Blåtur i Hardanger Ⅰ

Tromsø til Mo i Rana

Her kan du lese den andre posten om blåturen til Hardanger. Den er òg lenka tilbake hit.

For halvanna veke sidan dro Erik-Johan og eg sørover for å besøke Yngvild i Odda. I Odda? På Odda? Vel, det er inst i ein fjord, så «i Odda» høyrast riktigast ut. Sidan Kjersti er på utgraving på Hålogalandsvegen, drog me innom ho så me skulle få helse på kvarandre og ho på pusane, før me drog med ferga Lødingen–Bognes i staden for Skarberg–Bognes. Ho er litt lengre, men me brukte ikkje særleg mykje lengre tid på å køyre den ruta i staden for den vanlege, og turen var uansett meir behageleg slik. Så der har de dét reisetipset.

Me køyrde ned til Mo fyrste dag, der me overnatta hos ein spelkompis av Erik-Johan, som diska opp med heilt suveren grillmat og gode kameratar; det var ein skikkeleg, god, gamaldags nordnorsk grillfest, der me satt ut i dei seine soltimane. (På denne tida av året var det ikkje midnattsol på Mo lenger, men lyst nok var det lell.) Kattene var med på turen, og dei hadde det fint saman. Kjersti og eg var so glade for at Begolas kom heim i tide! Han hadde vore borte ein dryg månad, og kom heim i tretida natta før avgang, i finfin form, slank og sterk, og veldig, veldig kosa. Dei slest ein del då han kom inn, men det tok ikkje lange tida på dørken i bilen, før dei lå og sov saman, heldt rundt kvarandre, vaska kvarandre og hadde det fint.

Tips til lange turar med katter

Nokon lurar kanskje på korleis det går å ta med kattene på ein so lang køyretur. Det er heilt uproblematisk, i alle fall når ein har vent dei til det frå dei er små. Dei har det aller best når dei ikkje får ete på dagen dei reiser. Hugs at katter er rovdyr, så dei tar ikkje skade av å gå ein dag (eller to for den saks skuld) utan mat (kilde: veterinæren i Isfjorden). Eg gav dei mat og vatn på kvelden før avgang. På morgonen fekk dei inkje. Eg la dei i buret saman; dei har det betre da, og for våre katter sin del, har dei det aller best om dei får liggje på dørken i bilen og kjenne motorduren, og ikkje minst om dei får gjere det saman i same buret. Etter ei ri opnar eg burlokket, så dei kan stikke hovudet opp når dei vil, men dei hoppar ikkje opp ein einaste gong i løpet av slike turar; dei berre ligg og slappar av. På kvelden får dei ete litt (ikkje mykje), drikke alt det vatnet dei vil, og i løpet av natta går dei på do, slik at dei slepp å bli plaga av det i løpet av dagen.

Saltfjellet og vegen vidare sørover

Ingen ferie utan sidesparkbilete! Erik-Johan hadde aldri krysset Saltfjellet før, så vi stoppa på toppen og gjekk ein tur innover mot dei gamle merka for å sjå om me kunne få eit bilete attmed dei, men det var framleis for mykje snø til det. Eg fekk no likevel sidesparkbiletet mitt, som eg la ut på Spond til sommerbiletesamlinga til partiet mitt. Og no i dag har dei to hjelpeinstruktørane som er tilknytt partiet mitt også lagt ut bilete; det var veldig triveleg.

Vegen vidare gjekk støtt og fint. Pusane låg godt og kosa seg, og på kveldinga kom me fram til Veblungsnes, der me skulle vere til tidleg ettermiddag neste dag. Me planla turen via Dovre så Erik-Johan skulle få sjå og oppleve korleis det er å kome inn i Romsdalen og ned i den trange dalen frå Medalen og nedover. Diverre var det overskya mykje av vegen, så han fekk ikkje sjå det i all si prakt, men han var likevel – som Yngvild hadde sagt det, trur eg – «øvegøven». Det er noko verkeleg majestetisk med dei.

På Veblungsnes var det koseleg. Mamma, pappa og bestemor hadde gledd seg veldig, og me la opp til at eg skulle få formiddagen med bestemor så eg fekk helst ordentlig på ho. På kvelden satt me og spiste heimelaga hjortekaker med tyttebær på og prata med mamma. Dagen etter gjekk eg ned og helste på bestemor. Eg hadde laga eit kryssord til ho i bursdagsgave (eit grueleg vanskeleg eit har eg funne ut seinare, men meir om det i neste post) og ho gledde seg veldig til å prøve det.

Vegen til Odda

Kattane fann seg raskt til rette heime på Haugen. Og me var klare til avgang i rundt tretida. Køyreturen var fin. Erik-Johan hadde køyrt heile første dagen, sidan eg var for trøytt til å køyre; dag to hadde eg køyrt store delar av strekninga, særleg mot slutten; dag tre valde Erik-Johan å køyre heile vegen. Eg leste frå Ringdrotten på vegen nedover, som han likte godt, og medan eg gjorde det, kom me til alvane, der me òg fekk høyre både Bilbo si vise og ein alvesong. Eg fann til mi store glede ein ljuv melodi raskt, og noterte han ned; kan hende skriv eg han inn og arrangerer han og legg han ut her seinare.

Det dårlege vêret heldt seg på turen inn Hardanger, men turen var fin lell. Me tok ein avstikkar frå den vanlege ruta over ein fjellveg (som til tider var betre enn hovedvegen, men mykje av han var på grus), og endte opp i ei fjellbygd der me fann eit heimebakeri som selde rjomebrød. Hadde me ikkje tatt snarvegen (som me faktisk spara tid på), så hadde me aldri truffe den trivelege dama. Men så kom me oss til slutt på vegen inn fjordtarmen mot Yngvild. Det var lett å sjå når me nærma oss Hardanger, for plutselig poppa det opp epletre overalt me kunne sjå. På bileta over ser de dei tunge skyane som låg over dalen. Men det var ingen tunge skyar å sjå hjå frk. Agatha Christie då me kom, so navngitt etter Poirot-barten ho har. Attmed Yngvild renn ei vid, kraftfull elv, som var utruleg behageleg å sove til. Eg saknar lyden av vatn frå då me budde i Isfjorden; eg låg med opent vindu kvar einaste natt der.

Takk til deg om du leste heilt hit. Eg kjem til å fortsette denne seinare, for eg hadde de så utruleg triveleg der, at det er vel verd å skrive nokre reisebloggpostar frå.

Scrabble med VG-ord (kreative neologismer)

Scrabble er artig, men har et klart problem: Det er veldig tydelig at spillet er skrevet med det engelske språket for øyet. Mens det for engelsk er mulig (i hvert fall kan det tenkes å være mulig) å skrive ei komplett ordbok, er dette noe som aldri kan la seg gjøre for språk som de germanske, finsk, og andre språkfamilier der sammensatte ord er normen (slavisk?).

Ei slik ordbok hadde naturligvis vært utdatert med en gang den ble ferdigstilt, men det er en annen sak.

Så vi bestemte oss for å spille en runde med temaordregelen (bonuspoeng for å legg et ord innenfor angitt kategori), og temaet skulle være i neologismens hovedkvarters ånd, med andre ord VG-ord. For å få det godkjent måtte ordet inneholde mye om hva saken kunne dreie seg om og spilleren måtte kunne argumenteres for hvordan det kunne ha fått plass på ei avisforside.

Scrabblebrettet vårt fullført. Det var en bra runde! Resultatet ble (jeg var første spiller): T-I 192, K 245, M 266.

Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Jeg synes vi gjorde det bra, og Kjerstis to glimrende neologismer må så klart fremheves: ªhøgretroll« (troll som plager Høyre-folk) og ªfromklådd« (i disse sextrakasseringsdiskusjonsdager burde konteksten for betydninga være klar). Mamma bygde på startordet til vi til slutt endte med ªseirognavfallet« (Kjersti took den siste trippelen), og jeg leverte ªjordencamp«. Siste nytt fra VG (eller kanskje Vårt land?):

Høgretroll fromklådde på jordencamp i seirognavfallet

Mer om denne saken – som har absolutt ingen nyhetsverdi – på side 5–15. I neste utgave gjør vi det vi kan for å ende all fremtidige karriere for liket vi smir mens det er varmt. Se kommentarer i På den andre siden, sporten og kulturnytt. Følg debatten på VGnett – hva mener du? (Vi vil vite meningen din selv om vi vet at den ikke tilføyer noe som helst av verdi til samfunnsdebatten; det er derfor du kan være trygg på at vi ikke ber deg identifisere deg før du toller, og vi ikke utøver noe som helst redaksjonelt ansvar.

Troverdig? Jeg våger meg dessverre på å påstå et ja.

Bilder: Begolas | Kveldssol på Haugen | Tortellini

Jeg holder på og rydder på telefonen min (etter å endelig ha funnet ut hvordan jeg får satt opp Gmail på den innebygde e-postleseren, så nå fremover kommer det sikkert til å bli atskillig flere bilder i postene mine, for ikke å snakke om en haug av gamle bilder som må lastes opp.

Først av alt, et par bilder av Begolas, Kjerstis katt. Dessverre er Aibast II etter all sannsynlighet borte for alltid, men med denne koseklumpen i hus går det bra likevel.

---

Her er et minne fra Haugen. Jeg husker ikke når det ble tatt, men utfra hvor høyt sola står på himmelen, vil jeg tippe nitida på kvelden midt på sommeren. Det er tydeligvis noe så sjeldent (til Veblungsnes å være) som vindstille, skal man dømme etter flagget. Hvis datoen på bildet stemmer, er flagget heiset til ære for Kjersti og meg, for det sier 9. juli 2010 – altså trebryllupsdagen vår (fem år).

---

Til slutt må jeg jo vise frem de kulinariske ferdighetene mine. Jeg fant en oppskrift på tortellini for et par måneder siden, og fant ut at jeg måtte prøve den (målet var å få til å lage pasta selv). Det ble litt av et arbeid, for pastadeigen er svintung å kjevle ut. Jeg har ikke noe problem med å forstå hvorfor de bruker egne maskiner til å lage pasta etter å ha prøvd det der. Men maten ble i hvert fall knallgod, og jeg skal, før eller senere, lage hjemmelaget pasta igjen. Siden jeg hadde så lite plass på telefonen, ble det bare med disse to bildene.

D&D: Vinter'n er her: Tid for rollespill!

Endelig snø

Parkeringsplassen utenfor Universitetsbiblioteket med bilspor i nysnøen

(Som om det ikke er tid for det hele året…)

I dag har det lavet ned stort sett hele dagen, og det hvite vinterteppet kler omverdenen i vakker renhet. Nå begynner den beste tiden av året å nærme seg, og det gjør jo at man òg kommer på at det er på tide å starte innspurten mot jul. (Til min store forferdelse så jeg «Jule marsipan» i butikkhyllen i helgen: Freia, Nidar og alle dere andre: 1) Lær dere å skrive norsk! 2) Vær så snill! Vent nå i det minste til sent, sent i november med å legge ut julevarene til salgs. Alle helst skulle dere ventet til 1. desember (eller første søndag i advent).) Kjersti og jeg skal feire jula på Haugen i år, og det blir nesten fullt hus der, med Ingrid-Elin og Joe til stede også.

Riksvergens organisasjon

Riksvergens organisasjon.

Til Kjerstis solokampanje utviklet jeg dette organisasjonskartet for hærstyrkene som fikk navnet Riksvergen. Jeg synes det ble ganske så bra, så hvorfor ikke dele? Jeg kan nevne at fargene som brukes representerer metallene slik:

• Mørkegrå: jern
• Lysebrun: kobber
• Lysegrå: sølv
• Gul: gull

Er det noen andre som har utviklet hærsystemer, så må dere gjerne kommentere og fortelle meg om dem. Nå: tilbake til «Roms ældste historie».

Sure folk

Jeg startet avisruta i dag ca. 5¹⁵. Som vanlig hoppet jeg over Skogstien da jeg dro til Veblungsnes, men det gjorde jo ikke noe, for jeg hadde igjen den halvparten av Åndalsnes der det bor lite folk, og er mer bedrifter (Risen og Ringgata samt halve Romsdalsvegen var ferdig). Vel, da jeg kom til det siste huset i Skogstien og skulle levere, da presterte han jaggu meg å sitte å vente på meg i vinduet og ta imot meg med Detta e alt for sæint. Jeg svarte som sant var, at 38 minutter før fristen må vel være i god tid. Også han mente at leveringsfristen var klokken 7.

---

Hva er det med folk, når de tror de har retten på sin side, å absolutt skulle møte folk med albuer, horn og pigger ute? Hva har skjedd med den høflige tilnærmelsen til problemer; den respektfulle og ydmyke måten å møte et fremmed menneske på; ønsket om å ha en god tone, også når man er uenige?

Jeg hadde en, frem til da, ganske så fin dag. Jeg sang mens jeg kjørte (satte på “Amazing Grace” med Elvis), og gjorde alt riktig for å ha det fint. Dette må sees i sammenheng med at jeg gårdagen, da jeg kjørte hjem sånn i totida på natta (strengt tatt i dag), tok meg selv i å tenke på hvor de grønne dørene hadde tatt veien nå. De har visnet vekk, alle sammen, og har dermed åpnet seg så mye mer.

Men nok om det. Det var i hvert fall nok for meg i dag. Jeg var uansett såpass trøtt at jeg ikke orket å dra hjem. Jeg måtte jo uansett på Haugen. Pappa var litt hissig, men jeg ble overraskende ringt opp av ham og mottok en unnskyldning. Det var veldig hyggelig at han gjorde det, og gjorde nok dagen bedre.

Etter å ha holdt på og balet et par timer med å få til å skrive ut invitasjonen til klubbmesterskapet i hefteformat, ga jeg opp, og la meg til å sove. Nå har jeg sovet fra ca. klokken ni til nå, halv to. Jeg venter fortsatt på svar på prisforespørsel hos Høgtrykk, jeg venter på svar fra HPs kundestøtte, og jeg avventer bekreftelse på at registreringsproblemet mitt med Finale nå er behandlet.

---

Fra rimelig grei dag, til “jeg kunne ikke gitt stort mer blaffen”. Jeg sov med hodetelefoner på, og har dem på igjen nå. Det var godlista som ble spilt, med alt det beste jeg har av metall. Nå er det Pain of Salvations “Remedy Lane som fyller ørene. Og utskriftene funker fortsatt ikke som de skal. Dumme windowsdrivere.

Jeg kjenner ansiktet strammer seg. Hva skjedde med det blide fjeset jeg hadde?

Trivelig lørdagskveld på Haugen

I kveld var jeg sammen med Mamma og Pappa på Næsa. Jeg ble servert mørbradbiff med råstekte potetbåter og rødvinssaus,

sammen med julebrygg, rødvin og akevitt, og deretter smågodter til dessert (enkel dessert, men helt perfekt for meg i hvert fall). Biffen var helt suverent stekt, og drikken superb. Nå sitter jeg med et nytt glass julebrygg, og en skotsk enkeltmaltwhisky i hånd, og storkoser meg i bare bokseren, slik man skal gjøre en sen lørdagskveld.

Såvidt småbrisen, og veldig fornøyd

Mini-LAN på Haugen

DP har tatt med seg PC-en sin. Nå skal vi kose oss og LANe, spise Twist, potetgull og tysk vaffelkjeksblanding, og bruke timene på fullstendig meningsløst tidsfordriv.

Aktiv natt og dag

Siden i går har jeg stort sett ikke sovet. Jeg startet jo gårdagen klokka ni omtrent, etter å ha sovet siden rundt fire. Jeg ordnet og pyntet meg som best jeg kunne, og kjørte av gårde til Grytten for å spille i Frelsesarmeens 90-årsjubileumsgudstjeneste. Arne Ottar Ødegård spilte på kornett sammen med meg, og det ble en fin musikalsk opplevelse.
Jeg er nokså fornøyd med spillinga mi. Da de tok takkoffer, improviserte jeg i en fem minutters tid – først over en salme, og deretter fritt. Salmespillet ble svært godt, mener jeg. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er postludiet. Det ble litt rot midt i, men likevel, når det kommer til stykket, var det godt gjennomført.
Da alt var ferdig, ble jeg invitert til å være med på Vertshuset for å være med på buffeten der.

Etter dette var det en tur til Haugen som sto for tur. Jeg hadde blitt invitert på ball, og ingen med hodet montert riktig sier nei takk til det. Heldigvis var det litt sen middag, så jeg fikk plass til litt.
Mamma og jeg satte oss ned og spilte Aggravation etterpå, og jeg vant (en av veldig få ganger) begge rundene.
Det begynte å bli på tide å gjøre noe fornuftig, så jeg hentet opp PC-en fra bilen, monterte den på stua, viste Mamma hvor flott Timeshift er, spilte TS og Trackmania i et par timer, og satte i gang med vedlikehold av PC-en. Det var visst et par trojanere som hadde sneket seg inn.

I natt var det på han igjen som vekter. Jeg sov i bilen et par stopper, og sov på Haugen en times tid før jeg gjorde ferdig runden. Jeg må ha satt ny speedrun-rekord på Åndalsnes-runden. Rundt femti minutter tok det, og så kunne jeg dra hjem for å sove, tenkte jeg, men først avisen. Nå som den også er ferdig, kan jeg snart legge meg. Jeg kjenner at øyelokkene er tunge.
God natt, hvis du leser denne posten. Det skal bli usannsynlig godt å nyte noen timer med øynene igjen.

---

Hvorfor kommer det uønskede akkurat når det passer dårligst?

En trivelig rollespillkveld

Dagen i dag har i grunn vært fin, den. Jeg har fått gjort en del fornuftig, tatt det veldig med ro, og jeg føler meg rolig og avslappet og har greid å styre unna det depressive tankesettet. Unntaket var vel i grunn i morges, da jeg var ute med ruta. Jeg var trøtt, men avsluttet faktisk til tida (ett minutt før). I dag startet jeg på Næsa, så Sølvi fikk avisen til den tiden hun mente hun skulle ha den.

Etter det satt jeg på Haugen, og spiste nyinnkjøpt god brødmat og pålegg, hvoretter jeg startet med dagens heftige artikkelskriving og oppdatering. Jeg endret utseendet på bloggen min, og synes at den begynner å bli brukbar. Jeg er fornøyd med det jeg har fått gjort. Det beste av alt, var jo gaven jeg fikk i dag, som jeg nevnte nedenfor.

---

Men så til saken. I kveld, fra klokka seks, var det charlottebesøk. Vi startet å spille nokså umiddelbart, og bortsett fra en lang prat med Helge midt i økta, var det rollespill omtrent hele tiden.

De fortsatte fra der de var sist, Cordy og Roland, liggende i le for styggværet, tett inntil fjellet. Etter oppvåkning, satte Cordy i gang med å ordne ting for videre reise mot Gorđian, og det første de gjorde, var å sette av gårde mot Emma. For å i det hele tatt få til det, i sludd og stiv kuling [Her har jeg visst sovnet. Fortsatt 20. oktober 2009 kl. 09³⁰], måtte de knyte seg fast til hesteryggen. Etter mye bal greide de å redde Emma opp av det 15' dype hullet. Hun ble lagt på en provisorisk slede laget av Roland, og dratt av hingsten hans. Etter til sammen syv timer reise, i et forferdelig vær, utmattet (fatigued) og klar, fant de en plass ved fjellene på nordsiden av dalen der de kunne raste.

Det var da alt gikk galt. Ungene ble kidnappet mens de hadde ryggen til (det var bekmørkt på grunn av været), og de satte i gang innover i skauen på leting. Roland fant sporet etter dem, og fulgte det oppover elven. Han krysset elven ved å hoppe stav, men Cordy var nå så utslitt (exhausted) at hun ikke hadde sjanse til å verken få fart eller spenst nok til å komme seg over, så hun måtte dras over ved hjelp av tau, gjennom det fire grader kalde vannet. Roland satte straks etter ungene inn gjennom åpningen i fjellveggen, og da Cordy kom etter, var han også borte.

Vi storkoste oss!

Med en hund i hver hånd

Det ble en fin start på dagen i dag. Jeg valgte å overnatte på Veblungsnes i natt, noe jeg tror gjorde godt. Det blir tross alt litt bedre tid til å sove da. Ruta ble ferdig, inkludert uventet fulldistribusjon av reklame på Næsa, i god tid før jeg skulle være ferdig. Nå skal jeg spise frokost her, invitert av Pappa i morges, og etter det tenker jeg at det blir mekking av morosak til Lottemor i kveld. Jeg tenkte jeg skulle finne et lerretsstoff av et eller annet slag—det må være noe av naturstoff i alle tilfelle—og lage et arkaisk skriv om denne elementrustningen jeg har funnet opp. Jeg tipper det blir malt på eller skrevet med grov splittpenn. Det blir moro!

---

Jeg må finne igjen HTC-en!

---

Mens jeg skrev dette, satt jeg i sofaen, med en varm hund på hver side av meg. Koselig.

Turbulent dag

Dette har vært en slitsom dag. Starten på dagen var forsovelse, så avisruta ble forsinket med tre kvarters tid. Da jeg kom hjem, gjorde jeg ikke så mye. Det ble en stund foran PC-en. Det hjalp det – jeg slappet av – men ikke så mye mer enn det. Så satte jeg meg ned og spilte litt Little Big Planet. Det ble ikke så lenge det heller, for jeg greide ikke brettet jeg holdt på med (det jeg stoppet på sist). Jeg satte på The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Jeg så vel ca. en time av den, mens jeg sprang skytteltrafikk mellom stolen og ovnen, for det er så kortvarig varme fra den. Det ble bedre da jeg la isolasjonstauet på plass, da.
Jeg var ganske enkelt nede; hele tiden mørke tanker.

Jeg kjørte en tur bortover med hengerlasset med bygningsavfall. Det måtte betales for, så jeg kjørte tilbake. Imens skrev jeg med Susann. Det ble blant annet sendt «Ofte blir man overrasket når man ser hvor fort høsten tar over» og «Ja, du skulle vært her. Det blir stadig mer luft mellom trærne langs veien. Du skulle ha vært her.» Hun leste dem som de sto – ikke mellom linjene. Det var kanskje like greit. Hun har det jo så fint der nede.

Jeg dro tilbake til Næs. Jeg ville ha noe godt, så jeg kjøpte meg en baguette på Amundsen og med den en boks frukt-Burn. Av en eller annen grunn ble jeg i atskillig bedre humør etter det (ja, jeg hadde spist tidligere på dagen også). Faktisk bedret humøret seg så mye at jeg dro tidlig på lokalet for å trene.
I stedet for trening i en time, ble det mattelegging, og etter det en trivelig trening. Jeg synes også jeg hadde en bra åpningsprat med dem. En liten irettesettelse, og så litt filosofi.
Etter treninga dro jeg på Næsa, spiste kveldsmat og spilte kort med Mamma, tullet litt, og satte meg deretter ned for å skrive denne og de to foregående postene. Det ble, til tross for en mørk start, en fin avstlutning på dagen.

---

Jeg har forresten begynt å skrive en slags dagbok før jeg legger meg. Det hjelper.

Ønskelista mi

Det er snart bursdag, og det er da ett og annet jeg ønsker meg. Jeg er litt dårlig til å finne ut hva, men her er det jeg kommer på nå:

• Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
• Den siste pondusboka.
• Meshuggahs siste plate.
• Pain of Salvations siste plate.
• Hårklipp.
• Hjemmelaget treretters, enkel middag.
• Kona mi hjem, eller jeg i Tromsø.
• Kinotur.
• Antrekk fra topp til tå.
• Fine sokker – ikke ankelsokker.
• Lester.
• Nike+-sko
• iPhone 3GS 16 GB
• Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
• Å bli aktmodell i Tromsø, og kanskje litt Δ og * og !.

Det blir sikkert mer etter hvert. Men det er nå det jeg kommer på nå. Jeg gleder meg uendelig mye til jeg flytter nordover igjen. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å finne meg selv igjen der, og faktisk, med alle de gode vennene jeg har rundt meg der, tror jeg at jeg endelig kan slippe de alt for kontrollerende hemningene mine og være meg selv. Carpe noctem et carpe vita.

---

P.S.: Jeg hadde en lang og god prat med Anneli i dag. Det var akkurat det jeg trengte. Ingen flere grønne dører i kveld. Og kvelden har blitt brukt på Haugen med Mamma og Pappa. Det ble servert en herlig salat til forrett, nydelig hjortegryte med velpassende rødvin til og til dessert var det kake. I mellom alt sammen spilte jeg orgel for full musikk i kjelleren. Alt er klart for morgendagen.

Helgekos

Siden i går kveld har jeg vært på Veblungsnes. Jeg var såpass gåen da dagen var omme at jeg bikket på sofaen med teppet over meg og varmeovnen stilt på behagelig. To timer senere gikk jeg like gjerne og la meg. Formen var heller maroder. Det ble selvfølgelig avisrunde nå på morgenen, og siden da har jeg vært på stua med hodepine, stiv nakke, vond rygg og generelt ikke gjort noe annet enn å ta det med ro og se mer eller mindre morsommer eller interessante ting på TV.
Det er på tide å legge seg snart, men jeg vil se ferdig discoverydokumentaren om SAS-soldaten som er med i BOPE. Jeg burde virkelig kjøpe "Tropa de Elite" – helt klart en av de beste filmene jeg har sett.

Syt, syt, syt... Men det er da lov, ikke sant?

Dessuten, å snakke og tenke på det, er en grei måte å styre tankene inn på et annet spor. Nå sier magen stopp, igjen, så nå må jeg stikke.

Julaften, romjula og nyttårsaften 2008

Det har vært en rolig jul. Vi har kost oss, vært litt på Haugen, litt på Gjerde, en tur på Moa og handlet, og vært litt for oss selv. I går hadde vi besøk av Ingrid-Elin, Mamma og Pappa og Bestemor (ja, det er lov å ha stor forbokstav der, siden det er det som brukes som navn på dem).

Jeg har tatt en god del bilder i jula. Jeg kommer sikkert til å legge ut et helt album på Tryneboka, men her er en liten forsmak.

자전거 – sykkel

자전거 (cha-jeon-geo) — sykkel — brukte jeg hele tiden før, også da jeg bodde i Tromsø, men etter at jeg flyttet ned hit har jeg ikke rørt den. Jeg vet ikke hvorfor. På onsdag var jeg ute på sykkeltur sammen med Ole Kristian og Mona, og vi hadde en trivelig tur fra Veblungsnes, via Moa, over veien og ut mot Leira, og deretter til Mama Rosa hvor vi kjøpte to barnepizzaer og tre Cola. Det ble en fin-fin kveld, og jeg ser frem til å gjenta det.

Her ser man sånn ca. hvilken rute vi fulgte (vi syklet naturligvis Trollstien, og vi tok snarveien over fjorden til Leira, før vi syklet til Åndalsnes).

Soloppgang bak låven