Alle som har fulgt med i norsktimene husker hvordan Arnulf Øverland i foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» beskrev den kristne doktrinen. Spesielt underholdene var ytringen hans om nattverden. I Wikipedia står det beskrevet slik:
Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».
Fra Wikipedia, 2011-04-22, kl. 1136
Ikke overraskende fant jeg nå tekstlig støtte for sammenligningen han trakk. Man forstod selvfølgelig, den gang da, hvordan han hadde trukket konklusjonen, men at det var så latterlig tankegang som lå bak som det nedenstående vil vise, understreker for meg i hvert fall, hvor desperat argumentasjon som ofte ligger bak trosbudskapet.
Da ordinationen kun var beregnet til dem, der skulle være gejstlige, er der for lægfolket kun to sakramenter tilbage, nemlig de to, som er beregnet til at modtages til stadighed af de troende: Eukaristien eller nadveren og skriftemålet. Nadveren var klart centrum i det religiøse liv, ikke som et måltid, man deltog i, men som den bestandige fornyelse af Kristi offer på korset. Ifølge transsubstantiationslæren medførte konsekrationen (dvs. fremsigelsen af indstiftelsesordene), at brød og vin forvandledes til Kristi legeme og blod, således at brød og vin ikke længere fandtes på alteret, skønt nadverelementerne så ud nøjagtigt som før. Det forklaredes på den måde, at brødets og vinens substans forsvandt og gav plads for Kristi legemes og blods substans, medens egenskaberne (accidenserne), dvs. udseende, vægt, smag osv. forblev de samme.
Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), ss. 215–49 (dette sitatet fra s. 240). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.
Bare for å gjenta: Det ser altså, i henhold til kirkens lære (og husk at i henhold til pavelig dekret, er paven, og dermed kirken, ufeilbarlig – når noe er vedtatt er det slik til evig tid), ut som det er brød og vin du får, det kjennes ut som det, det smaker som det, men det du egentlig får er kjøtt (og man skulle tro det er rått kjøtt, siden ingen har tatt seg tid til å tilberede det) og blod, begge av menneskesønnen = et menneske = kannibalisme. Logikken er slående enkel, men ubestridelig riktig.
