Korsang og orgelspill

I dag var jeg med Domkantoriet og sang «Gloria» og «Credo» under påskedagsgudstjenesten. Det var morsomt å være med å synge i kor igjen, for jeg har ikke vært med på korøvelser siden februar, eller noe slikt.

To ting skjedde for min egen del. For det første var det morsomt å kjenne at jeg uanstrengt greide å komme meg opp på f#¹. Ambitusen nedover har blitt atskillig svakere enn hva den var på musikklinja, men det er vel ikke så rart. Til gjengjeld har tenorklangen blitt bedre, sterkere og stødigere, og det er morsomt. Men det var ikke det viktigste, ikke for min egen del i hvert fall. Den kjære domorganisten 문히추 (Mun, Hiju – Hijoo Moon) er en fabelaktig musiker, og man vet alltid, når hun spiller, at man kommer til å få høre vidunderlig musikk. Og når jeg hører henne spille, da får jeg faktisk en voldsom trang til å begynne å traktere tangentene igjen.

Jeg skal spille neste helg på Reinøya. Det er selvfølgelig et bittelite instrument jeg skal spille på, men hvis jeg ikke husker feil, er det likevel et godt orgel, og jeg var en tur i Grønnåsen for et par dager siden og gjorde klar materialet til spillejobben. Jeg var svært overrasket over hvor fort det gikk å få ting på plass igjen, og hvor godt jeg greide å bladspille. Jeg fant et vidunderlig stykke av Bach som jeg prøvde meg gjennom (BWV 550). Det hadde også vært morsomt å prøve seg på en annen morsom vivace-sak han skrev i G-dur, nemlig Präludium und Fuge in G, BWV 541.

---

Nå i kveld har jeg vært noen timer og øvd. Jeg spilte gjennom det jeg skal spille på lørdag, øvde en del på «Prelude in a Classical Style», bladspilte en del, og avsluttet øvinga med å øve hardt og grundig på et nytt Bach-stykke. Tankene jeg tidligere hadde om å sette opp et konsertprogram begynner å ta form igjen, og det er trivelig.