Typografi Ⅵ: Fotnotetegn, super- og subskript

Hva hadde historikeren vært uten fotnoten? Selve grunnlaget for den faglig funderte historiske undersøkelsen er fotnoten. Den begynte som margmerknader, men utviklet seg etterhvert til å bli fotnotemerker: stjerne, dolk, dobbel dolk og så videre. Etter hvert kom tallene. Hvordan bruker man disse i dag og hvordan formaterer man dem riktig?

• Oppdatering 9.6.2024: La til merknad under taste­tipsene nederst om at man kan merke tall­koden før man tas­ter taste­kombina­sjon­en for å lage spesial­tegn.

Å formatere fotnotene sine riktig er en liten kunst i seg selv. Fotnoter er vanligvis skrevet med mindre tekst enn resten av teksten, og krever derfor litt mer typografisk hensyn. Enkelte disipliner har dessverre idiotiske krav til hvordan teksten skal formateres, som for eksempel at den må være skrevet med Times New Roman (ei av to standardskrifter som virkelig forteller at du har absolutt intet originalt å by på), at den skal ha halvannen linjeavstand (arv fra skrivemaskinens begrensninger; halvannen er for mye) eller til og med at man ikke får lov til å bruke fotnoter eller fotnoteanker – som utvilsomt er arv fra skrivemaskindagene: å sette inn et fotnoteanker krevde at man justerte trommelen ei halv linje, skreiv tallet, og så satte av nok plass nederst på arket til å faktisk få plass til fotnotene sine.

Men nok om det. Det interessante er fotnotetegnene, og jeg skal ta for meg disse etter tur.

Gamle fotnotetegn

Fotnotetegnene i gamle tekster var gjerne ikke tall, men symboler, nemlig stjerne (*), dolk (†, HTML † eller † eller †), dobbel dolk (‡, HTML ‡ eller ‡ eller ‡), paragraftegnet (§) og avsnittstegnet (¶, HTML ¶ eller ¶). Når man gikk tom for tegn, startet man bare på begynnelsen og doblet tegnet (som om det var et kvinært tallsystem – et femtallssystem). Bilde 1 viser et eksempel fra mastergraden min.

Bilde 1: Døme på fotnotesymbolene stjerne, dolk, dobbel dolk og paragraf; avsnittstegnet er ikke med her.

Det er flere ting å merke seg med bildet over. For det første hadde jeg ikke tilgang på OpenType-funksjonene da jeg skreiv mastergraden, så bit deg merke i hvor tynne fotnotetallene er i forhold til resten av teksten. Med ekte superskripttall (du kan lese mer om dette i posten min fra juli 2022) får man skriftformgiverens særskilt tilvirkede super-/subskripttall. På samme vis er tegnene jeg har brukt alt for tynne (siden de er kunstig hevet av programvaren), så jeg skulle ha satt dem med ei litt feitere skrift; EB Garamond Medium hadde sannsynligvis fungert fint.

Kilde: Krogsæter 2015: Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid, s. XV.

Moderne fotnotetegn

Moderne fotnoter er vanligvis tall. Hvordan disse settes varierer fra disiplin til disiplin, men innen historie er langt på vei det vanligste at man bruker løpende, hevet nummerering, som riktignok kanskje nullstilles for hvert kapittel. Den eneste grunnen til at jeg valgte å nullstille per kapittel i avhandlinga mi, var fordi jeg hadde så fordømt mange fotnoter. (Jeg hadde 21 i de forangående sidene, 72 i kapittel 1, 172 i kapittel 2, 92 i kapittel 3, 186 i kapittel 4, 112 i kapittel 5, 80 i kapittel 6, 4 i kapittel 7, 29 i tillegg A, 39 i tillegg B, 3 i tillegg C, og 1 i tillegg F, totalt 811 fotnoter. Jeg var ikke på bærtur da jeg tenkte at jeg kunne ende opp med firesifrede fotnoter.) Av og til kommer man over sluttnoter, som angis med det samme fotnoteankeret som ved vanlige fotnoter. De er nøyaktig det samme som fotnoter – de kan være på slutten av kapitlet eller på slutten av boka – men man velger da gjerne sluttnotealternativet i tekster der man ikke ønsker at fotnotene skal forstyrre leserens leseflyt; det er kanskje særlig vanlig i populærvitenskapelige bøker, slik at den nysgjerrige leseren kan undersøke kildene hvis han ønsker, mens den som ikke bryr seg kan slippe. I noen disipliner settes fotnotene ikke som superskript, men som tall i full høyde i klammeparenteser, slik: [1].

For å få tilgang til superskripttall, påkall skriftas OpenType-funksjon sups, for eksempel EB Garamond:liga&calt&pnum&onum&sups: Bruk skrifta EB Garamond med ligaturer, kontekstuelle alternativer, proporsjonale tall i gammel form (som følger skriftas over- og underheng) og slå på superskripttall. For den som vil lære mer om hvordan man setter tall, kan denne suverene posten på A List Apart anbefales: Web Typography: Numerals.

Bilde 2: I dette bildet ser du to eksempler på ordinaler og superskript. Linje 2 og 4 viser feil satt tekst der jeg kun har brukt tekstbehandlerens automatiske funksjon som hever og forminsker teksten. Linje 1 og 3 viser korrekt satt tekst, skjønt jeg har her ikke justert plasseringa til superskriptene enda; dette kommer det mer om lenger ned. Det burde være nokså tydelig å se at linjene 2 og 4 gir et resultat som ser tynt og falskt ut.

Superskripttall og ‑bokstaver

Det kan være verdt å merke seg her at det er to OpenType-kommandoer man kan ty til for å få superskript: ordn og sups. Hva er forskjellen på disse? I norsk tegnsetting er det ikke tradisjon for å bruke ordenstallsetterfester slik man for eksempel gjør i engelsk med st, nd, rd, th eller som man gjør i fransk med er og e eller endelsene me og lle for Madame og Mademoiselle. Men hvis du skulle få bruk for dette i teksten din, er ordn det du skal ty til. Hvis du får bruk for fotnotetall, derimot, er den rette OpenType-kommandoen sups. Med andre ord, gjør dette:

• Du kan på enkelt vis tilføye OpenType-funksjoner til skrifta di i LibreOffice, med å legge til et kolon og de forskjellige kommandoene atskilt med &, for eksempel «EB Garamond:liga&calt».
• For å sette superskripttall, tilføy sups.
• For å sette inn subskripttall, tilføy subs.
• For å sette inn ordinaler, tilføyd ordn.

Justering av super- og subskripttegn

Merk at det er forskjell på plassering av super- og subskripttegn avhengig av bruk:

Superscripts (and subscripts) are intended for mathematical work, although they can be adapted for use in creating top-aligning characters such as footnote numbers […].

James Felici: The Complete Manual of Typography, Second Edition, A Guide to Setting Perfect Type, Peachpit, Adobe Press, ISBN 978-0-321-77326-5, side. 192.

Hva er da reglene for plassering av superskript og subskript? Den kanskje viktigste regelen er denne:

Like small capitals, superior characters are not merely scaled-down versions of their full-size counterparts—they are specially designed. Use them if you have them; fake them only if you must.

Felici (op. cit.): 204.

Dette er så klart viktig å ha i mente når man skal sette en tekst. Men hva med detaljene. Først et bilde og deretter ei liste jamfør Felici s. 204–207 som forklarer det hele:

Bilde 3: Her et eksempel på både ordinaler i fransk og engelsk, vitenskapelige subskript, brøk, fotnoter og vitenskapelige superskript.

Linje 1: Eksempel på to ulike superskriptordinaler (med skriftas ordn-funksjon). Merk hvordan det franske etterfestet er justert etter bokstavens høyde mens det engelske etterfestet er justert i forhold til tallhøyda; dette er automatisk i denne skrifta.

Linje 2: Eksempel på subskriptordinaler justert til vitenskapelig notasjon (med skriftas subs-funksjon, som jeg senka med 8 % for å få rett), korrekt satt brøk (med skriftas frac-funksjon) og korrekt satt fotnotesuperskript (med skriftas sups-funksjon, som jeg senka med 6 % for å få toppjustert i forhold til skriftas overlengde).

Linje 3: Eksempel på fotnote og vitenskapelig superskript i samme linje. Det vitenskapelige superskriptet heva jeg med 8 % for å få i rett høyde (jamfør senkinga av de vitenskapelige subskriptene), slik at de var midtjustert på skriftas overlengde. Bit deg merke i at de vitenskapelige subskriptene er høyere justert enn fotnotetallene.

1. Superskripttall som fotnoter: toppjustert mot bokstavenes overlengde (streken opp på b, d, h, k, l).
2. Superskripttall som vitenskapelige superskript: bokstavens midtre mot bokstavenes overlengde.
3. Superskripttall som brøker: bruk skriftas frac-funksjon. Når dette ikke er tilgjengelig: toppjustert til brøkstreken (⁄ eller &2044;).
4. Subskripttall som vitenskapelige subskript: bokstavens midtre mot bokstavenes grunnlinje (der bunnen av bokstaven x er).
5. Subskripttall som brøker: bruk skriftas frac-funksjon. Når dette ikke er tilgjengelig: bunnjustert til skriftas grunnlinje.
6. Superskriptbokstaver: toppjustert mot bokstavenes overlengde eller tallenes høyde; hvis skrifta ikke gjør dette automatisk, lag til tegnstiler.

Kombinasjon av fotnotetegnene og bedre satt fotnotetekst

Det kan godt være at du får behov for å sette både gammeldagse og moderne fotnotetegn i én og samme tekst. Det aller første du bør gjøre, er å finne ei skrift som har flere skrifttykkelser enn bare vanlig og feit. Skrifta bør iallfall kunne by på en middels feit variant, og hvis denne er godt utformet (ikke bare automatisk gjort feitere), kommer den til å ha litt annen form på bokstavene enn den vanlige skrifta; dette er for å veie opp for det annerledes inntrykket som feitere bokstaver gir. Et bilde sier mer enn tusen ord (bilde 4):

Bilde 4: EB Garamond, EB Garamond Medium, EB Garamond Semibold og EB Garamond Extrabold.

Hvorfor skal jeg bry meg med dette, egentlig? tenker du kanskje – eller kanskje du bryr deg og noen har sagt tilsvarende til deg? Poenget med god typografi, god sats, er å kommunisere tekstens budskap best mulig. En godt satt tekst passer til budskapet som formidles. Trajans søyle har kanskje glimrende sats, men se for deg The Matrix-logoen med Trajans skrift; det blir ganske enkelt ikke det samme. Den gode satsen evner i tillegg å gjøre teksten mest mulig lettfordøyelig. For tynn sats i fotnotene – som allerede er satt med mindre skrift! – gjør dem vanskeligere å lese for leseren, og det er jo ikke det som er meninga, er det vel?

Optisk sats og «farge»

Bilde 5: fotnotetekst i ulik sats.

Til venstre: fotnoter satt med EB Garamond Medium. Til høyre: fotnoter satt med EB Garamond (vanlig). Legg merke til hvordan satsen på høyre side nesten ser ut til å være mer grå enn svart, sammenlignet med teksten for øvrig.

I bilde 5 er dette tydelig å se. Teksten til venstre er betydelig enklere å lese enn teksten til høyre. Ikke bare det, men den gjør også et langt bedre visuelt inntrykk når man ser sida; sida får et helhetlig inntrykk av å være én felles sats. Dette er dermed et eksempel på hvordan godt satt sats ikke bare er enklere å lese, men også gir et bedre visuelt inntrykk, og som vi alle vet: førsteinntrykket er svært viktig. Enkelte skrifter leveres derfor med flere optiske størrelser. Dette betyr at skrifta har flere varianter ulikt formet for å være tilpasset bestemte størrelser. Hadde jeg visst dette da jeg skreiv masteroppgaven min, hadde jeg ikke brukt EB Garamond 10 til overskrifter, men til fotnoter, der den faktisk hørte hjemme!

Robert Bringhurst, en av de andre store typografene, forteller i et lite sleivspark (i The Elements of Typographic Style, Fourth Edition (version 4.3) tjueårsjubileumsutgave, Hartley & Marks, 2019) at The most valuable Multiple Master fonts proved to be those with an axis of optimal size. (Adobe has always called it optical size, but it is no more optical than visceral.) Disse skriftfamiliene hadde gjerne én liten skriftstørrelse og én stor, og typografen kunne dermed trekke på disse to ekstremstørrelsene for å skape et gyllent midtpunkt mellom dem tilpasset ulike skriftstørrelser. Det er det han sier videre som er relevant i denne konteksten, dog:

These tools proved too subtle for the marketplace, and production of Multiple Master fonts soon ceased. Adobe then began to sell their flagship fonts in ‘optical ranges.’ In effect, these are prefabricated Multiple Master ‘instances.’ […] The sizes have names instead of numbers – caption, small text, regular, subhead, display – each corresponding to an ideal range instead of one specific size. Some other founders have taken a similar approach. For now, this seems the best available method for obtaining balanced color and homogeneous design when setting digital type in multiple sizes.

Robert Bringhurst, op. cit. 190.

Oppsummering

Når du skal sette en tekst, det være seg et kommuneskriv, en søknad, en eksamensoppgave eller et brev til Skatteetaten, forsikr deg først om at du har ei skrift som støtter OpenType. Du trenger ikke mange. Det er bedre å ha éi god skrift som greier å gjøre jobben den er satt til, enn mangfoldige skrifter som ikke egentlig er gode nok til å skrive løpende tekst. (Pynteskrifter er en helt annen sak.) Ha i mente at hvis skrifta har et fullt sett av superskripttall, har den også subskripttallene; disse er identiske; de plasseres bare litt ulikt.

Husk at fotnoter skal plasseres med toppen av tallet på linje med tekstens overlengde, altså toppen av bokstavene b, d, h, k, l. Dette er formodentlig fordi tallene i seg selv ikke tjener noen egentlig funksjon; de er bare en del av den løpende teksten som skal fortelle deg hvor du kan se mer hvis du så skulle ønske.

Fotnotesymbol kan være nyttige også i dag. Av og til har man faktisk behov for en fotnote i en fotnote, som for eksempel i dømet oppe i bilde 1, eller noe jeg ofte kom over i skrivinga mi: behov for å referere til passasjer eller gi krysslenker til andre deler av teksten min der noe var å finne. Hvis du ønsker å sette dem hevet, er dette i utgangspunktet ikke nødvendig med stjerna, men alle de andre tegnene krever gjerne dette. Lag en egen skriftstil til fotnotesymbolene dine og sett disse med en noe feitere skriftvariant enn de andre, for eksempel 10- eller 6-punktsvarianten, som tilsvarer sånn cirka Medium og Semibold.

Brøker bør settes med brøkfunksjonen til skrifta. En moderne tekstbehandler lager automatisk en brøk hvis du setter inn en brøkstrek (som ikke er det samme som en skråstrek), altså U+2044. For å taste denne i LibreOffice eller Microsoft Office, tast 2044 og deretter Alt + X. Hvis du får opp noe rart, påse at ingen tall eller bokstavene a, b, c, d, e eller f står inntil totallet i 2044; tallet er heksadesimalt og teller derfor på sifrene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, a, b, c, d, e, f (0–15), så hvis et av disse tegnene står inntil, tror programmet at du taster et femsifret (eller større) heksadesimalt tall. Fiksen er enkel: enten sett inn et mellomrom før (som du deretter sletter om ønsket) eller bare merk tallkoden du vil gjøre om til et tegn før du trykk Alt + X.

Vitenskapelige tall tjener i motsetning til fotnotetall en reell funksjon. Mens fotnotetegnet 2 attmed en H kun betyr se fotnote 2, betyr det vitenskapelige tegnet 2 attmed en H at H-en plutselig ikke lenger betyr «hydrogen», men heller «dihydrogen». Vitenskapelige tall settes slik at midten av tallet er på linje med overlengdas topp for superskript og grunnlinja for subskript. (Grunnlinja er linja som bokstaven x hviler på.)

Til sist bør nevnes ordinalene, altså tekst satt som superskript. Dette er ikke vanlig i norsk tekst, men man kommer over det når man leser andre språk, og det kan uansett være at man får bruk for det av andre årsaker. Ordinaler hentes ikke med sups eller subs, men med ordn. Disse formaterer superskripttekst til å passe med teksten for øvrig, som i ei god skrift betyr at superskripttekst inntil annen tekst (som i bilde 3) plasseres med toppen på linje med teksttoppen (altså overlengda) og superskripttekst inntil tall med toppen på linje med tallene.

Lykke til, kos deg med satsen, og slit den med helsa.

Typografi Ⅱ: Ekte kapitéler

← Forrige post: Hvorfor typografi er viktig

Innledning

I norsk typografisk praksis er det ikke særlig vanlig å komme over kapitéler, men i engelsk typografi er dette vanlig å se, f.eks. i forkortelsene bce og ce. I tekstbehandlere er den vanlige måten å få kapitéler ved å slå på effekten under tegnbehandling, men det tekstbehandleren da vanligvis gjør, er å slå på store bokstaver og forminske disse. Ekte kapitéler er spesielt utformet av den som har laget skrifta, og er vanligvis litt høyere enn skriftas x-høyde (høyda på liten bokstav x) og en anelse bredere. Dette er fordi bokstavene, når de bare forminskes slik tekstbehandleren gjør, får for tynne linjer og blir vanskeligere å lese. Med andre ord: Leseflyten brytes ved bruk av falske kapitéler.

Kapitéler i tekstbehandlere

Bilde som viser forskjellen på ekte kapitéler og falske laget av tekstbehandleren, samt hvordan tilsvarende Unicode-tegn ser ut, med skrifta EB Garamond. Unicode har tilordnet kodepunkt til en god del kapitelerte bokstaver, som er tatt med i bildet for sammenligning. Bilde: Tor-Ivar Krogsæter.

Ta en kikk på bildet til høyre. I det første eksempelet har jeg laget en egen stil for kapiteléring (i teksten min er det når jeg skriver romertall jeg har bruk for den, så jeg har laget en makro for å hente den, og tilordnet makroen til Ctrl + Alt + T [T for tall]) som skifter til skriftvarianten EB Garamond 12 SC (SC for Small Caps). Siden bokstavene er lavere, ser man at vinkelen på de skrå linjene er noe skarpere for at det skal være plass til riktig bredde på strøkene. Sammenligner man abcdex med abcdex, ser man at strøkbredden samsvarer. Når man ser på bokstavrekka under, ser man at alt dette mangler i den kapitelérte bokstavrekka til høyre. Bokstavene ser for smale ut (noe de er), strøkene er tynnere enn hva abcdex-rekka tilsier, og det ser i det hele tatt kunstig ut. Når man sammenligner de ekte kapitélene og de falske med tilsvarende Unicode-tegn, ser man hvordan Unicode-tegnene (foruten litt ulik høyde) har nøyaktig de samme egenskapene: bredere tegn som gir plass til strøkenes fulle bredde og gir bokstaven den åpne, luftige følelsen man får ved bruk av riktige kapitéler.

Kapitéler på nettsider

Siden CSS1 har vi hatt tilgang på koden font-variant: small-caps, men dette resulterer i falske kapitéler, akkurat slik som den uønskede varianten forklart over for tekstbehandlere. Ved hjelp av de fantastiske nye mulighetene man har fått i CSS3 og HTML5, lar det seg nå gjøre å hente de ekte kapitélene som er innebygd i Open Type-skrifter, og dermed få ekte kapitéler. Koden ser slikt ut:

-moz-font-feature-settings:"smcp";
-ms-font-feature-settings:"smcp";
-webkit-font-feature-settings: "smcp";
font-feature-settings:"smcp";

Støtte for dette er kun gitt i Firefox, Chrome 20 og Internet Explorer 10; Safari, iOS og Opera støtter det ikke per 20. august 2015. Jeg anbefaler på det sterkeste å ta en titt på sida The New Code, der jeg hentet dette fra. Selv har jeg lagt inn koden i klassen min .kapiteler, men har valgt å bruke font-variant: small-caps inntil støtten blir mer utbredt.

Oppsummering

Oppfordringa mi er derfor enkel: Dersom du skal bruke kapitéler i teksten din, sørg for at du har valgt en skrifttype som har et eget sett for ekte kapitéler. Dersom tekstbehandleren din ikke automatisk velger disse når du slår på kapitéler, lag en egen stil som henter kapitélene fra riktig skriftvariant. Det er ingen grunn til at en tekst du legger arbeid i og ønsker skal oppfattes som profesjonell, ikke også skal se profesjonell ut.

Typografi Ⅰ: Hvorfor typografi er viktig

Neste post: Ekte kapitéler →

Innledning: Vanlige folk legger ikke merke til slikt…

Underveis i masteroppgaveskrivinga har jeg satt av en del tid til å forsøke å sette meg inn i det mest grunnleggende man trenger å vite for at teksten skal formidles godt fra papiret til leseren. Typografi er et enormt fagfelt, og kjennetegnes ved at det vel så mye er en kunst som et verktøy. Siden alle i dag stort sett er sin egen typograf – takket være de avanserte tekstbehandlerne vi har tilgang til – er det viktig å være seg dette bevisst. Man kan kanskje argumentere med at Det er jo nesten ingen som legger merke til slikt, så hvorfor skal man måtte bruke tid på slikt som kun flisespikkere og petimetre bryr seg om? La meg argumentere mot den innstillinga med et bilde: Når herr og fru Hvermannsen går på restaurant og får et aldeles utsøkt måltid, greier de gjerne ikke å fortelle detaljene i hva det var som gjorde maten så utsøkt, bare at den var fortreffelig og at de var særdeles fornøyd. Likedan er det når de får et måltid de ikke egentlig var fornøyd med – de greier gjerne ikke å si nøyaktig hva det var med maten de ikke likte, bare at den ikke var god. For å si hva som var utsøkt eller ikke vellykket, kreves det gjerne noen med veltrent gane. Slik er det også med en tekst: Man greier kanskje ikke å si hvorfor man synes en tekst var vanskelig å komme seg gjennom; svaret kan da ofte være at teksten var dårlig satt.

Typografi som formidlingsverktøy

Enhver tekst, uansett hvor velskrevet den er, må forholde seg til en nådeløs mellommann som avgjør hvorvidt teksten lykkes: formidlingsmediet. For at teksten skal kunne mottas best mulig, må skribenten ha tilstrekkelig innsikt i hvilke løsninger som egner seg til hvilke medier: Skal teksten leses av leseren selv, må man vite om det skal mottas på papir, skjerm eller digitalt blekk; skal teksten høres, kan det være av interesse om leseren skal motta teksten som hørespill på radio, forelesning på universitet, lydbok mens man går tur, eller hva det måtte være. Forutsatt at skribenten behersker språket godt og har god ortografi, er det et verktøy som skiller seg ut, som kanskje det viktigste verktøyet skribenten har for å bidra til at teksten mottas på best mulig måte: typografi.

God typografi er med på å fjerne kommunikasjonsstøyen som oppstår når en skribents tanker skal overføres til en leser via et medium, slik at leseren mottar teksten med letthet. Tenk deg om du skulle lese en roman skrevet utelukkende med blokkbokstaver, eller at den var satt i Comic Sans, eller at teksten var ukomfortabelt liten eller stor, eller at det var så trangt mellom linjene at bokstavene begynte å flyte over i hverandre; sannsynligvis hadde du lagt fra deg boka og valgt noe annet i stedet. God typografi blir enda viktigere for å bidra til leseforståelsen for ordblinde; for eksempel har valget av skrifttype mye å si for hvorvidt teksten leses lett, og blant verstingene i klassen blant de vanligst brukte skriftene, er Times New Roman. Jeg kom over noen studier i fjor (jeg har dessverre ikke referansene for hånden) som i klarhet viste at Times New Roman er blant de skriftene som er verst for leseforståelse; langt bedre var skrifter som blant andre Garamond, Cambria og Constantia.

Oppsummering

Med andre ord: Dersom du vil at leseren skal huske og forstå hva du har skrevet, ikke levér teksten i Times New Roman. Skal den leses på skjerm, velg f.eks. Georgia (seriffert) eller Verdana (grotesk, en: sans serif); skal den leses på papir velg f.eks. EB Garamond, Cambria eller Constantia. Sett av tid til å lære deg det mest grunnleggende om typografi, som hvordan bruke ligaturer, kapitéler, forskjellen på oppsettet av en blokkjustert eller en venstrejustert tekst, hvordan gi teksten et behagelig, luftig inntrykk som gjør den innbydende å gyve løs på, og i det hele tatt gjør deg kjent med håndverket du tross alt har påtatt deg å håndtere i kraft at teksten går rett fra tekstbehandleren din og til leseren som skal fordøye teksten.

D&D: Fellstads demografi Ⅲ

Tilbakeblikk

Dette blir den siste posten i serien om Fellstads demografi. Jeg har til nå funnet ut hvilke PC- og NPC-klasser byens befolkning har, hvem som styrer byen, hvordan de grunnleggende tenker om lov og orden og hvor mye midler de har tilgjengelig; alt dette i posten D&D: Fellstads demografi. I post nummer to skrev jeg om hvilke yrker de mer ordinære borgerne har, og fant ut ganske så mye om det. Nå er det på tide å ta for seg siste steg av hvordan definere landsbyen. Jeg håper at når dette steget er fullført, skal jeg (og du, kjære leser), ha fått en god nok gjennomgang av de to metodene til å raskt og enkelt kunne anvende dem på nye byer i middelalderfantasiverden.

For første post i denne serien, se D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.

Forrige post i denne serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ, ble skrevet 19. mars 2012.

Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ, som ble skrevet 31. mars 2012.

Diverse gjenstående informasjon

Landsbyens størrelse i areal

Landsbyens utstrekning må nesten defineres, og middelalderdemografisiden har en skala å by på. Med 150 personer per hektar, og én hektar værende lik 10 dekar/mål, blir det greit å finne ut hvor stor byen er («mål» er her ment å forstås både som det standardiserte målet på 1000 m² og som det gamle målet på 10 000 kvadratfot (omtrent 984 m²), som utgjorde et kvart tønneland). Jeg skal gjøre det litt systematisk, så det er enklere å se metoden:

Antall hektar og mål for Fellstad
• 1 hektar = 10 dekar = 10 mål ≈ 2½ tønnemål
• Personer per areal:
• 1 hektar understøtter 150 personer, så
• 1 mål understøtter 15 personer, så
• 1 tønnemål understøtter 60 personer.
• Fellstads utbredelse:
• Med 439 innbyggere må Fellstad dekke ikke mindre enn 3 hektar.
• 439 innbyggere krever tilsvarende 30 mål land.
• Dette tilsvarer et areal på 7½ tønnemål.

Husdyr i Fellstad

Middelalderdemografisida lister opp følgende statistikker for husdyr:

Antall husdyr og fordeling av dem
• Antall: 2,2 × innbyggertall.
• I Fellstad blir dette ↑768 husdyr.
• Fordelingsnøkkel: 68% fjærkre, 32% melk- og kjøttdyr.
• I Fellstad får man dermed 522 fjærkre og 246 melk- og kjøttdyr.
• Definisjoner:
• Fjærkre: høns, gjess, ender.
• Kjøttdyr: gris er best, for de eter alt; sau er det mye av i områder som driver mye med ull; storfe til kjøtt er kun vanlig i strøk av høyere velstand.
• Melkedyr: kyr er naturligvis gode melkedyr, men også geit, og av og til hopper.
• Arbeidsdyr: okser er gode trekkdyr, og gunstig fôr-messig; hester er også svært gode trekkdyr, bedre enn okser, men de er dyrere, da de krever dyrere fôr; for øvrig krever hester det forbedrede trekkåket; muldyr kan også brukes, dog i nordligere tempererte strøk er dette sjeldent å se.

Jordbruk i Fellstad

Det siste som gjenstår er å finne ut hvor stort landområde som kreves for at alle disse innbyggerne skal få maten de trenger. Når man tar utgangspunkt i en understøttingsevne på 180 innbyggere per kvadrat-mile, og vet at 1 mi² ≈ 258 hektar = 2580 dekar = 2580 mål = 645 tønnemål, da kan man regne ut at de 349 innbyggerne (= 1,93888… × 180 ovenfor) krever ca. 1250 tønnemål land for å kunne fôres tilstrekkelig (folk, husdyr og alt inkludert); dette betyr at det krevdes 3,58166… tønnemål per hode. Men dette er et ubrukelig tall å arbeide med.

Med de tallene vi har over, får vi en pekepinn på hvor mye mat man fikk ut av et gjennomsnittlig jordbruksland. Men tallet med uendelige desimaler burde i dette henseendet endres for å bli mer – kan man våge seg å si? – brukervennlig. Fornuftige brøker er å foretrekke: hvis man regner jorda for å være noe mer fruktbar, kan man redusere tallet til ca. 3 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte (barn, eldre og arbeidsdyktige) med 24 tønnemål land; hvis man i stedet regner jorda får å være dårligere å dyrke på, kan man regne 4 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte med 32 tønnemål land; middelveien, som avsnittet over viser, beregner 3½ tønnemål per hode, og understøtter en åttemannsfamilie med 28 tønnemål land. Disse tallene kan òg brukes for å justere i forhold til grad av matvareimport, og gir følgende tabell:

Antall tønnemål jordbruksland påkrevd for underhold per person
i henhold til jordas fruktbarhet og mengden matvareimport

		Grad av matvareimport
		Lav	Middels	Høy
Grad av fruktbarhet	Høy	3½	3	2½
	Middels	4	3½	3
	Lav	4½	4	3½

Jeg vet at Fellstad er i et temperert strøk, det er i et dalsøkk, men med relativt åpent terreng mot sør, og ingen høye fjell i øst. Det er steinete grunn under, men jorda er likevel rik grunnet godt med fukt og mye sollys. Ikke like mye jordbruk drives her som andre steder, så til tross for høy fruktbarhet må de degraderes til middels. Importen er i tillegg høy, så jeg kan konkludere med at de trenger bare 3 tønnemål per hode for å fôre hverandre. Dette gir 1047 tønnemål land i areal tilhørende Fellstad, som tilsvarer 4188 mål – eller 418 hektar – land til sammen som dyrkes av Fellstads innbyggere.

Navn på folk

Bakgrunn

Fra forrige post kan jeg sitere følgende:

I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.

I tillegg har jeg lista fra den første posten, som fortalte meg at jeg hadde representanter for alle klassene, både NPC- og PC-klassene. Rasedemografien fortalte at det er 72% mennesker (317 stk), 10% dverger (43), 7% gnomer (30), 6% halvalver (27), 3% hobbiter (13), 2% alver (9) og ingen halvorker (elite-elitene (altså Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn) er ikke medregnet her). Dette gir følgende prosentvise sjanser til å få en gitt rase:

Rase:	d% fra	d% til og med
menneske	01	72
dverg	73	82
gnom	83	89
halvalv	90	95
hobbit	96	98
alv	99	100
halvork	—	—

Metode og resultat

For å få en fornuftig fordeling av yrkene er det to ting jeg må gjøre. Jeg må se på hva landsbyens fokus er, altså gruvedrift og pelshandel. Det andre viktige er hvilke yrker landsbyen er sikret å kunne understøtte, deretter hvilke den har dels nok folk til å understøtte. Dette er for å kunne fordele eksperter, mestre og de som er av høyt nivå blant allmuen, på riktig måte. Når jeg dette vet, kan jeg gå videre til neste punkt.

Yrker fullstendig understøttet av innbyggertallet

Tittel	Ant.
skomakere	2
pelshandlere	1
stuepiketilbydere	2
skreddere	2
bartskjærere	1
juvelérere	1
taverneeiere	1
Yrker delvis understøttet av innbyggertallet
Tittel	Ant.
kakebaker	1 av hver
murer
snekker
vever
tekstilselger
bøkrer
vannbærer
skjedemaker
vinselger
hattemaker
salmaker
hønseslakter
vedselger
magibutikk
bokbinder
slakter
ølselger
gipser
bolsmed
maler
repslager
bleker

Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt:

For yrker som ikke er fysisk krevende:	For yrker som er fysisk krevende:
nivå 1–6 er voksen	nivå 1–12 er voksen
nivå 7–12 er middelaldrende	nivå 13–20 er middelaldrende
nivå 13+ er gammel	nivå 20+ er gammel

Liste over de viktigste personene i Fellstad

Klasse	Nivå	Rase (d%)	Yrke	Alder1	Kjønn2	Navn
mester	2	menneske	skomaker	22	mann	Ægir
mester	1	menneske	skredder	24	mann	Veridian
mester	1	menneske	juvelérer	27	mann	Hallgeir
aristokrat	1	menneske	ordfører	23	mann	Sargall
barbar	3	menneske	bonde/jeger	20	mann	Torbjørn
skald	3	menneske	notarius	24	kvinne	Fredgunn
klerk	1	menneske	lege	25	mann	Sturla
allmue	13	menneske	pelshandler	58	mann	[hobbitnavn]
	7	hobbit	stuepiketilb.	58	mann
	7	menneske	stuepiketilb.	43	mann	Reidar
	4	menneske	skredder	26	kvinne	Iverta
	4	menneske	bartskjærer	33	mann	Aslak
	4	menneske	taverneeier	28	mann	Ask
	4	alv	vinselger	121	mann
	2	menneske	kakebaker	19	mann	Åmandir
	2	menneske	murer	19	mann	Hallgeir
	2	gnom	snekker	50	mann
	2	halvalv	vever	26	mann
	2	halvalv	tekstilselger	26	mann
	2	menneske	ølselger	21	mann	Gunnar
	2	menneske	vannbærer	19	mann	Logar
	2	menneske	skjedemaker	19	kvinne	Guðlaug
	1	menneske	gipser	18	mann	Inge
	1	menneske	bolsmed	18	mann	Tandor
	1	menneske	maler	17	mann	Veridian
	1	menneske	repslager	17	mann	Kyrjosj
druide	1	menneske	bleker	27	mann	Nygiþ
ekspert	9	dverg	gruvemester	149	mann
	5	menneske	bøkrer	26	mann	Auðunn
	5	hobbit	hattemaker	31	mann
	3	halvalv	salmaker	27	mann
	3	dverg	hønseslakter	57	mann
	3	hobbit	vedselger	27	mann
	3	menneske	slakter	17	kvinne	Øygunn
kriger	1	menneske	vaktkaptein	27	mann	Skeggi Auðunnsønn
munk	3	menneske	vaktsoldat	26	mann	Fariam
ridder	1	menneske	ridder	21	mann	Sveinòr
jeger	2	menneske	pelsjeger	24	mann	Maximilian
tyv	1	menneske	bokbinder	16	mann	Astok
magiker	1	halvalv	magibuinnehvr.	24	mann
soldat	5	menneske	vaktsoldat	32	mann	Kord
	3	menneske	vaktsoldat	26	mann	Reiðarr
	3	hobbit	vaktsoldat	33	mann	Varg
	1	menneske	vaktsoldat	17	mann	Undar
	1	menneske	vaktsoldat	19	kvinne	Bryndis
	1	menneske	vaktsoldat	20	mann	Grimorm
	1	menneske	vaktsoldat	18	kvinne	Nilbjørg
trollmann	3	menneske	trollmann	32	mann	Nrandam

¹ I henhold til alderskategoriseringene allerede nevnt.

² Svært få kvinner hadde mulighet til å få seg lønnsarbeid, og de som gjorde det fikk ofte halve lønna av hva menn fikk. På d10=1, er det ei dame som har den nevnte jobben hvis det er en NPC-klasse-jobb, mens tilsvarende gjelder ved d4=1 når det er en PC-klasse.

Lista er utarbeidet slik: Først må jeg vite klasse og nivå. Rasen velges ved terningkast. Alderen bestemmes i henhold til nedenstående tabell. Kjønn er et mann/kvinne-kast i henhold til kommentar 2) nedenfor, mens navnet bestemmes utfra det som gjelder i verden min, dels basert på klasse og/eller yrker, samt rase og kjønn.

En tilfeldig avgjørelse av alderen var litt mer kompleks, men her er metoden: Med utgangspunkt i tabellen «Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt» har jeg gjort et dx-kast for å finne ut hvor gammel vedkommende er, der x er lik differansen mellom alderskategoriene dividert på antall nivå satt til hver klasse (6 eller 12). Ved PC-klasser, er fordelingen fra 1 til 12, 13 til 20 og 20+, så bruk halvparten av aldersspranget som tabellen under gir.

Aldersklasser og terningkast for nivå 1

Rase	Voksen	Nivå 11	Middel- aldrende	Gammel	Ærverdig
Menneske	15 år	+1d4/+1d6/+2d6	35 år	53 år	70 år
Dverg	40 år	+3d6/+5d6/+7d6	125 år	188 år	250 år
Alv	110 år	+4d6/+6d6/+10d6	175 år	263 år	350 år
Gnom	40 år	+4d6/+6d6/+9d6	100 år	150 år	200 år
Halvalv	20 år	+1d6/+2d6/+3d6	62 år	93 år	125 år
Halvork	14 år	+1d4/+1d6/+2d6	30 år	45 år	60 år
Hobbit	20 år	+2d4/+3d6/+4d6	50 år	75 år	100 år
1 barbar/tyv/magiker; skald/kriger/ridder/jeger; klerk/druide/munk/trollmann.

Terningkast for å avgjøre alder tilfeldig ved nivå høyere enn 1

Rase	Aldersdifferanse og terningkast for tilfeldig alder
	Nivå 2–6	Nivå 7–12	Nivå 13+
Menneske	20 år diff., per nivå (x): xd6	18 år: xd3	17 år: xd3
Dverg	85 år: xd12+2	63 år: xd10	62 år: xd10
Alv	65 år: xd10+1	88 år: xd12+3	87 år: xd12+3
Gnom	60 år: xd10	50 år: xd8+1	50 år: xd8
Halvalv	42 år: xd6+1	31 år: xd5	32 år: xd5+1
Halvork	16 år: xd2+1	15 år: xd2	15 år: xd2+1
Hobbit	30 år: xd15	25 år: xd4	25 år: xd4+1

D&D: Fellstads demografi Ⅱ

Fra innsida til en gammel pub med romerske buer og hodeskaller i veggene. Bilde fra Prague City Line.

Fortsettelse av testen av bygenereringsmetodene

Innledning

I forrige post skrev jeg om hvordan man kunne bruke DMG for å generere en liten landsby. Jeg refererte også til posten jeg skrev før det igjen, angående middelalderdemografisida jeg kom over. Jeg skal i denne posten ta for meg metodene forfatteren av nevnte side lister opp for å generere fordelingen av yrker i en liten landsby.

Kort om metoden

For å ta en kikk på forrige del av denne serien, gå til D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.

Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ ble skrevet 19. mars 2012.

Siste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ ble skrevet 31. mars 2012.

I utarbeidelsen av tallene hans, tar han utgangspunkt særlig i middelalderens Frankrike, med Paris som modellby. Han har også hentet informasjon fra andre plasser, og har med dette kommet opp med en tabell, der han bruker betegnelsen «SV» for «Support Value» – «understøttingsverdi». Teorien er at ei gitt befolkning kan understøtte ei virksomhet av en gitt størrelse, og i de tilfellene der befolkninga er for lita til at en slik bedrift av normal størrelse kan eksistere, er det ei mulighet for at den likevel finnes, men i så fall i mindre skala og med enklere utvalg.

Dette er enkel økonomi. Ei grend på tredve innbyggere kan selvfølgelig ha et lite forsamlingshus, men det blir ikke like stort og flott som det ei bygd på tre hundre har. Og byen med tre tusen innbyggere har nok langt flere slike, og de har sannsynligvis et langt større utvalg å by på. Forsamlingshus, vertshus og taverner (In taberna quando sumus non curamus quid sit humus …) krever alle et publikum som understøtter dem, og utvalget er deretter.

Resultatene mine

Jeg lagde (som vanlig) et regneark for å løse oppgaven. Formlene jeg brukte er som følger:

• For å finne ut antall sikre av en gitt bedrift:
• =HVIS(HELTALL($B$3/B6)=0;KJEDE.SAMMEN("Ingen er garantert, men det er en "; HELTALL($B$3/B6*100); "-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.");KJEDE.SAMMEN(HELTALL($B$3/B6);" er garantert. Restbefolkningen på ";REST($B$3;B6);" stk. gir en ";HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100); "-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne."))
• For å finne ut om terningkastet tilsvarte at en ytterlige bedrift av typen eksisterte:
• =HVIS(D6="";"";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)=0;D6<=HELTALL($B$3/B6*100));"JA";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)>0;D6<=HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100));"JA";"Nei")))

I forrige post kom jeg frem til at Fellstads innbyggertall var 439, og med det har jeg fått følgende fordeling av geskjefter i den lille gruvelandsbyen:

Business	Bedrift	SV/ USV	Antall sikre	Resultat
				Terning d%	Ja/ nei
Shoemakers	Skomakere	150	2 er garantert. Restbefolkningen på 139 stk. gir en 31-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	98	Nei
Furriers	Jeg regner med dette er pelshandlere	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	82	Nei
Maidservants	Stuepiketilbydende	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	43	JA
Tailors	Skreddere	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	16	JA
Barbers	Bartskjærere/barberere	350	1 er garantert. Restbefolkningen på 89 stk. gir en 20-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	99	Nei
Jewelers	Juvelérere	400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	37	Nei
Taverns/ Restaurants	Taverner/restauranter	400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	11	Nei
Old-Clothes		400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	9	Nei
Pastrycooks	Kakebakere	500	Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	87	JA
Masons	Murere	500	Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	2	JA
Carpenters	Snekkere (tømrere)	550	Ingen er garantert, men det er en 79-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	51	JA
Weavers	Vevere	600	Ingen er garantert, men det er en 73-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	58	JA
Chandlers	Lysmakere	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	80	Nei
Mercers	Tekstilselgere	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	39	JA
Coopers	Bøkker	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	44	JA
Bakers	Bakere	800	Ingen er garantert, men det er en 54-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	92	Nei
Watercarriers	Vannbærere	850	Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	50	JA
Scabbardmakers	Skjede-/sliremakere	850	Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	39	JA
Wine-Sellers	Vinselgere	900	Ingen er garantert, men det er en 48-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	17	JA
Hatmakers	Hattemakere/modister	950	Ingen er garantert, men det er en 46-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	27	JA
Saddlers	Salmakere	1000	Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	32	JA
Chicken Butchers	Hønseslaktere	1000	Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	29	JA
Pursemakers	Veskemakere	1100	Ingen er garantert, men det er en 39-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	53	Nei
Woodsellers	Vedselgere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	5	JA
Magic-Shops	Magibuer/-butikker	2800	Ingen er garantert, men det er en 15-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	3	JA
Bookbinders	Bokbindere	3000	Ingen er garantert, men det er en 14-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	3	JA
Butchers	Slaktere	1200	Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	9	JA
Fishmongers	Fiskeselgere	1200	Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	61	Nei
Beer-Sellers	Ølselgere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	5	JA
Buckle Makers	Gjørtlere/senkelmakere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	75	Nei
Plasterers	Gipsere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	18	JA
Spice Merchants	Krydderselgere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	35	Nei
Blacksmiths	Bolsmeder/grovsmeder	1500	Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	6	JA
Painters	Malere	1500	Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	12	JA
Doctors	Doktorer/leger	1700	Ingen er garantert, men det er en 25-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	27	Nei
Roofers	Taktekkere	1800	Ingen er garantert, men det er en 24-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	38	Nei
Locksmiths	Låsesmeder	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	98	Nei
Bathers	Badbyggere	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	93	Nei
Ropemakers	Repslager (taumaker)	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	2	JA
Inns	Vertshus	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	45	Nei
Tanners	Garvere/karduanberedere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	37	Nei
Copyists	Kopister	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	94	Nei
Sculptors	Skulptører	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	72	Nei
Rugmakers	Teppevevere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	45	Nei
Harness-Makers	Seletøysmakere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	58	Nei
Bleachers	Blekere	2100	Ingen er garantert, men det er en 20-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	13	JA
Hay Merchants	Høyselgere	2300	Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	29	Nei
Cutlers	Knivsmeder	2300	Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	98	Nei
Glovemakers	Hanskemakere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	61	Nei
Woodcarvers	Treskjærere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	34	Nei
Booksellers	Bokselgere	6300	Ingen er garantert, men det er en 6-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	56	Nei
Illuminators	Illuminatør	3900	Ingen er garantert, men det er en 11-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	95	Nei

Konklusjon

Den vanlige, lille landsbyen er nok mer spennende enn man ofte hadde trodd, og dette er et godt verktøy for å skape en troverdig landsby. D&D er som standard satt til europeisk sein middelalder, og på den tiden begynte riktignok merkantilismen å få fotfeste i de større byene, men de aller fleste stedene var det fortsatt én håndverker, én bedrift for hvert eneste lille yrke. Her får man et godt bilde av hvor mange forskjellige funksjoner som må fylles, og samtidig hvor mange som faktisk må til for at en slik bedrift skal kunne drives. Skjemaet er selvsagt veiledende, men jeg kommer i hvert fall til å benytte meg av resultatene.

I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.

På Piaglass.com kan du se ei liste over gamle yrkestitler og hva disse arbeidene innebar. På Everything2.com kan du se de originale diktene fra Carl Orffs Carmina Burana med oversettelse.

D&D: Fellstads demografi Ⅰ

En test av bygenereringsmetodene

Tegning fra Agricola, Georg 1961 [1546]. De veteribus et novis metallis libri II. I H.Prescher Georg Agricola –Ausgewählte Werke, bd VI, Vermischte Schriften I, Dresden (tysk oversettelse, 1. utg. latin Basel 1546). Bildet er hentet fra Norsk bergverkmuseum.

I den forrige posten min skrev jeg om sida jeg kom over for å lage en troverdig demografi. Jeg skal nå gjøre et forsøk på å anvende metodene på Fellstad, hovedsetet for spillerne i jentegruppa mi.

Denne posten er den første i en serie på tre poster der jeg forsøker å definere Fellstad bedre ut fra hva man vet om middelalderens demografi i Vest-Europa. Jeg tror dette blir en fin øvelse for min egen del, før jeg gyver løs på de andre viktige byene i riket, som Þorva, Gorðiam, Horvaþ og ikke minst Aranenduindor og Arewindor.

Neste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ ble skrevet 19. mars 2012.

Siste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ ble skrevet 31. mars 2012.

Generering av byens tall med utgangspunkt i DMG

Ut fra posten jeg tidligere skrev om gruva i Fellstad, vet jeg at det er 162½ årsverk som går med til driften av gruva, så det må nødvendigvis være enten et stort antall gårdsbrukere for å drive bygda, eller en stor grad av kornimport. Det siste er naturligvis det mer plausible, ettersom de har kapasiteten til det, og gjenåpninga av gruva gikk såpass fort som den gikk. Jeg tar derfor utgangspunkt i at bygda er kategorisert som landsbygd, og justerer tallet ned mot noen-og-fire-hundre. Et d%-kast gir meg 439 innbyggere. Her er landsbyens egenskaper i tabulert format:

Landsbyen Fellstad: grunnleggende informasjon

Bykategori:		Landsby (village)
Innbyggertall (IBT):		439
Handelsevne:	Handelsgrense (HG):	8 GK / 160 SK (≈ 200 GP)
	Tilgjengelige midler:	1⁄2 HG × 1⁄10 IBT = 4 × 43,9 = 175,6 GK = 175 GK 12 SK = 3 512 SK
Maktsenter:		d20 + 1 = 2 = vanlig … … som stemmer med hva byen allerede er beskrevet som (jeg hadde endret det ved behov, men satte det opp her bare for å vise metoden). Fellstad har et byråd (geripatriarkalsk) som fungerer som rådgivere for borgermesteren. Borgermesteren velges av byens stemmeberettigede (alle landeiende menn fylt 25 år).
Maktsentrets moralkompass:		d% = 54 = lovlydig nøytral
Samfunnets autoriteter:	Vaktkaptein	d% = 68 = krigeren av nest høyest nivå Dette er som tallene nedenfor viser, nivå 1, og vedkommende heter Skeggi Auðunnsønn (menneske, mann, 27 år)
	Vakter/soldater	IBT 439 tilsvarer fire fulltidsvakter, men jeg ganger det med halvannen (til seks stykk), grunnet byens spesielle status grunnet sølvgruva (det virker naturlig at de hadde ansatt ekstra menn for å sikre seg mot tjuvpakk).
	Milits	IBT 439 tilsvarer ytterligere nesten 22 (jeg velger dette tallet) medlemmer av militsen, og med samme tenkemåte som over, blir dette til sammen 33 medlemmer når ganget med halvannen.
Nivå (og antall) av hver klasse:	mester – adept	1d6 + −1 = 2 (1)
	aristokrat – aristocrat	1d4 + −1 = 1 (1)
	barbar – barbarian	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
	skald/trubadur – bard	1d6 + −1 = 3 (1), 1(2)
	klerk/prest – cleric	1d6 + −1 = 1 (1)
	allmue – commoner	4d4 + −1 = 13 (1), 7 (2), 4 (4), 2 (8)
	druide – druid	1d6 + −1 = 1 (1)
	ekspert – expert	3d4 + −1 = 9 (1), 5 (2), 3 (4)
	kriger – fighter	1d8 + −1 = 1 (1)
	munk – monk	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
	ridder – paladin	1d3 + −1 = 1 (1)
	jeger – ranger	1d3 + −1 = 2 (1), 1 (2)
	tyv – rogue	1d8 + −1 = 1 (1)
	magiker – sorcerer	1d4 + −1 = 1 (1)
	soldat – warrior	2d4 + −1 = 5 (1), 3 (2)
	trollmann – wizard	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
Øvrig allmue – other commoners	Til sammen har 48 av de 439 fått fordelt funksjoner. De gjenværende 391 skal fordeles slik, og har alle nivå 1: 91 % allmue, 5 % krigere, 3 % eksperter, 1⁄2 % aristokrater og 1⁄2 % mestre.
	allmue – commoner	355
	soldat – warrior	19
	ekspert – expert	14 (11 + 3 til overs)
	aristokrat – aristocrat	2 (1 + 1 til overs)
	mester – adept	1
Andre elementer		Det sier seg selv at gruppa som har slått seg ned der (baron Henk Liljason; baronesse Mmimas Nasnan Liljason; greve, erke- og yppersteprest Kyrnyn; grevinne Cordelia Buckenback) er utskudd i positiv forstand, og disse karakterene, selv om de er en del av landsbyen, regnes ikke med i disse tallene. Det reelle innbyggertallet i landsbyen er altså egentlig 443 (pluss ungene til Cordelia og Mmimas).

Rasedemografien er også interessant. Jeg har spilt byen som om den er et mikset samfunn. Hovedvekten av innbyggerne er mennesker, men det er altså også innslag av andre raser. På grunn av sølvverket er det et større innslag av dverger og gnomer enn vanlig, siden disse ofte er svært dyktig på dette. Det finnes for øvrig ikke en eneste halvork i landsbyen (unntatt ovennevnte Henk). Jeg skal sette opp en tabell som viser den standardiserte fordelingen av folk, og hvordan den er endret i Fellstad.

Rasedemografi i Fellstad

Ordinært mikset samfunn		Fordeling i Fellstad (inkludert antall)
Mennesker	79 %	Mennesker	72 %	317	(+1 til overs)
Hobbiter	9 %	Dverger	10 %	43
Alver	5 %	Gnomer	7 %	30
Dverger	3 %	Halvalver	6 %	27	(+1 til overs)
Gnomer	2 %	Hobbiter	3 %	13
Halvalver	1 %	Alver	2 %	9	(+1 til over)
Halvorker	1 %	Halvorker	0 %	0

Med denne fordelingen ser man at landsbyen er på tur å bli et integrert samfunn; utviklingen blir interessant å se. Med de tallene man her har, kan man finne ut hvilken rase hver enkelt viktig person i byen er med et enkelt prosentterningkast. Etter det er det bare å sette navn på folk.

Nattlige tanker om de mest grunnleggende prinsippene for god nettsidedesign

Jeg satt nettopp nå og gikk gjennom utformingen av bloggen min, og ser en del begrensninger i malveilederen som følger med Blogger. Jeg er nemlig en sterk tilhenger av flytende design, hvilket vil si at siden er bygd opp variabler som står relativt til hverandre. Da jeg skrev koden til Åndalsnes taekwon-do-klubbs hjemmeside, benyttet jeg meg av det til alt. Størrelsen på sidens elementer var alle definert i prosenter, mens alt som forholdt seg til tekst var definert i em-størrelser.

Å skrive siden på den måten gir to fordeler. For det første er den fullstendig kompatibel med alle typer enheter (under forutsetning at leseren følger W3C-standardene – så glem Internet Exploder), som mobiltelefoner, PS3, datamaskiner eller hva det måtte være. Siden skalerer seg, både tekst og bilde, automatisk etter skjermens størrelse. For det andre gjør slik design det mulig for de som har fysiske utfordringer å hanskes med når de skal sjekke ut de elektroniske bølgene, å få utnyttet leserne de bruker, slik at også de kan ha glede av å siden ens.

Det er ikke så mye som skal til. Start med å lære riktig bruk av de forskjellige grunnelementene i html.

Her er noen enkle eksempler:

• Sett avsnitt innenfor avsnittsmarkørene <p> og </p>, i stedet for å bare bruke <br />. Sistnevnte er bare et linjeskift, ikke noe annet. Det som kommer under det ovenstående kan like gjerne høre til det samme avsnittet. Vi ser forskjellen, men en som skal høre på det (altså en som bruker en oral nettleser), vil ikke høre noen som helst forskjell.
• Markér bildene skikkelig ved å gi dem alt-informasjon. Her er et eksempel: <img src="http://www.wikimedia.com/image.jpg" alt="Bilde av et bilde fra Wikimedia" />. Dersom bilder av en eller annen grunn er slått av i nettleseren til den som sjekker ut sida di, vil han likevel vite hva det er bilde av.
• Bruk <q> og <blockquote>; til sitater. Hvis du tilføyer cite="" inni dem, har du kodet inn en referanse også (som søkemotorene finner –altså flere treff på sida di).
• Husk at html har en egen kode for overskrifter. Å sette overskrifta i <strong> eller <em> er ikke det samme som å sette den i <h1> til <h6>
• Ikke kod for Internet Explorer! Skriv koden din for en av de andre, velfungerende nettleserne, som Opera, Chrome eller Mozilla Firefox. Legg deretter inn de nødvendige hackene for å få det til å fungere i IE slik det allerede gjør i alle de andre nettleserne. Under halvparten av de som leser denne bloggen bruker IE (heldigvis), og jeg synes faktisk en anelse synd på dem alle sammen.
• Ligg unna utdatert kode. For sikker informasjon, på en lett tilgjengelig måte, anbefales det at du tar en tur innom W3Schools' hjemmeside.

Det er sikkert en hel del andre ting jeg kunne nevnt, men klokka er morgen, og jeg burde legge meg. God natt, alle sammen.