Fjesboka: Gruppa for oss født mellom 1940 og 1986

Jeg satt og gikk gjennom kontoen min, og tenkte jeg skulle slette en del av gruppene jeg var med i. Dette var en av kandidatene, men da jeg leste infoen igjen, så jeg at «nei, denne må jeg fortsatt være med i.» Det er som å få hele barndomshistoria mi referert meg.

Informasjon

Kategori:

Vanlige interesser – Familier

Beskrivelse:

Gratulere til alle som er født mellom 1940–1986

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene… På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
vi var alltid ute og lekte !!

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. vi hadde venner og vi gikk ut og traff dem !!!

Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte å takle det, og DU er en av dem.

Gratulerer!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var.

PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var