D&D: Sølvgruva i Fellstad

Mindre formateringsforbedringer gjort 27.4.2024. Rettet også en regnefeil, jamfør kommentar nederst.

Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn befridde (å befri – befrir – befra – har befrott?) sølvgruva i Fellstad, tidligere Sarkås, fra en ogrisk storslemming (som blant annet utførte heftig og begeistret tortur på Merenwen), og fikk som belønning for det eierskap i gruva. I den forbindelse fant jeg ut at eneste riktige måte å gi dem en riktig belønning for det, var å finne noen med historisk kunnskap som kunne gi meg litt bakgrunnsinformasjon. Hva kunne da være bedre enn å spørre gjengen som driver muséet for Kongsberg sølvgruver?

Her er spørsmålet jeg sendte til dem:

Fra: Tor-Ivar Krogsæter [mailto:[--------@--------.---]]

Sendt: 10. august 2010 22:42

Til: Postmottak

Emne: Noen spørsmål om driften av Kongsberg sølvverk

Hei!

I forbindelse med en hobby, lurte jeg på følgende om Kongsberg sølvverk:

1. Jeg ser av Wikipedia at Ksv hadde et resultat på 2 til 12 tonn sølv per år. Var dette rent sølv, eller var det mengde malm som deretter ble foredlet til sølv?
2. Hvor mange ansatte hadde Ksv i gulldagene, og hvordan var disse fordelt.
1. Har dere noen informasjon om hvilket lønnsnivå disse lå på?
2. Dersom dere har tilgang på det, hadde en oversikt over hvordan disse var lønnet i forhold til en vanlig arbeidstaker på denne tiden, for eksempel en husmann.
3. Hva var det netto resultatet per tonn utvunnet sølv?

Dersom dere har andre opplysninger å komme med, og eventuelt kilder å henvise videre til, hadde jeg satt stor pris på det.

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
부사범 크록새테르 툴이바르 이 단

Naturligvis, som forventet fra slike folk, fikk jeg et godt, informativt og fyldig svar tilbake:

Hei

For å ta spørsmålene etter tur.

1. 2 til 12 tonn per år er produksjonen av reint sølv.
2. På det meste hadde sølvverket over 4000 ansatte rundt 1770. Av disse arbeidet de aller, aller fleste i gruvene. Ca. 750 personer derav mange barn arbeidet ved ett av de til sammen 16 pukkverkene. Mens det bare var ca. 35 mann som arbeidet i smeltehytta.
1. En detaljert beskrivelse over lønnsforholdene hentet fra Kristian Moen (Kongsberg Sølvverk, 1978) legges ved. Bjørn Ivar Berg har seinere sett på noe av det samme og sammenfallet er godt (Glemte mennesker, 2005).
2. Når det gjelder forholdet mellom husmenn og gruvearbeidere så er det veldig vanskelig å sammenligne. Gruvearbeideren hadde jo i utgangspunktet en fast lønn som ble utbetalt i penger, mens en husmann var en del av et naturalhushold. Sistnevnte var derfor i større grad utsatt for svingninger i jordbruksproduksjonen mv., mens gruvearbeideren fikk sin lønn uansett for å si det litt grovt. Disse relativt trygge og forutsigbare rammene rundt arbeidet i gruvene gjorde dette arbeidet attraktivt til tross for farer med arbeidsulykker som det var mange av gjennom store deler av sølvverkets historie. Mer om dette kan du lese i f. eks. O.A. Helleberg ”Kongsberg Sølvverk” (2000).

Det siste spørsmålet har jeg ikke sett tall på og har derfor ikke et godt svar. Spørsmålet blir nok også noe for unyansert til å kunne svares på i denne sammenhengen. Dersom du leser noen av de titlene som er referert over vil nok en del av dette bli klarere.

Mvh


Per Øyvind Østensen Konservator
Norsk Bergverksmuseum
Pb. 18
3602 Kongsberg
(…)

Så hvordan kan jeg bruke denne informasjonen? Jeg tar utgangspunkt i topproduksjonsårene til KSV. Dette gir følgende:

Informasjon om Kongsberg sølvverk overført til Fellstads sølvgruve

Gruve:	Kategori:	Utfyllende informasjon:
Kongsberg	Topproduksjon	12 tonn/år ≈ 26 500 pund = 6 360 000 sp
	Ansatte, totalt	4 000
	Ansatte, pukkverk	750
	Ansatte, smeltehytta	35
	Antall pukkverk	16
	Antall smeltehytter	1
	Ansatte per pukkverk	46,875 ≈ 47
	Sølv per pukkverk	12⁄16 tonn = ¾ tonn ≈ 1 653,439 pund ≈ 1 650 pund = 396 000 sp
Fellstad
	Antall pukkverk	1
	Ansatte, pukkverk	30 ≈ 65 % kapasitet
	Antall smeltehytter	1
	Ansatte, smeltehytter	35 ÷ 16 = 2,1875 65 % av 2,1875 = 1,42 ≈ 1½
	Maksimal sølvproduksjon i forhold til pukkverkskapasitet	0,4875 tonn ≈ 1 075 pund = 258 000 sp
	Ansatte, gruvearbeidere	(4 000 − 750 − 35) = 3 215 3 234 ÷ 16 = 202,125 202 × 65 % ≈ 131
	Antall arbeidsdager per år:
	Kalenderdager	365
	Ordinære fridager hver 10. dag (månefri)	3 × 12 = 36
	Ekstraordinære fridager ved høytidene	5
	Sum fridager	41
	Rest arbeidsdager	365 − 41 = 324
	Lønnsutgifter:
	Ufaglærte arbeidere, gruva: 1 sp/dag	131 sp/dag = 42 444 sp/år
	Faglærte arbeidere, pukkverk, 3 sp/dag	90 sp/dag = 29 160 sp/år
	Faglærte arbeidere, smeltehus, 5 sp/dag	7½ sp/dag =   2 430 sp/år
	Sum, lønnsutgifter	74 034 sp/år
	Driftskostnader, estimat	20 % av produksjon = 51 600 sp/år
	Driftsresultat	Årlig produksjon:   258 000 sp/år Lønnsutgifter:    −  74 034 sp/år Driftskostnader:  −  51 600 sp/år Profitt:          = 132 366 sp/år

132 366 sølvpenninger produksjon er i overkant av 827 mark sølv (se denne tidligere posten om penger). (En gammel regnefeil, 826 mark sølv, er den 27.4.2024 retta til 827 mark sølv.) Hva de velger å gjøre med overskuddet, det aner jeg ikke, men rike, det er de i alle fall. De skal vel ha to års fortjeneste inn på husbankkontoen sin (les: boden i andreetasje eller det portable hullet Mmimas har med seg overalt). Kanskje det blir påspandert byens befolkning en eller annen flott fest? Kanskje det kommer krav om flere ansatte eller mer lønn? Eller kanskje alle sammen er fornøyde? Én ting vet jeg i hvert fall: De har sluppet unna mye skatt så langt. Det spørs om det ikke kommer noen og ber om skatt snart, men det kommer jo helt an på hvilket forhold de fortsetter å ha til byen og dens borgere. Så langt er det jo gullende godt.

Den som venter får se.