사범님 Larsen at jeg veldig gjerne ville være dommer på NNM her i Bodø, og fredag ankom jeg med flyet, hvis kostnad naturligvis ble dekt av arrangørklubben Salten TKD. Vi har blitt innkvartert på Thon hotell Nordlys, et koselig og akkurat passelig fasjonabelt hotell. Rommet var ikke spesielt godt rengjort, men det ble utbedret i dag.

Jeg valgte å kjøre helga som på gammelmåten min, ved å ha en streng orden på alt. Av en eller annen grunn blir jeg avslappet og føler meg vel når jeg kan se tellekantene på klærne, se at alle skjortene har åpning samme vei og ha en visuelt behagelig orden på tingene mine. Galskapen leve?

I dag var det mesterskap, og jeg har dømt hele dagen (fra 10⁰⁰ til 18⁰⁰); i Kjerstis dommersko, vel og merke, siden mine egne fortsatt ikke er lokalisert – så ått timer i sko tre–fire nummer for små. Det gikk bra, da; også når det gjelder dømmingen: 사범님 Mathiassen sa jeg dømte slik han selv ville ha gjort, og fra den godeste 사범님 Larsen fikk jeg ved flere anledninger tilbakemeldingen «godt og riktig dømt».

I morgen (i dag…) er det treningssamling med master Andresen. Jeg gleder meg!

Spørreundersøkelse / Survey

Nå i disse dager er det fullt kjør mot eksamen, så jeg får lite tid til å oppdatere bloggen min, noe noen sikkert har merket. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av anledningen til å undersøke hvem som besøker bloggen min og hvorfor de gjør det. Noen av søkeordene jeg finner som har ført folk hit, er mildt sagt merkelige; kanskje jeg endelig får en oppklaring?

Inntil neste gang jeg skriver: God sommer!

Redigert 15.5.2024: Av hensyn til datavern har jeg valgt å ta ned skjemaet nå. Alle data er slettet.

Kjønn/Sex	Kar/Bloke Dame/Gal
Aldersgruppe / Age group	Barneskole / Primary school Ungdomsskole / Secondary school (≈13–≈15 years of age) Videregående skole / Sixth form college Noen lunde voksen, 18–25 år / More or less an adult 18–25 years Burde være voksen, 26+ / Should be adult, 26+ Pensjonist 67+ / Pensioner 67+
Hvor kommer du fra? / Whence do you originate?	Norge/Norway Sverige eller Danmark / Sweden or Denmark Øvrige Norden / The other Nordic countries Europa/Europe Asia Nord-Amerika / North America Et av de andre kontinentene / One of the other continents Månen / The Moon
Hvordan vil du karakterisere dataferdighetene dine / How would you characterize your computer skills?	Nybegynner / Beginner Amatør / Amateur Gjennomsnittlig / Average Over normalnivået / Above normal level Superbruker / Super user
Hvilke nettlesere bruker du? / Which web browsers do you use?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer
Hvilken nettleser foretrekker du / Which web browser do you prefer?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer (unnskyld!/sorry!)
Hvordan oppdaget du bloggen min? How did you discover my blog?	Jeg ble referert hit av deg / I was directed here by you Tips fra venn / Tip from a friend Jeg søkte deg opp via søkemotor / I searched for you via a search engine Tilfeldig surfing / Random surfing Annet/Other
Hvilke emner håper du å lese om når du kommer til bloggen? / Which subjects do you hope to read about when you arrive at the blog?	Antikkens Hellas og Rom / Ancient Greece and Rome Dungeons & Dragons Grammatikk, språk og korrektur / Grammar, languages and proof reading Middelalderen / The Mediaeval Ages Musikk/Music Nerdete ting / Nerdy stuff Psykisk helse / Mental health Studiehverdagen / Student’s everyday life Taekwon-do og annen kampsport / Taekwon-Do and other martial arts Boksmannen / The Canned Man Annet/Other
Hvis du savner noen emner på bloggen, hvilke skulle det vært (vennligst ikke mer enn tre)? / If you miss any subjects on the blog, which subjects would that be (max. three, please)?
Hender det at du leser gjennom flere artikler på bloggen? Hvor mange i så fall? / Does it ever occur that you read through numerous articles on the blog? If so, how many?	Nei, det gjør jeg ikke. / No, I don't do that. Et par / A couple En del / A bit Mange / Many Jeg kan bli sittende og lese hele kvelden / I can stay up all evening and read
E-postadresse (valgfritt) / Email address (not required):

Get your own free form like this one.

Mercurius

Til fredagen har jeg forberedt en ny presentasjon til ANK-1230, og for de som måtte ha interesse av det, kan den sees her. For store bilder, klikk på bildene.

Mercurius

Gresk eller romersk?

Argumenter for et gresk opphav:

Hvorvidt Merkur er en greskimportert guddom eller ikke, debatteres fortsatt. Det ene synet som fremholdes, er at han i henhold til Sibyllini librī, De sibyllinske rullene, ble gitt et tempel i Roma i 495 fvt. Feiringen av lectisternium – «gudegilde», hvor gudebilder ble satt på sofaer rundt festbordet, en feiring etter gresk manér (Graeco ritu) – som skjedde i 399 fvt. tas også som tegn på dette.

Livius, derimot, nevner ikke De sibyllinske rullene av 495 fvt., men det er klart at greske guddommer kunne blitt introdusert uten disse.

Argumenter for et romersk opphav:

Graecus ritus trenger ikke nødvendigvis å bety en greskimportert guddom, men kan i stedet referere til riter utført på gresk maner. Når man ser på den romerske historien, kan det også se ut til at han har oppstått i Rom uavhengig av grekernes Hermes. Livius med flere snakker om en økonomisk krise i det femte årh. som rammet plebeierne. I henhold til denne tradisjonen var det en handelsmann ved navn Mercurius Laetorius som organiserte matforsyningene og opprettet et collēgium mercātōrum. Livius forteller også at dårlig vær i 399, året for det første lectisternium, førte til økonomiske problemer.

Sextus Pompeius Festus, forfatteren av Dē verbōrum significātiōne, mener at Mercurius kommer av ordet merx som betyr handel. Grekernes Hermes har, så vidt man vet, ingen handelsfunksjon, så dersom dette er opphavet, stadfester det romernes originalitet her; Hermes får riktignok en kobling til handel senere, men dette er etter påvirkning fra den romerske Mercurius.

Priapus med cādūceus

Hellenisering av Merkur

Republikansk/augusteisk tid:

Allerede fra det andre årh. fvt. var Merkur begynt å helleniseres som følge av større kjennskap til den greske gudeverden. Han kobles til Ceres og romernes guderekke sammenfaller med grekernes tolv.

I Plautus’ Amphitruo har Merkur en prolog der både den romerske rollen som handelsgud og den greske Hermes’ rolle presenteres.

Han identifiseres som sønn av Maia i Attius’ Atreus. I gresk teologi er hun på tilsvarende vis mor til Hermes.

Keiserrikets tid:

Merkurs forskjellige roller kommer frem, og kan ofte finnes hos den samme forfatteren. Man finner ham som «oppfinneren av profitt», budbringer, taler og sjansespiller.

Han regnes som blant de fremste gudene i romersk Gallia og Germania, til og med som fokuset for de tolv gudene og i keiserkulten.

Ikonografi

Attributter:

Man ser ham ofte med en eller flere av Hermes’ attributter, som de bevingede skoene, ofte sett som sandaler; budbringerstaven, kalt cādūceus, er en annen viktig attributt. Chlamys-en, kappen, er også vanlig.

Der Merkur skiller seg fra Hermes, er som handelsguden; dette kan ses ved pengepungen. Andre tegn for handel er vanskelig å finne.

Metallkonsert med Inside I og Black Flames

I fordums dager tok jeg på meg, som den nissen jeg er, å være manager for et av byens band, Inside I. De som kjenner meg vet hvordan jeg er når jeg blir spurt om jeg vil gjøre noe for noen, og jeg kan, heldigvis, si at det gikk rimelig bra. Jeg er ikke manager for dem nå lenger, men som takk for jobben, har jeg fått gratis adgang på alle konsertene deres til den dagen jeg stuper, og det er jo hyggelig.

Da jeg hørte dem første gang, ble jeg faktisk ganske så imponert. Det var hakket over det jeg vanligvis hørte av band som fortsatt var i garasje-fasen, og jeg synes spesielt å huske at jeg likte Sebastians trommer. Han har bare blitt bedre og bedre, og det var en fryd å høre ham i går. Bandet endte opp med en runde på Kons’n, der de fikk gjort noen relativt enkle innspillinger av tre av låtene sine, for deretter å ha en konsert på «Palla» som ble godt mottatt av alle som hørte dem. Det ble noen flere konserter etter hvert, men for min del ble det for mye å ha ansvaret for å få dem opp og frem, så jeg sa opp i senvinter. Da hadde jeg fått fikset skikkelig innspilling for dem på Kysten lydstudio, med proffe karer bak spakene, og noen flere kommende spilleoppdrag var i emning.

Etter dette fikk de dradd i land en del spilleavtaler og dro på en liten nordnorsk turné. Ei uke på veien var slitsomt, men morsomt, fant de ut, og de var glad for å se at det gikk bra å leve så tett på hverandre uten at noen led et ublitt møte med ljåmannen. Avslutningen på turnéen deres ble tre konserter her i Tromsø med litt fritid mellom, først på Bastard, så på «Palla» og kommende mandag en dobbelkonsert på Driv (det siste jeg fikk til for dem). Bidraget mitt var nok ikke så mye, men nå er de i hvert fall i gang. Så får man se om det blir napp på noen av festivalene i sommer.

Black Flames er et ungt, veldig ungt, metallband fra her i byen. Vokalisten er ei søt, lita jente på tretten–fjorten år, og gutta hun har med seg er sannsynligvis klassekamerater. Jeg hadde hørt mye bra om dem, og de innfridde faktisk det jeg forventet.

Som vokalist, er det ingen tvil om at hun har mye talent. Det er fortsatt en del øving å gå på, men hun har en naturgitt gave som allerede har ført henne langt. Jeg er spent på å høre hvordan hun utvikler stemmen sin.

Bassisten er den jeg ofte legger merke til. De hadde et par låter der han fikk brynt seg ekstra, og fingerferdighetene hans var faktisk slett ikke verst. Nå er jeg pirkete hva gjelder rytmisk presisjon, men jeg synes han gjorde en god jobb. Et par av løpene hans, eller riffene hvis man foretrekke å kalle det det, på den sprekeste låta for bassen, var litt ute, men han beholdt likevel den grunnleggende pulsen i låta, så da gikk det faktisk gullende godt. Jeg synes han var flink.

Gitaristene var dessverre ikke helt godt mikset. Det var veldig lite fylde i tonen fra dem, med svært mye diskant, og lite mellom- og basstone. Men gitaristene kan vel neppe klandres for det. De hadde en del gode riff, som var interessante og fengende, og de fikk fungert solistisk i forhold til bassen. (Nå er jeg faktisk usikker på om det var én eller to gitarister, for jeg satt bakerst i salen, så jeg så dem ganske dårlig, men det får nå være så.)

Trommisen hadde, som rytmisk sjef for metallorkesteret, en utfordrende jobb. Der mange faller av lasset, er når dobbelpedalene skal kjøre sekstendelstempo i et allerede heseblesende tempo, men den grunnferdigheten hadde han mestret godt. Han viste seg ikke så mye frem, men støttet opp rytmen i bandet godt, og særlig i seksjonene der de hadde temposkifter, demonstrerte han at han hadde full kontroll på gjengen, som jo, tross alt, når det kommer til stykket, er jobben hans.

Oppsummert var det et band som har kommet seg godt i gang. Jeg synes de hadde flere fengende riff, interessante låter, og de hang rimelig godt sammen som band. Alle kommentarene mine så langt, har vært basert (nesten) utelukkende på et synspunkt nøytralt i forhold til alderen deres. Tar man i tillegg med alderen i regnestykket, er det mildt sagt imponerende.

---

Inside I var kveldens hovedattraksjon, og etter all tiden de har hatt på scenen i det siste, forventet jeg mye. Jeg har fått med meg hvordan de har utviklet på de tekniske og kompositoriske ferdighetene sine, og jeg var spent på å høre dem spille levende igjen.

De har jo spilt inn et helt album nå, og musikken på det viser utviklingen de har hatt ganske godt. Tilhengerne til gjengen visste hva de ville høre, og det kom flere forespørsler i løpet av konserten. Stefan var også en pådriver for å få skapt liv, og fikk blant annet i gang en skikkelig herlig mosh pit.

Bandet har blitt skikkelig godt samspilt. Sebastian har lenge imponert meg, men det som overrasket meg mest i går, er hvor mye bedre gitarene har blitt. Det var rett og slett aggresivt, presist, rytmisk intenst og velspilt, og det gledet meg stort å høre at bandet nå hørtes helt samkjørt igjen.

Konserten i går var en trivelig opplevelse. Jeg sprang av gårde med en gang de var ferdige, med håp om å rekke bussen. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, så da ble det en lang spasertur hjem.

Latinsk grammatikk…

…for den som synes det er morsomt

Korrigering

I tilfelle noen av medstudentene mine har sett bloggen min i dag, og har skrevet ut/memorert det jeg skrev, oppdaget jeg en liten klipp og lim-feil som hadde sneket seg inn. I opplistingen av paradigmene hadde jeg skrevet at 1. person entall indikativ passiv var paradigmet -r/-m tilsvarende -ō/-m i aktiv. Det er naturligvis kun -r som brukes i passiv.

Jeg har tilføyd ī til første person entall aktiv indikativ, ettersom det hører med fra perfektum.

Jeg har fjernet fremhevingen av -tis i -istis, ettersom slutten av endelsen følger normalen.

For tiden er det pugging av verb som står på tapetet. Jeg har dristet meg til å lage et regneark, altså et skjema, for å lettere kunne konjugere verbene systematisk og oversiktlig. Jeg oppdaget noen interessante saker som gjør det litt lettere å huske hvordan bøyingen gjøres, og jeg tenkte jeg skulle liste dem opp her for min egen loggførings skyld.

Momenter for å huske konjugasjonen av verb i indikativ aktiv og passiv.
Paradigmet for aktiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
1. Entall
1. -ō/-m/ī
2. -s
3. -t
2. Flertall
1. -mus
2. -tis
3. -nt
Paradigmet for passiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
1. Entall
1. -r
2. -ris
3. -tur
2. Flertall
1. -mur
2. -minī
3. -ntur
Verbstammene fordeler seg på de forskjellige tidene slik:
1. Infinitivstammen:
1. Infinitiv aktiv, -re, og passiv -ri (-i-endelse på selve stammen i 3. konjugasjon)
2. Imperativ entall bruker verbstammen, flertall tilføyer -te.
2. Presensstammen:
1. Presens aktiv og passiv.
2. Imperfektum aktiv og passiv.
3. Futurum aktiv og passiv.
3. Perfektumstammen:
1. Perfektum aktiv.
2. Pluskvamperfektum aktiv.
3. Futurum eksaktum.
4. Partisipp + verbet å være (esse)
1. Perfektum passiv: partisipp + sum
2. Pluskvamperfektum passiv: partisipp + eram
3. Futurum eksaktum passiv: partisipp + ero

Det er naturligvis noen unntak å huske på, men det er faktisk ganske greit å holde oversikten over dem.

Unntak fra det ordinære paradigmet.
I aktiv indikativ futurum kommer et unntak i 3. person flertall:
1. Entall
1. -bō
2. -bis
3. -bit
2. Flertall
1. -bimus
2. -bitis
3. -bunt
I aktiv indikativ perfektum kommer unntakene i 2. person entall og flertall samt 3. person flertall:
1. Entall
1. -ī
2. -istī
3. -it
2. Flertall
1. -imus
2. -istis
3. -ērunt
I aktiv indikativ futurum eksaktum bøyes å være-endelsen uventet regelmessig:
1. Entall
1. -erō
2. -eris
3. -erit
2. Flertall
1. -erimus
2. -eritis
3. -erint
I passiv indikativ futurum er 2. person entall og 3. person flertall uregelmessig, sistnevnte er «regelmessig uregelmessig»:
1. Entall
1. -bor
2. -beris
3. -bitur
2. Flertall
1. -bimur
2. -biminī
3. -buntur

Dersom du hører til den lille gruppen språknerder, som meg, som synes dette er morsomt, legg gjerne igjen en kommentar. Hvis ikke, legg gjerne igjen en kommentar da også. Nå skal jeg til biblioteket i byen og pugge til eksamen, for det er jo det alt det ovennevnte handler om: eksamensforberedelser. Så da sier jeg «Hally-to!»

3D-film: Marvels Thor

I går belønte Kjersti og jeg oss selv med en tur på kino etter en lang, hard dag med intensiv latinpugging. Kjersti rakk også å få lest en god del historie, så hun var enda flinkere enn meg. Vi var litt frem og tilbake med hvilken film vi skulle velge, men da vi så at Thor skulle vises i 3D, var valget enkelt.

For det første liker jeg marvelfilmene. For det andre gir jeg en lang, heftig beng i hva enkelte av stultī-ene som til og med presterer å skrive at Odin er ikke neger (det var Heimdal som var neger, for øvrig; Odin ble spilt av Anthony Hopkins), vel, kanskje de burde ta seg en kikk på plakaten eller innledningen til filmen og ta seg i mente at det er basert på Marvels Thor. Det sier seg selv da at det vil være en del ting som ikke akkurat er i henhold til den norrøne mytologien.

Men, nå får det være nok delirering.

Thor var en vanvittig morsom og underholdende film. Slagscenene er geniale, med masser av action (dog i 3D var det litt vanskelig å følge med på dem når kameraet skiftet fort), humor, kvesting og knusing, eksplosjoner, større eksplosjoner, latterlig enorme eksplosjoner, sexy kledde folk, rustninger, sverd og økser, magiske og guddommelige evner, fart og spenning, og egentlig alt man kan ønske seg.

I tillegg må nevnes 3D-effekten. Jeg ble overrasket over hvor vanvittig bra det fungerte. I motsetning til den gammeldagse metoden med fargede glass, er teknologien som brukes på kino skapt for å vise film i farger; med andre ord brukes en helt annen type glass. Filmen vises fra to prosjektører som alternerer 144 ganger i sekundet; hvert bilde, 24 av dem, vises tre ganger vekselvis, og på grunn av at prosjektørene er plassert et stykke fra hverandre, formørkes brilleglassene vekselvis. Man får med andre ord et stereoskopisk bilde ved at hjernen lures til å tro at den ser to objekter forskjellig posisjonert ved hjelp av parallakseeffekten øynene utsettes for. (Egen formulering; det er slik jeg har forstått det virker.)

Dersom du ikke har vært på 3D-kino før, anbefales det virkelig. Brillene kostet 25,– kroner, og det er de verdt. Det gikk i tillegg fint å ha dem foran brillene jeg har fra før, så dermed slapp jeg å få vondt i hodet av å anstrenge øynene.

Filmen var genial, og 3D-kino var også morsomt; en fin avslutning på en lang studiedag.

«Rettferdigheten er skjedd fyllest»

President Barack Obama har kunngjort at Osama bin Laden endelig, etter ti års krig, er tatt av dage. Pressemeldingen hans (film) kan sees på Det hvite hus’ hjemmeside

Remarks by the President
on Osama bin Laden

East Room

11:35 P.M. EDT

The President:

Good evening. Tonight, I can report to the American people and to the world that the United States has conducted an operation that killed Osama bin Laden, the leader of al Qaeda, and a terrorist who’s responsible for the murder of thousands of innocent men, women, and children.

It was nearly 10 years ago that a bright September day was darkened by the worst attack on the American people in our history. The images of 9/11 are seared into our national memory – hijacked planes cutting through a cloudless September sky; the Twin Towers collapsing to the ground; black smoke billowing up from the Pentagon; the wreckage of Flight 93 in Shanksville, Pennsylvania, where the actions of heroic citizens saved even more heartbreak and destruction.

And yet we know that the worst images are those that were unseen to the world. The empty seat at the dinner table. Children who were forced to grow up without their mother or their father. Parents who would never know the feeling of their child’s embrace. Nearly 3,000 citizens taken from us, leaving a gaping hole in our hearts.

On September 11, 2001, in our time of grief, the American people came together. We offered our neighbors a hand, and we offered the wounded our blood. We reaffirmed our ties to each other, and our love of community and country. On that day, no matter where we came from, what God we prayed to, or what race or ethnicity we were, we were united as one American family.

We were also united in our resolve to protect our nation and to bring those who committed this vicious attack to justice. We quickly learned that the 9/11 attacks were carried out by al Qaeda – an organization headed by Osama bin Laden, which had openly declared war on the United States and was committed to killing innocents in our country and around the globe. And so we went to war against al Qaeda to protect our citizens, our friends, and our allies.

Over the last 10 years, thanks to the tireless and heroic work of our military and our counterterrorism professionals, we’ve made great strides in that effort. We’ve disrupted terrorist attacks and strengthened our homeland defense. In Afghanistan, we removed the Taliban government, which had given bin Laden and al Qaeda safe haven and support. And around the globe, we worked with our friends and allies to capture or kill scores of al Qaeda terrorists, including several who were a part of the 9/11 plot.

Yet Osama bin Laden avoided capture and escaped across the Afghan border into Pakistan. Meanwhile, al Qaeda continued to operate from along that border and operate through its affiliates across the world.

And so shortly after taking office, I directed Leon Panetta, the director of the CIA, to make the killing or capture of bin Laden the top priority of our war against al Qaeda, even as we continued our broader efforts to disrupt, dismantle, and defeat his network.

Then, last August, after years of painstaking work by our intelligence community, I was briefed on a possible lead to bin Laden. It was far from certain, and it took many months to run this thread to ground. I met repeatedly with my national security team as we developed more information about the possibility that we had located bin Laden hiding within a compound deep inside of Pakistan. And finally, last week, I determined that we had enough intelligence to take action, and authorized an operation to get Osama bin Laden and bring him to justice.

Today, at my direction, the United States launched a targeted operation against that compound in Abbottabad, Pakistan. A small team of Americans carried out the operation with extraordinary courage and capability. No Americans were harmed. They took care to avoid civilian casualties. After a firefight, they killed Osama bin Laden and took custody of his body.

For over two decades, bin Laden has been al Qaeda’s leader and symbol, and has continued to plot attacks against our country and our friends and allies. The death of bin Laden marks the most significant achievement to date in our nation’s effort to defeat al Qaeda.

Yet his death does not mark the end of our effort. There’s no doubt that al Qaeda will continue to pursue attacks against us. We must – and we will – remain vigilant at home and abroad.

As we do, we must also reaffirm that the United States is not – and never will be – at war with Islam. I’ve made clear, just as President Bush did shortly after 9/11, that our war is not against Islam. Bin Laden was not a Muslim leader; he was a mass murderer of Muslims. Indeed, al Qaeda has slaughtered scores of Muslims in many countries, including our own. So his demise should be welcomed by all who believe in peace and human dignity.

Over the years, I’ve repeatedly made clear that we would take action within Pakistan if we knew where bin Laden was. That is what we’ve done. But it’s important to note that our counterterrorism cooperation with Pakistan helped lead us to bin Laden and the compound where he was hiding. Indeed, bin Laden had declared war against Pakistan as well, and ordered attacks against the Pakistani people.

Tonight, I called President Zardari, and my team has also spoken with their Pakistani counterparts. They agree that this is a good and historic day for both of our nations. And going forward, it is essential that Pakistan continue to join us in the fight against al Qaeda and its affiliates.

The American people did not choose this fight. It came to our shores, and started with the senseless slaughter of our citizens. After nearly 10 years of service, struggle, and sacrifice, we know well the costs of war. These efforts weigh on me every time I, as Commander-in-Chief, have to sign a letter to a family that has lost a loved one, or look into the eyes of a service member who’s been gravely wounded.

So Americans understand the costs of war. Yet as a country, we will never tolerate our security being threatened, nor stand idly by when our people have been killed. We will be relentless in defense of our citizens and our friends and allies. We will be true to the values that make us who we are. And on nights like this one, we can say to those families who have lost loved ones to al Qaeda’s terror: Justice has been done.

Tonight, we give thanks to the countless intelligence and counterterrorism professionals who’ve worked tirelessly to achieve this outcome. The American people do not see their work, nor know their names. But tonight, they feel the satisfaction of their work and the result of their pursuit of justice.

We give thanks for the men who carried out this operation, for they exemplify the professionalism, patriotism, and unparalleled courage of those who serve our country. And they are part of a generation that has borne the heaviest share of the burden since that September day.

Finally, let me say to the families who lost loved ones on 9/11 that we have never forgotten your loss, nor wavered in our commitment to see that we do whatever it takes to prevent another attack on our shores.

And tonight, let us think back to the sense of unity that prevailed on 9/11. I know that it has, at times, frayed. Yet today’s achievement is a testament to the greatness of our country and the determination of the American people.

The cause of securing our country is not complete. But tonight, we are once again reminded that America can do whatever we set our mind to. That is the story of our history, whether it’s the pursuit of prosperity for our people, or the struggle for equality for all our citizens; our commitment to stand up for our values abroad, and our sacrifices to make the world a safer place.

Let us remember that we can do these things not just because of wealth or power, but because of who we are: one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all.

Thank you. May God bless you. And may God bless the United States of America.

Det begynner vel, hvis jeg ikke tar feil, å nærme seg gjenvalgstid for presidenten, og jeg antar dette vil styrke saken hans betraktelig. Det er noe det amerikanske folket har ventet fryktelig lenge på.

Barnevakt blir skremt vettet av

Hysterisk artig spøk, dette. Litt drøy, kanskje, men vanvittig bra likevel.

Og IE dør stadig raskere

Report generated Tuesday, April 26, 2011 1:07:27 AM
Net Market Share, Usage Share Statistics for Internet Technologies.

---

Det er interessant å merke seg at da PCWorld testet Opera 11 nå i februar, ikke en gang orket å ta seg bryet med å ta med IE-data i tabellene sine. Kanskje enda mer avslørende er februar 2011-testen av IE9 mot Firefox 4 (og for så vidt også Firefox 3.x).

IE9 mot FF4
• HTML5-test
• IE9: 130
• FF4: 255
• HTML5-kompatibilitet
• IE9: 54%
• FF4: 88%
• CSS3-kompatibilitet
• IE9: 74%
• FF4: 87%
• Og så videre, og så videre… Pent formatert presentasjon her.

Dersom gravsteinbildet er innrammet av en lysegrå firkant, bruker du sannsynligvis en gammel nettleser. Bakgrunnsfargen er satt til inherit, som skal gjøre at den får bakgrunnsfargen fra forelderleddet sitt, altså den samme fargen som feltet den står i; med andre ord skal det ikke vises noen bakgrunnsfarge i det hele tatt. Med eldre nettlesere, og nyere Internet Explorer, virker ikke dette, til tross for at det har vært offisiell standard fra World Wide Web Consortium i mange år.

For et par dager siden måtte jeg hjelpe en venn å oppgradere nettleseren hans. Han fikk ikke Grepolis til å fungere, så jeg spurte ham hvilken nettleser han hadde. Internet Explorer fikk jeg til svar. Jeg ble mistenksom, så jeg ba ham om å finne ut hvilken versjon han hadde. Han brukte IE6. Årsak: han måtte ha IE6, fordi hvis ikke virket ikke Java, og det måtte han ha for å få logget inn på Postbankens nettbanktjeneste. Det tok ikke lange tiden før Chrome var installert.

Med tanke på den gjennomsnittlige borgers datakyndighet, skulle kanskje et nasjonal opplæringsprogram i datakyndighet blitt innført. Kanskje trenger vi flere som dette:1 eller 2. Jeg spør bare.

Det er i hvert fall ingen tvil om at skoleverket ikke mestrer jobben sin.³

Påskeferien ferdig

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?

Korsang og orgelspill

I dag var jeg med Domkantoriet og sang «Gloria» og «Credo» under påskedagsgudstjenesten. Det var morsomt å være med å synge i kor igjen, for jeg har ikke vært med på korøvelser siden februar, eller noe slikt.

To ting skjedde for min egen del. For det første var det morsomt å kjenne at jeg uanstrengt greide å komme meg opp på f#¹. Ambitusen nedover har blitt atskillig svakere enn hva den var på musikklinja, men det er vel ikke så rart. Til gjengjeld har tenorklangen blitt bedre, sterkere og stødigere, og det er morsomt. Men det var ikke det viktigste, ikke for min egen del i hvert fall. Den kjære domorganisten 문히추 (Mun, Hiju – Hijoo Moon) er en fabelaktig musiker, og man vet alltid, når hun spiller, at man kommer til å få høre vidunderlig musikk. Og når jeg hører henne spille, da får jeg faktisk en voldsom trang til å begynne å traktere tangentene igjen.

Jeg skal spille neste helg på Reinøya. Det er selvfølgelig et bittelite instrument jeg skal spille på, men hvis jeg ikke husker feil, er det likevel et godt orgel, og jeg var en tur i Grønnåsen for et par dager siden og gjorde klar materialet til spillejobben. Jeg var svært overrasket over hvor fort det gikk å få ting på plass igjen, og hvor godt jeg greide å bladspille. Jeg fant et vidunderlig stykke av Bach som jeg prøvde meg gjennom (BWV 550). Det hadde også vært morsomt å prøve seg på en annen morsom vivace-sak han skrev i G-dur, nemlig Präludium und Fuge in G, BWV 541.

---

Nå i kveld har jeg vært noen timer og øvd. Jeg spilte gjennom det jeg skal spille på lørdag, øvde en del på «Prelude in a Classical Style», bladspilte en del, og avsluttet øvinga med å øve hardt og grundig på et nytt Bach-stykke. Tankene jeg tidligere hadde om å sette opp et konsertprogram begynner å ta form igjen, og det er trivelig.

Den beste musikken av de beste artistene

Oppdatert 26. mai 2011. Anathema, Opeth og Symphony X tilføyd.

Oppdatert 25. mai 2011. Trent Reznor and Atticus Ross, The Black Crowes, Mastodon og Meshuggah tilføyd.

Oppdatert 24. mai 2011, eksakt én måned etter forrige gang. Yes, Slayer og Emperor har blitt tilføyd.

Jeg har satt sammen ei spilleliste i Spotify som hovedsaklig består av de fem mest spilte sangene av hver artist. I noen av tilfellene har jeg redigert litt, for det er ikke alltid det mest spilte er det beste. Dersom du har interesse av å sjekke den ut, tilbys herved en lenke til «Topp 5-lista».

Følgende artister er med på lista:
Anathema
Beach Boys
Black Sabbath
Buddy Holly
Children of Bodom
Chimaira
Chuck Berry
Cradle of Filth
Cream
David Bowie
Deep Purple
Dimmu Borgir
Dinosaur Jr.
Disturbed
Dream Theater
Elvis Presley
Emperor
Ensiferum
Eric Clapton
Flogging Molly
Foo Fighters
Gorillaz
Green Day
Iggy Pop
In Flames
Jean Michel Jarre
Jerry Lee Lewis
John Lennon
Kamelot
Korn
Korpiklaani
Kvelertak
Lamb of God
Lynyrd Skynyrd
Mastodon
Marilyn Manson
Megadeth
Meshuggah
Metallica
Motörhead
My Dying Bride
Nine Inch Nails
Nirvana
Ozzy Osbourne
Opeth
Pain of Salvation
Pantera
Rammstein
Red Hot Chili Peppers
Roy Orbison
Satyricon
Slade
Slayer
Slipknot
Symphony X
System of a Down
Ten Years After
The Beach Boys
The Black Crowes
The Clash
The Doors
The Jimi Hendrix Experience
The Offspring
Thin Lizzy
Trent Reznor and Atticus Ross
Type O Negative
Týr
Van Halen
Yes

Bildene til høyre, vel, det er noen av godbandene fra da jeg var tenåring samt Týr, som jeg kom over nå nettopp. Ta deg gjerne tid til å høre «Sinklars vísa». Teksten kan du lese her. Lista består som du, kjære leser, ser, av noe av det beste fra hvert av tiårene fra femtitallet; 60-tallet er vel muligens tynt representert. Hvis noen har forslag til godmusikk som passer godt inn sammen med denne gjengen, si gjerne fra her på bloggen min.

Dersom du har en gammel, sliten nettleser, eller du av en eller annen grunn må slite med Internet Exploder, vil sannsynligvis ikke lista her vises i tre kolonner, men fylle noen skjermhøyder. Stakkars deg.

Se her! Nå er jeg snill og hjelper deg å oppgradere:

Foo Fighters: All My Life

Du kan høre denne kongesangen, som alltid får meg i godt humør, på Spotify eller ved å kjøpe albumet One by One.

«All My Life» fra One by One av Foo Fighters

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’ away
Leaves me with the feelin’ that I fear the most
Feel it come to life when I see your ghost

Calm down, don’t you resist
Your such a delicate rist
And if i give it a twist
Somethin’ to hold when I lose my grip

Will I find something in there,
to give it just what it needs
another reason to bleed
One by one, hidden up my sleeve

One by one, hidden up my sleeve

[3x] Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

Will I find the believer
Another one who believes
Another one to decieve
Over and over, down on my knees

If I get any closer, I
And if you open up wide
And if you let me inside
On and on, I’ve got nothin’ to hide

On and on I’ve got nothin’ to hide

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’away
Leaves me with the feelin’ that I feel the most
Feel it come to life when I see your ghost

Done, done, on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one

Done, done, and I’m on to the next one
[2x] Done, done, and I’m on the next one
Done, I’m done, and I’m on to the next

[3x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next one

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

[2x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next

Arnulf Øverland om kristendom

Alle som har fulgt med i norsktimene husker hvordan Arnulf Øverland i foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» beskrev den kristne doktrinen. Spesielt underholdene var ytringen hans om nattverden. I Wikipedia står det beskrevet slik:

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

Fra Wikipedia, 2011-04-22, kl. 11³⁶

Ikke overraskende fant jeg nå tekstlig støtte for sammenligningen han trakk. Man forstod selvfølgelig, den gang da, hvordan han hadde trukket konklusjonen, men at det var så latterlig tankegang som lå bak som det nedenstående vil vise, understreker for meg i hvert fall, hvor desperat argumentasjon som ofte ligger bak trosbudskapet.

Da ordinationen kun var beregnet til dem, der skulle være gejstlige, er der for lægfolket kun to sakramenter tilbage, nemlig de to, som er beregnet til at modtages til stadighed af de troende: Eukaristien eller nadveren og skriftemålet. Nadveren var klart centrum i det religiøse liv, ikke som et måltid, man deltog i, men som den bestandige fornyelse af Kristi offer på korset. Ifølge transsubstantiationslæren medførte konsekrationen (dvs. fremsigelsen af indstiftelsesordene), at brød og vin forvandledes til Kristi legeme og blod, således at brød og vin ikke længere fandtes på alteret, skønt nadverelementerne så ud nøjagtigt som før. Det forklaredes på den måde, at brødets og vinens substans forsvandt og gav plads for Kristi legemes og blods substans, medens egenskaberne (accidenserne), dvs. udseende, vægt, smag osv. forblev de samme.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), ss. 215–49 (dette sitatet fra s. 240). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Bare for å gjenta: Det ser altså, i henhold til kirkens lære (og husk at i henhold til pavelig dekret, er paven, og dermed kirken, ufeilbarlig – når noe er vedtatt er det slik til evig tid), ut som det er brød og vin du får, det kjennes ut som det, det smaker som det, men det du egentlig får er kjøtt (og man skulle tro det er rått kjøtt, siden ingen har tatt seg tid til å tilberede det) og blod, begge av menneskesønnen = et menneske = kannibalisme. Logikken er slående enkel, men ubestridelig riktig.

Fattigdomsstriden i middelalderens katolske kirke

Man oppdager mye interessant når man leser gjennom historiepensumet. Er det noen flere enn meg som finner noe gjenkjennelig i det følgende tekstutdraget?

Fra Store norske leksikon,
2011-04-21, kl. 20⁰⁴

Trossamfunnet Jehovas vitner oppstod i USA ved at Charles Taze Russell (1852–1916) startet bibelstudiegrupper i 1870-årene. Russell ønsket å finne tilbake til Bibelens uforfalskede lære. Han ansees av Jehovas vitner som den som gjenopprettet Jehovas organisasjon på jorden i nyere tid.

(…)

Gjennom historien har lærepunkter blitt endret, og nye fortolkninger fremkommet. Jehovas vitner betegner dette fremadskridende åpenbaring. (…) Jehovas vitner [mener] at vi lever i de siste tider. I dag angis ikke tidspunktet for endetiden eller Armageddon-slaget utover at det er nært forestående, men mange nålevende Jehovas vitner har opplevd to dateringer som ikke slo til. (…)

Jehovas vitner mener at 144 000 personer har et himmelsk håp, de skal regjere i himmelen sammen med Jesus. Utvelgelsen av «den himmelske skare» startet på pinsedag og fortsetter også i dag, selv om kvoten nærmest er full. Medlemmer av det øverste organet, Det styrende råd i New York, har hele tiden tilhørt denne gruppen, de har sett hvordan Bibelen skal tolkes i vår tid.

De meninger, som indgår i Clemens V’s fordømmelse, synes at tyde på den bevægelse, der går under navnet “Den frie Ånds brødre og søstre”, en aldeles ukirkelig sekt, som formentlig ofte har haft tilhold i begarder- og beginerhuse. I 1317 og 1322 befalede Johannes XXII beginernes skånselsløs udryddelse. Beginerhuse fandtes overalt i det centrale Europa i stort tal – i Köln skal der på et tidspunkt have være 169 af dem. (…) Blandt deres vildfarelser og kætterier nævner Gui (inkvisitøren Bernard Gui, egen anm.) først overbevisningen om, at Kristus og apostlene intet har ejet. Endvidere mener de, at Frans’ regel er Jesu Kristi egen regel, dvs. er identisk med evangeliet. Den, der bekæmper eller modsiger Frans’ regel, er kætter. Det gælder følgelig også paven, der jo havde tilladt sig at indskrænke fattigdomskravet. Han og alle, der handler lige så, mister derved enhver myndighed i kirken.

Denne forståelsen af reglen var ikke et nyt påfund. Allerede Frans selv havde betragtet sin regel som identisk med evangeliet. Men … det kirkesyn [fransiskanerne] … udledte [deraf, lå det anderledes med]. Det har ikke Frans, men snarere Olivi, og bag ham Joachim af Fiore, som ophavsmand. (…) Det vigtigste af hans skrifter, som beginerne iøvrigt havde i oversættelse til folkesproget, er hans kommentar til Åbenbaringsbogen.

Ifølge denne af Joachim af Fiore inspirerede kommentar er den romerske kirke ecclesia carnalis (den kødelige kirke), jødernes synagoge, den store skøge, og paven er Anti-Krists vejbereder. I en stor krig skal alle de ugudelige kristne, hvortil også munkeordenerne regnes, omkomme, og den åndelige kirke, ecclesia spiritualis, blive til. De åndelige, der overlever krigen, fordi Gud Herren skjuler dem for Anti-Krist og hans disciple, skal derefter prædike evangeliet for jøderne, og 12.000 af hver stamme, i alt 144.000, skal omvende sig. Disse anskuelser var naturligvis forkastelige for den ene saliggørende kirke, og det er ikke mærkeligt, at paven måtte fordømme Olivi, eller at man på synoder begyndte at forbyde teologisk litteratur på folkesprogene.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), s. 215–49 (dette sitatet fra ss. 226–227). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Dette var i det 14. århundre. I følge Store norske leksikon stammer Jehovas vitner fra USA (som så mange andre sprø religioner), og jeg synes det er påfallende å se hvordan antallet de predikerer tilfeldigvis passer perfekt med det Joakim av Fiore mente. Jeg skal tro hvor mye annet av læren deres som presenteres som deres lære, og som egentlig er kopiert fra den gang da.