Sjokoladekake à la Silacruz

Kakemons og E3

I går startet E3 (Electronic Entertainment Expo), og ettersom jeg hadde mulighet til det, bestemte jeg meg for å sette av i går og i dag til å få meg meg hva som skjer. Av en eller annen grunn hadde jeg fryktelig lyst på kake i går, og da jeg så Susanns (S. Eggen Karlsson) post om sjokoladekakebaking til Silje Katrines 19-årsdag, fant jeg ut at jeg fikk sette av tid til å bake den kaka jeg hadde så lyst på. Siden oppskrifta er fra henne, er det bare rett at jeg siterer posten hennes, så her følger det (med noen små typografiske endringer):

Sjokoladekake

Silje K ønsket seg sjokoladekake og krydderkake til bursdagsfeiringen. Av sjokoladekake var det faktisk langpannekake hun ville ha… av en eller annen grunn… (sannsynligvis på grunn av den utrolig deilige sjokoladeglasuren) – vel, det måtte hun jo få!

Ingredienser: Kakebunn:
• 200 gram margarin
• 40 gram kakaopulver
• 4 egg
• 4 dl farin
• 200 gram hvetemel
• ¾ ts bakepulver

Glasur:
• 75 gram margarin
• 300 gram melis
• 2 ts vaniljesukker
• 1 ss kakaopulver
• 5 ss sterk kaffe

Fremgangsmåte: Kakebunn:
1. Smelt smøret og bland det med kakao.
2. Pisk sukker og egg til eggedosis.
3. Hell smør og kakao i eggedosisen.
4. Sikt inn det tørre og rør sammen.
5. Stekes i langpanne 42×29 cm på 180 grader, i 10–15 minutter.

Glasur:
1. Smelt smøret og sikt i det tørre.
2. Ha i kaffen.
3. Rør til glasuren er glatt og fin.
4. Strykes på avkjølt kake, og pyntes med kokosmasse eller kakestrøssel.

Kaken ble veldig godt mottatt, og restene ble fordelt mellom Silje K og Håkon, da begge gjerne ville ha med noe hjem.

Denne sjokoladekaken er en klassiker på fotball- og håndballkamper og barnebursdager. Og nå også i nittenårsdag.

Jeg merket at det var lenge siden jeg hadde bakt ordentlig. Siktinga tok lang tid, men resultatet ble en strålende fin glasur. Jeg vet ikke hvor mye det hadde hatt å si for selve kaka at jeg tok meg tid til å sikte melet, ettersom vi har en sånn flott Kenwood Major til å blande det hele sammen, men jeg gjorde nå som oppskrifta sa, så ingenting skulle gå galt; melklumper inni kaka smaker ikke så veldig godt, tross alt… Selvfølgelig tok jeg noen bilder, ettersom det ikke er noe jeg gjør så alt for ofte, og det kun for at jeg skulle ha noe å legge ut på bloggen. Hva er egentlig poenget med det? Jeg får tenke på det en annen gang. Her er i hvert fall resultatet mitt:

Sjokoladekaka ferdigstekt og lagt til kjøling. Den ser nesten ut som gråstein her…
© Tor-Ivar Krogsæter

Sjokoladekaka mi delt i firedeler, lagt oppå hverandre med et tynt lag glasur mellom, og med pent glasert ytre.
© Tor-Ivar Krogsæter

Sjokoladekaka mi etter at den hadde fått kjølt seg godt ned. Den holdt fint, og glasuren har delvis trekt inn i kaka.
© Tor-Ivar Krogsæter

Kaka ble god, den, men det ble kanskje litt i meste laget med glasur. Hadde jeg hatt noe god sprit, hadde jeg dynket kaka med f.eks. Tia Maria, og det hadde vært godt med noe annet enn sjokolade mellom lagene; banankrem er veldig godt, vet jeg fra før. Jeg tror at om ikke å doble kakeoppskrifta, så i hvert fall lage halvannen gang røre til samme mengde glasur kan være passelig etter min smak.

Og så var det juleferie igjen

I dag avsluttet jeg endelig den siste eksamenen min: exāmen facultātum. Det er jo som kjent et førstesemesterstudium, men med en bachelorgrad fra konservatoriet, et årsstudium i antikkens kultur pluss to år til på universitetet i lomma, endte jeg opp med å ta det som tolvtesemesterstudium i stedet (jeg tok exāmen philosophicum i fjor (om skriftligeksamenen; om muntligeksamenen)). Jeg var mildt sagt lei da jeg la meg i går kveld (rettere sagt: i dag natt, rundt halv tre). Men i dag var oppdraget altså fullført.

Eksamensoppgavene var greie nok. Velg én av to oppgaver fra pensumet i vitenskapshistorie og tilsvarende for vitenskapsteori. Etter fjorten sider og nøyaktig fire timer og ti minutter kunne jeg forlate audītōrium maximum og tusle ned på Imladris for å slappe av litt. Så dro jeg for å hente Kjersti.

Vi skulle egentlig dra til byen for å handle, men fant ut at vi heller kunne ta oss en tur til Jekta. Begge var sultne, så vi dro dit, og hadde ei slags minifeiring av at jeg var ferdig med semesteret ved å spise på Shin Sushi (/tʃɪn/; «shin» betyr for øvrig hjerte). Maten var god, og jeg likte veldig godt konseptet. Man setter seg bare ned der det er ledig, og tar tallerkener med biter man har lyst på. Tallerknene har forskjellige farger etter hva de koster, og når man er mett og god, er det bare å tusle til disken med tallerknene, hvor de summerer prisen for deg. Vi ble skikkelig god og mett!.

Da vi hadde betalt og rundet hjørnet, traff vi på Ove, og resten av dagen brukte vi på å tusle rundt og handle noen flere julegaver. Det er ganske lenge siden vi har sett Ove nå, og det var veldig trivelig å bruke tid sammen med ham igjen.

Julehandelen er så godt som ferdig, og nå kan vi nyte de siste dagene før vi skal dra sørover til Romsdalen. Til helga blir det en tur til Anneli for meg, for å se TUF 16-finalen. Fredag og mandag har jeg tenkt å bruke på universitetet, forhåpentligvis sammen Marie-Victoria, og tirsdag drar vi hjem.

Forandringer i hverdagen

Forrige uke var første uke offisielt uten deltakelse på korøvelse. Jeg var riktignok ikke til stede uka i forveien heller, men fant ut at det var på tide å sende en e-post og be om en i hvert fall midlertidig utmeldelse fra koret. Jeg trivdes der, men det begynte å kreve for mye. For å virkelig kunne trives med musikk, trenger jeg at det er på et visst nivå, og Mimas var der jeg ønsket å ha det, men med arbeidsmengden som nødvendigvis kom av det ble i hvert fall dette semesteret for mye å håndtere.

Det er ganske så behagelig å kunne nyte flere kvelder, og det med god samvittighet. I tillegg slipper jeg å starte med latin klokka halv elleve på kvelden og være ferdig med det mellom tre og fire på morgenen.

Når det gjelder latinen, festina lente har neppe passet bedre på meg før. Jeg synes jeg henger forferdelig langt etter, og bruker eviglang tid på oppgavene. Det er vanskelig! Men de andre fagene går visst greit. Jeg er ferdig med kravene i «Antikkens filosofi», «Antikkens mytologi» tror jeg jeg er ferdig med, jeg har, så vidt jeg vet, fått godkjent det første arbeidskravet i «HIS-1001 – Europa formes». Jeg har med andre ord bare ett arbeidskrav igjen i HIS og muligens ett i ANK. Jeg håper det hjelper meg til å få hodet over vannet nå snart.

Med færre krav hengende over hodet, har jeg kunnet slappe av og kommet til hektene. Jeg har knapt vært hjemmefra, annet enn for å være på universitetet. Tirsdags- og torsdagsettermiddagene har jeg naturligvis vært og instruert, men det er nå to uker siden sist jeg var på egen trening. Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme meg i gang igjen denne uka, men så viser det seg at morgendagens trening (altså tirsdag) er avlyst grunnet vinterferie. Men jeg får vel i hvert fall en rolig start på torsdag. Helgene har vært brukt på rollespill, da med Kjersti og Charlotte og med Robert.

Planer fremover? Vel, for det første burde jeg vel egentlig la være å skrive om slikt som dette. Jeg risikerer å miste respekt fra folk jeg setter pris på, og det er trist at det skal være slik. Men noen risikoer må man ta. Kanskje jeg finner lysten, orken, til å gjøre noe annet denne helga enn å bare være hjemme? Kanskje en tur på besøk? Forrige helg var jeg på besøk hos Anneli noen timer og så True Blood, og det var jo trivelig. Det blir kanskje et besøk denne helga også, og jeg skal fundere på om jeg skal driste meg til å møte vennene jeg faktisk har her oppe også. Vi får se hva som skjer.
Den kanskje viktigste forandringen for meg, er at jeg endelig har tatt mot til meg og fortalt Ingrid-Elin og Robert om hvordan jeg har det og hva som har skjedd. Det er godt å ha god familie.

Gode venner gjør alt lettere

Jeg ser jeg har fått en ny følger... Litt morsomt at det som kunne vært sida hennes ikke akkurat er skrevet på søringdialekt. Kanskje Silaqui@Blogger er ledig?

I hvert fall: Jeg sitter på Haugen nå—er i det selskapelige hjørnet—og skal innta en bedre frokost. Jeg installerer programvaren til telefonen, og nå håper jeg det virker. Jeg har en hel masser av bilder som skulle vært lastet opp.

Gårdagen var så som så. Jeg hadde en lang, trivelig prat med Susann. Hun ringte forsåvidt på et ganske fornuftig tidspunkt også.
Tiden etter treninga snakket jeg med Anneli. Det var vel egentlig ikke så mye fornuftig som kom ut av meg, men hun var der på telefonen for meg, og noe mer enn det trengte jeg egentlig ikke. Jeg orket ikke å lage meg mat etter treninga, så det endte faktisk opp med noen skjeer tiramisuis i stedet. Jeg bikket i titida, og fortsatte å snakke med henne.
Jeg sovnet faktisk med henne på tråden, men våknet igjen, sa hadet og god natt og ringte Kjersti. Hun var på tur til Nica. Nå har visst huseieren gjort det store igjen og funnet ut at det ikke skal være lov med katt likevel. Jeg skal ringe dit og ordne opp. Norsk lov tillater katt som husdyr, og Høyesterett har fastslått at utleiekontrakter som forbyr dette er i strid med loven, og dermed ikke gyldige.

Hipp, hurra! Æ ska tell Tromsø!

I dag fikk jeg en usedvanlig trivelig telefon. Det var fra Kjersti, og det i seg selv er jo kjempehyggelig, men meldingen:

Jeg skal til Tromsø! Teksten i kortet sier:

"Gratulerer kjempemasse med 29-årsdagen.
Håper du får en kjempefin dag og et fint, lykkelig år.

P.S: Gaven åpnes med en gang du får dette kortet (????).
For å motta gaven:
gå inn på tor-ivar_krogsaeter@hotmail.com, passord **********.

Med hjertelige hilsener fra:
May-Tove og Ivar
Ruth og Arvid
Thomas
Charlotte og Helge
Weronica og Christian
Anneli
Steffen
Astrid (bestemor)

og ikke minst
Kjersti"

Torsdag i neste uke drar jeg nordover, og mandag uka etter er det hjemreise. Dermed får jeg ei hel lang-lang-helg i Tromsø med Kjersti og nesten alle vennene mine. Det blir suverent!

Slike overraskelser kan virkelig snu opp ned på hverdagen. Tusen, tusen takk. Jeg er glad i dere, alle sammen.

Nok en søndag med spilling

Jeg spilte på Vestnes i dag også, og det gikk strålende. Til postludium spilte jeg Toccata over "Store Gud, vi lover deg" av Iver Kleive, et fyrverkeri av en toccata over 24 sider (som tar bare fem minutter...), som førte til applaus (!) og masser av takk fra folk som var der. Det var til og med noen som kom tilreisende fra Danmark (dåpsfølget) som takket så mye. Jeg lurer på hva jeg skal finne på til neste uke.

Jeg hadde jo, som jeg tror jeg skrev, en lang prat med Anneli i går, som gjorde veldig godt. I dag fikk jeg endelig snakket ut med min kjære om ting jeg ikke har hatt mot til å fortelle ennå. Det var godt å få lettet på hjertet—å få snakket sammen om det vi vanligvis ikke snakker om—og det gjør meg faktisk lettere til sinns. Hun syntes forresten det var en kjempeidé av meg å endelig ha bestemt meg for å gjennomføre det jeg har snakket om så mange ganger før. Ny by, nye muligheter.

---

Nå er det ned til "No Man's LAN". Rock 'n' roll!

Ønskelista mi

Det er snart bursdag, og det er da ett og annet jeg ønsker meg. Jeg er litt dårlig til å finne ut hva, men her er det jeg kommer på nå:

• Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
• Den siste pondusboka.
• Meshuggahs siste plate.
• Pain of Salvations siste plate.
• Hårklipp.
• Hjemmelaget treretters, enkel middag.
• Kona mi hjem, eller jeg i Tromsø.
• Kinotur.
• Antrekk fra topp til tå.
• Fine sokker – ikke ankelsokker.
• Lester.
• Nike+-sko
• iPhone 3GS 16 GB
• Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
• Å bli aktmodell i Tromsø, og kanskje litt Δ og * og !.

Det blir sikkert mer etter hvert. Men det er nå det jeg kommer på nå. Jeg gleder meg uendelig mye til jeg flytter nordover igjen. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å finne meg selv igjen der, og faktisk, med alle de gode vennene jeg har rundt meg der, tror jeg at jeg endelig kan slippe de alt for kontrollerende hemningene mine og være meg selv. Carpe noctem et carpe vita.

---

P.S.: Jeg hadde en lang og god prat med Anneli i dag. Det var akkurat det jeg trengte. Ingen flere grønne dører i kveld. Og kvelden har blitt brukt på Haugen med Mamma og Pappa. Det ble servert en herlig salat til forrett, nydelig hjortegryte med velpassende rødvin til og til dessert var det kake. I mellom alt sammen spilte jeg orgel for full musikk i kjelleren. Alt er klart for morgendagen.