Viser innlegg med etiketten In Flames. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten In Flames. Vis alle innlegg

søndag 24. april 2011

Den beste musikken av de beste artistene

Albumomslaget til «Alive» av Slade. Albumomslaget til «Americana» av The Offspring. Albumomslaget til «Lithium» av Nirvana. Albumomslaget til «Ragnarok» av Týr.

Oppdatert 26. mai 2011. Anathema, Opeth og Symphony X tilføyd.

Oppdatert 25. mai 2011. Trent Reznor and Atticus Ross, The Black Crowes, Mastodon og Meshuggah tilføyd.

Oppdatert 24. mai 2011, eksakt én måned etter forrige gang. Yes, Slayer og Emperor har blitt tilføyd.

Jeg har satt sammen ei spilleliste i Spotify som hovedsaklig består av de fem mest spilte sangene av hver artist. I noen av tilfellene har jeg redigert litt, for det er ikke alltid det mest spilte er det beste. Dersom du har interesse av å sjekke den ut, tilbys herved en lenke til «Topp 5-lista».

    Følgende artister er med på lista:
  • Anathema
  • Beach Boys
  • Black Sabbath
  • Buddy Holly
  • Children of Bodom
  • Chimaira
  • Chuck Berry
  • Cradle of Filth
  • Cream
  • David Bowie
  • Deep Purple
  • Dimmu Borgir
  • Dinosaur Jr.
  • Disturbed
  • Dream Theater
  • Elvis Presley
  • Emperor
  • Ensiferum
  • Eric Clapton
  • Flogging Molly
  • Foo Fighters
  • Gorillaz
  • Green Day
  • Iggy Pop
  • In Flames
  • Jean Michel Jarre
  • Jerry Lee Lewis
  • John Lennon
  • Kamelot
  • Korn
  • Korpiklaani
  • Kvelertak
  • Lamb of God
  • Lynyrd Skynyrd
  • Mastodon
  • Marilyn Manson
  • Megadeth
  • Meshuggah
  • Metallica
  • Motörhead
  • My Dying Bride
  • Nine Inch Nails
  • Nirvana
  • Ozzy Osbourne
  • Opeth
  • Pain of Salvation
  • Pantera
  • Rammstein
  • Red Hot Chili Peppers
  • Roy Orbison
  • Satyricon
  • Slade
  • Slayer
  • Slipknot
  • Symphony X
  • System of a Down
  • Ten Years After
  • The Beach Boys
  • The Black Crowes
  • The Clash
  • The Doors
  • The Jimi Hendrix Experience
  • The Offspring
  • Thin Lizzy
  • Trent Reznor and Atticus Ross
  • Type O Negative
  • Týr
  • Van Halen
  • Yes

Bildene til høyre, vel, det er noen av godbandene fra da jeg var tenåring samt Týr, som jeg kom over nå nettopp. Ta deg gjerne tid til å høre «Sinklars vísa». Teksten kan du lese her. Lista består som du, kjære leser, ser, av noe av det beste fra hvert av tiårene fra femtitallet; 60-tallet er vel muligens tynt representert. Hvis noen har forslag til godmusikk som passer godt inn sammen med denne gjengen, si gjerne fra her på bloggen min.

Dersom du har en gammel, sliten nettleser, eller du av en eller annen grunn må slite med Internet Exploder, vil sannsynligvis ikke lista her vises i tre kolonner, men fylle noen skjermhøyder. Stakkars deg.

Se her! Nå er jeg snill og hjelper deg å oppgradere:

Google Chromes logo. Operas logo. Mozilla Firefox’ logo.

onsdag 16. desember 2009

Ønskeliste: Oppdatering 3

Jeg har blitt spurt om en oppdatering av ønskelista mi, og her kommer den:


Til jul ønsker jeg meg (uprioritert rekkefølge):

  • Bøker:
    • “Ringdrotten” – sannsynligvis den beste oversettelsen som noen gang er skrevet av Ringenes herre.
    • Fjorårets og den siste pondusboka.
    • Bøker av Terry Pratchett.
    • “Preacher”.
    • “Soldater” av R. G. Grant.
    • “Soldat i Waffen-SS” av Johan Voss.
    • “Elitesoldat – I krig på fremmed jord” av Thomas Rathsack.
  • Musikk:
    • Meshuggahs siste plate.
    • Pain of Salvation:
      • “Remedy Lane”
      • “Be”-boksen med DVD og CD.
    • In Flames: “Come Clarity”
    • Metallica:
      • “And Justice for All”
      • “Master of Puppets”
  • Film (kun Blu-ray – DVD er uinteressant):
    • “Batman”-filmene (bortsett fra “The Beginning” – den har jeg.)
    • “Matrix” 2 og 3.
    • “Ringenes herre”.
    • “Red Belt”.
    • “Superman”, da spesielt 1 og 5.
    • “Die Hard” 1–4.
    • “Crank” 1 og 2.
    • “Menn som hater kvinner”.
    • “Jenta som lekte med ilden”.
    • “Terminator” 1–4.
    • “Alien” 1–4.
    • “Istid 3”.
    • “Braveheart”.
    • “Die Hard Quadrology”.
  • Hjemmelaget treretters, enkel middag.
  • Kinotur på Åndalsnes.
  • Kinokort i Tromsø.
  • “Tekken 6” til Playstation 3.
  • Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
  • Antrekk fra topp til tå.
  • Fine sokker – ikke ankelsokker.
  • Lester.
  • Nike+-sko.
  • Nye NTN-dommersko.
  • iPhone 3GS 32 GB.
  • Boblebadsåpe.
  • Sykkel.
  • Mange klemmer.
  • Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
  • Å bli aktmodell i Tromsø.
  • Litt skøy ;).

torsdag 3. desember 2009

Ønskelista mi: oppdatering 2

Nok en gang er det på tide med en oppdatering, ettersom den forrige er noe utdatert. Jeg har tilføyd en del overkommelige ønsker her.


Til jul ønsker jeg meg (uprioritert rekkefølge):

  • Bøker:
    • “Ringdrotten” – sannsynligvis den beste oversettelsen som noen gang er skrevet av Ringenes herre.
    • Den siste pondusboka.
    • Bøker av Terry Pratchett.
    • “Preacher”
  • Musikk:
    • Meshuggahs siste plate.
    • Pain of Salvation:
      • “Remedy Lane“
      • “Be“-boksen med DVD og CD.
    • In Flames: “Come Clarity“
    • Metallica:
      • “And Justice for All…”
      • “Master of Puppets”
  • Film (kun Blu-ray – DVD er uinteressant):
    • “Batman”-filmene (bortsett fra “The Beginning” – den har jeg.)
    • “Matrix” 2 og 3.
    • “Ringenes herre”.
    • “Red Belt”.
    • “Superman”, da spesielt 1 og 5.
    • “Die Hard” 1–4.
    • “Crank” 1 og 2.
  • Hjemmelaget treretters, enkel middag.
  • Kinotur på Åndalsnes.
  • Kinokort i Tromsø.
  • Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
  • Antrekk fra topp til tå.
  • Fine sokker – ikke ankelsokker.
  • Lester.
  • Nike+-sko.
  • iPhone 3GS 32 GB.
  • Boblebadsåpe.
  • Mange klemmer.
  • Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
  • Å bli aktmodell i Tromsø.
  • Litt skøy ;).







Ny grad er strøket. Det blir ikke noe av. Jeg har en kropp som har blitt kranglevoren. Bare det å skrive gjør vondt. Grmpf!

Uansett hva som står her: Jeg blir glad hvis noen gir meg noe, uansett hva det måtte være. Derfor har jeg tilføyd klemmene.

fredag 20. november 2009

Selvmordet som ikke ble

Dette er en post jeg lenge har hatt lyst til å skrive, men aldri har tatt mot til meg å gjennomføre. Jeg vil skrive om den dagen jeg skulle drepe meg selv.



30. januar 2007—en tirsdag tror jeg det var—var jeg på mitt kanskje mentalt dårligste noen gang. Jeg hadde i lengre tid hatt en jevn bedring, og ting ble stadig bedre mot jul. Hele familien var samlet. Jeg stortrivdes. Så kom hverdagen igjen, og alle forsvant. Ingrid-Elin dro tilbake til England, Robert til New Zealand, og tante Elisabeth og onkel Einar dro jo tilbake til USA. Aldri hadde jeg følt meg mer alene enn der og da.

Jeg hadde akkurat begynt å ha timer bare annenhver uke, siden det hadde begynt å gå såpass mye bedre tidligere. Så vidt jeg husker var dette den første gangen det hadde gått så lang tid. Jeg ankom Molde, og var uvanlig tidlig ute. Det var ca. en time igjen til jeg skulle til doktor Ulvestad, og jeg var allerede helt i ørska. Det eneste jeg greide å konsentrere meg om, var å kjøre bilen. Til slutt kjørte jeg ned på kaia i Molde, mot stadionet. Jeg er ikke helt sikker på hvor det var, men en plass der det var satt ut en resirkuleringsstasjon. Jeg rygget bilen inn dit, med ansiktet ut mot fjorden.

Klokka var rundt ni, og jeg skiftet fra In Flames til Meshuggah. “I” fylte bilen. Motoren sto og gikk, bilen sto i gir, og clutchen og bremsen var nede. Jeg kjente en sorg, mer uendelig og dyptfavnende enn hva jeg hadde kjent noen sinne før, krype stadig mer inn i meg. Tårene presset på, men som før greide jeg ikke å gråte.

Jeg kjente at tanken på å endelig avslutte livet mitt, en tanke som hadde levd sterkere og sterkere i meg de siste ukene, nå for alvor kom frem. Jeg greide ikke å se en grunn til å leve videre. Det argumentet som tidligere hadde hindret meg i å gjøre noe mer med det, kone og familie – det hadde da ikke hjulpet meg så langt. For hver dag som gikk, og slik hadde det vært de siste årene, hadde ting blitt verre og verre. Jeg så fortsatt syner, riktignok ikke like ofte som for et halvår siden, men likevel. Jeg brukte hvert ledige minutt i løpet av dagene på å planlegge, vurdere, eliminere gamle og skape nye metoder for å ta livet mitt. Jeg hadde flere alternativer som hadde blitt stadig mer aktuelle, men nå, endelig, skulle jeg befri meg selv fra helvetet jeg befant meg i. Det var ikke så lenge siden jeg hadde lest om ei som hadde omkommet som følge av at bilen hennes hadde rullet ut i fjorden på motsatt side av Molde. Det var en metode som virket.

Jeg skrudde opp musikken. Klokka var vel rundt halv ni nå. Jeg gikk flere ganger over hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg måtte få stor nok fart til å komme meg over kanten. Jeg tenkte på at bilen blir ødelagt, men jeg visste at det ikke ville være noe problem. Jeg hadde forsikret meg, og Kjersti kom til å endelig slippe å tenke på den store gjelden vår, som jeg visste at jeg til dels var skyld i. De økonomiske problemene våre kom til å bli eliminert, og hun kom til å få det bedre. Hun kom til å slippe å plages med en mann som ikke dugde til å holde oss godt forsørget. Jeg visste hun kom til å sørge, men jeg visste at hun også kom til å få det bedre, hvis jeg endelig tok mot til meg—ikke var så pysete mer—og gjennomførte det jeg så uendelig lenge, så uendelig mange ganger hadde tenkt å gjøre. Jeg var i en transe, og for første gang på lang, lang tid, var tankene mine virkelig samlet rundt ett eneste fokuspunkt.



Jeg var klar.



Et brutalt, sterkt lyst slo imot meg fra øst. Sola sto opp, og vekte meg fra den selvpåførte rusen jeg var i. Jeg tok telefonen min, og skrev ned alt jeg tenkte og sendte til Charlotte. Jeg tenkte "Vær så snill å være våken", og hun var. Jeg fikk et langt svar. Jeg leste, skrev mer, og til slutt svingte jeg til venstre, og kjørte til sykehuset.

Det kan ha vært et kvarters tid senere. Jeg greide å holde meg sånn noenlunde samlet. Det ble en tøff time. Jeg var ikke klar til å gå da jeg gikk, men vi gjorde nøyaktige avtaler om hva jeg skulle gjøre til neste uke, og lovte å møtes igjen da. Da døra gikk igjen bak meg kom endelig tårene, og etter en stund oppdaget jeg at neste pasient satt bak meg. Jeg bet sammen tennene, kvalte gråten og samlet meg, og gikk med påtatt hevet hode ut derfra.




Frem til da vet jeg at jeg hadde vært diagnostisert som en pasient med middels grad depresjon samt angst. Da jeg avsluttet samtaleterapien, fikk jeg vite at jeg hadde fått endret diagnosen til alvorlig depresjon (testen jeg tok i begynnelsen var ett poeng unna “alvorlig” allerede da). I papirene mine står det ingen ting om den dagen jeg hadde bestemt meg for å dø.




Den dag i dag hender det at jeg angrer på at jeg ikke en gang den dagen var i stand til å fullføre ønsket mitt. Jeg blir fortvilt når jeg hører folk snakke nedsettende om de som har tatt sitt eget liv (eller forsøkt å gjøre det). De vet ikke hva de snakker om. Jeg orker ikke å gå mer inn på det nå, men er åpen for diskusjoner.

I ettertid av dagen, inviterte jeg Charlotte ut på årsdagen. Det ble ikke noe av i år, av forskjellige grunner. I fjor ble vi mange fler enn tenkt, men det var da trivelig det også.



Jeg er lei.



Pussig nok var det In Flames som dukket opp i ørene mine nå. Ja, den samme låta også. De som er interessert: Jeg har nå lastet opp søknaden min til II. dan, der jeg skriver meg om dette. Den kan leses via 200-posters-posten min.

tirsdag 10. november 2009

Når intet er stabilt lenger

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».


Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.


/logoff

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».


Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.


/logoff

onsdag 7. oktober 2009

Nattlige tanker

I dag, mens jeg kjørte runden min, oppdaget jeg detaljene i sangen "Rope Ends" av Pain of Salvation. Jeg har hele tiden visst at den handler om en dame som tar selvmord, men hvor sterk og innholdsrik teksten er, har jeg ikke fått med meg før nå.
She is still young...
Another day of emptiness
This life is wearing her down
The room around her is a mess
Her children safe with her mom
She is still young but feeling old
Two children with different fathers
She sits on the bathroom floor alone
The shower chain broke
Her neck hurts
Then another night of emptiness to wear her down
Naked to the world she wraps her sadness in a gown
Her children fast asleep she sears the dark with glassy eyes
Choosing carefully among her husband's business ties
Over! she cries through rope ends and silk ties
Beautiful life escaping her young blue eyes
But life holds her hand, refusing to let go
Leaving her breathing on the floor
They're still asleep don't hear her cry
And she's still obsessed with rope ends
This time she picks a stronger tie
With Winnie the Pooh and friends
She is still young but feeling old
A child dying to be a mother
Now she hangs from the ceiling all alone
All pressure is falling from her
Seeing guilt has taught her guilt she's raised on disbelief
Merely twenty beautiful but with a taste for grief
She has learnt all that there is to know about hopelessness
Seeing that no effort in this world can stand her test
Over! she cries through rope ends and silk ties
Beautiful life escaping her young blue eyes
And Winnie is strong, would never let her fall
Prevents her from breathing till she's not there at all
But life holds her hands, refusing to let go
Leaving her breathing on the floor
Seeing guilt has taught her guilt she's raised on disbelief
Merely twenty beautiful but with a taste for grief
She has learnt all that there is to know about helplessness
Seeing that no caring in this world can ease her stress
Helpless she lies in rope ends and undies
Unseeing eyes fixating Eeyore's smile
Over! she cries as she's going unblind
Still in this life
Still in this troubled mind
The ceiling let go, the old house let her fall
Dropping her breathing to the hard cold floor
Hitting her head - a broken china soul
Red stains on porcelain and she's not there at all
Breathing she cries for rope ends and silk ties
Beautiful eyes Piglet stands shy behind
Broken she lies undead and unblind
Beautiful life
Beautiful crying young eyes
Blackened and bruised, learning how to see
Staring at her tooth - crimsoned ivory
Hours they pass this broken china soul
Red stains on porcelain
And she's not there at all...
En annen sang som har gått inn på meg, spesielt den siste uken, er "Evil in a Closet" med In Flames. For en ukes tid siden søkte jeg opp teksten på nett på mobilen mens jeg hørte på den, og den sterke lyrikken som ligger i grunnen for sangen greier virkelig å formidle hvordan depresjon føles.
We were one in words
You finished my sentence
I can never attract tomorrow
It pushes me aside

I sink in waters deep
Your presence kept me floating
Far from depths where secrets lie
Maybe in another lifetime
I could be the first you meet

I once read a poem
Held my breath
But that moment's gone
First time I felt life somewhat hurts
I need an option, a reason and some hope

Yell at me, I want to be your light that shines
But my ground is shaking and I might fall
I wish that I could say... I wish that I could be your evil...evil in a closet

Yell at me, I want to be your light that shines
But my ground is shaking and I might fall
I wish that I could say... I wish that I could be your evil...evil in a closet

Det er allerede gått tre år siden jeg begynte å få behandling. Det har gått litt over tre år siden jeg snakket med Charlotte på Trollstigen, og det har gått mellom tre og et halvt og fire år siden det begynte å bli for ille til at jeg skulle ha holdt kjeft om det. Det er rart å tenke på at jeg for bare et halvannet års tid siden ble så lammet av mine egne tanker at jeg ikke greide å komme meg ut av badet; at det ikke er mer enn et halvannet års tid siden jeg brukte tauet jeg fant til å kjenne på følelsen av kvelning litt for mye mens jeg var på vaskejobb i Innfjorden; at jeg på den tiden brukte morgener og kvelder da jeg vasket meg, til å kjenne på hvordan en drukning ville føles i begynnelsen, og ikke minst at jeg så meg selv som lik over alt hvor jeg gikk.
Jeg kan se tilbake på det nå. Det er et tilbakelagt kapittel som jeg har lært mye av, men som jeg ikke har tenkt å åpne opp igjen. Likevel, i det siste har ugunstige tanker begynt å åle seg inn i hodet mitt igjen, og truer meg med å overta kontrollen igjen, hvis jeg ikke gjør noe drastisk.

lørdag 12. januar 2008

«Take This Life»

Fantastisk låt, eller hva? In Flames er vel det jeg har spilt mest av av alle band de siste par årene, og av en eller annen grunn har jeg den sangen på hjernen hele tiden.

«It’s not so much the pain, it’s more the actual knife»



For tiden er det ikke så mye kreativt som pågår. I morgen skal jeg spille, så snart må jeg ned og øve. Jeg ønsker meg selv lykke til på veien.