Den olympiske genealogi

Dersom du vil vite litt mer om dem, ta en titt på denne teksten og denne presentasjonen.

Fartskontroll i Russland

Fjesboka: Gruppa for oss født mellom 1940 og 1986

Jeg satt og gikk gjennom kontoen min, og tenkte jeg skulle slette en del av gruppene jeg var med i. Dette var en av kandidatene, men da jeg leste infoen igjen, så jeg at «nei, denne må jeg fortsatt være med i.» Det er som å få hele barndomshistoria mi referert meg.

Informasjon

Kategori:

Vanlige interesser – Familier

Beskrivelse:

Gratulere til alle som er født mellom 1940–1986

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene… På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
vi var alltid ute og lekte !!

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. vi hadde venner og vi gikk ut og traff dem !!!

Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte å takle det, og DU er en av dem.

Gratulerer!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var.

PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var

Ram's Lair: Internet Explorer is the New AOL

Ram's Lair: Internet Explorer is the New AOL:

Hey! Its finals week this week so I've been pretty busy lately. I popped on to check the blog and I noticed that a full 47% of my audience views my blog with internet explorer. WHAT?!? C'mon now! IE is deader than dead. The time it takes for internet explorer to load a page is easily 10 times greater than other browsers like Firefox and Chrome. I personally use Chrome (yes even Firefox is too slow for me) not only because its fast and lightweight, but its also very sleek and sexy. Seriously, everyone who does not have Chrome, I would HIGHLY recommend you at least try it.

Som om jeg skulle sagt det selv.

Klikk her, her, her, her, her, her, her eller her for å laste ned Chrome.

Revolusjonsånd

av 김남주 (Kim Nam-ju)

Muligens bilder av Kim Nam-ju. De er hentet fra OhMyNews.com og ut fra det jeg greide å tolke av Google-oversettelsen, samt tid for dødsfall, virker det sannsynlig at det er han man kan se her.

Kim Nam-Ju levde fra 1946 til 1994 og var en militant sosial og politisk aktivist helt siden universitetsdagene hans. Han ble dømt til femten års fengsel for den politiske aktiviteten sin i 1979. Det første utgivelsen av diktene hans var i 1984. I 1988 ble han løslatt fra fengsel, og noen få uker senere giftet han seg. Han døde i februar 1994.

Kilde: http://hompi.sogang.ac.kr/anthony/KimNamJu.htm, 2011-02-22 kl. 21.31. Egen oversettelse.

Ei natt jeg var så opptatt
med kona mi i senga
falt en tanke meg inn
jeg sto plutselig opp
og skreiv i notatboka:
fordi du ikke er heit eller kald
bare lunken
vil jeg spy deg ut av min munn.

Fritt etter Johannes åpenbaring 3.15–16. Irettesettelse av de som sympatiserer med revolusjonær ånd, men er passive og egoistiske i praksis.

Fra Hanen har galt : Helten har gjort alt han måtte gjøre, gjendiktet av Erling Kittelsen og Vladimir Tikhonov, H. Aschehoug & co (2004), s. 114.

Kommentar til bildet til venstre:

Linje to romanisert blir «Kim Nam-ju san-saeng min-ju-sa-hui-jang» De to første ordene er i hvert fall «Kim Nam-ju lærer». Under bildet står det 1994-2-16. Han døde i feburar 1994, så jeg regner det som veldig sannsynlig at det er han det er snakk om.

FIL-1010/ANK-1230: Løgner ulik sannheten

Jeg har akkurat gjort ferdig et sammendrag av Elizabeth Belfiores artikkel «“Lies Unlike the Truth”: Plato on Hesiod, Theogony 27» til presentasjon på fredagens forelesning i antikkens filosofi. Det er strengt tatt per i dag kun et utkast, men de som måtte ha interesse av det, kan lese artikkelen på lenken over, og sammendraget her.

Det var en fryktelig vanskelig artikkel å arbeide seg gjennom, synes i hvert fall jeg, selv om jeg helt fra første gangs lesing synes det var en utrolig god artikkel. Dere får nå selv avgjøre. Konstruktiv kritikk i forkant av forelesningen mottas naturligvis med takk.

Pingy

Jeg vet ikke helt hva poenget var, men man må jo være lojal, så her er en lenke til Pingy

Korrektur: Tegnsetting Ⅰ

2014-09-26: Noen skrivefeil ble korrigert.

2014-02-21: Jeg har tilføyd en seksjon om bindestrek kontra tankestrek. Jeg har i tillegg ryddet litt opp i et par ting.

2012-12-10: Opprinnelig hadde jeg skrevet at fot- og tommetegnene ble skrevet med de såkalte «dumme sitattegnene» på norsk, altså tegnene «'» og «"» (tasten til høyre for Æ; tastekombinasjonen [Skift] + 2). Det var ikke riktig. Jeg har nå korrigert artikkelen, og forklart hvordan det er riktig å skrive disse tegnene (altså som «′» (′) og «″» (″).

For å se ei liste over alle viktigere tegn, ta en titt på den neste artikkelen, Korrektur: Tegnsetting II

Sist oppdatert 2014-09-26.

Problem

Mange av spesialtegnene vi må beherske for å skrive norsk, lærer vi ingen verdens ting om i norskopplæringen (og det har tydeligvis ikke endret seg, i hvert fall i henhold til erfaringen jeg har gjort meg som lærer og assistent på skolen). Mange aner ikke forskjellen på aksentene (noe man kan se mange eksempler på når man ser caféskilt rundt omkring, og vet heller ikke når man skal bruke tegnet for fot, tommer, apostrof og guillemetanførselstegn. Gåsøyne var det vi lærte at vi skulle bruke da jeg gikk på barneskolen, men det er ikke riktig i henhold til norsk tegnsetting. Men jeg vil riktignok anta at det er akseptabel praksis når man skriver for hånd.

Riktige anførselstegn: «/», ‘/’ eller “/”?

På norsk

På norsk er de riktige anførselstegnene de samme som brukes blant annet på dansk (i motsatt rekkefølge) på tysk, på italiensk, på spansk, og flere andre språk, da spesielt de europeiske. Disse tegnene har faktisk et navn. De er oppkalt etter den franske typografen Guillame Le Bé og kalles guillemets – /gijmɛ/ – eller sjevroner (men jeg har fått forståelse av at dette egentlig er matematiske symboler og egentlig ikke skal brukes om tegnene det her er snakk om).

De fleste tekstbehandlere (MS Word er dessverre et unntak) erstatter automatisk doble anførselstegn (") med de riktige åpnings- og avslutningsguillemetene, men når du skal skrive e-post, legge ut en bloggpost eller lignende, må du ty til kalkulatortastaturet. Hold inne [Alt] og tast 174 eller 0171 for « og 175 eller 0187 for » (innledende null er ikke valgfritt når du taster Alt-koder, men er valgfritt når du taster html-koder). Dersom du skal skrive en nettside/bloggpost, er det best å ikke skrive tegnene direkte, men å skrive dem som kode slik: « og »; man kan alternativt bruke « eller » (left/right angled quote).

I følge Språkrådet er det ikke fastsatt regler for hvilke tegn som skal brukes av dem i hovedoverskrifta nevnte tegn, men god typografi tilsier at man bruker guillemeter på norsk.

På engelsk

Selv om krølleapostrofene også er tillatt på norsk, er de ikke anbefalt av typografer, og man kan se at alle gode publikasjoner bruker de ovennevnte guillemetene. De engelske og amerikanske «anførselskommaene» eller «krøllesitattegn» – de brukes også på en del andre språk, samt en del aviser (som en grafisk oppmerksomhetsfanger) – fremstilles slik (html-alternativ 1 og 2 / kode på kalkulatortastaturet):

• ‘ – ‘ eller ‘ / [Alt]+0145
• ’ – ’ eller ’ / [Alt]+0146. Dette tegnet er også det riktige apostroftegnet, noe tegnet for fot ikke er.
• “ – “ eller “ / [Alt]+0147
• ” – ” eller ” / [Alt]+0148

Britisk standard (Oxford Manual of Style) foretrekker enkle sitattegn, mens amerikansk standard (Chicago Manual of Style) foretrekker doble. For sitat i sitat bruker man motsatt tegn.

Fot- og tommetegn = minutt- og sekundtegn ≠ anførselstegn:

Tegnene ' og " er tegn som henger igjen fra skrivemaskindagene, og de er ikke det samme som verken fot- og tommetegn / minutt- og sekundtegn; faktisk bør de førstnevnte tegnene unngås fullstendig.

Med skrivemaskinens begrensede utvalg av tegn, ble disse to tegnene brukt for å utfylle mange forskjellige funksjoner. Tegnet ' skulle fungere både som fot-/minuttegn, apostrof og enkelt krøllesitattegn; tegnet " skulle fungere både som tomme-/sekundtegn og som doble anførselstegn, altså krøllesitattegn.

Når man skriver med en skrifttype som for eksempel Arial eller Verdana, er det ofte vanskelig å se forskjellen på flere av de tegnene jeg tar opp her, men med seriffert skrift er det mye lettere. For en god diskusjon om hvilke tegn å bruke, les denne artikkelen på Language Geek. Her følger et kort sitat:

The standard computer keyboard does not come with an apostrophe key as such. It has what is called a dumb quote, or straight quote key, which types a raised vertical line as in don't. Typographically, this character has no real use, and is a hang-over from the typewriter days when the dumb quote was used as a short cut for proper opening and closing single quotation marks. James Felici, in his book The Complete Manual of Typography writes, “The use of typewriter-style quotation marks instead of typographic ones should always be seen as a mistake.”

For å skrive de riktige tegnene for fot/minutt (′) og tommer/sekund (″), brukes html-koden ′ og ″. Hvis du skal skrive det i tekstbehandling, trykk [Alt] + 8242 eller 8243. Dessverre er sistnevnte ofte ikke mulig å få til; det kan da være en god idé å installére f. eks. Wizkey, eller ta en tur til den aldeles glimrende sida www.amp-what.com, som lar deg søke opp tegn på Unicode-navnet deres.

Aksenter: ´ og ` og ^

Det er tre aksenter som brukes på norsk, trang eller smal aksent, også kalt akuttegnet (accent aigu) – «´», bred aksent, også kalt gravistegnet (accent grave) – «`» og cirkumflekstegnet, ofte kalt «tak» (accentus circumflexus) – «^».

Akuttegnet brukes for å markere trykk og at det er en smal vokal. Eksempler er ord som café, allé, armé, André og René, samt tallordet én til forskjell fra artikkelen en.

Gravistegnet brukes for å markere en bred vokal i en del importerte ord, samt adverbet òg. Eksempler på de importerte ordene kan være vis-à-vis, à la, à jour, tête-à-tête (fortrolig møte) og déjà vu.

Cirkumfleksen lærte jeg en gang i tid at markerte at en bokstav hadde forsvunnet fra ordets opprinnelige form. Blant norske ord som viser det, har vi fôr (av fóðr), vêr (av veðr). I ordboka står det cirkum|flek's el. sirkum~ m1 (lat. (accentus) cirkumflexus 'ombøyd (aksent)'); 1 diakritisk tegn (&cirkumfleks;) som angir at en lyd er falt bort, f eks i fôr, av eldre foder, møne (2), accent circonflexe.

Aksenter plasseres ved å først taste aksenten og deretter bokstaven man vil ha aksenten over. For å skrive en accent aigu, trykk [Alt Gr] eller [Ctrl] + [Alt] mens du trykker \-tasten (tasten til høyre for +). For å skrive en accent grave, trykk [Skift] + \. For å skrive accent circonflexe, trykk [Skift] + tasten til høyre for Å.

Tankestreker og bindestreker

Forskjellen på bindestrek og tankestrekene

De som ønsker å vite litt mer detaljer, kan finne dette på nettleksikonet typografi.no. Om tankestreken kan man lese at den er en «[k]ort tankestrek, tankestrek på halvgefirts bredde.» En gefirt er en relativ måleenhet; én gefirt er til enhver tid samsvarende med antall punkt skriftstørrelse. Hvis du skriver med Verdana str. 10, er altså 1 gefirt lik 10 punkt.

Gefirten er igjen utgangspunkt for andre typografiske måleenheter; de viktigste av disse er halvgefirt, drittel og slis. En halvgefirt er som navnet tilsier ½ gefirt; en drittel gjenkjennes av de som kan tysk som ⅓ gefirt; mens en slis er ¼ gefirt.

1 punkt er for øvrig likt ¹⁄₇₂″. Standardinnrykket på nye avsnitt i f.eks. Microsoft Word er 1,27 cm, som er det samme som 36 punkt, som igjen er det samme som 3 tegns innrykk hvis man skriver med 12-punkts-størrelse. Norsk standard er at man bruker fra ett til fire tegns innrykk.

En bindestrek er et kort tegn med litt tykkelse, som kan være skråstilt eller helt horisontal, og som brukes til å binde ting sammen. En tankestrek, også kalt divis er et lengre tegn som alltid er helt horisontalt, ofte er noe tynnere enn bindestreken, og har som hovedfunksjon å skille ting fra hverandre. Se forskjellen på bruken i disse to setningene:

I begynnelsen av det 20. århundret var et av Europas største riker Østerrike-Ungarn.
Kampen Østerrike–Ungarn endte overraskende 1–3.

Legg merke til hvordan man i den første setninga må bruke bindestrek, mens man i den andre setninga bruker tankestrek i begge tilfellene. Tankestreken har altså mange bruksområder, og får ofte betydninga «fra–til». Hvis man leser riktig, vil man også få en naturlig pause og tonefallsendring når tankestreken forekommer, mens en bindestrek tvinger fram at man holder talen gående helt til siste ledd.

Tankestreken kan også brukes som et komma; dette gjøres vanligvis når man skriver ei innskutt setning eller en apposisjon. Når man bruker tankestreken slik, skal det være mellomrom både før og etter tankestreken. Et par andre viktige bruksområder for tankestreken er som replikktegn, samt som opplistingstegn (etter norsk standard brukes ikke kulepunkt, men tankestrek i opplistinger.

Til slutt vil jeg gi et eksempel som viser bruken av både bindestrek, tankestrek som fra–til-tegn, tankestreken brukt i innskutte setninger og tankestreken brukt som sitattegn. Jeg har lagt til ballongtekst der tegnene forekommer, slik at du, kjære leser, kan se forklaring på bruken av dem.

De norsk-russiske delelinje-forhandlingene har påkrevd mange Oslo–Moskva-reiser for utenriksministeren, men har etter kveldens samtaler – pågående i tidsrommet 7.–9. desember – endelig båret frukter.
– Etter møter fra kl. 7 i går morges, har vi endelig signert en avtale alle kan være enige om.
Dette fortalte ministeren Altapostens utsendte i går, før han hastet videre for å rekke Moskva–Oslo-flyet sitt.

Tankestrek i engelsk typografi

Det finnes en lang tankestrek også – tegnet «—» – som er en hel gefirt lang. Denne kalles M-dash eller em-dash på engelsk; jamfør dette med N-dash eller en-dash, så ser du hvorfor: lengden på streken tilsvarer (noen lunde) bredden på bokstavene M og N. Lang tankestrek brukes ikke på norsk i det hele tatt.

Det er vanlig å bruke den lange tankestreken til to ting. Etter blokksitat settes den sitertes navn inn før en tankestrek. De rådende stilveilederne i USA og Storbritannia er som kjent henholdsvis Chicago og Oxford Manual of Style. I henhold til CMS brukes tegnet lik en tankestrek ved innskutte setninger på norsk, men da uten mellomrom før og etter; britene foretrekker å bruke kort tankestrek med mellomrom før og etter, slik vi gjør i Norge. Merk at lang tankestrek kun har bruken som nevnt over, og aldri brukes i fra–til-betydninga jeg viste over. Her følger noen eksempler:

Chicago Manual of Style	Oxford Manual of Style
He showed great prowess—despite his limp—and quickly grew skillful enough to challenge his master.	He showed great prowess – despite his limp – and quickly grew skillful enough to challenge his master.
The teams fought desperately for a victory, but the match ended 35–34 in favor of Boston.	The teams fought desperately for a victory, but the match ended 35–34 in favour of Worcester.
With a determined voice—he had had enough of her—Rhett replied with the famous line known by all movie-fans: “Frankly, my dear, I don’t give a damn.”	With a determined voice – he had had enough of her – Rhett replied with the famous line known by all film-fans: ‘Frankly, my dear, I don’t give a damn.’

Hvordan tegnene skrives

Bindestreken har sin egen tast på tastaturet, til høyre for punktum-tasten. Tankestrekene derimot, har ingen egen tast, men kan frembringes på flere forskjellige måter:

Kort tankestrek (–):
1. Til tekstbehandling anbefaler jeg på det sterkeste å lage en makro, slik at det eksakte tegnet kan frembringes med så få tastetrykk som mulig; selv har jeg bundet tegnet til tastekombinasjonen Ctrl+Skift+N i OpenOffice (siden tegnet på engelsk kalles for «N-dash».)
2. Tegnet kan tastes manuelt ved å holde inn Alt-tasten og trykke tallene 0150 på kalkulatortastaturet.
3. På Mac mener jeg tegnet kan frembringes ved å trykke Option+bindestrek.
4. I html kan tegnet vises ved å skrive enten
   1. – eller
   2. –.
Lang tankestrek (—):
1. Igjen anbefaler jeg at man lager en makro til bruk i tekstbehandling. Jeg har valgt å binde tastekombinasjonen til Ctrl+Skift+M.
2. Tegnet kan tastes manuelt ved å holde inne Alt-tasten og trykke tallene 0151 på kalkulatortastaturet.
3. På Mac mener jeg tegnet kan frembringes ved å trykke Skift+Option+bindestrek.
4. I html kan tegnet vises ved å skrive enten
   1. — eller
   2. —.

Fem gode grunner til å bo i Nord-Norge

Bildene er tatt av tante Tone og onkel Arthur. Jeg tror de er tatt fra Strønstad, men jeg er ikke helt sikker.

Bloggstatistikk for årets første uker

Jeg stakk en tur innom ShinyStat og sjekket hvordan det stod til med besøkstallene. Det er hyggelig å vite at såpass mange har interesse av å se hva jeg funderer på. En av de kommende dagene skal jeg sørge for å gjøre en gjennomgang av søkeordene og se om det har skjedd noen endring siden sist, for da var det mange interessante funn.

I hvert fall: her er resultatene for bloggen min fra 1. januar i år.

Hva den enorme økningen i interessen i november skyldes, regner jeg med er at jeg skrev nesten like mye i november som jeg hadde gjort sammenlagt fra mars til oktober. Fallet i desember undrer meg ikke, ettersom jeg skrev svært lite da (en nesten teknologifri jul var fryktelig godt). Fra nyåret hadde jeg egentlig bestemt meg for å få ned litt mer av det jeg tenkte på, men det drøyde helt til februar før jeg kom i gang. Det har vist seg å være god terapi og godt for besøkstallene.
Jeg skal komme tilbake til førstnevnte senere.

D&D: Bergwin Nøtteknekker ble frifunnet

Det gikk selvfølgelig som det måtte gå med den slue småbanditten av en eks-tilbeder av sankt Cuthbert. Han greide å manipulere seg gjennom rettssaken ved hjelp av litt lurendreieri, et vitne som var en herlig kombinasjon av dum, godtroende og hevnlysten, og en liten genistrek fra dagen i forveien, ved at han aldri presenterte seg som herr Nøtteknekker, men som herr Brand.

Med andre ord: stallgutten bekreftet at det var hevet over enhver tvil at den som var blitt arrestert på ingen måte var herr Nøtteknekker, men herr Brand. Herremannen ble frifunnet, og kostnaden for saken måtte dekkes av Bindil-familien. I tillegg kom spørsmålet om æreskrenkelse opp, fra herr Nøtteknekker/Brand.

Til høyre kan man se kalligrafien jeg har forsøkt meg på. Jeg må få si at jeg er svært fornøyd med resultatet. Gullblekket brukt til overskriften var svært godt å skrive med, men sølvblekket som ble brukt til domsresultatet, var veldig tykt og gjorde det vanskelig å skrive noe som helst, så jeg må finne en tynner så jeg kan bruke det ved senere anledninger.

Teksten er som følger:

Domsavsigelse

Vitterlig gjøres
at herr Bergwin Nøtteknekker
for alle anklager fremlagt
den 3 i nymåne i høysol
året 1281
frikjennes

Sign.:L. G. Snarbein

Ved dom, er følgende å bemerke:

---

---

---

Nattlige tanker om de mest grunnleggende prinsippene for god nettsidedesign

Jeg satt nettopp nå og gikk gjennom utformingen av bloggen min, og ser en del begrensninger i malveilederen som følger med Blogger. Jeg er nemlig en sterk tilhenger av flytende design, hvilket vil si at siden er bygd opp variabler som står relativt til hverandre. Da jeg skrev koden til Åndalsnes taekwon-do-klubbs hjemmeside, benyttet jeg meg av det til alt. Størrelsen på sidens elementer var alle definert i prosenter, mens alt som forholdt seg til tekst var definert i em-størrelser.

Å skrive siden på den måten gir to fordeler. For det første er den fullstendig kompatibel med alle typer enheter (under forutsetning at leseren følger W3C-standardene – så glem Internet Exploder), som mobiltelefoner, PS3, datamaskiner eller hva det måtte være. Siden skalerer seg, både tekst og bilde, automatisk etter skjermens størrelse. For det andre gjør slik design det mulig for de som har fysiske utfordringer å hanskes med når de skal sjekke ut de elektroniske bølgene, å få utnyttet leserne de bruker, slik at også de kan ha glede av å siden ens.

Det er ikke så mye som skal til. Start med å lære riktig bruk av de forskjellige grunnelementene i html.

Her er noen enkle eksempler:

• Sett avsnitt innenfor avsnittsmarkørene <p> og </p>, i stedet for å bare bruke <br />. Sistnevnte er bare et linjeskift, ikke noe annet. Det som kommer under det ovenstående kan like gjerne høre til det samme avsnittet. Vi ser forskjellen, men en som skal høre på det (altså en som bruker en oral nettleser), vil ikke høre noen som helst forskjell.
• Markér bildene skikkelig ved å gi dem alt-informasjon. Her er et eksempel: <img src="http://www.wikimedia.com/image.jpg" alt="Bilde av et bilde fra Wikimedia" />. Dersom bilder av en eller annen grunn er slått av i nettleseren til den som sjekker ut sida di, vil han likevel vite hva det er bilde av.
• Bruk <q> og <blockquote>; til sitater. Hvis du tilføyer cite="" inni dem, har du kodet inn en referanse også (som søkemotorene finner –altså flere treff på sida di).
• Husk at html har en egen kode for overskrifter. Å sette overskrifta i <strong> eller <em> er ikke det samme som å sette den i <h1> til <h6>
• Ikke kod for Internet Explorer! Skriv koden din for en av de andre, velfungerende nettleserne, som Opera, Chrome eller Mozilla Firefox. Legg deretter inn de nødvendige hackene for å få det til å fungere i IE slik det allerede gjør i alle de andre nettleserne. Under halvparten av de som leser denne bloggen bruker IE (heldigvis), og jeg synes faktisk en anelse synd på dem alle sammen.
• Ligg unna utdatert kode. For sikker informasjon, på en lett tilgjengelig måte, anbefales det at du tar en tur innom W3Schools' hjemmeside.

Det er sikkert en hel del andre ting jeg kunne nevnt, men klokka er morgen, og jeg burde legge meg. God natt, alle sammen.

FIL-1010: Antikkens filosofi – om Sokrates’ forsvarstale

David: Sokrates’ død. Bilde som viser Sokrates når han får giftbegeret, hvilket vil si fullbyrdelsen av dødsdommen hans.

Og da, endelig, var det første arbeidskravet i antikkens filosofi fullført. Jeg er også på denne oppgaven veldig usikker på om jeg har truffet godt eller ikke. Den som vil må gjerne lese den, og kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger.

Angående det siste avsnittet i oppgaven: Charles Dickens kan bare gå og legge seg.

Tidlig krøkes…

Det er sikkert noen som finner litt av hvert å kritisere for, men de bryr meg midt i…, vel, skjegget. Dette er uten tvil den søteste sparringskampen noen sinne, og bit deg merke i det flygende sidesparket på 1'53".

Midtøstens historie på 90 sekunder | Stilig klokke

Jeg fant en genial animasjon via Stumble, som viser Midt-Østens erobringshistorie på 90 sekunder. Du kan se den her.

Rett etter, snublet jeg over denne geniale klokka.

HIS-1001: Om korstogene

"The capture of Jerusalem by Jacques de Molay in 1299", by Claude Jacquand, Versailles, Musée National Chateau et Trianons. This depiction was commissioned in the 1800s, but is about an event in 1299 that did not actually occur. There was no battle, and Molay was nowhere near Jerusalem at the time.[3] In reality, after the Christians lost control of Jerusalem in 1244, it was not under Christian control again until 1917, when the British took it from the Ottomans.

Det første arbeidskravet ble fullført i dag, og resultatet er «Korstogenes bakgrunn og deres konsekvens». De som har interesse av det, er hjertelig velkommen til å laste ned oppgaven, men jeg advarer: dette er ikke det beste jeg har levert, og har så absolutt potensiale for forbedring.

Nå er det videre lesing av Sokrates' forsvarstale, for innlevering av første arbeidskrav innen i morgen.

Feiring av valentindagen 2011

Skrevet 27. februar 2011

Dagen for å finne tilbake

Alt for lang tid har vi vært travel, og særlig jeg. Travel med arbeid, travel med fritid, travel med meg selv, men ikke travel med Kjersti. I dag hadde jeg sørget for å ta meg fri, slik at vi sammen kunne feire og nyte dagen. Og med det mener jeg hele dagen – helt fra morgenen av.

Kjersti hadde laget et fabelaktig flott valentinkort til meg. Så jeg startet jo naturligvis dagen med å bli i et aldeles strålende humør. Vi koste oss med masser av kake som Kjersti hadde bakt, og senere på dagen dro vi en tur inn til byen for å spise det beste som fåes kan: sushi på Rå. Etter det dro vi innom kinoen og kjøpte oss kinogodter, før vi dro hjem og koste oss med en film her hjemme.

Det ble en kjempetrivelig dag, og nedenfor er et par bilder fra feiringen vår.

P. S.: Den 31. mars i år feirer vi 10 år som par.

D&D: Gary Gygax og Tolkien

Jeg nevnte i den forrige posten at Gygax hentet informasjon blant annet fra Tolkien, og listet opp noen lenker som også nevner det (skjønt, jeg har ikke funnet en side som strengt tatt kan kalles «offisiell». Men, jeg fant et intervju med ham som var interessant lesning. Her er noen sitater fra det:

1. Do you enjoy the works of JRR Tolkien? If so, How did he influence your work?

Oh-oh! I am going to be in trouble from the get-go! I loved THE HOBBIT, read it once to myself, then about three or four times aloud to my children.
…
How did it influence the D&D game? Whoa, plenty, of course. Just about all the players were huge JRRT fans, and so they insisted that I put as much Tolkien-influence material into the game as possible. Anyone reading this that recalls the original D&D game will know that there were Balrogs, Ents, and Hobbits in it. Later those were removed, and new, non-JRRT things substituted–Balor demons, Treants, and Halflings.

2. Did you actively base D&D on Tolkien's world, adopting some of the preferences of the species, and their behaviours and all that from Tolkien?

No. As a reader of fairy tales and myth from childhood, and later fantasy and history too, I used all manner of interests I had to create the D&D game. It sprang from an amalgam of medieval history and miniature wargames set in that period, then the fantasy material as originally covered in the supplement of the CHAINMAIL rules as published in 1971.
…
Frankly, I used as many sorts of fantasy and horror concepts as I could (…) so as to cover as much as possible in a small work…

3. As many D&D fans know, the game has taken flak in the past from (…) groups regarding (…) its supposed occult/Satanic influence (…). How would you respond to those that say D&D is a "gateway" to Satanic or dangerous practices?

By saying, "Utter rubbish!" there isn’t a single documented instance of any such "Satanic or dangerous practices" anywhere. Frankly, this subject is one that deserves a rather long and complex answer (…).
That dedicated Christians might believe that the mention in a game of "magic", and "Demons and devils" and the like is bad can be understood. However, in all, it is actually nothing more than a game. (…) As to "occult", how can a game played by millions be "hidden", "Secret" and the like? Complete nonsense.
As to being dangerous to the minds of players, there is no basis for such assertions either. The vast majority of qualified mental health experts have no such concerns in regards normal persons. (…) Those who claim such an effect [player's losing touch with reality (egen merknad)] is possible, are the ones who have lost touch with reality.
In all, the majority of attacks on RPGs seem to have stemmed from cynical media exploiting matters so as to take advantage of sensationalism to attract viewers and readers, a small group of persons who likewise sought to exploit the sensationalism for profit, and then some larger number of sincere but misguided persons reacting to the initial coverage. Of the lot, concerned parents are the main element, and the group that can be most easily shown that the game is at worst entertaining, at best developmental and educational.

Hele artikkelen kan leses på TheOneRing.net. Gygax går inn på flere interessante, øvrige elementer, blant annet hvordan D&D ble utviklet, hva han holder på med (den gang da – han er dessverre død nå, for de som ikke vet det) og hva han tenker om fremtiden.

D&D: språk- og navnekonvensjoner

Jeg satt og leste gjennom noe gammel e-postkonversasjon, og kom over denne saken om språk- og navnekonvensjonene jeg har satt for gruppene mine:

Om språk og navn: Navnet på karakteren kan ikke bare være noe dere har funnet fra en eller annen fremgooglet navnegenerator.

• Er du en alv, så har du et sindarisk eller quenyisk navn (søk på sindarin eller quenya, eller se Council of Elrond).
• Er du dverg, så kan navnet være på norrønt eller dvergisk (jf. Tolkien).
• Halvalver har navn som sier litt om hvor de kommer fra. Dersom de er alvisk oppdratt (= i et alvisk samfunn), har de gjerne alviske navn. Dersom de er oppdratt av mennesker, har de gjerne et menneskelig navn, men ofte i kombinasjon med et alvisk (mennesker liker å blande kulturer), men det kan også være motsatt, dersom halvalven i voksen alder har valgt å bryte med kulturen han har vært oppdratt i.
• Halvorker har litt den samme kompleksiteten i navnekultur som halvalver. Det avhenger helt og holdent av hva for et samfunn de er oppdratt i, og hvilken personlighet de har. Orkiske navn er gjerne gutturale og tilsynelatende meningsløse, men la deg gjerne inspirere av svartmålet. Orker er ikke dumme. De er bare mindre smarte.
• Gnomer elsker navn, og leker seg med å lage navn til seg selv og sine. De har gjerne navn som ikke betyr noe spesielt, men som høres morsomme ut. Som eksempel på det, kan nevnes karakteren min, gnombarbaren Derven «Glenkin Denkin Pidigong» Thais. Se for dere fjeset på dvergsmeden, da vi allerede hadde avtalt prisen på inngraveringen av hele navnet mitt på øksa mi, og jeg ramset opp det der. Han, Derven altså, var i hvert fall «noget fornøyd».
• Hobbiter er bondske folk. (Ja, jeg bruker betegnelsen hobbit, for det er det de er. Grunnen til at de ikke kalles hobbiter i D&D, er etter alt sigende at «hobbit», på linje med «balrog» og «ent» (D&D-ekvivalentene er «balor» og «treeant») er beskyttet av internasjonale åndsverkslover.^{1, 2, 3, 4, 5}) Hvis dere ser i innledningen til «Ringdrotten» (også kalt «Ringenes herre» (Susann skjønte hvorfor jeg skrev det slik)), får dere vite alt om hvilke hobbitraser som finnes og hvordan de er. Tolkiens forbilde under skapelsen av dem, var det gamle, engelske bondeidealet, og det passer ganske godt overens med en god gammel hallingdalsbonde. Alle hobbitrasene er tilgjengelige, med tilhørende regler. Når det gjelder navnene deres, er også her Tolkien en god kilde, men også gamle, norske bondenavnstradisjoner, som gjerne sier litt om hvor man kommer fra. En av karakterene til en av kompisene mine, som spiller i ei av gruppene jeg har, heter Alfred Bakkeli – et glimrende godt navn.
• Til slutt har vi menneskene. De er en nokså vanskelig rase å forstå seg på (vi forstår oss jo ikke så veldig godt på oss selv, så hvorfor skulle det være annerledes i D&D). Mennesker lar seg inspirere av det meste—nei, alt—rundt dem, og man kan finne mennesker med alle mulige slags navn. Det eneste som ikke tillates, og det gjelder alle rasene, er engelske navn. «Barbie Goldfinger»… Jeg sier ikke mer. Enhver skjønner at det skjærer med resten av verden som spinnes rundt dere.

D&D: kalender

Denne posten fikk oppdatert formatering den 9. oktober 2023. Jeg greide dessuten å finne et par bilder til å erstatte iallfall to av dem som ikke lenger vistes. Til sist la jeg til noen overskrifter til den nederste tabellen. Alt annet er uendret.

Universet jeg leder spillerne mine gjennom, er en salig blanding av mye rart. Jeg ønsker å gi det en følelse av historisk korrekthet, og holder derfor på å innføre et pengesystem som gjenspeiler den historiske 1:20:240-normen (som ble brukt i bokføringssammenheng), for å gjøre gull til gull.

En annen ting jeg har gjort, er å plassere småsteder med ikke mer enn en lang dagsreise fra hverandre, og spre de større byene langs viktige knutepunkt, samt å la småsted som får viktige funksjoner (som Fellstad som har fått sølvgruven oppe å gå igjen, takket være Henk, Kyrnyn, Mmimas og Cordelia) vokse, akkurat slik det var – med markeder da de kom i stand (som i Nytårn, som ikke hadde noe marked sist de var der, men nå til og med har bygd palisadevegger). Jeg har dermed forsøkt å gjenspeile de historisk-økonomiske sammenhengene også.

Bildet er fra Abe Books.

Bildet er fra Turnwatcher.com.

Jeg har altså i stor grad prøvd å hente inspirasjon fra middelalderen, slik den var, og har brukt kunnskapene jeg har fått under forelesningene, samt internett (hurra for Delta!) til å få det historiske suset over det.

Øvrig inspirasjon har vært grundig lesning av DMG og PHB, som gir god kjennskap til Greyhawk ^{1, 2 3}, en verden jeg liker og føler meg hjemme i.

I tillegg har jeg hentet en god del inspirasjon fra Forgotten Realms, slik jeg ble kjent med det gjennom Baldur’s Gate-spillene og ikke minst bøkene til Salvatore. FR-universet er satt til den europeiske høymiddelalderen, og åpner derfor for atskillig flere mekaniske løsninger, og i tillegg er det vel ikke feil å si at den høymagiske verden som skildres, i høy grad er begrunnet slik etter prinsippet magi erstatter teknologi, noe skaperen av Eberron ^{4, 5, 6} har tatt helt ut. Jeg liker idéene hans, men har til nå ikke sett meg tid eller lyst til å sette meg nok inn i Eberron til å spille helt og holdent i Eberron-verdenen.

Men, nå har jeg hatt nok digresjoner… En av tingene jeg liker ved FR-universet, er dato- og kalendersystemet. De har klart å forene et 365,2568-dagers år med et tidagerssystem. Nå vet de som spiller med meg, og de som har fulgt med på D&D-postene mine har sikkert også merket seg det, at jeg liker å spille på norsk. Det blir atskillig mer troverdig og lettere å leve seg inn i og føle og kjenne verden, når man greier å la verden leve på norsk. Derfor satte vi (Kjersti, Charlotte og jeg) oss ned og oversatte Harptos-kalenderen til norsk. Vi ønsket ikke å lage en direkte oversettelse, men snarere en som beholdt stemningen i måneds- og ukenavnene. Her er resultatet av hva vi gjorde (for en fire – fem år siden, skulle jeg tro):

Kalender i Tor-Ivars D&D-verden

#	Høymål	Høytid	Common Tongue	Alltunge
De norske navnene på månedene og dagsnavnene er bevisst skrevet med små bokstaver, for å hindre leseren i å tro at det er tvungen stor forbokstav (måneder og ukedager skrives som kjent med små bokstaver på norsk).
1	Hammer	Midwinter vinterfesten	Deepwinter	dypfrosten
2	Alturiak	— —	The Claw of Winter	vinterhold
3	Ches	— —	The Claw of the Sunsets	solfall
4	Tarsakh	Greengrass gressgrønt	The Claw of the Storms	stormgrep
5	Mirtul	— —	The Melting	smeltingen/-a
6	Kythorn	— —	The Time of Flowers	blomsterverv
7	Flamerule	Midsummer/midtsommer skuddår, også Shieldmeet/skjoldating	Summertide	høysommer
8	Eleasis	— —	Highsun	høysol
9	Eleint	Highharvestide slåttefest	The Fading	skumringen/-a
10	Marpenoth	— —	Leaffall	løvfellingen/-a
11	Uktar	The Feast of the Moon månegilde	The Rotting	høsthell
12	Nightal	— —	The Drawing Down	nyvinter

Månedskalender

Uke	Dag
Ny­måne 1. tidag	1. dag i ny­måne 1.	2. dag i ny­måne 2.	3. dag i ny­måne 3.	4. dag i ny­måne 4.	5. dag i ny­måne 5.	6. dag i ny­måne 6.	7. dag i ny­måne 7.	8. dag i ny­måne 8.	9. dag i ny­måne 9.	10. dag i ny­måne 10.
Midt­måne 1. tidag	1. dag i midt­måne 11.	2. dag i midt­måne 12.	3. dag i midt­måne 13.	4. dag i midt­måne 14.	5. dag i midt­måne 15.	6. dag i midt­måne 16.	7. dag i midt­måne 17.	8. dag i midt­måne 18.	9. dag i midt­måne 19.	10. dag i midt­måne 20.
Ne­måne 3. tidag	1. dag i ne­måne 21.	2. dag i ne­måne 22.	3. dag i ne­måne 23.	4. dag i ne­måne 24.	5. dag i ne­måne 25.	6. dag i ne­måne 26.	7. dag i ne­måne 27.	8. dag i ne­måne 28.	9. dag i ne­måne 29.	10. dag i ne­måne 30.	Høy­tids­dag 31.	Høy­tids­dag (skudd­år) 32.

D&D: Bergwin Nøtteknekker arrestert!

Det er lenge, lenge siden jeg har holdt på meg kalligrafi, og når jeg ser på resultatet fra i dag (gjort mens vi spilte), er det ingen tvil om at jeg må øve mye mer, men likevel: jeg synes sluttresultatet ble flott likevel, og det gir uten tvil litt ekstra til spillet når man kan gjøre det slik som dette:

Teksten lyder:

Arrestordre
Herved tilkjennegis, at
Bergwin Nøtteknekker
kjenner til at han skal i retten for
overfall & rans-
forsøk mot herr/fru/frk
for hr. Bindil Venderé: Bindil Bindilé
den 3. i nymåne i høysol, 1281.
Sign: Lensmann Gimolian Snarbein

Oppe til høyre er et segl som ble skåret i tre. Stearin ble brukt som segllakk. For å unngå at stearinet satte seg fast, hadde jeg såpe på seglet. Seglet viser Yondalls skjold speilvendt (i motsetning til jordbruksversjonen av skjoldet, representerer dette loven og retten) med fire naglmerker.

Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer Cordelia til å se det også, om ikke så alt for lenge.

Bloggstatistikk

Jeg har ikke vært så flink å oppdatere bloggen min den første måneden av året, men likevel ser det ut til at det er en jevn strøm av folk som besøker den. Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer jeg til å passere besøk nummer 10 000 i løpet av året, og det er jo hyggelig! Jeg kommer til å poste mer D&D-informasjon fremover. Jeg synes det er på tide å få nedtegnet alt det jeg har funnet frem til gjennom alle årene som DM, så det blir bevart for den, i hvert fall, overskuelige framtiden.

---

Bildet nedenfor kom jeg over da jeg var på leting etter et bilde av Evensen. Det er ikke vanskelig å se når han har prestert bra, og i hvert fall når han tok verdensrekorden.

Skiflygingens konge

Rekordutviklingen i hopp/skiflyging:
Lengde	Utøver	Bakke	År
101 m	Sepp Bradl, Østerrike	Planica	1936
117 m	Rudi Gehring, Tyskland	Planica	1941
120 m	Fritz Tschannen, Sveits	Planica	1948
135 m	Dan Netzell, Sverige	Oberstdorf	1950
139 m	Tauno Laaurio, Finland	Oberstdorf	1951
141 m	Jose Slibar, Jugoslavia	Oberstdorf	1961
146 m	Bjørn Wirkola, Norge	Vikersund	1966
147 m	Lars Grini, Norge	Oberstdorf	1967
148 m	Kjell Sjöberg, Sverige	Oberstdorf	1967
150 m	Lars Grini, Norge	Oberstdorf	1967
154 m	Reinhold Bachler, Østerrike	Vikersund	1967
156 m	Bjørn Wirkola, Norge	Planica	1968
157 m	Jiri Raska, Tsjekkoslovakia	Planica	1968
160 m	Bjørn Wirkola, Norge	Planica	1968
164 m	Jiri Raska, Tsjekkoslovakia	Planica	1968
165 m	Manfred Wolf, DDR	Planica	1969
169 m	Heinz Wosipiwo, DDR	Oberstdorf	1973
173 m	Geir Ove Berg, Norge	Oberstdorf	1976
174 m	Toni Innauer, Østerrike	Oberstdorf	1976
176 m	Toni Innauer, Østerrike	Oberstdorf	1976
180 m	Armin Kogler, Østerrike	Oberstdorf	1981
185 m	Matti Nykänen, Finland	Oberstdorf	1984
191 m	Matti Nykänen, Finland	Planica	1985
194 m	Pjotr Fijas, Polen	Planica	1987
203 m	Toni Nieminen, Finland	Planica	17. mars 1994
209 m	Espen Bredesen, Norge	Planica	18. mars 1994
210 m	Espen Bredesen, Norge	Planica	23. mars 1997
212 m	Lasse Ottesen, Norge	Planica	23. mars 1997
214½ m	Martin Schmitt, Tyskland	Planica	19. mars 1999
219½ m	Tommy Ingebrigtsen, Norge	Planica	20. mars 1999
224½ m	Thomas Hörl, Østerrike	Planica	16. mars 2000
225 m	Andreas Goldberger, Østerrike	Planica	18. mars 2000
227½ m	Matti Hautamäki, Finland	Planica	20. mars 2003
228½ m	Matti Hautamäki, Finland	Planica	22. mars 2003
231 m	Matti Hautamäki, Finland	Planica	23. mars 2003
234½ m	Bjørn Einar Romøren, Norge	Planica	20. mars 2005
235½ m	Matti Hautamäki, Finland	Planica	20. mars 2005
239 m	Bjørn Einar Romøren, Norge	Planica	20. mars 2005
243 m	Johan Remen Evensen, Norge	Vikersund	11. februar 2011
246½ m	Johan Remen Evensen	Vikersund	11. februar 2011
*Noen rekorder er satt og senere slettet av en annen i løpet av en og samme omgang og er ikke tatt med.

Helt siden jeg var liten, har skihopping fascinert meg, og jeg har alltid hatt lyst til å prøve det. I går var det en viss herremann ved navn Johan Remen Evensen som satte ny verdensrekord i Vikersund på 243 meter. I andre omgang bestemte han seg like gjerne for å sette enda en verdensrekord på 246½ meter! Det fantastiske hoppet kan sees på NRKs hjemmeside.

Johan Remen Evensen tar verdensrekord nummer to i Vikersund

Espen Bredesen som hopper til første plass under Lillehammer-OL

Og her, en film fra Lillehammer-OL, der Espen Bredesen spikret seg fast i minnet mitt som den skihopperen som hoppet vakrest av alle.

Bilde 1 er fra NRK.
Bilde 2 er fra dt.no
Bilde 3 ble funnet på Google bilder.
Tabellen er kopiert fra NRK.
Alt er brukt uten tillatelse…

Mer jobb fremover | Mer D&D

I dag har jeg vært på jobb på Coop-lageret. Det er en godt stund siden sist jeg var der, og egentlig, kjenner jeg nå, burde jeg ha ventet litt lenger. Men når muligheten endelig bød seg kunne jeg jo ikke si nei. Det var bare seks timer, men det er jo helg, så det blir en brukbar slump med penger ut av det.

Kvelden i går brukte jeg på å eksperimentere mer med skrivesettet jeg fikk til jul av Ingrid-Elin og Joe. Det ble selvfølgelig brukt i D&D-sammenheng, og jeg fant ut at godt, gammeldags brunpapir var det beste å skrive på. Jeg forsøkte meg også på å lage et segl for hånd, og brukte stearin til å lukke brevet. Jeg tror det ble ganske så fint til slutt.

Profilbilde

Det er vel på tide at jeg endrer profilbildet mitt til noe som ligner litt mer på den jeg er nå (ref. årets første post). Det gamle bildet var tatt foran nasjonalflagget i gymsalen i Innfjorden på ei eller anna trening, så det er i vel syv år siden nå. Bildet jeg nå har, ble tatt for et par dager siden. Som sees kan, har herren fått seg skjegg. Flere har kommentert at de synes jeg kler det godt (i motsetning til kommentarene jeg fikk sørpå, som stort sett lød «Det var kjempekult – mye bedre enn kinnskjegget.», som selvfølgelig gjorde at jeg barberte det vekk tidligere enn jeg hadde tenkt), men når våren kommer, da blir det borte igjen. Uansett: her er det gamle og det nye jeg, side om side (med Aibast II som selskap – nå frisk som en fisk).

D&D: Skjema for verdi- og utstyrsoversikt

Cordelia og Mmimas' verdier har blitt enorme, og de har nå vært nødt til å gå gjennom notatene sine her og der for å finne ut hva de faktisk har (og det er mye (!) – bl.a. nesten 200 000 GP i felleskassa), siden de nå, når de skal ut og trene for nivåøkning, skal selge unna det de ikke trenger. Så jeg fant ut at jeg ville unngå det problemet nå som jeg har startet på soloeventyret til Robert, med hobbitpresten Bergwin Nøtteknekker som sjef, og lagde et skjema for å holde oversikt over verdiene en har.

De som har interesse av en kopi, må gjerne ta kontakt.

Funksjoner:

1. Regnearket bruker følgende verdier:
1. GK (gullkrone) tilsvarer det engelske pundet på 1200-tallet, lik 20 skilling.
2. SM (sølvmark) tilsvarer det engelske sølvmarket, lik ⅔ av et pund.
3. gp (gullpenning) tilsvarer den engelske skillingen, lik 12 pence (=penninger).
4. sp (sølvpenning) tilsvarer den engelske penningen.
5. kø (kobberøre) tilsvarer en farthing, altså en fjerdedel av en penning.
2. Regnearket regner om verdiene tastet inn i sølv til 1:20:240-systemet, men tar også med sølvmark og kobberøre.
3. Overskriften viser totale verdier i størst mulig veksel.
4. For enkel konvertering fra D&D-bøkene, er 1 D&D-sp lik 1 sølvpenning.

D&D: penger

Introduksjon

Enhver som har interesse for historie utover det lille perspektivet man får av å spille Dungeons & Dragons (og som det står på Skype-en min for tiden: 3.5 med vaniljesaus – beste sorten.), har for lengst oppdaget at noe er på bærtur når det gjelder myntenes innbyrdes verdiforhold.

Oppdatert 16. mars 2011, etter å ha skrevet posten D&D: Endring i pengesystemet. Innføring av sølvkronen lagt til i tabellen i senter av posten.

Oppdatert på nytt 18. april 2014: html-korrigeringer av tabellen; byttet ut omkrets-tegnet med NULL-symbolet, siden det siste faktisk tegnes riktig av de fleste nettleserne; tilføyd overskrifter.

Gygax var en flink mann, og det hadde vært interessant å bli kjent med hva han skapte da han fikk frie tøyler (altså intet selskap som hang over ham og ønsket å styre de kreative prosessene), koblet med erfaringen og kunnskapen han etterhvert fikk. Kanskje var Dangerous Journeys eller hva det nå het et slikt produkt? Delta har skrevet flere interessante poster om ham (bare gå til bloggen hans og søk). Han har også en svært interessant artikkel om pengesystemet sitt, og det var ved inspirasjon derfra, og deretter etter samtaler med professor Richard Holt her ved UiT at jeg kom frem til det følgende pengesystemet.

Mynten på siden er en typisk middelaldersk sølvpenning fra England. Den ble slått av kong Knut i det 11. århundre. I følge Holt var de engelske myntene svært edle i metallet, med bare noen svært få prosent av kobber eller andre metaller som en del av legeringen.
Naturligvis: D&D foregår ikke på denne tiden. Det er satt til et middelaldersamfunn i det 13. århundre. På denne tiden hadde den voldsomme inflasjonen som startet på slutten av det 12. århundre (muligens) roet seg litt, og sølvpenningen var fremdeles den viktigste mynten. De som har lest siden til Delta, har også sett at det var en del andre mynter i omløp. Jeg siterer:

Damien (definitely still reading this): "1:20:240 is how a (troy or normal?) pound of silver was divided... I do wonder how a ratio range of 1:10-1:14 gold/silver turned into 1:20 in the 1:20:80 thing."

Agreed the 1:20:240 shillings/pounds thing started as a division of a pound of silver, but it was a logical/abstract division only (moneys-of-account), and not actual coinage. Or, as I say on my Primary House Rules page: "Shillings and pounds were not coins!"
Commonly you'd have: A small silver pence, a silver Groat (~5 grams weight; 4 pence value); and gold Noble (~9 grams weight; x2 size, x10 metal value as you say; thus 4x2x10 = 80 pence).
So 1 gold coin = 20 silver coins = 80 pence. Which is (again) totally separate from the shillings/pounds units used in bookkeeping.

Da jeg begynte å arbeide med det nye pengesystemet tok jeg først utgangspunkt i 1:20:80-forholdet, men jeg kom etter hvert frem til at det ikke ga effekten jeg var ute etter. Jeg ville at gullet virkelig skulle føles eksklusivt, og valgte derfor å satse på å lage et myntsystem som fulgte 1:20:240-systemet i stedet, der sølvet representerte 240, ikke kobberet (som viste seg å være en misforståelse fra min side – som han tydelig viser her, er 80 = sølvpenninger). Tar man med kobberet i tillegg, får man 1:20:240:960 (siden kobberet i begge systemene er verdt en fjerdedel av sølvet. Pengesystemet jeg har tatt i bruk er derfor strukturert slik:

Myntenhet	Fullt navn	Metall – renhet		Antall – tilsvarer		Vekt	Størrelse
sp	sølvpenning	sølv	92½%	1 sp	4 kø	1⁄320 £* ≈1,4 g	⅘″ ∅, >1⁄64″ tykk 20 mm ∅, 0,5 mm tykk**
kø	kobberøre	kobber	100%	4 kø	1 sp	1⁄320 £ ≈1,4 g	≈ sp (men ca. 0,1 mm tykkere)
SK	sølvkrone	sølv, gull og kobber	92,5% sølv 1,725% gull 5,775% kobber	1 SK	12 sp	1⁄40 £ ≈11,22 g	1″ ∅, >25⁄32″ tykk 25,4 mm ∅, 2 mm tykk
gp	gullpenning	gull	14,4 karat = 60% renhet	1 gp	12 sp	1⁄240 £ ≈1,9 g	Som sp, men 0,65 mm tykk.
				1 gp	1 SK
GK	gullkrone	gull	20 karat = 5⁄6 = 83⅓% renhet	1 GK	20 gp	≈14½×gp ≈1⁄16 £ ≈27,2 g	1½″ ∅ og 3⁄24″ tykk 3,81 cm ∅ og 3,17… mm tykk
SM	sølvmark	sølv	92½%	1 SM	⅔ GK 13 gp 4 sp 160 sp	⅔£ 302,4 g	Et SM er en sølvbarre på ca. 3″ × 1½″ × 1″
				3 SM	2 GK

Kommentarer:

Sølvpenningen tar utgangspunkt i den faktiske mynten referert til på toppen, og den normale renheten på 92,5%, som med tiden fikk betegnelsen «sterling silver».

Siden gull har en egenvekt på 19,32 g/cm³ og sølv har en egenvekt på 10,49 g/cm³, vil en 14,4 karats gullmynt ha en egenvekt på 15,176 g/cm³ (60% gull og 40% kobber). Dette betyr at den er ca. 1,446 gang tyngre enn en tilsvarende sølvmynt (tilsvarende i diameter og tykkelse), og ettersom utgangspunktet mitt er som så, vil man derfor få ca 221 mynter på pundet. Nå hadde det seg slik at gullmyntene var en anelse tykkere (ca. 1,086 gang det en sølvmynt var). Resultatet blir dermed at man ved å slå myntene med en tykkelse på 0,65 mm, fikk det mye mer hendige antall mynter av 240 per pund.

Når det gjaldt gullkrona, en fullstendig fiktiv mynt jeg selv har funnet på, var den en stor og tung mynt av svært rent gull (20 karat). Hensikten med mynten var å få en mynt som virkelig kan representere de store gullskattene. Den har en gullmengde på 16,1 g/cm³, eller 83,333…% rent gull (altså, uttrykt presist, ⁵⁄₆ rent gull). 20 karat mot 14,4 karat gjorde den 1,3888… mer verdifull enn gullpenningen per vektenhet. Ergo, med et verdiforhold på 1 GK = 20 gp må den ha vært ca. 14½ gang tyngre (20 ÷ 1,388… = 14,4000…x). Hvis mynten er 1½″ bred, er den allerede to gang verdien av en vanlig gullpenning, men karatverdien øker dette til 2,776x. Ergo må den ha vært 7,204… ganger tykkere, som vil si 3,17… mm, altså ca. ³⁄₂₄″.

Sølvmarkets størrelse er beregnet utfra sølvets egenvekt på 10,49 g/cm³. Ettersom barren skal veie ca. 302,4 g, får man ca. 28,82 kubikkcentimetersblokker. Hvis barren er én tomme tykk, og rektangulær med et 2:1-forhold^***, blir den ca. 7,56 cm bred og 3,78 cm lang eller ca. 3″ × 1½″.

D&D: forenklet beregning av nedtyngethet

At D&D-skaperne valgte å bruke pund som grunnenhet i D&D er naturligvis begrunnet med Gygax og kompanis bakgrunn som amerikanere, men også Gygax' historiske interesse og grundighet, som man kan se ved flere anledninger. (Exempli gratia Gygax om Conan, Gygax om religion, Gygax om miniatyrer, Gygax om Chainmails grad av fantasielementer.) På Delta's D&D Hotspot fant jeg et interessant system for å forenkle dette. Pund er vel og bra, men det blir til slutt fryktelig komplisert å holde oversikten på hvor mye man bærer. Han har derfor lansert et forslag til et virkelig strømlinjeformet, raskt og enkelt system for å finne ut hvor mye man bærer, som i tillegg gir en større grad av historisk nøyaktighet. Prinsippet er enkelt:

1. 1 stein = 14 pund
2. Man må kun behandle små, ettsifrede tall.
3. Med utgangspunkt i OD&D-listene, lister han opp følgende eksempler:
• 4 stone -- Plate mail.
• 2 stone -- Chain mail.
• 1 stone -- Leather, shield, polearm, halberd, pike, two-handed sword, morning star, flail, battle axe, staff, pole, standard rations, 1000 coins
• 1/3 stone -- Helmet, sword, spear, mace, handaxe, bow, arrows, water/wineskin, lantern, torches, rope, spikes, iron rations
• Alt annet ignoreres, med mindre man får veldig mange av en gjenstand

Som eksempel på hvor raskt det kan gjøres, gir han følgende liste:

• Plate mail (4)
• Battle axe (1)
• Shield (1)
• Helmet (*)
• Mace (*)
• 50' Rope (*)
• 12 Iron spikes (*)
• Iron Rations (*)
• Backpack
• Small sack
• Dagger

Det som står i stjerner, er såpass tungt at det tas med i regnestykket som en tredjedels stein. De øvrige regnes ikke med. Regnestykket blir slik:
4 + 1 + 1 [3 + 2 tredjedeler rundet av opp =] 2 = 8.

Når det gjelder bruken av det i forhold til styrke, vet vi at det er tre grader av å være tynget: lett, middels og tung (tilsvarende med rustning). Systemet med stein kan lett overføres til dette:

1. Når antall stein ≤ ⅓Str: = lett
2. Når antall stein ≤ ⅔Str: = middels
3. Når antall stein ≤ ¹⁄₁Str: = tung
4. Når antall stein ≤ ²⁄₁Str: = overtynget, maks halv fart.

Jeg har spurt han om hvordan dette fungerer med firbeinte skapninger, og skal kikke litt på reglene for 3.5 for å se hvordan dette eventuelt kan overføres. Jeg er i hvert fall besnæret av simplisiteten og elegansen i løsningen hans.

---

For øvrig kan jeg referere til den tidligere artikkelen min Mål til bruk i middelalderrollespill, der jeg tar for meg lengde- og volumenheter. Areal og vekt vil bli tatt ved en eller annen senere anledning.