Lingua latīna: Litt latin om dagen gir is i magen

Den daglige donten

Hver dag når jeg ankommer universitetet, er det første jeg gjør (etter å ha ordnet meg frokost og en kopp te) å sette meg ned med dagens latinske ord, i flertall. Mens jeg leser gjennom teksten jeg for tida holder på å arbeide meg gjennom (og ting tar tid…), noterer jeg ned to til fire substantiv eller adjektiv og ett til to verb på pulten min. Dagen etter ved ankomst, står de der og venter på meg, så jeg er sikker på at jeg ikke glemmer dem; når jeg er ferdig, viskes de ut, og jeg kan starte dagen med blanke ark.

For å få svar på hvorfor og hvordan pugge, kan artikkelen Hva er automatisering og hva skal til for å automatisere effektivt. (sīc anbefales på det varmeste. Den er fra Tempolex og har fokuset sitt på metoder for automatisering av matematikkferdigheter, men er naturligvis relevant for alle andre fagfelt som krever automatisering.

Hvorfor pugge?

Jeg merker at det virkelig hjelper på, for det går atskillig raskere nå enn for bare noen uker siden. Deklinasjonene raser jeg gjennom på automatikk (unntatt 5.; den må jeg nok øve mer på), og konjugasjonene i indikativ går nokså godt nå. Dette betyr at når jeg leser tekstene, behøver jeg ikke å slå opp så mye i ordbøker og grammatikk, for jeg identifiserer det jeg leser automatisk i langt større grad enn før. Dermed kan jeg faktisk kose meg med teksten (særlig når jeg bruker en faceutgaver, altså slike med originalteksten på den ene sida og oversettelse på den andre), og oppdage språklige vendinger som ikke lar seg oversette, bare forstås.

Med andre ord: Hvorfor skal man pugge? Det bidrar til å gi god nok kontroll på språket til at man kan nyte tekstene i den opprinnelige, vakre språkdrakten.

Hvordan pugge?

Det har stor verdi å gjenta jevnlig. Når man prøver å lære seg noe nytt, lønner det seg òg å iverksette så mange sanser som mulig. Som eksempel kan nevnes hvordan jeg øvde på deklinasjonene da jeg begynte med latin for noen år siden: Mens jeg sa hvert ord i deklinasjonen, gjorde jeg håndbevegelser for å bedre huske hva man brukte de forskjellige kasusene til, for eksempel slik:

1. Nōminātīvus: Legg hånda på ega brystkasse.
2. Vocātīvus: Hev hånda som for å tilkalle oppmerksomheta til noen.
3. Accūsātīvus: Pek med pekefingeren (J’accuse...!).
4. Genitīvus: Grip fast med hånd.
5. Datīvus: Beveg hånd ut som for å gi.
6. Ablātīvus: Gjør en bevegelse som for å putte noe i en sekk.

Deklinasjonshånda – manus dēclīnātiōnis

En annen metode kan være å bruke fingrene. Til første deklinasjon bruker du fingertuppen (første posisjon), andre deklinasjon ytterste ledd (andre posisjon), osv. Nominativ er på tommelen (peke på seg selv med tommelen), vokativ i gropa mellom tommelen og pekefingeren, akkusativ på pekefingeren (anklage – accūsāre), genitiv på langfingeren (Piss off! That’s mine!), dativ på ringfingeren (Uxor vīta mea mihi est), og ablativ er på lillefingeren (bare derfor). For min del, brukte jeg dessuten venstre hånd til éntall og høyre hånd til flertall.

Jeg har naturligvis ikke behov for slike bevegelser nå lenger – de var bare et nyttig hjelpemiddel da jeg begynte – men det kan ikke skade å nevne dem dersom noen andre skulle være på leting etter tips. Nå handler det mer om å repetere nye ord så de sitter, og ikke minst å øve inn de mønstrene jeg aldri lærte meg skikkelig, som futurum Ⅰ og Ⅱ. En annen metode jeg brukte til å begynne med, var å gå trapper mens jeg konjugerte esse. Ved å tvinge en selv til å gjøre det rytmisk, automatiseres ordene veldig raskt, og det tok ikke mer enn noen få minutter å huske sum, es, est, sumus, estis, sunt. Dette er ikke så ulikt metronom-metoden ved innøving av ny musikk, for øvrig.

Hjelpemiddel: Deklinasjons- og konjugasjonsskjema

Til repetisjonen av dagens ord har jeg laget meg noen bøyingsskjema, som de som måtte ha lyst kan laste ned. Dersom noen skulle ha behov for originalfila (.ods), er det bare å si fra, så skal jeg sende den på e-post. For dem som klarer seg med pdf-en, kan den lastes ned via Google Disk: Deklinasjons- og konjugasjonsskjema. Tilgjengeliggjort fr. 7. august 2015.

Påskeferien ferdig

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?

Korsang og orgelspill

I dag var jeg med Domkantoriet og sang «Gloria» og «Credo» under påskedagsgudstjenesten. Det var morsomt å være med å synge i kor igjen, for jeg har ikke vært med på korøvelser siden februar, eller noe slikt.

To ting skjedde for min egen del. For det første var det morsomt å kjenne at jeg uanstrengt greide å komme meg opp på f#¹. Ambitusen nedover har blitt atskillig svakere enn hva den var på musikklinja, men det er vel ikke så rart. Til gjengjeld har tenorklangen blitt bedre, sterkere og stødigere, og det er morsomt. Men det var ikke det viktigste, ikke for min egen del i hvert fall. Den kjære domorganisten 문히추 (Mun, Hiju – Hijoo Moon) er en fabelaktig musiker, og man vet alltid, når hun spiller, at man kommer til å få høre vidunderlig musikk. Og når jeg hører henne spille, da får jeg faktisk en voldsom trang til å begynne å traktere tangentene igjen.

Jeg skal spille neste helg på Reinøya. Det er selvfølgelig et bittelite instrument jeg skal spille på, men hvis jeg ikke husker feil, er det likevel et godt orgel, og jeg var en tur i Grønnåsen for et par dager siden og gjorde klar materialet til spillejobben. Jeg var svært overrasket over hvor fort det gikk å få ting på plass igjen, og hvor godt jeg greide å bladspille. Jeg fant et vidunderlig stykke av Bach som jeg prøvde meg gjennom (BWV 550). Det hadde også vært morsomt å prøve seg på en annen morsom vivace-sak han skrev i G-dur, nemlig Präludium und Fuge in G, BWV 541.

---

Nå i kveld har jeg vært noen timer og øvd. Jeg spilte gjennom det jeg skal spille på lørdag, øvde en del på «Prelude in a Classical Style», bladspilte en del, og avsluttet øvinga med å øve hardt og grundig på et nytt Bach-stykke. Tankene jeg tidligere hadde om å sette opp et konsertprogram begynner å ta form igjen, og det er trivelig.

Nattens vakt

DP var med på vaktrunden i natt. Jeg hadde én stopp for å sove, og det hjalp utrolig. Nå er det hjem. Han har lagt seg på skolen, mens jeg fyker til Isfjorden, for i morgen er det barneinstruktørkurs med Gunnar. Det blir moro det, bare litt travelt.

Helgens timeplan:

• Lørdag:
  
  • Morgen til ettermiddag: Barneinstruktørkurs
  • Ettermiddag til kveld: Pizza
  • Kveld:
    
    • Øving til i morgen
    • Kanskje rollespilling med Kjersti
• Søndag:
  
  • Morgen: Stå opp, ordne og pynte meg, kjøre til Vestnes
  • Formiddag: Spille på Vestnes
  • Middag til kveld: Rollespill med Charlotte (kanskje)
  • Natt: Vakt1

Da var det bare hjemturen som sto igjen. Jeg har fått skrevet ut infoen om kurset nå, så nå vet jeg i det minste hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal møte opp, når, og i hva... Jeg må få tatt meg litt sammen, tror jeg. Jeg håper inngangsdørene mellom trærne er låst på tur hjem.