Hus

Hentet fra Humorsharing.com.

Hvem trenger vel bil?

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

Frivillig arbeidsledig

I går, endelig, gikk jeg til skrittet å si opp jobben. Det er den verste arbeidsplassen jeg noen sinne har vært borti – ikke grunnet kollegene eller arbeidet, men på grunn av behandlingen jeg har fått. Det er godt å faktisk ha turt å ta steget å levere en oppsigelse.

Samme dag, bare noen timer etter, fikk jeg en telefon fra en representant for Tromsø kammerkor. Jeg ble forespurt om å bli med på en fremføring av Rossini, og han snakket om et honorar på mellom fem og ti tusen kroner. Tenk om jeg ikke hadde sagt opp? Da hadde jeg ikke hatt mulighet til å bli med – ikke for alt i verden.

Jeg ser lyst fremover nå. Jeg har kommet i gang med psykologtimene—det er én gang i uka—jeg synger og koser meg i Mimas, jeg trener (skal på trening igjen fra neste uke), jeg spiller rollespill, og alt ser ut til å gå den veien jeg vil. Fremtiden vil vise om optimismen lønner seg.

Påskeferie på Hansnes

De neste dagene skal vi til Hansnes og ha påskeferie sammen med Christian og Nica. Jeg gleder meg! Det eneste jeg er spent på, er hvordan det blir å få forberedt seg til skjærtorsdag. Jeg fikk øvd en del i dag da, i Kroken (endelig, langt om lenge, fikk jeg nøkkel), og det var et suverent orgel. Et par småjusteringer trengs, riktignok, men ellers glimrende. Jeg har begynt å arrangere en salme, og det var nokså gøy å se at jeg fortsatt har det som skal til. Nå er det bare å finne seg et stykk Casio og se hvordan det høres ut.

Jeg har fått et par fine idéer til hvordan jeg skal drive D&D-eventyret videre. Man kan få mye fint ut av en prat med CJ. Det ser ut til at jeg satser på CotSQ.

P. S.: Jeg ble ferdig på jobb klokken halv ett i dag. Første salget var klokken 11⁵⁵ og det andre ti minutter etter.