Gradering til II dan-1: selvforsvarsprogram

Dette resymeet ble skrevet for min egen del, for at jeg bedre skal huske programmet mitt, og er nok sannsynligvis ikke spesielt interessant å lese. Siden jeg ikke husker hele programmet, stopper posten midtveis, og må fullføres etter treninga i morgen, lørdag, der vi skal repetere det. Etter en repetisjon av programmet på fritreninga nå i dag, kan jeg nå presentere det i skriftlig form fra begynnelse til slutt.

Master Andresen kommer til Alta 12.–13. mai, og da blir det arrangert sortbeltegradering. Siden jeg ikke har gått opp til ny grad siden jeg tok II dan i Molde for fire år siden, er det virkelig på høy tid at jeg tar en delgrad. I den anledning hadde jeg ei økt sammen med Michael og Anders på torsdag, samme dag som jeg leverte inn exāmen philosophicum-oppgaven min. (Jeg hadde med andre ord vært oppe hele natta og skrevet. Denne gangen hadde jeg derimot tatt til vett og dratt hjem og sovet fra to til fire, så jeg var i grunn ganske opplagt da treninga var ferdig.)

Grunnen til at jeg samlet de to, er at jeg skal ha selvforsvar mot to motstandere, og siden vi fikk vite at det ikke blir lagt ut matter, ønsker jeg å heller forberede selvforsvarsprogrammet mitt i stedet for å improvisere det; det er litt større risiko involvert når man driver på med folk man ikke kjenner og også når det skal gjøres på parkett.

Vi startet med at Michael sto foran meg til høyre og Anders bak meg. Anders angriper meg bakfra ved å gripe håret mitt, mens Michael angriper meg med et spark mot magen som jeg blokkerer; Anders legger meg ned ved hjelp av håret mitt og Michael setter seg over meg klar til å kvele. Fra den posisjonen låser jeg Michaels venstrefot med foten min, løfter høyre hofte opp og hiver ham over, hvorpå jeg sparker til ham med høyre fot. Dette etterfølges av et spark mot hodet til Anders med samme fot. Jeg setter så foten mot albuen hans og frigjør hånda mi med et sidespark, gjør en rotasjon på ryggen for å komme meg opp, og bruker venstre hånd til å rulle ham over og felle ham. Jeg avslutter sekvensen med å kontre i magen hans.

Michael har selvfølgelig kommet seg opp, og jeg manøvrerer meg vekk fra Anders. Han angriper meg med et svingslag som jeg møter med ei blokk; armen hans gripes og jeg går under den mens jeg griper tak. Posisjonen han blir stående i er ganske smertefull på grunn av vinkelen skuldra får, så fellinga gjøres problemfritt. Jeg avslutter Michael med en armlås (armbar).

Etter dette snur jeg og går fra dem; begge liggende på gulvet utgjør de jo ikke lenger noen fare. Anders reiser seg da og kommer og holder meg bakfra over begge armene. Jeg tramper ham på venstre fot, sparker ham i høyre lår, bruker det til å komme meg løs under armene hans, sparker ham i magen og legger så høyre fot over nakken hans og bruker den til lå felle ham i en rotasjon.

Michael kommer så, og en kort boksesekvens innledes, der jeg slår unna armene hans, for så å trekke meg bak i det et svingslag kommer. Ham stående åpen på venstre side, slår jeg ham med 앞주먹 i de løse ribbeina. Han følger på med et svingspark som jeg møter med arma og kroppen. Jeg kontrer i magen, og i skrittet, og bruker foten som vektstang og feller ham.

Siden Anders kommer nå, må jeg trekke meg bak. Han hjelper Michael opp, og de stormer begge fram og får tak i begge armene mine. Michael sparker et svingspark mot magen min som jeg blokkerer ved å bøye meg ned og sette venstre arm imot; Anders følger på med et svingslag mot hodet som jeg dukker unna. Jeg sparker et 비틀어 차기 først mot Anders – og sparket tillater meg å vri om grepet slik at jeg holder rundt hånda hans i stedet – og så mot Michael slik at jeg får grepet rundt også hans hånd. Jeg henger meg på armene deres og hiver meg med ryggen mot gulvet, og drar meg så opp sparkende 두 앞 차기 mot hodene deres (de drar meg opp så jeg flyr svært så høyt).

Begge to kommer mot meg nå, så jeg forflytter meg mot høyre slik at jeg får dem mer på linje. Michael angriper meg med et venstre utoverslag med 등주먹 som jeg blokkerer ved å gå på utsida hans og blokkere med en parallellblokk. Denne lar jeg lede til et grep med venstre hånd rundt håndleddet, mens jeg slår et slag med underarma mot triceps brachii, etterfulgt av noen nedover albueslag mot ryggen hans. Anders har kommet seg på baksida av meg, og jeg stopper ham med et bakspark, før jeg griper tak i luggen til Michael og slenger han bakover i gulvet.

Anders kommer så mot meg boksende. Jeg flytter hendene opp i en guard rundt hodet og beveger meg mot ham. Han kommer med et knespark som jeg stopper med X-underarm, og han følger på med kvelertak. Jeg kommer meg ut av kvelertaket ved å slå ned venstrearmen hans og så felle ham, dette gjort på forskjellige måter avhengig av hvilket underlag vi har og hvordan Anders’ form er.

«Æ trur du e kjæmpedeprimert»

Overskriften kan virke som en flåsete kommentar, men den kommer fra timen i dag, og er tvert imot en ektefølt kommentar innledende samtalen om diagnostiseringen av meg i dag. Det ble en ubehagelig, men hjelpsom prat, og jeg skal fortelle litt om bakgrunnen for det. Denne posten er dypt personlig, så hvis du av ulike årsker ikke skulle ønske å vite slikt om meg, ignorer den og les noe av det andre jeg har skrevet i stedet.

Jeg hadde time hos psykologen igjen i dag, og det var en viktig time for meg, om enn vanskelig. Grunnen er at jeg forrige uke var gjennom et par ting som jeg skal si litt om her.

Ei lita, god helg

Nå har jeg vært på trening med elevene mine og hjulpet dem med opplegget til morgendagen. I tillegg hadde vi en morsom selvforsvarsøkt på slutten av treningen, etterfulgt av high-kick-trening. Etter det dro jeg på butikken og handlet godteri, øl, rusbrus, Røde Billys rødbrus, hvitløksbaguetter, salte potetpinner fra Sørlandschips, potetsalat, litt pålegg og Freias sjokoladepudding (mye bedre enn Tines). Dagens middag blir koteletter med ananas og potetsalat til. Desserten blir sjokoladepuddingen og litt fruktcoctail også (mmm… røde bær), og etter det masser av godter; alt akkompagnert av enten Spartacus: God of the Arena eller en eller annen annen god film.

Da jeg kom hjem, tuslet jeg meg en tur ut med telefonen til Kjersti og tok noen bilder av all den fine snøen. Det er syv minusgrader her og det laver ned, snøhaugene er flere etasjer høye og med alt det fine, hvite, blir det fredelig, stille og behagelig utendørs.

I morgen er det duket for bymesterskap i taekwon-do. Jeg skal som vanlig dømme, men i motsetning til i Romsdalen får jeg vel heller ikke nå være ringdommer. Av en eller annen grunn prioriteres seniorer til det her – en for meg virkelig uvant praksis.

Hosinsul 09 er over

Helga med sabeomnim Rolstad ble suveren. Jeg er utrolig glad for at det gikk så fint som det gikk på seminaret. Resultatet økonomisk, det ble nok sånn passe, men det er nå en gang ikke det viktigste. Jeg har allerde fått flere positive tilbakemeldinger fra folk som deltok, og det gleder en sliten mann.
Her er bildene jeg fikk tatt.

Snart over grensen?

Det nærmer seg test. Det nærmer seg HSS. Jeg holder på så mye med dette, som skal være til mitt bedre (hm?), at det går utover nattesøvnen. Likevel er det enkelt personer som skal legge seg ut med meg. Jeg tror at en sørgående ekskursjon, da gjerne over en viss periode, kan være på sin plass.