Påskeferien ferdig

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?