Latin-nerdifisering

I den tida da jeg hadde tysk, nærmere bestemt på ungdomsskolen, med Per Gunnar Berg («Per Fjell Fjell» – du tok kanskje den, Nica?), fikk vi utdelt ei bok som skulle være vår egen, personlige tyskgrammatikkbok. For meg var det en såpass god pedagogisk metode, at jeg valgte å gjøre det samme nå som jeg har latin, og kjøpte meg ei fin lita Paperblanks-bok.

Etter å ha hatt et halvt semester med latin, da jeg satt på biblioteket og leste til den eksamenen jeg egentlig skal skrive til nå, fant jeg ut at jeg nesten måtte skrive navnet mitt i bøkene mine, i tilfelle jeg skulle glemme noe igjen (eller noen skulle finne på å ta noe, så kunne de i det minste få en påminnelse om at det ikke var deres å ta), så i latingrammatikkboka mi måtte jeg naturligvis skrive på latin. Teksten ble som følger:

Hic liber est proprius
Tor-Ivar Krogsæterī.
Nūmerum telephōnicum habeō
(+xlvii) cdlxxxi lix dclxxxiii

Jeg mener det skulle være riktig, og oversettelsesforsøk mottas med glede.

Tiårsjubileum

Den 24. mars 2001 ble Kjersti og jeg dratt med på en fest. I løpet av kvelden ble vi sittende og prate med hverandre om hverandre, om de litt dypere ting, og én uke senere var vi på stevnemøte. Rundt klokka ti på kvelden den 31. mars 2001 ble vi sammen, og i år er det altså ti år siden.

Leiligheta begynner å se bra ut nå, jeg er i rute med forberedelsene til skrivestart i morgen (i hvert fall ganske i rute), og jeg har bestemt meg for å ta fri fra min egen trening i morgen kveld. Jeg gleder meg til festdagen vår!

Jeg husker fortsatt telefonnummeret hun hadde den gang da: det var 951 53 384.

En fantastisk professor: Synnøve des Bouvrie

Synnøve des Bouvrie må være verdens beste professor. Hun er utrolig kunnskapsrik, sjarmerende, smilende, pedagogisk dyktig, suveren veileder og ei dame som i det hele tatt gjør alt man håper og mye mer enn det for at man skal bli dyktig i faget man studerer.

For tiden er hun bortreist; hvis jeg ikke tar helt feil er det en studietur til Hellas (spesialfeltet hennes), og hun tar seg til og med da tid til å sende en melding til vi studentene på Fronter, med hilsen på gresk, og med beskrivelse av gresk flora og et herlig liv.

Er det rart jeg liker å studere?

Sci-tech Today: Rolltop – A futuristic laptop

Via en av favorittbloggene mine, Bat in the Attic, ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen på Sci-tech Today om Rolltop - A futuristic laptop: When we talk about technology and bringing something 'new', that 'new' should be, simpler and smaller than the 'old' one.more efficient…

De som ønsker, kan se filmen direkte her, i rimelig høy oppløsning:

Akademiske ressurser

JSTOR.org

For enhver person som har interesse av forskning og akademisk tenkning, finnes det sannsynligvis ikke en bedre ressurs for tekster enn JSTOR.org. Det enkleste er vel å si det med deres egne ord:

Used by millions for research, teaching, and learning.
With more than a thousand academic journals and over 1 million images, letters, and other primary sources, JSTOR is one of the world's most trusted sources for academic content.

---

Theoi.com

Den observante leser vil legge merke til at «antikken» ikke står med stor forbokstav. Stor forbokstav for navnet på tidsepoker brukes ikke på norsk, på lik linje med at man ikke gjør det med for eksempel ukedagenes eller månedenes navn.

Dersom man skriver om antikken, er det naturligvis ofte behov for bilder. Da er løsningen Theoi.com, som er et internettarkiv over bilder av mynter, krukker, statuer, malerier og all annen form for billedlig dokumentasjon fra det vi i dag med et samlebegrep kaller «antikken».

Eksempler følger i fleng:

Slik beskriver de seg selv:

Welcome to the Theoi Project, a site exploring Greek mythology and the gods in classical literature and art. The aim of the project is to provide a comprehensive, free reference guide to the gods (theoi), spirits (daimones), fabulous creatures (theres) and heroes of ancient Greek mythology and religion.

Første eksamen i «Antikkens filosofi»

Jeg er glad jeg har tatt meg tid til å prøve å pløye meg gjennom hele Politikken, for nå har vi fått den første eksamenen vår i «Antikkens filosofi», FIL-1010. Oppgaveteksten er som følger:

Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken, bok I

Aristoteles refererer til naturen dels for å forklare, dels for å rettferdiggjøre sosiale og politiske ordninger. Oppgaven innebærer at du skal belyse begge disse aspektene ved det aristoteliske synet på forholdet mellom natur og samfunn.

1. I bok 1 av Politikken sier Aristoteles at mennesket er et politisk vesen av natur. Gjør rede for hva denne oppfatningen går ut på.
2. Aristoteles hevder at visse herredømmerelasjoner, som forholdet mellom mann/kvinne og herre/slave, er naturlige relasjoner. Gjør nærmere rede for Aristoteles’ oppfatning og legg vekt på Aristoteles’ begrunnelse for at de omtalte formene for herredømme er naturlige.
3. Som en kortfattet avslutning: Hvilke tanker du gjør deg om Aristoteles’ forsøk på å rettferdiggjøre hierarkiske sosiale relasjoner med referanse til at de er naturlige?

Alle oppgavedelene skal besvares.

Da ønsker jeg meg selv lykke til, så får man se hvordan det går.

Ei lita, god helg

Nå har jeg vært på trening med elevene mine og hjulpet dem med opplegget til morgendagen. I tillegg hadde vi en morsom selvforsvarsøkt på slutten av treningen, etterfulgt av high-kick-trening. Etter det dro jeg på butikken og handlet godteri, øl, rusbrus, Røde Billys rødbrus, hvitløksbaguetter, salte potetpinner fra Sørlandschips, potetsalat, litt pålegg og Freias sjokoladepudding (mye bedre enn Tines). Dagens middag blir koteletter med ananas og potetsalat til. Desserten blir sjokoladepuddingen og litt fruktcoctail også (mmm… røde bær), og etter det masser av godter; alt akkompagnert av enten Spartacus: God of the Arena eller en eller annen annen god film.

Da jeg kom hjem, tuslet jeg meg en tur ut med telefonen til Kjersti og tok noen bilder av all den fine snøen. Det er syv minusgrader her og det laver ned, snøhaugene er flere etasjer høye og med alt det fine, hvite, blir det fredelig, stille og behagelig utendørs.

I morgen er det duket for bymesterskap i taekwon-do. Jeg skal som vanlig dømme, men i motsetning til i Romsdalen får jeg vel heller ikke nå være ringdommer. Av en eller annen grunn prioriteres seniorer til det her – en for meg virkelig uvant praksis.

Skattepenger

Jeg sjekket akkurat selvangivelsen min, og tenkte jeg skulle nevne det til hele verden:
Jeg får igjen 15 000,– blanke kroner på skatten.
Hurra!

Stress og avstressing

Denne uka har vært nokså intens med tanke på arbeidsmengde. Jeg begynner å merke at eksamenene nærmer seg, og har drevet og deklinert pronomener og substantiver til den store gullmedalje de siste dagene. I ANK er jeg heldigvis ferdig med arbeidskravene, men jeg har likevel mye læring igjen å gjøre, og i historie er det enda verre, for der har jeg faktisk ikke lest noe på en halvannen måned. I FIL, derimot, går det mye bedre. Jeg er snart ferdig med hele Aristoteles’ politikken, og det er godt å kjenne at skuldrene kan senkes litt ekstra der, særlig siden jeg har oppfylt arbeidskravene der også. Når det gjelder arbeidskrav, kan jeg jo nevne at jeg fikk vite at HIS-oppgaven min ble mottatt svært så positivt; de mente jeg hadde skrevet meg inn helt i det øverste karakterskiktet.

Onsdag, torsdag og fredag denne uka er det som sliter. Jeg startet på jobb i går klokka 8 og var der til 16, for deretter å haste hjem før jeg skulle møte opp på årsmøte i taekwon-do-klubben. Så var det hjem og legge seg, men det ble en tur på butikken først; spaserturen ble benyttet til en svært lang og trivelig prat med Charlotte. Jeg fikk lagt meg litt før midnatt og var oppe igjen halv seks nå i morges for å dra på arbeid. Det samme skal jeg i morgen, og grunnen til at jeg fortsatt er oppe, er at middagen min endelig er ferdig. Det er litt stressende å skal først jobbe fra seks, så ha forelesning fra tolv, og så trening fra halv seks til sju. Jeg ble nødt til å droppe treninga mi i kveld, for magen ville ikke være med på leken.

Jeg har gjort noe fornuftig da: jeg er ikke lenger en del av styret i klubben, og det er godt. Kjersti var også veldig glad for det, og jeg kjenner at jeg har mindre og mindre lyst til å være bundet til ting. Jeg har også vurdert stadig mer hvorvidt jeg ønsker å fortsette å trene, men jeg har nå gjort et forsøk på å bli med igjen nå. Jeg var på trening på tirsdag, og har tenkt meg dit neste uke også. Til helga er det bymesterskap i taekwon-do, og jeg skal være med og dømme. I tillegg skal partiet mitt, som alle de andre, ha oppvisning, så jeg skal prøve å komme meg på fritrening på lørdag arbeide mer med den. Det ser ut til at det kan bli brukbart, men det er fortsatt mye grunntrening som må gjøres. Jeg merker at jeg ikke har hatt dem fra begynnelsen av.

Jeg har en gedigen post om priskonvertering som jeg baler med også. Den hadde en kort opptreden på bloggen min tidligere i uka, men den ligger nå lagret som kladd; jeg skal se om jeg får gjort den ferdig over uka.

Nå skal jeg spise ferdig pizzaen min, og så er det sengetid og klar for arbeid og studier igjen i morgen.

D&D: konvertering av prislister Ⅱ

Denne posten ble aldri skrevet ferdig, og det er alt for sent å plukke opp tråden nå, to år tilbake i tid, men jeg velger å poste den likevel, bare for historikken sin del. Når det gjelder hvordan prislisteproblemet skulle løses, endte jeg opp med å velge å holde meg til slik prislista ble laget, og ganske enkelt akseptere avviket på 4%. Ettersom det gjaldt hele veien, ville det ikke forrykke balansen i spillet, så problemet er derfor å anse for å være løst. Den ferdige prislista mi kan, for de som er interesserte, leses her: Priskonverteringsskjema.pdf (via Google Disk). Når det er sagt, har jeg for øvrig fundert på ytterligere justeringer av prislista, og heller gjøre det slik at 1 sp og ikke 10 sp (altså 1 D&D-GP) skal være lik 1 XP. Dette ville ha jekket ned de sinnsyke prisene ganske betraktelig, og ha gjort gullet ytterligere eksklusivt, nettopp slik jeg ønsket.

En ny post kommer om dette.

Opprinnelig skrevet den 22. mars 2011 kl. 12.10

Priskonverteringstabell

D&D- GP		Ny pris		Ny pris i sp		Pris i GK eller SM
1–4 GP	=	10–40 sp
5	≈	4 SK	=	48
6	=	5 SK	=	60
7	≈	6 SK	=	72
8	≈	7 SK	=	84
9	=	7 SK 6 sp	=	90
10	≈	8 SK	=	96
12	=	10 SK	=	120
14	≈	12 SK	=	144
15	=	12 SK 6 sp	=	150
16	≈	13 SK	=	156
18	≈	15 SK	=	180
20	≈	16 SK	=	192
25	≈	20 SK	=	240	=	1 GK	=	1 SM 6 SK 8 sp
30	≈	24 SK	=	288	=	1 GK 4 SK
35	≈	28 SK	=	336	=	1 GK 8 SK
40	≈	32 SK	=	384	=	1 GK 12 SK
45	≈	36 SK	=	432	=	1 GK 16 SK
50	≈	40 SK	=	480	=	2 GK	=	3 SM
60	≈	48 SK	=	576	=	2 GK 8 SK
70	≈	56 SK	=	672	=	2 GK 12SK
75	≈	60 SK	=	720	=	3 GK	=	4 SM 6 SK 8 sp
80	≈	64 SK	=	768	=	3 GK 8 SK
90	≈	72 SK	=	864	=	3 GK 12 SK
100	≈	80 SK	=	960	=	4 GK	=	6 SM
+25	≈	20 SK	=	240	=	1 GK	=	1 SM 6 SK 8 sp
+50	≈	40 SK	=	480	=	2 GK	=	3 SM
+75	≈	60 SK	=	720	=	3 GK	=	4 SM 6 SK 8 sp

For et par dager siden, skrev jeg en post der jeg lanserte priskonverteringstabellen min. På de lave prisnivåene, fra 1 til 20 GP, virker den godt, ved at den justerer jevnlig oppover og nedover for differansen, og samtidig gir fornuftige priser i sølvkroner. Fra 20 sølvkroner og oppover har jeg holdt meg til en stigning på 4 SK per 5 GP, noe som gir en differanse på 4%, som i bunn og grunn er nokså uproblematisk når man snakker om så små beløp som et par hundre GP.

En harddisk på 1 gigabyte (GB) er faktisk eksakt det samme som 1 000 000 000 bytes, mens en 1 gibibyte (MiB) stor RAM-brikke, er på eksakt 1 073 741 824. bytes; man har altså fått en differanse på hele 73 741 824 bytes med en feilmargin på bare 2,4%, mens differansen min er på 4%.

Problemet begynner å dukke opp på de større gjenstandene, så jeg har fundert på hvordan jeg skal løse dette de siste dagene. På den ene siden er det veldig greit å ha en lineær stigningskurve, men det blir det samme problemet her som med Windows’, Macs og de fleste andre operativsystems feilaktige rapportering av harddiskstørrelser i binære bytes i stedet for decimale bytes; så på den andre siden: det synes klart at jeg må ta et grep.

Dersom jeg setter grensen på 300 GP, og konverterer dette til 12½ GK, altså 12 GK og 10 SK, da er jeg helt på nett igjen. Men dette blir et dårlig utgangspunkt likevel; jeg bør se på hvilke nøkkelverdier jeg bør få fiksert:

1. Disse velger jeg å ikke gjøre noen endringer på:
1. 25 GP er verdien man multipliserer med kasternivå og maginivå for å få grunnprisen for magiske ruller.
2. 50 GP er verdien man multipliserer med kasternivå og maginivå for å få grunnprisen for magiske drikker.
2. Disse må jeg vurdere nærmere:
1. 150 GP er verdien man betaler for å få et skjold eller en rustning gjort i mesterverkkvalitet.
2. 300 GP er verdien man betaler for å få et våpen gjort i mesterverkkvalitet.
3. 750 GP er verdien man multipliserer med kasternivå og maginivå for å få grunnprisen for magiske staver.
4. 1 000 GP…
   • …er verdien man betaler for å gjøre et skjold eller en rustning magisk,
   • og er den maksimale verdien man kan arbeide for per dag når man lager magiske gjenstander.
5. 2 000 GP er verdien man betaler for å gjøre et våpen magisk.

150 GP: mesterverkskjold eller -rustning

En ekspert nivå 10 med intelligens på +2, Skill Focus på Craft og maks antall ranger vil ha følgende total:
13 (maks for nivå 10) + 3 (SF) + 2 (Int-bonus) = 16

Han vil da med et gjennomsnittlig resultat på 10 få en total på 26. Den gjennomsnittlige DC-en for å lage en rustning er 14 (AC-bonusene er 1–8). Tidaglig produksjon vil dermed være (26 × 16) sp = 416 sp.

En økning på 1 GK eller 1 SM vil altså føre til at smeden må jobbe henholdsvis fem eller tre ekstra dager.

Ref PHB 71, 100 og 123.

Den beste løsningen jeg ser per nå, er å beholde den tidligere definerte konverteringsraten på 6 GK / 9 SM som er lik 1 440 sp. En økning på én GK vil gjøre at man arbeide inn 180 sp ekstra når man lager gjenstanden, mens en økning på 1 SM vil gjøre at man må arbeide inn 100 sp ekstra; i begge tilfellene vil en slik økning for det første være en større økning enn hva jeg synes er hensiktsmessig og dermed risikere å gjøre at spillerne ikke ønsker å kjøpe ranger i ferdigheten, og for det andre bryte med priser som på dette lave prisnivået har en kurant differanse til PHB og et enkelt forhold å huske (5 sp = 4 SK); for det tredje vil forholdet mellom GK og SM bli «forkrøplet».

300 GP: mesterverkvåpen

Med våpen er differansen naturligvis større – dobbelt så stor – så her kan det tenkes at en økning vil være hensiktsmessig. En dobling av prisen tilsvarer 2 880 sp, altså 12 GP mindre enn hva målet er. Smeden/spilleren sparer med andre ord med ovennevnte eksempel noen dager. En økning i antall kroner eller mark vil resultere i en pris på 24 og 12 GP til henholdsvis 312 og 304 GP. Differansen her er ikke så ille med markene, men med kronene blir det også her relativt mye. Jeg tenker at jeg lar det være som det er her også.

300 GP: urelatert til våpen og rustninger

Det virker som 300 GP allikevel kan være en fin grense å sette inn en korrigering på når det gjelder generelle priser. 300 GP tilsvarer som nevnt 12½ GK, altså (12 × 20 + 10) SK = 250 SK, og siden 1 sølvkrone er like 12 sølvpenninger, blir 250 SK lik 300.

Spørsmålet er hvor stort hoppet blir her, og en økning på bare 10 SK, det kan man faktisk tåle. Jeg tror dette må være løsningen, men da kun i forbindelse med generelle priser, ikke når man betaler mesterverkskostnaden.

750 GP: magiske staver

Jeg må fundere mer på dette tallet for å se hva jeg kommer frem til som den beste løsningen. Per nå synes jeg ikke det er et godt tall å ha som basis. Kanskje løsningen blir å runde av ned og la spilleren slippe unna 30 GP i kostnad?

Med utgangspunkt i ovennevnte, blir prisen lik den nye standarden per 300 GP, pluss økningen for 100 GP og 50 GP; sum: 31 GK = 7 440 sp, 6 GP under målet.

1 000 og 2 000 GP: magiske rustninger/skjold og våpen

Her ser det ut til at den nærmeste løsningen jeg finner er å ta den standarden henholdsvis tre og seks ganger og legge til økningene for 100 GP. 1 000 GP blir da 3 × 12½ + 4 GK = 41½ GP = 4 960 sp. En reduksjon til 40 GK vil gi et resultat på 9 600 sp, en differanse på 40 GP. Jeg tror det, lik over, er akseptabelt.

Tilsvarende vil 2 000 GP bli regnet som 6 × 12½ + 4 × 2 GK = 83 GK = 19 920 sp. Differansen her blir (…)

The Stig

Alle som liker Top Gear, må like The Stig, og her er den beste siden på nettet for herlige Stig-sitat: Stig Myths.

Some say he was born in space, and that his sweat can be used to clean precious metals. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he was raised by wolves, and that after eating printing ink, he obtains the ability to fly. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he once punched a horse to the ground, and that His chest tastes like piccalily. All we know is, he’s called The Stig.

Some say his ears have a paisley lining, and that he is more machine than man. All we know is, he’s called The Stig.

Some say if given an important job to do, he'll skive off and play croquet, and that all his legs are hydraulic. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he was a CIA experiment gone wrong, and that after eating printing ink, he obtains the ability to fly. All we know is, he’s called The Stig.

D&D: konvertering av prislister | Metrisk eller ikke?

D&D: konvertering av prislister

Priskonverteringstabell

D&D- GP		Ny pris		Ny pris i sp		Pris i GK eller SM
1–4 GP	=	10–40 sp
5	≈	4 SK	=	48
6	=	5 SK	=	60
7	≈	6 SK	=	72
8	≈	7 SK	=	84
9	=	7 SK 6 sp	=	90
10	≈	8 SK	=	96
12	=	10 SK	=	120
14	≈	12 SK	=	144
15	=	12 SK 6 sp	=	150
16	≈	13 SK	=	156
18	=	15 SK	=	180
20	≈	16 SK	=	192
25	≈	20 SK	=	240	=	1 GK	=	1 SM 6 SK 8 sp
30	≈	24 SK	=	288	=	1 GK 4 SK
35	≈	28 SK	=	336	=	1 GK 8 SK
40	≈	32 SK	=	384	=	1 GK 12 SK
45	≈	36 SK	=	432	=	1 GK 16 SK
50	≈	40 SK	=	480	=	2 GK	=	3 SM
60	≈	48 SK	=	576	=	2 GK 8 SK
70	≈	56 SK	=	672	=	2 GK 12SK
75	≈	60 SK	=	720	=	3 GK	=	4 SM 6 SK 8 sp
80	≈	64 SK	=	768	=	3 GK 8 SK
90	≈	72 SK	=	864	=	3 GK 12 SK
100	≈	80 SK	=	960	=	4 GK	=	6 SM
+25	≈	20 SK	=	240	=	1 GK	=	1 SM 6 SK 8 sp
+50	≈	40 SK	=	480	=	2 GK	=	3 SM
+75	≈	60 SK	=	720	=	3 GK	=	4 SM 6 SK 8 sp

Sølvmark

SM	sp	GK
1	160
2	320
3	480	2
4	640
5	800
6	960	4
7	1120
8	1280
9	1440	6
10	1600
11	1760
12	1920	8
13	2080
14	2240
15	2400	10
16	2560
17	2720
18	2880	12
19	3040
20	3200
21	3360	14
22	3520
23	3680
24	3840	16

Ettersom vi er vant til å tenke i titallsystemet, er vi også vant til å dele tall i grupper på fem og ti, men vi bruker flere andre tallsystem i hverdagen også, for eksempel tolvtallsystemet når vi skal telle timer, sekstitallsystemet når vi skal telle sekunder, minutter eller grader, det binære tallsystemet i forbindelse med rapportering av filstørrelser og RAM, og gjennom tiden har flere andre systemer vært i bruk.

Pengesystemet jeg har jobbet med, og har skrevet fryktelig mye om, er basert på 12- og 20-tallsystemene; dette gjør at man med letthet kan dele på 2, 3, 4, 6, 8, 10 og 12. Engelskmennene vet jeg hadde en mynt verdt 7 og 21 sp, men å innføre en hel haug med ekstra mynter vil bare gjøre det komplisert for spillerne, så det blir ikke aktuelt.

Sølvkrona som jeg har innført for å erstatte gullpenningen er fortsatt under bearbeiding, men jeg har i hvert fall kommet atskillig nærmere et riktig svar enn sist. Oppdatering kommer når det er klart.

---

Metrisk eller ikke?

Det metriske systemet vi bruker til hverdags, er rett og slett titallsystemet satt i praksis. Det er mange fordeler med det, men også mange ulemper, som for eksempel det faktum at det ikke på noen måte forholder seg til kroppen vår (og dermed gjør det upraktisk for måling i hverdagen), eller at det ikke er mulig å skrive brøker presist. Ta dette eksempelet: Dersom du skal måle en sjettedels yard, da får du en halv fot, altså eksakt seks tommer. Dersom du i stedet skal måle en sjettedels meter, da får du 16,666… centimeter; det kan ikke skrives nøyaktig uten å ta i bruk en brøk i stedet, altså 16⅔.

For mer om dette, ta en titt på Math Forum.

• In favor of the metric system:
• It's truly standard, around the world, unlike what you called the “standard system,” which is better called the “American customary system.”
• It has a simple set of names; within each category, there is a single unit to which the same set of prefixes is applied. That gives you fewer units to memorize, not to mention their conversion factors.
• It has a simple set of conversion factors that are consistent across all categories; you don’t have to go by 2’s for volume (2 cups in a pint), by 3’s and 12’s for length (12 inches in a foot), and remember other weird numbers like 5280. Everything is tens.
• The use of tens fits with our decimal number system; multiplying and dividing requires merely moving the decimal point.
• Against the metric system:
• Initially, it costs money, time, and effort to make the change. (But this problem disappears once the changeover is complete.)
• The metric system, being decimal, is not well-suited to working with fractions. Officially, you aren’t even supposed to say “⅓ meter,” but rather “333 milliliters.” For everyday uses, such as cooking, it is much more natural to use fractions.
• Metric units are not always appropriate amounts for convenient use. The 2-liter bottle seems to have become “natural,“ but if you want to buy a single drink, it’s easier to say “a pint” or even “a 12-ounce cup” rather than “400 milliliters.” The metric system’s rigidity prevents designing units for convenience.
• These practical issues lead to the use of “folk units” alongside the official metric units, which can lead to conflict when laws are too rigid.

En enda bedre kommentar har Jeff Lewis om saken. Jeg gjør det så enkelt at jeg skamløst kopierer det han skriver, limer det inn og viser deg det med veldig, veldig liten skrift. Vær så god:

Why I Don't Like the Metric System

(or why It's No Better Than the Standard System)

To start off with, it's not that I disklike the metric system. I dislike the belief that people have that it is inherently better than the standard system, and that everyone in the world should use it.

The metric system is really just a simplified system that only has one basic unit of measure for each fundamental property. Length is meters, mass is grams, and time is seconds. To keep from having to say really big or really small numbers, prefixes are added to the units to indicate multiplying or dividing the number by a power of ten.

So, even if you don't agree with any of the following paragraphs in this essay- there is no reason to switch to the metric system to get a measuring system based on powers of ten (a decimal measuring system). We could do it without any fundamental changes to our measuring, just by making feet, slugs, and seconds our standards. (Many other units, such as weight, power, energy, speed, volume, etc. are really just derivatives of those fundamental units.) So if we really wanted to, we could have all of our units relate to each other by multiples of ten, without the expense of changing all of our tooling, machines, infrastructure, etc.

But now, let's look to see if there really is an advantage to only having one unit for each fundamental property, or having all of those units relate by powers of ten? Does it make measuring inherently easier, and will the system stay that way in the centuries to come?

To begin with, any measurement system is going to be arbitrary to some degree. You have to start off somewhere and say, here, this is my standard. For example, one of the basic units of measurement is length. In the standard system, this is the inch, which was originally based off of the length of a person's thumb, which varies from person to person. In the metric system, it's the meter, which was originally based off an erroneous estimate of the Earth's diameter, which also varies over time. Once you've picked your standard, you find some good, unchanging way of defining it. Originally, these were done with metal bars, but have since been updated to wavelengths of light in a vacuum. But what if we were on another planet, or had bigger hands? Our length units would have been different.

The standard system has evolved over a long time- hundreds, if not thousand, of years. Units were invented that were convenient to the applications in which they were being used. Granted, over the amount of time that the system has evolved, it has generated a proliferation of units. But each of those units is very well suited to the application it is meant for. There tend to be several units that are used for each property- several on a human scale, one at a much larger scale, and one at a much smaller scale. For example, the common units for length are thousandths of an inch, inches, feet, yards, and miles. Since length is such a commonly measured property, there exist many more specialized units (rods, nautical miles, hands), but most people could spend their whole lives using only those few. For weight, there're pounds, ounces, and tons. The point is, when a measurement's on a human scale, there are units for that. Once it gets much bigger or much smaller than the human scale, we really have a hard time comprehending it, anyway. So, although metric may have an easier mathematical conversion than say 50 tons to 1,600,000 oz., it doesn't aid our comprehension of just how big of a number 1,600,000 is.

When looking at temperature, this is one area where metric has absolutely nothing on the standard system. Yes, centigrade is based on 100 degrees between the freezing and boiling point of water, but who cares? This is still an arbitrary standard, since water is only one of the substances on the Earth. Granted, it's ubiquitous, but why does a temperature scale have to be based on it? Yeah, it's easy to remember that water freezes at 0ºC, which is pretty useful in cold climates. But it's not that hard to remember that it freezes at 32º F. And it's also pretty nice to know that above 0ºF, salt will cease to melt ice, meaning that the roads will be frozen no matter what (By the way, Fahrenheit was originally based as 0º being the temperature of a solution of water, ice, and salt, the coldest stable temperature that could be achieved in a lab at the time). And once you get up to boiling, who cares. First of all, there's enough pressure variation in the atmosphere around the Earth that this temperature varies by several degrees (either scale), but it's really not important to have to know it anyway. It't not like freezing, where a thermometer in our window will tell us when the roads might be dangerous. Nobody ever looks at a thermometer to see what temp their water's boiling at, and the air temperature rarely gets above 120ºF on the Earth, anyway.

Okay, so say you read the above two paragraphs, and you still say that we should switch to a base 10 measuring system (you probably want SI and not my proposed base 10 standard system). You probably want it for the ease of the calculations. Well, even though human history has demonstrated that people invent new units for their particular application, you may think that the metric system, with its higher degree of standardization than any previous system, will do away with that. Well, for interesting anecdotal evidence, read Metric Land by Joan Pontius. She was living in Belgium, a country that had switched over to the metric system. She found people were already starting to invent new units for everyday use. For example, they'd order a "small pint" of beer, instead of asking for 250 ml. And she found that lumber did not come in nominal decimal lengths, but rather in lengths based off of 120 cm, to make it easier to do the math when cutting the lumber. New units have been invented in other places, as well. The French use a unit of area based off of half of a square kilometer. So even though the metric system is young, people are already starting to invent new units for their particular applications.

As an engineer, at times it would seem easier to switch to metric. I have to change all my units to feet, pounds, seconds before doing any calculations, then switch them all back to mph, hp, or whatever makes sense to interpret them. But in the age of computers, it's really not that big of a deal, and using metric doesn't make you immune to mistakes, anyway. At my last job, we used metric. Sometimes I'd make a spreadsheet, look at the answers, and they just wouldn't make sense- they'd either be too big or too small. Well, if it just turned out to be a case of forgetting to convert kilometers to meters, I'd just modify that part of the spreadsheet to divide by 1000. Now, at my new job, we do everything in standard. If I find a similar error in a spreadsheet here, I just modify the spreadsheet to divide by 5280. No big deal.

Then there's the issue of computers. Once again, new units are being introduced for the sake of convenience that do not conform to decimal. For example, a byte is 8 bits, a kilobyte is 1024 bytes, a megabyte is 1024 kilobytes, etc. It is done this way because computers function in binary, so using powers of 2 makes everything work out roundly. However, this just serves to add to the confusion, because the accepted prefixes, which used to be standard for every unit of measure, are no longer standard. Sure, 1024 is close to 1000, but it's not exactly the same so precision is lost. And when this error is compiled to larger numbers, the error just keeps growing. Computers probably should use powers of 2 as their standard, and probably should be using the accepted prefixes, because an educated person will know the difference between kilo when it is being applied to a byte, and when it is being applied to a meter, but it just goes to show that trying to make everything work out to decimal units is not always practical.

As proof that base ten is not necessarily the best base for counting, take a look at a unit-less number- one dozen. Seeing as how this term has survived for so long, not in association with any unit, is testament to the fact that people like using bases other than ten. There are no units tied to the term "dozen." There is no standard measurement system that forces people to use the term. People use it simply as a convenience. It wouldn't be that hard to say "twelve", "twenty-four", "thirty-six", "one hundred and forty four", or any other multiple of twelve. But people find it easier to say "a dozen," "a couple dozen," "three dozen", or "a dozen dozen" or "a gross." And look at that. People have even invented a term analagous to "hundred." Just like a "hundred" is ten times ten, a "gross" is a dozen times a dozen. Now I would never seriously entertain the idea that people would switch to a base twelve number system, but this goes to show that it can be useful to use groups of twelve, instead of ten, so useful that it has its own word.

For further evidence that base 10 isn't necessarily the best fit to the human mind, read this transcript of Arthur Marcel. He lives in Australia, another country that has adopted the metric system. He talks of his experiences trying to build a shed. He started off using the metric system, but abandoned it midway through the project to make all his measurements in standard. He said that it was easier to remember the numbers in standard, so he made less mistakes cutting boards that way. He also mentions the fact that tape measures in Australia are sold with one side reading metric, and the other side standard, because that's what the customers want. Granted, some of this is probably due to unfamiliarity, but it's probably in large part due to the way that we think. In a similar vein as his essay, consider this: people like fractions. For example, a glass is either half full or half empty. People don't say "50% full." And people think in terms of half and quarter hours, not 50%, or 25%. Usually, it's in informal situations, such as taking a quick look at something and determining how much of it there is, but that's just the way we think. And the standard system has evolved to complement this.

The most important aspect of a measuring system in a technological society is standardization. You can't have one machine shop mill a part to what they say is 2.107 inches, and not have it mate to a part produced at another machine shop, because one foreman's thumb was longer than the other's and that's what they were using for their standard for an inch. But both SI and standard have that standardization. An inch is very clearly defined, as is a meter, and all other units in both systems. Both systems are just as accurate, provided that measuring devices are calibrated properly. But the other side of standardization is that it's nice to use the same units. It would be easy for one machine shop to machine a male part to 25.3 cm, giving .1 cm clearance into a female part machined at another shop to 1 inch, but it would be a whole lot easier to compare if both shops used either inches or centimeters. For this reason alone, I think that we will switch to metric. Most of the world has already done it, so to ease comparison of measurements, we will follow suit. But it didn't have to be this way. If emerging technological nations had stopped and thought about measuring, and really decided that they wanted to use a decimal measuring system, they could have just as easily modified their already existing systems, rather than adopting a foreign system that nobody understood. But alas, it's too late to look back and wish that had happened. So we can either accept the fact that we will eventually adopt the metric system, or we can invent a decimal standard system, and try to force that on the rest of the world. But metric already has a head start, with a much larger percentage of the world's population using it, so I know where I'd put my money. But just remember that decimal is not necessarily an advantage, and it's probably only a matter of time, a few hundred years, maybe, until SI starts to get all types of new units that make it a non-decimal system, as well.

Finally, as a footnote, if you look on the web, you'll find several pages of people zealously supporting one system or the other, and just as zealously denouncing the other system. I'm not that passionate about it. I can adapt to use either system, and really I already do. So, if you want to send me e-mail about this page, please, nothing too zealous.

Det er i hvert fall godt å få flere perspektiv på det.

D&D: Utstyrsliste for ferske karakterer

På sida Strange Magic fant jeg et genialt konsept for hvordan få i gang nye spillere. Ta en titt her.

Starting Items for Saturday’s D&D Game

Getting ready to run a one-shot game at a convention (for the first time) has me thinking about how to streamline a lot of the character creation process, as well as things that I can do to improve the thematic elements of the game. Instead of rolling for starting money, then doing some virtual shopping with associated book-keeping I'm going to use the following.
…
…

D&D: Endring i pengesystemet

Jeg har gjort en grov regnefeil da jeg beregnet meg fram til hvordan sølvkrona skal se ut. Oppdatert og korrigert versjon av posten kommer senere.

Fraskriving

Ja, jeg er utmerket klar over at det i middelalderen ikke eksisterte mynter for skilling og pund. Jeg ønsker likevel å bruke et pengesystem som gjør dette, ettersom det for det første tillater handel av dyre varer uten bruk av kreditt- og dertilhørende bokføringssystemer, siden det for det andre tillater frakt av store verdier uten å ha med seg et helt vognlass med mynter, og for det tredje siden det gjenspeiler det middelalderske bokføringssystemet for verdier.

Foranledning

For en tid tilbake siden, i begynnelsen av februar, la jeg ut en rimelig massiv post titulert «Canned Blog: D&D: penger» (som etter denne posten har blitt oppdatert). Nå har jeg fått testet ut dette systemet ganske grundig på Roberts karakter Bergwin Nøtteknekker, og jeg har kommet frem til én sak som må endres (som jeg har fundert på ganske så lenge.

Den opprinnelige hensikten med innføringen av dette systemet var todelt; jeg ville først av alt få et pengesystem som var mer tro mot hvordan det faktisk var i Europas middelalder, der den eneste slåtte mynten var av sølv, men samtidig ville jeg beholde gullmynten for å gi spillerne noe stort å hige etter. Gullpenningene tjener ikke hensikten sin, og de strider også mot bakgrunnen for innføringen av det sølvbaserte systemet (selv om PHB hevder at pengesystemet er sølvbasert). Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at selv den mest dagligdagse handelen blant folk med litt mer penger mellom hendene enn en vanlig bondemann vil bli utført i gullpenninger (1 gp = 12 sp, og det ville dermed ikke fungere; det nye systemet ble innført nettopp fordi det var for lite gull i riket, ettersom krigen Rocharan’nore fører mot syd krever at kongen har gull tilgjengelig.

Gullpenningen ble definert slik:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.

Løsning

Løsningen på problemet er enkel nok: jeg må innføre en sølvmynt som faser ut gullpenningen. De kommer til å eksistere side om side, men gullpenningen vil få den statusen jeg opprinnelig tenkte, nemlig som en mynt som aristokratiet bruker, dels for å brife og vise seg, dels som samlerobjekt. Den nye mynten jeg tenkte meg, blir en sølvkrone – SK – og den vil måtte være like ren i sølvet som sølvpenningen og dermed tolv ganger størrelsen og vekta, men dette vil gjøre den stor og upraktisk (noe som ikke er så relevant med gullmynten ettersom den representerer en svært stor verdi (240 sp) mot bare 12 for denne nye sølvkrona); derfor må man til med litt grubling.

Den nye mynten

En foreløpig oppsummering er på sin plass:

• Ønsket verdi: 12 sp
• Ønsket metallfordeling: 92½% sølv, 7½% andre metaller
• Andre metaller: gull og kobber

En myntstørrelse på én tomme gjør mynten 1,25✕ større enn sølvpenningen, og gir den dermed en verdi på 1¼ sp, altså må man gjøre den 9,6✕ tykkere for å få verdien på 12 sp. Dette vil gjøre mynten 4,8 mm tykk. Men hvis jeg i stedet velger å firdoble tykkelsen på den, får jeg et hendig format som forhåpentligvis vil gjøre at mynten føles som en solid sølvmynt, men utvilsomt mindre verdifull enn gullkrona; da har jeg begynt å nærme meg målet.

Mynten jeg opererer med nå har altså en omkrets og tykkelse på henholdsvis 1,25✕ og 4✕ den til sølvpenningen, nærmere bestemt 1" og 2 mm, som gjør den 5✕ verdien av en sølvpenning. Dermed må jeg gjøre opp for de siste 2,4✕ av myntens verdi.

Kobberet er satt til en verdi av en fjerdedel av sølvet, så 7½% kobber vil utgjøre 0,225 sp av de 12 sp vi skal frem til. Hvis man i stedet bruker gull til dette, som er verdt tyve ganger det sølv er, vil 7½% gull faktisk utgjøre 18 av 12 sp.

Per i dag er faktisk forholdet mellom gull og sølv nærmere 70:1, skjønt gjennom historien har verdien over det jevne vært 15:1; jeg velger å bruke et forhold på 20:1. Så var det tilbake til å finne en legering som kan brukes.

Verdien av sølvmynten			12 sp
Verdiforhold gull:sølv			20:1
Verdiforhold kobber:sølv			0,25:1
Det gylne tallet			2,4✕
Prosent til fordeling			7,5%
Au		Sum økning	Cu
% av rest	Verdi- økn.		Verdi- økn.	% av rest
1,0 %	0,2000	0,4475	0,2475	99,0 %
2,0 %	0,4000	0,6450	0,2450	98,0 %
3,0 %	0,6000	0,8425	0,2425	97,0 %
4,0 %	0,8000	1,0400	0,2400	96,0 %
5,0 %	1,0000	1,2375	0,2375	95,0 %
6,0 %	1,2000	1,4350	0,2350	94,0 %
7,0 %	1,4000	1,6325	0,2325	93,0 %
8,0 %	1,6000	1,8300	0,2300	92,0 %
9,0 %	1,8000	2,0275	0,2275	91,0 %
10,0 %	2,0000	2,2250	0,2250	90,0 %
11,0 %	2,2000	2,4225	0,2225	89,0 %
12,0 %	2,4000	2,6200	0,2200	88,0 %
13,0 %	2,6000	2,8175	0,2175	87,0 %
14,0 %	2,8000	3,0150	0,2150	86,0 %
15,0 %	3,0000	3,2125	0,2125	85,0 %
16,0 %	3,2000	3,4100	0,2100	84,0 %
17,0 %	3,4000	3,6075	0,2075	83,0 %
18,0 %	3,6000	3,8050	0,2050	82,0 %
19,0 %	3,8000	4,0025	0,2025	81,0 %
20,0 %	4,0000	4,2000	0,2000	80,0 %

Jeg har 7½% metall som må erstattes av noe annet enn kobber, men utfra gullets verdi ser jeg at jeg må ha i hvert fall en liten andel kobber. Jeg skal øke myntens verdi med 2,4✕. Her ser det ut til at en god, gammel ligning er det som må til, men ettersom jeg ikke er så stødig i det lenger, satser jeg heller på tallknusing i Excel. Resultatet viste meg at jeg trenger å fordele de siste sju-og-en-halv prosentene av myntens legering med cirka 11% gull (det eksakte tallet er 10,88625%) og 89% kobber; dette utgjør 1,725% gull og 5,775% kobber.

Konklusjon

Mynten ble gjort 1" stor og 2 mm tykk, altså 1,25✕ bredere og fire ganger så tykk. Denne økningen i størrelse øker myntens verdi til 5 sp. Jeg ønsket myntens verdi økt til 12 sp, altså 2,4✕ mer. Ved å gjøre mynten til en dyr sterlingsølvlegering bestående av 97½% sølv og resten gull og kobber, har jeg kommet frem til at jeg må ha 1,725% gull og 5,775% kobber i mynten. Myntens vekt vil dermed bli slik:

Egenvekt, gull:	19,32 g/cm3
Egenvekt, sølv:	10,49 g/cm3
Egenvekt, kobber:	8,97 g/cm3
Myntens volum:	1,013415 cm3
Vekt av sølvet:	1,013415 × 10,49 × 97,5% ≈ 10,36 g
Vekt av gullet:	1,013415 × 19,32 × 1,725% ≈   0,34 g
Vekt av kobberet:	1,013415 × 8,97 × 5,775% ≈   0,52 g
Myntens vekt:	11,22 g
Mynter per pund:	≈40
Ant. sp per pund:	320 = 26⅔ per SK/gp

Av det nederste punktet ser man at det er gunstig å ha med seg denne mynten i stedet for et tilsvarende antall sølvpenninger. Dermed oppfyller mynten, slik jeg ser det nå, alle kriteriene jeg stiller. Sølvkronen, forkortet SK, blir dermed innført av kongen, og dersom jeg ikke tar mye feil, får våre kjære gruveeiere i Fellstad god nytte av det.

Den oppdaterte tabellen

Tabellen i den originale posten har naturligvis blitt oppdatert, men av praktiske hensyn poster jeg den her også:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
sp	sølvpenning	sølv	92½%	1 sp	4 kø	1⁄320 £* ≈1,4 g	4⁄5"⌀, >5⁄64" tykk 20 mm ⌀, 0,5 mm tykk**
kø	kobberøre	kobber	100%	4 kø	1 sp	1⁄320 £ ≈1,4 g	≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere)
SK	sølvkrone	sølv, gull og kobber	92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber	1 SK	12 sp	1⁄40 £ ≈11,22 g	1"⌀, >25⁄32" tykk 25,4 mm ⌀, 2 mm tykk
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.
GK	gullkrone	gull	20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet	1 GK	20 gp	≈14½✕gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g	1½"⌀ og 3⁄24" tykk 3,81 cm ⌀ og 3,17… mm tykk
SM	sølvmark	sølv	92½%	1 SM	⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp	⅔£ 30,24 g	Et SM er en sølvbarre på ca. 3" ✕ 1½" ✕ 1"
				3 SM	2 GK

For en gjennomlesing av de tilhørende kommentarene, anbefaler jeg deg å lese den opprinnelige posten.

Aristoteles om demokrati

For tiden holder jeg på å lese meg gjennom Aristoteles’ Politikken. Det er ikke akkurat lett lesing, men likevel interessant. Det hersker ingen tvil om at han med rette kan kalles vitenskapens far; man merker det godt i hvordan poengene hans legges fram, argumenteres for og imot og til slutt får konklusjonene sine. Her og der i margen har jeg skrevet inn en del kommentarer som jeg skal huske på å ta opp under neste forelesning (som for meg blir om halvannen uke, siden vi skal til Loen førstkommende helg), men inntil da: her er noen av Aristoteles’ tanker om demokrati:

(…) we have next to consider how many forms of government there are, and what they are; and in the first place what are the true forms, for when they are determined the perversions of them will at once be apparent. (…) The true forms of government (…) are those in which the one, the few, or the many, govern with a view to the common interest; but governments which rule with a view to the private interest, whether of the one, or of the few, or of the many, are perversions. (…)

Of the above-mentioned forms, the perversions are as follows: of royalty, tyrrany; of aristocracy, oligarchy; of constitutional government, democracy. For tyrrany is a kind of monarchy which has in view the interest of the monarch only; oligarchy has in view the interest of the wealthy; democracy, of the needy: none of them the common good of all.

In our original discussion about governments we divided them into three true forms: kingly rule, aristocracy, and constitutional government, and three corresponding perversions – tyranny, oligarchy, and democracy.(…)

It is obvious which of the three perversions is the worst, and which is the next in badness. That which is the perversion of the first and most divine is necessarily the worst. And just as royal rule, if not a mere name, must exist by virtue of some great personal superiority in the king, so tyranny, which is the worst of governments, is necessarily the farthest removed from a well-constituted form; oligarchy is little better, for it is a long way from aristocracy, and democracy is the most tolerable of the three.

A writer who preceded me has already made these distinctions, but his point of view is not the same as mine. For he lays down the principle that when all the constitutions are good (the oligarchy and the rest being virtuous), democracy is the worst, but the best when all are bad. Whereas we maintain that they are in any case defective, and that one oligarchy is not to be accounted better than another, but only less bad.

Selv om grekerne av historien har fått æren for å stå bak demokratiet, var det over hodet ikke alle som var like begeistret for det. Det virker som dess mer intellektuelt begavet de var, dess mindre begeistret var de for det; Sokrates var et eksempel på det. Slike meninger gjelder kanskje i dag også, eller?

Hus

Hentet fra Humorsharing.com.

D&D: de grusomme trollene | Powerattack

Regenerering …

Den 27.4.2024 gjorde jeg noen små endringer i posten: Jeg rettet manglende objektivform etter preposisjon (For de → For dem), rettet et par skrivefeil og forbedret formateringa av denne gamle posten. Jeg hadde mange dårlige HTML-vaner den gang da. Jeg lot språket for øvrig være som det var; jeg skriver ikke lenger konservativ bokmål, så jeg får en ryggmargsrefleks som sier Det der høres feil ut når jeg ser setninger som en hyggelig belønning (jeg forventer ei hyggelig belønning).

… er en forferdelig sak. For dem som ikke har spilt så mye, så fungerer det slik at all skade som ikke hører til skapningens svakheter, gjøres om til ikke-dødelig skade, og helbredes med en fiksert rate. For trollene sin del vil det si at alt som ikke gjør syre‑ eller ildskade, blir ikke-dødelig skade; denne ikke-dødelige skaden regenereres med 5 HP per runde. Med andre ord: du tror du har slått ut trollet, og en runde eller to senere reiser det seg igjen og begynner å denge løs på deg.

Mmimas og Cordelia & co fullførte eventyret Det sorte regnet i går, og de var slitne for å si det minst. Cordelia bukket under nok en gang, og det var nært nok for et par av de andre. Heldigvis sto det spesifisert i eventyret at biskopen i tempelet hadde true resurrection klar hvis det skulle bli nødvendig, så han var oppe og klar til å sparke trollrumpe bare ti minutter senere.

4 190 XP ble det på hver av dem, en hyggelig belønning.

Power Attack

Ja, og så var det én ting til: Power Attack er sinnssykt! I løpet av én runde gjorde Henk to kritiske treff i tillegg til et ordinært treff. Før de startet hadde Kyrnyn kastet Bull’s Strength. Henk har til vanlig 18 i styrke, så dermed ble det 22. Så gikk han i Rage; dermed ble det 28. Øksa hans, Lilja, er ei +3 holy keen frost storøks, så den gjorde nå skade som følger:

1d12 + forbedringsbonus + Str + frost =
1d12 + 3 + (9 ✕ 1½) +1d6 =
12 + 3 + 13 + 6 = 32 i maksimal skade (min. 18)

Men så var det PA. Ettersom PA legges til også på kritisk skade, og med den nå vanvittige styrken hans, kunne han uproblematisk trekke fra 10–15 på tref. Den maksimale reduksjonen var på 20, noe som ville gi 40 i ekstra skade. Et kritisk treff ville da bli opp til:

(32 − 6 + 40) ✕ 3 + 6 =
66 ✕ 3 + 6 = 204 i skade!

Nå trakk han bare fra 12 på treff for 24 i ekstra skade, og én av rundene gjorde han to kritiske treff pluss ett vanlig et, så på én runde leverte han hele (snittall) 346 bare i kritisk skade. Det er mildt sagt brutalt, og i grunn ganske så morsomt!

På bursdagsbesøk hos Nica og Christian

I går var jeg på besøk med masser av folk til stede for første gang på tre uker. Nica fylte 20 år og inviterte til melissniffing og annen kos, og hun hadde bakt den heftige kaka, i tillegg til nammelige muffiner med blåbær i og gele i muffinformer med sjokoladehjerter på. Nica med mann, Sverre med fru, Kjersti med mann, og Ove: et fint gjæng.

Kvelden gikk som normalt med til å snakke om rollespill, folk og fe, biler, stoff, sying, baking, og alt mulig annet som bruker å komme opp. Det ble i det hele tatt en veldig trivelig kveld, og jeg merker det godt i dag.

Warhammer på Imladris

I dag benyttet jeg anledningen ved å ha onsdagskvelden fri, til å være med å spille Warhammer (Fantasy) på Imladris. De har en utlånshær med skogsalver som jeg fikk satt meg ned med, og etter en times tid hadde jeg en tusenpoengshær klar.

Motstanderen min ble en svenske som hadde med seg en goblinhær. Jeg hadde aldri spilt WHF før, men det er ganske likt WH40k når det gjelder de mest grunnleggende reglene, men en del viktige endringer var det. Likevel, bueskytterne jeg hadde med meg gjorde jobben sin, og resultatet etter seks runder var seier, min aller første, med god margin.

Korrektur: Semikolon

Semikolonet er en stor gåte for meg, og for ganske mange andre også. Den eneste måten jeg har, frem til nå, sett hvordan det kan brukes, er som et litt større komma når jeg har hatt kommaseparerte opplistinger i setninger.

Men så er det en fantastisk side som heter The Oatmeal, som skriver om alt fra pingviner, til sinte fugler, til elendige jobbintervjuspørsmål og jobbsøkere, og ikke minst – det jeg nå ønsker å ta opp igjen – grammatikk. Så her følger en heftig, ikke-godkjent, klipp-og-lim-post fra The Oatmeal:

Hvordan bruke semikolon:

Det første spørsmålet er hvorfor. Den vanligste måten å bruke det på, er å knytte sammen to selvstendige setninger som egentlig hører sammen. Et punktum skal faktisk leses så det høres, og dersom den påfølgende setningen direkte tilknyttes den forrige, kanskje som en beskrivende setning, er det mer naturlig å bruke et semikolon i stedet. Ved å gjøre dette, fjerner man den lange pausen mellom setningene, uten å bruke konjunksjoner eller andre hjelpeord.

Hvis du tar en titt på «Don’t» og «When», ser du når du ikke skal bruke semikoloner. Som nevnt over, dersom du bruker konjunksjoner for å binde sammen to likestilte setninger, blir semikolon feil.
Semikolonet er derimot et glimrende alternativ dersom du ønsker å utdype den foregående setningen med en beskrivende setning. Dersom du for eksempel vil fortelle om hvor godt du liker latin, kan du gjøre det med setningen «Latin er et fantastisk språk. Det gir et godt grunnlag for å forstå dagens europeiske språk.» Disse to setningene er begge fullstendige, og kan slås sammen med et komma og konjunksjonen «og» til «Latin er et fantastisk språk, og det gir et godt grunnlag for å forstå dagens europeiske språk.» (Legg for øvrig merke til kommaet som viser at det er to likestilte setninger.)
Alternativt kan dette i stedet skrives med denne ene lange setningen (eller perioden som det heter fra første store forbokstav til avsluttende punktum): «Latin er et fantastisk språk; det gir et godt grunnlag for å forstå dagens europeiske språk.» Her slipper vi problemet med alternativ én, der to setninger som skulle beskrive det samme ble atskilt av en unaturlig lang pause, og alternativ to, der man satte inn en konjunksjon, som det etter all sannsynlighet florerer med allerede; alternativ tre gir dermed en bedre flyt i språket.

Vi har tre hovedmåter å lage pauser på når vi skriver en setning: komma, en kort pause som bidrar til å strukturere setningen og lette lesingen; semikolon, en middels lang pause som tydeliggjør sammenheng mellom to ledd; og punktum, en lang pause som viser resonnementets slutt.

Overfor skrev jeg at man ikke skal bruke semikolon foran konjunksjoner, men likevel kommer det inn et semikolon i den foregående oppramsingen. Semikolon kan nemlig også brukes, som det står, som et «superkomma». Det kan være dersom du har setninger som har intern tegnsetting; et komma vil da gjøre det vanskeligere å se hva som hører sammen, eller det kan være som i listen over, der jeg viste hvilke tre normale pauser vi har å plukke fra når vi ønsker å skape en naturlig flyt og struktur i det vi skriver.

Det var dagens filosofering rundt bruken av tegnsetting for meg; jeg håper det har vært nyttig for flere enn bare meg. Hva jeg velger å skrive om neste gang, det aner jeg ikke, men jeg er rimelig sikker på at det er noen av de som titter innom bloggen min der ute som faktisk har interesse av å vite mer; jeg skal gjøre mitt beste for å ikke skuffe de det måtte gjelde. For øvrig kan nevnes at dagens bloggpost inneholdt syv synlige semikolon.

Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.

Solsystemet gjennom tidene

Kirken hadde naturligvis et stort behov for å plassere jorda i sentrum, men gærningen Copernicus, eller Mikołaj Kopernik som han egentlig het, presterte med boka De revolutionibus orbium coelestium å skrive sin egen dødsdom, samt å føre vitenskapen inn i fremtiden.

For å se de to verdensbildene forklart, ta en titt på Dynamic Diagrams presentasjon. Legg merke til at året 0 naturligvis ikke eksisterer. Og planetenes posisjon mot en linje 1. november i år 1 er jo også interessant å merke seg – hele veien fra Merkur til Saturn, faktisk.

Vinylanskaffelse

Nabodama overtok en liten samling av vinyl og hørte om jeg var interessert i noe av det. Jeg så det var litt av hvert der, så jeg tok kontakt med Pappa også, og etter en lengre prat på Skype med litt fliring av hvor mange utrolig stygge antrekk som var å se, fant vi oss begge noen fine utvidelser til samlingene våre.

Platevalgene våre

Til venstre, Pappas utvalg, bestående av: Terje Nilsen, Æ; Trond Viggo Torgersen & Eyvind Solås, Trond Viggo og Eyvind; Smokie, The Best of Acker Bilk; Victor Silvester and his Orchestra, Slow Slow Quick Quick Slow…; The Steve Miller Band, Abracadabra; Bette Midler, The Best of Bette Midler; The New Vaudeville Band, Winchester Cathedral; Ole Pause, Pausposten; The New Vaudeville Band, The New Vaudeville Band on Tour; The Dutch Swing College Band & Joe Venuti, The Dutch Swing College Band Meets Joe Venuti; Ole Paus, Sjikaner i utvalg (eller Paus-Postens beste); Duke Ellington and his Orchestra, Duke Ellington at the Cotton Club; Juke Box Live; T. Rex with Marc Bolan, The T. Rex Collection.
Til høyre, plateutvalget mitt, bestående av: Ray Conniff, Charlotte's Web & Other Children's Favorites; Meco, The Wizard of Oz; Franklin, Bombadilla Days; Lloyd Cole and the Commotions, Mainstream; Johnny Cash & Jeannie C. Riley & Jerry Lee Lewis, Sunday After Church; Alannah Myles, Alannah Myles; Ezio Pinza, Arias and Songs; John Travolta & Olivia Newton-John, You're the One that I Want & Alone at a Drive-In Movie (instrumental); Rosa Ponselle, Rosa Ponselle as Norma and other famous heroines.

Flotte og fryktelige omslagsbilder

Danseband

Jazz og sving

Kristenmusikk

Norsk og svensk, udefinerbart (?)

Rock og pop

Samleplater

Er det noen som husker tilbake til herlige tider med stripete gensre, bukser som leveres med dra-på-tenger, pipetobakk på caféen og studentopprør, eller synthens fremmarsj, hockeysveis, gutteband og puddelrockband? …