Viser innlegg med etiketten bud. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bud. Vis alle innlegg

mandag 23. november 2009

Helgekos

Det har vært en fin helg. Jeg har fått vasket og ordnet en del hjemme. I går hadde jeg besøk av DP og Jim Cato, og de fikk smakt på den eminente halvhjemmelagde kyllinggryta mi (det vil si Toro-pose, men med noen endringer her og der for å få et litt mer velsmakende resultat). Vi leide film, spilte Worms på PS3, og hadde en trivelig kveld. Etter all sannsynlighet skal vi samles i kveld også, for å se den siste av filmene. For de som lurte: “Crank: High Voltage”, “Istid 3” og (kommer ikke på hva den siste var, men endrer det når jeg husker det) er bra kjøp!

Dagen i dag ble forresten startet klokken 505. 15 minutter senere, sånn ca. var jeg på Åndalsnes, og startet opplæringen av herremannen som skal overta etter meg.

Jeg må forresten fortelle hva jeg drømte om i natt. Jeg ble kontaktet av en fru K. angående problemer sønnen hennes hadde begynt å få på SFO (tilfeldigvis litt det samme som Chev Chelios hadde som barn), og etter et besøk der ble de så imponert over måten jeg håndterte problemet på, at jeg fikk jobb.


De to forrige postene ble skrevet i dag.

tirsdag 17. november 2009

Sure folk

Jeg startet avisruta i dag ca. 515. Som vanlig hoppet jeg over Skogstien da jeg dro til Veblungsnes, men det gjorde jo ikke noe, for jeg hadde igjen den halvparten av Åndalsnes der det bor lite folk, og er mer bedrifter (Risen og Ringgata samt halve Romsdalsvegen var ferdig). Vel, da jeg kom til det siste huset i Skogstien og skulle levere, da presterte han jaggu meg å sitte å vente på meg i vinduet og ta imot meg med Detta e alt for sæint. Jeg svarte som sant var, at 38 minutter før fristen må vel være i god tid. Også han mente at leveringsfristen var klokken 7.




Hva er det med folk, når de tror de har retten på sin side, å absolutt skulle møte folk med albuer, horn og pigger ute? Hva har skjedd med den høflige tilnærmelsen til problemer; den respektfulle og ydmyke måten å møte et fremmed menneske på; ønsket om å ha en god tone, også når man er uenige?

Jeg hadde en, frem til da, ganske så fin dag. Jeg sang mens jeg kjørte (satte på “Amazing Grace” med Elvis), og gjorde alt riktig for å ha det fint. Dette må sees i sammenheng med at jeg gårdagen, da jeg kjørte hjem sånn i totida på natta (strengt tatt i dag), tok meg selv i å tenke på hvor de grønne dørene hadde tatt veien nå. De har visnet vekk, alle sammen, og har dermed åpnet seg så mye mer.

Men nok om det. Det var i hvert fall nok for meg i dag. Jeg var uansett såpass trøtt at jeg ikke orket å dra hjem. Jeg måtte jo uansett på Haugen. Pappa var litt hissig, men jeg ble overraskende ringt opp av ham og mottok en unnskyldning. Det var veldig hyggelig at han gjorde det, og gjorde nok dagen bedre.

Etter å ha holdt på og balet et par timer med å få til å skrive ut invitasjonen til klubbmesterskapet i hefteformat, ga jeg opp, og la meg til å sove. Nå har jeg sovet fra ca. klokken ni til nå, halv to. Jeg venter fortsatt på svar på prisforespørsel hos Høgtrykk, jeg venter på svar fra HPs kundestøtte, og jeg avventer bekreftelse på at registreringsproblemet mitt med Finale nå er behandlet.




Fra rimelig grei dag, til “jeg kunne ikke gitt stort mer blaffen”. Jeg sov med hodetelefoner på, og har dem på igjen nå. Det var godlista som ble spilt, med alt det beste jeg har av metall. Nå er det Pain of Salvations “Remedy Lane som fyller ørene. Og utskriftene funker fortsatt ikke som de skal. Dumme windowsdrivere.


Jeg kjenner ansiktet strammer seg. Hva skjedde med det blide fjeset jeg hadde?

mandag 16. november 2009

Bloggstatistikken min

Etter at jeg begynte å ta av på skrivingen for et par måneder siden, har besøkstallet her blitt stabilt høyt. Jeg har faktisk hatt en jevn økning ganske lenge nå (sett over tid), og det er jo hyggelig, for det tyder på at det er mange som er interesserte i å vite hvordan jeg har det, eller høre på hva jeg har å si.

Statistikkoversikt fra Shinystat over de siste 30 dagene. Den foreløpige rekorden var i går og for to dager siden, med 36 besøkende, og forventet besøkstall i dag er 47.

Dersom statistikken slår til i dag, får jeg 47 besøkende, som kommer til å bli en suveren forbedring av den tidligere rekorden fra i fori-forigår med 36. Kom og besøk meg og klikk på "Følg" øverst til venstre hvis du liker det du ser!

Dagen i dag har for øvrig vært slett-ikke-verst. Jeg startet ca. klokka seks på avisruta, og klokka sju var jeg her på Haugen igjen. Jeg har ikke spist ennå, for jeg har gjort en del forarbeid til klubbmesterskapet, blant annet ved å få sendt ut invitasjon til de andre klubbene, fått godkjent mat- og reisedekning for tilreisende dommere, lest litt mer om koreansk, og nå snakker jeg med Robert.

En del av de gamle tingene som har giret meg opp og fått meg i godt humør har kommet tilbake. I går leste jeg gjennom hele eksamensoppgaven min i pedagogikk og fagdidaktikk, høyt, for Mamma, jeg så gjennom noe av det jeg har skrevet av musikk, og jeg begynte å savne fast orgelspilling mer enn på lenge. Det er virkelig ikke tvil om at det er musiker jeg er, og da organist. Nå er det bare å finne tilbake til den gamle gløden, og tiden til å gjøre det. Og forresten skal det kombinere med min nerdete, lingvistiske interesse, slik at jeg om et år eller to kan si at jeg begynner å kunne koreansk.

fredag 13. november 2009

Undersøkelse på Medi3

Jeg tror jeg tidligere skrev noe om at jeg skulle bli sendt til Medi3 for undersøkelse av albuen min. I hvert fall, uansett: I dag, da jeg var hjemme og hentet posten, så jeg innkallingen var kommet (har vært sløv med å sjekke postkassen den siste uka), og jeg har time på Medi3 i dag klokka 1400 for MR-undersøkelse. Pussig nok var det det Marit mente jeg skulle ha hatt, og dét legen mente ikke ville gi noe svar. Så morsomt.


Jeg forsov meg i dag, og var ikke oppe før kvart på sju. Avisen var riktignok delt ut i tide (tok meg bare 35 minutter, ferdig ca 800), men jeg skulle ønske jeg hadde fått den ut mye tidligere. Problemet var at da jeg ar hjemme og sjekket posten, var det et og annet annet brev som dukke opp også, så jeg må sette meg ned og ta en skrive-/ringerunde.


Mini-LAN er trivelig, men jeg ble trøtt alt for tidlig, så jeg sov allerede i ett-tida. Nå står DP i dusjen og ordner seg, jeg sitter og slummer i godstolen (det vil si trestol med god pute under rumpa) og slapper av. Jeg hadde en liten prat med Robert nå i morges, og etter det med Kjersti og med Bestemor. Bestemor hadde vært på Sortland i går og spilt bowling. Det gikk visst ikke så bra, men de hadde det morsomt.


Det er lenge siden jeg har vært i kontakt med Charlotte nå. Jeg sendte en melding til henne for å høre hva som skjedde og hvordan det stod til (jeg stilte for så vidt ikke det siste spørsmålet, men det var underforstått). Jeg er spent på å høre hva hun svarer. Kanskje det blir en ny runde med D&D igjen til helga?


May Lisbeth er en suveren dame. Jeg fikk en tekstmelding fra henne nå i morges, som bidro til å gjøre dagen litt lysere. Les bare selv:

Glem aldri hvor mye lys du sprer. Hvor mye hjelp du gir. Hvor mange smil du henter frem og hvor mange hjerter du varmer ved å være akkurat som du er! God helg, Tor-Ivar, ta godt vare på deg sjøl!
God klem
Av og til er det ikke så veldig mye som skal til for å komme seg opp fra grøfta litt raskere.

tirsdag 10. november 2009

Når intet er stabilt lenger

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».


Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.


/logoff

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».


Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.


/logoff

fredag 6. november 2009

Om den siste tidens opp- og nedturer

Mye har skjedd i det siste, og jeg har ikke vært flink til å oppdatere. Det skyldes delvis at jeg har jobbet litt, delvis at jeg har vært en del hjemme (og jeg har jo ikke i-nett hjemme lenger), og delvis at jeg ikke har orket.
Fru Kvalsund er jo ei trivelig dame. Jeg møtte henne her om dagen, da jeg hadde vært på Skare og levert notene til forrige søndag. Vi hadde en trivelig prat med hverandre. Hun har et par ting på hjertet, og jeg synes det er godt å kunne gi en god klem. Jeg får jo også en fra henne, og det og tingene vi snakker om—selv om det strengt tatt bare skraper litt på overflatenten—det gjør godt det. Jeg vet ikke om hun har skjønt noe selv, men jeg blir i hvert fall i godt humør av å prate med henne.

Et par av dagene, mens jeg har kjørt hjem og vært trøtt, har jeg kjent på det nedadgående humøret. Jeg har jo, som jeg tidligere skrev, tatt frem en del av de gamle Elvis-platene, og det har hjulpet godt på. Jeg sliter tidvis med å trekke fram det gode humøret, men med litt sang blir det lettere. Problemet er at jeg fortsatt ikke får tatt tak i det som forårsaker det, og da blir det ikke bedre. Jeg er spent på når jeg får den første timen min igjen.




I dag er det av gårde til NM i Trondheim. Jeg sliter fortsatt med vekta. Jeg meldte meg på -63 kg i år også, men vekta har ikke stabilisert seg som jeg trodde. Jeg var 64¼ kg for et par dager siden. Jeg har den siste tiden levd hovedsaklig på forskjellige salater og drukket mye vann og juice. Forhåpentligvis gir dette meg næringen jeg trenger, samtidig som jeg får renset kroppen for…vel, det meste.

Jeg var en tur innom Ehow.com, og fant ut hvordan jeg skal greie å gå ned det siste kiloet på én dag. Her er nøkkelen:

  • Begrens meg til ca 1200 kilokalorier i løpet av dagen.
  • Fokusér på frukt og grønt, men vær forsiktig med frukt, da det er mye sukker i det
  • Drikk to liter vann (avrundet opp fra 64 volumunser).
  • Spis fem måltid i løpet av dagen, og la dem være lette. Måltidshyppigheten er viktig for å holde forbrenningen i gang.
  • Sørg for å få inn en kardioøkt på en times tid.
  • Ta badstu (ca 20 min).
Greier jeg å gjøre dette, blir det forhåpentligvis under 63 kg, og dermed sparring på meg også. Jeg ønsker meg herved lykke til.




DP hjalp meg med avisruta i dag. Jeg måtte få ut Avisa Romsdal også, og som vanlig var det for få aviser. Jeg la igjen en beskjed på svareren til Stølan. Det var suverent å ha med Dan Patrick på runden, for det gikk utrolig mye raskere da, og takket være hjelpen hans, var A.R. ferdig utdelt før klokka var 9.

Da vi var ferdige, dro vi en tur på Rema, kjøpte brød, røkte kjøttpølser (det var base 39 kroner kiloen – hurra for ikke-mafiosiske Nordfjord) og løkrull, dro på Haugen, lagde to gode ostesmørbrød til hver og spilte Aggravation. Nå sløver han på sengeteppet, mens jeg skriver. Jeg fant ut at jeg har fått i meg følgende:

Navn Gram Kcal Protein Fett Karbo
Purreløk, norsk, rå 10 2,8 0,16 0,02 0,36
Kjøttpølse, røkt/urøkt 75 170,25 8,02 13,65 3,75
Hvitost, type Norvegia 20 70,20 5,40 5,40 0,00
Grovbrød, ekstra grovt 200 482,00 18,00 4,00 82,80
Druejuice (eplejuice) 250 115,00 0,75 0,25 27,75
Totalt: 840,25 32,33 23,32 114,66
Jeg håper virkelig at jeg greier det!

mandag 2. november 2009

Aktiv natt og dag

Siden i går har jeg stort sett ikke sovet. Jeg startet jo gårdagen klokka ni omtrent, etter å ha sovet siden rundt fire. Jeg ordnet og pyntet meg som best jeg kunne, og kjørte av gårde til Grytten for å spille i Frelsesarmeens 90-årsjubileumsgudstjeneste. Arne Ottar Ødegård spilte på kornett sammen med meg, og det ble en fin musikalsk opplevelse.
Jeg er nokså fornøyd med spillinga mi. Da de tok takkoffer, improviserte jeg i en fem minutters tid – først over en salme, og deretter fritt. Salmespillet ble svært godt, mener jeg. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er postludiet. Det ble litt rot midt i, men likevel, når det kommer til stykket, var det godt gjennomført.
Da alt var ferdig, ble jeg invitert til å være med på Vertshuset for å være med på buffeten der.

Frelsesarmeens 90-årsjubileum -- bildeseing. Frelsesarmeens 90-årsjubileum -- langbordet
Frelsesarmeens 90-årsjubileum -- buffetbordet


Etter dette var det en tur til Haugen som sto for tur. Jeg hadde blitt invitert på ball, og ingen med hodet montert riktig sier nei takk til det. Heldigvis var det litt sen middag, så jeg fikk plass til litt.
Mamma og jeg satte oss ned og spilte Aggravation etterpå, og jeg vant (en av veldig få ganger) begge rundene.
Det begynte å bli på tide å gjøre noe fornuftig, så jeg hentet opp PC-en fra bilen, monterte den på stua, viste Mamma hvor flott Timeshift er, spilte TS og Trackmania i et par timer, og satte i gang med vedlikehold av PC-en. Det var visst et par trojanere som hadde sneket seg inn.


I natt var det på han igjen som vekter. Jeg sov i bilen et par stopper, og sov på Haugen en times tid før jeg gjorde ferdig runden. Jeg må ha satt ny speedrun-rekord på Åndalsnes-runden. Rundt femti minutter tok det, og så kunne jeg dra hjem for å sove, tenkte jeg, men først avisen. Nå som den også er ferdig, kan jeg snart legge meg. Jeg kjenner at øyelokkene er tunge.
God natt, hvis du leser denne posten. Det skal bli usannsynlig godt å nyte noen timer med øynene igjen.




Hvorfor kommer det uønskede akkurat når det passer dårligst?

lørdag 17. oktober 2009

En trivelig rollespillkveld

Dagen i dag har i grunn vært fin, den. Jeg har fått gjort en del fornuftig, tatt det veldig med ro, og jeg føler meg rolig og avslappet og har greid å styre unna det depressive tankesettet. Unntaket var vel i grunn i morges, da jeg var ute med ruta. Jeg var trøtt, men avsluttet faktisk til tida (ett minutt før). I dag startet jeg på Næsa, så Sølvi fikk avisen til den tiden hun mente hun skulle ha den.

Etter det satt jeg på Haugen, og spiste nyinnkjøpt god brødmat og pålegg, hvoretter jeg startet med dagens heftige artikkelskriving og oppdatering. Jeg endret utseendet på bloggen min, og synes at den begynner å bli brukbar. Jeg er fornøyd med det jeg har fått gjort. Det beste av alt, var jo gaven jeg fikk i dag, som jeg nevnte nedenfor.


Men så til saken. I kveld, fra klokka seks, var det charlottebesøk. Vi startet å spille nokså umiddelbart, og bortsett fra en lang prat med Helge midt i økta, var det rollespill omtrent hele tiden.

De fortsatte fra der de var sist, Cordy og Roland, liggende i le for styggværet, tett inntil fjellet. Etter oppvåkning, satte Cordy i gang med å ordne ting for videre reise mot Gorđian, og det første de gjorde, var å sette av gårde mot Emma. For å i det hele tatt få til det, i sludd og stiv kuling [Her har jeg visst sovnet. Fortsatt 20. oktober 2009 kl. 0930], måtte de knyte seg fast til hesteryggen. Etter mye bal greide de å redde Emma opp av det 15' dype hullet. Hun ble lagt på en provisorisk slede laget av Roland, og dratt av hingsten hans. Etter til sammen syv timer reise, i et forferdelig vær, utmattet (fatigued) og klar, fant de en plass ved fjellene på nordsiden av dalen der de kunne raste.

Det var da alt gikk galt. Ungene ble kidnappet mens de hadde ryggen til (det var bekmørkt på grunn av været), og de satte i gang innover i skauen på leting. Roland fant sporet etter dem, og fulgte det oppover elven. Han krysset elven ved å hoppe stav, men Cordy var nå så utslitt (exhausted) at hun ikke hadde sjanse til å verken få fart eller spenst nok til å komme seg over, så hun måtte dras over ved hjelp av tau, gjennom det fire grader kalde vannet. Roland satte straks etter ungene inn gjennom åpningen i fjellveggen, og da Cordy kom etter, var han også borte.


Vi storkoste oss!

tirsdag 13. oktober 2009

Turbulent dag

Dette har vært en slitsom dag. Starten på dagen var forsovelse, så avisruta ble forsinket med tre kvarters tid. Da jeg kom hjem, gjorde jeg ikke så mye. Det ble en stund foran PC-en. Det hjalp det – jeg slappet av – men ikke så mye mer enn det. Så satte jeg meg ned og spilte litt Little Big Planet. Det ble ikke så lenge det heller, for jeg greide ikke brettet jeg holdt på med (det jeg stoppet på sist). Jeg satte på The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Jeg så vel ca. en time av den, mens jeg sprang skytteltrafikk mellom stolen og ovnen, for det er så kortvarig varme fra den. Det ble bedre da jeg la isolasjonstauet på plass, da.
Jeg var ganske enkelt nede; hele tiden mørke tanker.

Jeg kjørte en tur bortover med hengerlasset med bygningsavfall. Det måtte betales for, så jeg kjørte tilbake. Imens skrev jeg med Susann. Det ble blant annet sendt «Ofte blir man overrasket når man ser hvor fort høsten tar over» og «Ja, du skulle vært her. Det blir stadig mer luft mellom trærne langs veien. Du skulle ha vært her.» Hun leste dem som de sto – ikke mellom linjene. Det var kanskje like greit. Hun har det jo så fint der nede.

Jeg dro tilbake til Næs. Jeg ville ha noe godt, så jeg kjøpte meg en baguette på Amundsen og med den en boks frukt-Burn. Av en eller annen grunn ble jeg i atskillig bedre humør etter det (ja, jeg hadde spist tidligere på dagen også). Faktisk bedret humøret seg så mye at jeg dro tidlig på lokalet for å trene.
I stedet for trening i en time, ble det mattelegging, og etter det en trivelig trening. Jeg synes også jeg hadde en bra åpningsprat med dem. En liten irettesettelse, og så litt filosofi.
Etter treninga dro jeg på Næsa, spiste kveldsmat og spilte kort med Mamma, tullet litt, og satte meg deretter ned for å skrive denne og de to foregående postene. Det ble, til tross for en mørk start, en fin avstlutning på dagen.


Jeg har forresten begynt å skrive en slags dagbok før jeg legger meg. Det hjelper.

mandag 12. oktober 2009

Lang avisrute igjen

I morges da jeg møtte opp for avislevering, lå det en svær bunke reklame som skulle fulldistribueres. Jihaa. Klokka ble halv ti før dét var ferdig.

Men nå skal jeg bortover og spise kake og drikke varm sjokolade på kafé med mamma. Det blir da trivelig.

lørdag 5. september 2009

Helgekos

Siden i går kveld har jeg vært på Veblungsnes. Jeg var såpass gåen da dagen var omme at jeg bikket på sofaen med teppet over meg og varmeovnen stilt på behagelig. To timer senere gikk jeg like gjerne og la meg. Formen var heller maroder. Det ble selvfølgelig avisrunde nå på morgenen, og siden da har jeg vært på stua med hodepine, stiv nakke, vond rygg og generelt ikke gjort noe annet enn å ta det med ro og se mer eller mindre morsommer eller interessante ting på TV.
Det er på tide å legge seg snart, men jeg vil se ferdig discoverydokumentaren om SAS-soldaten som er med i BOPE. Jeg burde virkelig kjøpe "Tropa de Elite" – helt klart en av de beste filmene jeg har sett.

Syt, syt, syt... Men det er da lov, ikke sant?

Dessuten, å snakke og tenke på det, er en grei måte å styre tankene inn på et annet spor. Nå sier magen stopp, igjen, så nå må jeg stikke.

mandag 31. august 2009

Høstprat

Det nærmer seg, eller har vel faktisk passert, datoen for da jeg hadde den aller første praten med Charlotte Cecilie noen år tilbake. Opprinnelig laget jeg denne bloggen for å kunne få ut noen tanker om hvordan jeg hadde det, hva som skjedde det, men aldri var jeg tøff nok til å skrive hva som faktisk foregikk. Det ble med små forkledde hint som bare (så vidt jeg vet) jeg selv forstod.

Kjersti har flyttet i forveien til Tromsø, og har det ganske så fint der oppe. Hun er i full gang med arkeologistudiet sitt, og det er utrolig fint at hun endelig har fått kommet i gang med å realisere drømmene sine. Dessverre er hun litt nedfor innimellom, særlig på kveldene og i helgene, men det virker som det begynner å gå seg til.
Selv er jeg igjen her nede, og skal få huset i stand til selging. Jeg synes det er litt trist at vi må selge det, men nå er det en gang slik at vi skal forhåpentligvis få kjøpt oss en egen plass i Tromsø, og vi har ikke råd til å ha to lån på en gang (ikke får vi det heller).


Akkurat nå sitter jeg og ikke helt vet hva jeg skal finne på. Jeg skulle ha vært nede i kjelleren nå og fått malt, men jeg har ikke orken. Snart må jeg til sengs igjen, for jeg skal ut og leke avisbud igjen i morgen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sa ja! I tillegg har jeg dårlig samvittighet overfor Spilde, for han kom og var ivrig på å snakke om morgendagens trening, men jeg hadde bare ikke lyst på besøk, så det ble med en hyggelig prat i døråpninga.


I dag satt jeg og så på armen min, hørte på Disturbed og lot meg synke hen i regnet. Jeg er utslitt og trenger hvile. Jeg skal såklart arbeide i morgen igjen, men... I dag tok Anne-Lise av (igjen), og jeg orket ikke å høre mer på henne, så mens hun var opptatt med å kjefte på noen andre, dro jeg til Næsa og matpausen min -- halvannen time på etterskudd.

For første gang på en evighet og litt til, skulle jeg ønske jeg kunne prate med CC eller drU igjen.

onsdag 15. april 2009

Påskeferie og påskeslutt

Det ble en fin påskeferie. Kjersti og jeg var på gamlehytta fra fredagskveld til mandagskveld. For min del ble det to turer til "For fattig og rik" (mine alle første). Den første turen fulgte jeg sporet hele veien, mens den andre gikk over Lillekammen og nordsida (solsida) av dalen inn mot F&R. Det er herlig å gå sine egne spor. Turene ned var raskt unnagjorte. Det er morsomt når man bruker en fjerdedel av tiden ned, og nedturen inkluderer et par små sprett i bakken. Kveldene brukte vi på forskjellige spill. Førstekvelden spilte vi "Cluedo". Jeg var morderen og jeg vant, så det passet jo godt. Andrekvelden spilte vi "Fleip eller fakta", og da vant vi én runde hver. Tredje dag spilte vi "Trivial Pursuit", og det var Kjersti som vant og samme kveld (etter å ha vært på besøk hos Ruth og Arvid (og Linda, Geir, Eline Mathea og Jørn Marius)) spilte vi "Liverpool".

I går var det full fres igjen. Det var fridag for min del, så jeg fikk med meg Eddie på fjelltur. Det ble full fart opp på Aksla, med returtid ca 16.15, og videre på trening klokka 18.00. Jeg var med som elev (og hjelpeinstruktør) på Spildes trening i går, og fikk virkelig kjørt meg. Jeg tok hånd om sparringsdelen, og vi hadde det utrolig morsomt. Det ble jobbet med bevegelse én, svingspark fra bakerst og fremste fot, ta imot slag, åpent blikk, guard og oppgavesparring. Som avslutning kjørte Spilde en stasjonsløype med fallhopp (10), 20 situps og 10 armhevinger og til slutt 10 spildesnurrer (løypa * 2). Jeg kjenner det i dag.

Shell har begynt å leie ut film igjen, og har halv pris i startperioden. I forigår så vi "Madagaskar 2" og "Babylon A.D.", og i går så vi "Massakren i Katyń" med DP på besøk, og etter at jeg hadde kjørt ham hjem "Tropical Thunder"—med meg sovende på sofaen.

Så var det opp igjen for meg klokka 4.00 med dårlig mage, og så av gårde tre kvarter etter for å være med på avisbudrunde.