Mosebøkene på latin, gresk og hebraisk

Eg har i det lengste hatt ein lapp liggjande på skrivepulten min; no er det på tide å kaste han. Eg har skrive tre ting på han: ein bibelreferanse, mosebøkene på hebraisk og mosebøkene på latin. Bibelreferansen er til 1 Mos 32: 24ff. Dei to andre er ganske enkelt ei liste:

• «1. Mosebok» heiter på latin Genesis, av koinegresk Γένεση (Génesē) eller Γένεσις (Génesis) som kjem av gamalgresk ἡ γένεσις, τῆς γενέσεως (hē génesis, tês genéseōs); det tyder ‹skaping, føding, måten noko blir til›.
• «2. Mosebok» heiter på (mellomalder)latin Exodus, av koinegresk Έξοδος (Éksodos) som kjem av ἡ ἔξοδος, τῆς ἐξόδου (hē éksodos, tês eksódou); det tyder i denne samanhengen ‹plutseleg (masse)utvandring›.
• «3. Mosebok» heiter på seinlatin Lēvīticus, som kjem av latin Lēvītēs eller Lēvīta, av koinegresk Λευϊτικό eller Λευϊτικόν, det vidare frå anten hebraisk Lēvī (לֵוִי‎ (Lēwī)) pluss det gamalgreske suffikset ‑ῑ́της (-ī́tēs) eller direkte frå gamalgresk Λευῑ́της (Leuī́tēs); det tyder ‹levittisk›, altså det som har å gjere med levittarane, eller òg ‹diakonal›.
• «4. Mosebok» heiter på latin Numerī jamfør koinegresk Ἀριθμοί (Arithmoí), som kjem av gamalgresk ὁ ᾰ̓ρῐθμός, τοῦ ᾰ̓ρῐθμοῦ (ho arithmós, toû arithmoû); det tyder ‹utrekningar› eller her ‹opprekningar›.
• «5. Mosebok» heiter på latin Deuteronomium og kjem frå bibelsk gresk Δευτερονόμιο eller Δευτερονόμιον via koinegresk Δευτερονόμιον frå gamalgresk δεύτερος, ‑ᾱ, ‑ον (deúteros, ‑ā, ‑on) + ὁ νόμος, τοῦ νόμου (ho nómos, toû nómou); det tyder omtrent ‹den andre loven›, ɔ: den andre lovboka.

Dei hebraiske namna på desse bøkene er Beresjít, Sjemót, Vajiqrá, Bamidbar, Devarim; som salmane i salmeboka vår, er dei namngjevne etter det første ordet i kvar bok (salmane etter fyrste verselinje).

Namn på dei fem Mosebøkene på latin, gresk og hebraisk

Bok	1. Mosebok	2. Mosebok	3. Mosebok	4. Mosebok	5. Mosebok
Kjelder: Wiktionary: Books of the Bible, Wiktionary: Books of the Bible (Greek), Latinsk ordbok (Cappelen, fjerde reviderte utgåve, 1998), SNL: Mosebøkene.
Latin	Genesis	Exodus	Lēvīticus	Numerī	Deuteronomium
Koinegresk	Γένεση (Génesē) eller Γένεσις (Génesis)	Έξοδος (Éksodos)	Λευϊτικό eller Λευϊτικόν	Ἀριθμοί (Arithmoí)	Δευτερονόμιον
Hebraisk	בְּרֵאשִׁית‎ (Beresjít: I byrjinga)	שְׁמוֹת‎ (Sj’mót (eller Sjemót): Dette er namna)	וַיִּקְרָא‎ (Vajiqrá: Og Han kalla)	בְּמִדְבַּר‎ eller בַּמִּדְבָּר‎ (b’midbár eller bamidbár: I ørkenen)	דְּבָרִים‎ (D’varím: Orda)

Kva då med bibelsitatet eg noterte meg? Her er det frå Bibelen.no.

Jakobs kamp

²¹ Så drog slavane i førevegen med gåva, medan Jakob vart verande i leiren om natta. ²²  Same natta stod han opp, tok dei to konene sine, dei to slavekvinnene og dei elleve sønene og gjekk over vadestaden ved Jabbok. ²³  Han sette dei over elva og førte over alt han eigde.

²⁴  Jakob var åleine att. Og ein mann kjempa med han heilt til dagen grydde. ²⁵  Då mannen såg at han ikkje kunne vinna over han, gav han Jakob eit slag over hofteskåla, så hofta gjekk ut av ledd medan dei kjempa. ²⁶  Og han sa: Slepp meg, for morgonen gryr! Men Jakob svara: Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg. ²⁷  Kva heiter du? spurde mannen. Jakob, svara han. ²⁸  Då sa mannen: Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne. ²⁹  Då bad Jakob: Sei meg namnet ditt! Han svara: Kvifor spør du etter namnet mitt? Og han velsigna han der.

³⁰  Jakob kalla staden Peniel. For eg har sett Gud andlet til andlet og endå berga livet. ³¹  Sola gjekk opp over han då han kom framom Penuel, og han halta på grunn av hofta. ³²  Difor er det slik den dag i dag at israelittane ikkje et muskelen over hofteskåla, for mannen gav Jakob eit slag over hofteskåla, på muskelen.

Eg hugsar ikkje lenger kva eg skulle med dette, men det kan no bli nyttig i framtida.

Hackmaster: Utviklingsfilosofi

Kartutsnitt fra eventyret «Dissekering av Stosj» laget i Dungeon Alchemist av Tor-Ivar Krogsæter. (CC BY-NC-SA 4.0)

Denne måneden fikk vi som er med på Hackmaster-Discord-en nyte to runder med Ask Me Anything, den første med Brian Jelke, den andre med David Kenzer. Det er velkjent blant spillerne at det er overraskende mange ting i Hackmaster som er overraskende realistisk. Han nevnte i forbifarta litt om hvilken bakgrunn de har (ingeniører) og hvordan de arbeidet for å gjøre systemet troverdig:

How far does a candlelight burn? Well, we turned off all lights in my basement and we lit a candle and we tried to figure out how far you can see, and that’s why there is different ranges of light in Hackmaster. […] We did a bunch of that stuff. How far can a normal guy jump over a pit? And then, on the extreme end, we look at, like: What about Jesse Owens? So, anyway, that’s how we design things; we try … That’s why I think, I think – at least in Hackmaster 5 – it feels a lot like things can really happen that way, ’cause I think we designed it with, sort of, reality in mind.

David Kenzer (AMA mars 2022)

Elvis-intervju

Jeg satte på sølvboksen i dag, og på plate 1 side B er det en monolog med Elvis. Rundt to tredjedeler ut i intervjuet/monologen, snakker han om fremtidig mulig ekteskap, og sier dette (som jeg synes var verdt å dele):

I don’t try to surround myself with a group of people like me; it’s more important to try to surround yourself with people who can give you a little happiness, because you don’t pass through this life twice, Jack – you don’t get an encore.

«…vērae amīcitiae sempiternae sunt.»

Ro i kropp og sjel med kalligrafi

Det har nylig vært vinterferie, og som de som kjenner meg eller har fulgt meg ei stund vet, er ikke ferier noe jeg er spesielt god på. Etter å ha slitt meg gjennom den første uka før ferien, ganske så usikker på mye av hva som skulle skje, fikk jeg en fin start på ferien med deltagelsen på sparringsseminaret. Jeg fikk en god og fin mestringsfølelse av det, som alltid gjør godt. Vinterferieuka var selvsagt ei normal uke på universitetet, men på trening var vi ganske så få. Jeg fikk dermed trent rolig og godt på mine egne ting, og synes jeg gjorde gode fremskritt treningsmessig. Men det var etter ferien at jeg skulle finne det som virkelig ga meg følelsen av ro og mestring igjen.

Jeg har jo plundret litt med kalligrafi tidligere, og etter å ha fått ei blokk med akvarellark fra Elena, fant jeg anledninga forrige helg til å sette meg ned og øve meg igjen. Den amerikanske foreninga for skrivekunst, IAMPETH, har et flott bibliotek av gamle lærebøker digitalisert til glede for vordende kalligrafister og andre som ønsker å forbedre håndskrifta si. Det var her jeg fant instruksene jeg trengte for å øve meg på skrifta kalt German, ei skrift kjennetegnet ved svært flytende, bølgede bevegelser. Neste steg på veien er Old English som har mer kantede bokstaver, og krever ei stø hånd når hårlinjene skal tegnes inn. Det første forsøket mitt ser ut som til høyre.

Med første oppgave fullført, følte jeg meg klar for ei litt vanskeligere utfordring. Jeg hadde allerede vært en tur på byen og kjøpt bursdagsgave til Marie-Victoria og Weronica (Nica blir 29 i morgen). Dessverre rakk jeg det ikke til Marie-Victorias bursdag, men det ble et forsøk til Nica i stedet. Jeg linjet opp kortet, skisserte opp bokstavene med blyant, og lagde deretter ei ramme, slik jeg fant instruks på på bloggen The Calligraphy Pen. Den største utfordringa viste seg å bli å finne ut av hvordan få gullblekket til å flyte godt, noe jeg løste med å bruke fjærpenna i stedet, som har en annen sort spiss. Jeg ble svært fornøyd med hvordan det endte opp til slutt.

Jeg beklager den svært lave oppløsninga på bildet, men håper å kunne laste opp et bilde av bedre kvalitet når gaven har blitt gitt; kortet er nemlig forsvarlig forseglet i konvolutten nå.

Jeg fant ut at det var på tide å prøve seg på ei større utfordring. Da Elena så bildet av kortet, spurte hun om jeg hadde lyst til å lage noe slikt til henne også, så det måtte jeg jo nesten forsøke. Jeg syntes likevel jeg trengte å lære meg flere knep før jeg kunne lage noe som kunne være verdig en gave, så jeg satte meg ned og lette mer på nett etter hvordan man gjør det som på engelsk blir kalt flourishing. Jeg kom til slutt over ei side som het A Place to Flourish, og gjennom ei veivisning funnet der, endte jeg opp med det ferdige resultatet som kan sees nedenfor.

Klikk på bildet for høyoppløst versjon.

Teksten lyder «quia nātūra mūtāri nōn potest, vērae amīcitiae sempiternae sunt», altså «ettersom naturen er uforanderlig, av den grunn er sant vennskap evigvarende» (Marcus Tullius Cicero, De amicitia (Cic. Amic. 32)). Latinen er hentet fra Perseus 2013-03-07; oversettelsen er min egen.

Jeg må få lov til å si at jeg er svært, svært stolt over det endelige resultatet. I tillegg, synes jeg det har vært utrolig godt å finne tilbake til kalligrafien igjen. Det gir meg ro, og jeg kjenner en enorm glede over å skape noe vakkert. Hva synes du?

Instruktør på godt og vondt

En av de viktigste tingene i livet mitt, er treninga. Jeg stortrives som instruktør, som formidler, og ut fra tilbakemeldingene jeg får, virker det som elevene mine er fornøyde også. Jeg har for så vidt også fått noen henvendelser, men det er lenge siden nå, fra gamle elevers foreldre, som har uttrykt hvordan ting har forandret seg etter at jeg ikke lenger har hatt ungen deres. Men det er ikke alltid alt med å være instruktør oppleves bra.

En av utfordringene er når man har en elev man ikke helt kommer overens med, noe som selvfølgelig kan skje; vi er alle ulike mennesker, og det er ikke alltid kjemien stemmer. Hvordan skal man håndtere det? Etter min erfaring er det to ting man kan gjøre. For det første må man sørge for å opptre profesjonelt i forhold til denne eleven; man må være tydelig på at man er vedkommendes instruktør, og at det følger med noen krav til eleven for hvordan vedkommende kan tiltale instruktøren sin, og når det sømmer seg å ta opp problemer. For det andre må man være villig til å jenke seg dersom man ser at eleven ikke forstår hva en snakker om. Med dette mener jeg ikke at man skal tillate seg å slakke på reglementet for forholdet mellom elev og instruktør (hvis jeg ikke tar feil: 사제지도 – «사제» betyr i hvert fall «lærer og elev»), men at man må velge kampene sine med omhu. Dersom det ikke er av betydning for elevens videre utvikling, ignorer det. Dersom man som instruktør mener at dette er noe eleven må korrigere, instruér det ved å være et godt forbilde.

Av og til, derimot, er eleven ikke i stand til å endre seg. Eleven må da holdes igjen; en elev som ikke er moden for å gradere seg, skal ikke gradere seg. Dette er viktig, og det er gjennom dette man som instruktør viser om man er moden til oppgaven sin.

知彼知己，百戰不殆；不知彼而知己，一勝一負；不知彼，不知己，每戰必殆

Hvis du kjenner fienden din og du kjenner deg selv, seirer du fryktløst hundre ganger;
kjenner du ikke fienden, men kjenner deg selv, seirer og taper du like mye;
kjenner du ikke fienden og kjenner heller ikke deg selv, kommer ethvert slag til å tapes.

Sun Tzu

Hetfield: beskjed til publikum

Ikke alt er slik det var før. I dag er det mobiltelefoner, ikke lightere, som lyser opp under balladene. Folk filmer, tar opp, og gjør masser av greier som fjerner oppmerksomheten fra det herlige øyeblikket. Hetfield strammer opp gjengen litt:

A’ right! Good, good.

I just gotta say somethin’, man. Put the fucking cameras away; put your phones away. Let’s enjoy…the metal show, okay!? You can call your mom later, a’right?

A little two-second blur about some shitty Metallica on YouTube… It’s not gonna make you famous. Enjoy this moment, a’right, … «Of Wolf……And Man»

Hør det selv her. Jeg synes i hvert fall det er herlig.

The Stig

Alle som liker Top Gear, må like The Stig, og her er den beste siden på nettet for herlige Stig-sitat: Stig Myths.

Some say he was born in space, and that his sweat can be used to clean precious metals. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he was raised by wolves, and that after eating printing ink, he obtains the ability to fly. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he once punched a horse to the ground, and that His chest tastes like piccalily. All we know is, he’s called The Stig.

Some say his ears have a paisley lining, and that he is more machine than man. All we know is, he’s called The Stig.

Some say if given an important job to do, he'll skive off and play croquet, and that all his legs are hydraulic. All we know is, he’s called The Stig.

Some say he was a CIA experiment gone wrong, and that after eating printing ink, he obtains the ability to fly. All we know is, he’s called The Stig.

Dagens Katie

I he aldri hatt sex on the beach ma alkohol.

Ser på menyen:
Ka e forskjæll'n på "Banansplitt" og "Banana split"