I løpet av helga har det regnet og skint sol om hverandre. Resultatet har vært upåklagelig: nå ser det ut til at vi får et par uker med vår, for det er jaggu ikke mye snø igjen. På det dypeste er det vel knapt en halvmeter, og da kan man ikke klage. Jeg har naturligvis benyttet anledningen, og fikset sveisen og greier, nå som jeg kan gå ut uten lue og ikke fryse på ørene. Så her er den litt mer vårlig varianten av meg (dog ikke helt vårlig enda):
Nå har jeg vært på trening med elevene mine og hjulpet dem med opplegget til morgendagen. I tillegg hadde vi en morsom selvforsvarsøkt på slutten av treningen, etterfulgt av high-kick-trening. Etter det dro jeg på butikken og handlet godteri, øl, rusbrus, Røde Billys rødbrus, hvitløksbaguetter, salte potetpinner fra Sørlandschips, potetsalat, litt pålegg og Freias sjokoladepudding (mye bedre enn Tines). Dagens middag blir koteletter med ananas og potetsalat til. Desserten blir sjokoladepuddingen og litt fruktcoctail også (mmm… røde bær), og etter det masser av godter; alt akkompagnert av enten Spartacus: God of the Arena eller en eller annen annen god film.
Da jeg kom hjem, tuslet jeg meg en tur ut med telefonen til Kjersti og tok noen bilder av all den fine snøen. Det er syv minusgrader her og det laver ned, snøhaugene er flere etasjer høye og med alt det fine, hvite, blir det fredelig, stille og behagelig utendørs.
I morgen er det duket for bymesterskap i taekwon-do. Jeg skal som vanlig dømme, men i motsetning til i Romsdalen får jeg vel heller ikke nå være ringdommer. Av en eller annen grunn prioriteres seniorer til det her – en for meg virkelig uvant praksis.
Lite pleier sjelen som litt romantikk. Forrige snøperiode lagde jeg denne til Kjersti:
Snøen har riktignok aldri blitt helt borte. Det ble vel aldri mindre enn 30 centimeter, men nå har det heldigvis tatt til igjen.
Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.
Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.
Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!
(Som om det ikke er tid for det hele året…)
I dag har det lavet ned stort sett hele dagen, og det hvite vinterteppet kler omverdenen i vakker renhet. Nå begynner den beste tiden av året å nærme seg, og det gjør jo at man òg kommer på at det er på tide å starte innspurten mot jul. (Til min store forferdelse så jeg «Jule marsipan» i butikkhyllen i helgen: Freia, Nidar og alle dere andre: 1) Lær dere å skrive norsk! 2) Vær så snill! Vent nå i det minste til sent, sent i november med å legge ut julevarene til salgs. Alle helst skulle dere ventet til 1. desember (eller første søndag i advent).) Kjersti og jeg skal feire jula på Haugen i år, og det blir nesten fullt hus der, med Ingrid-Elin og Joe til stede også.
Til Kjerstis solokampanje utviklet jeg dette organisasjonskartet for hærstyrkene som fikk navnet Riksvergen. Jeg synes det ble ganske så bra, så hvorfor ikke dele? Jeg kan nevne at fargene som brukes representerer metallene slik:
Er det noen andre som har utviklet hærsystemer, så må dere gjerne kommentere og fortelle meg om dem. Nå: tilbake til «Roms ældste historie».
I dag lavet det ned som bare juling i Isfjorden. Nå i morges var det riktignok bare en fem – seks centimeter, men snøflakene var store som bare det. Trivelig!
Jeg var borte hos Kaare Jan og hjalp ham å skifte til vinterdekk, og nå har jeg akkurat skiftet på bilen vår og gitt den en høytrykksvask. Fin og rein, med trygge dekk.
Steven sin bil må sees! Han har fått seg den flotte pickupen. Nå har han også vinterdekk, så det blir ikke noe mer risikere-livet-sitt-på-å-svinge-ut-på-veien-fra-huset-vårt igjen. Lånet var på 190 000 kroner, men det var helt klart verdt det – et godt kjøp.
Nå skal «No Man’s LAN» starte snart. I dag skal vi rigge, og på søndag braker det løs. Det blir morsomt. Jeg skal være med som admin nå også, men jeg har bare delansvar. Det blir spennende å se hvordan de løser utfordringene. Jeg har forresten fått meg admin-t-skjorte, må sies, og den er flott.
I går laget jeg sodd for første gang, og når jeg sier laget, mener jeg laget – ikke varmet opp en ferdig blanding kjøpt på Rema. Jeg kjøpte svære poteter, gulrøtter og rødløk, og hadde både mør, fårikålkjøtt og kjøttboller oppi. Det ble ganske så godt, og jeg har i hvert fall to middager til å kose meg meg. Det smakte litt i minste laget av kraften, men jeg håper buljongterningene jeg hadde oppi skal fikse det til neste måltid. Dan Patrick var for øvrig overnattingsgjest.
Det har vært utrolig mye skriving på telefonen i det siste, og det hjelper i grunn. Jeg tok meg god tid i morges til å dusje godt, barbere meg nøye og i det hele tatt pleie meg selv. Jeg hadde på meg varme klær, den blå ullgenseren fra Bestemor og de lange lestene fra Susann, og tok for første gang på meg de nye marsjstøvlene. Jeg bevilget meg tid til å ordne meg fin på håret, og føler meg ganske så vel i dag.
Dette er i ganske så rak motsetning til i forigår, da jeg for første gang på lang tid tok meg i å lete etter åpninger mellom trærne igjen.
… og snøskuffa dør. I hvert fall snart. Det har blitt måkt en del de siste par dagene, ettersom det har falt en fot og vel så det med snø her oppe. Det er fint ute nå.
